Gå til innhold
  • Bli medlem

Hvorfor er ikke Jotunheimen nasjonalpark større???


Alek

Anbefalte innlegg

Det er en myte at landet gror igjen - en myte som opprettholdes av ulike organisasjoner og lobbyister med tilknytning til landbruk/SP/foredlingsinustri. Hvis man er kritisk og tar for seg data for dette, viser det seg ikke å stemme.

Det forhindrer selvsagt ikke at det noen steder kan gro igjen. Ingen slår gress i villmarka.

Men generelt er det altså ikke korrekt at landet gror igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
  • Svar 107
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Postede bilder

Du kan umulig ha beveget deg særlig langs kysten. Jeg har sett fotografier fra ulike perioder siste 100 år, og forskjellen er stor, mildt sagt. Skoggrensa blir stadig høyere, jeg vil anta at dette også gjelder østlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avfolkede bygder ville være et meget trist syn og det ville gjøre Norge til et fattigere land. Derfor bør det føres en politikk som gjør at det går an å brødfø seg i bygdene (jeg er ikke senterpartist). Og tenk hvilke problemer det ville medføre om alle på bygdene skulle flytte til byen. Det er køer nok som det er.

Likevel synes jeg det er viktig med et overordnet syn som tar hensyn til storsamfunnet som helhet. En kan ikke la naturperler forsvinne fordi kommuneøkonomien på det aktuelle sted rammes ved f eks fredning. Da får heller storsamfunnet trå til å bevilge de pengene som kommunen eventuelt går glipp av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan umulig ha beveget deg særlig langs kysten. Jeg har sett fotografier fra ulike perioder siste 100 år, og forskjellen er stor, mildt sagt. Skoggrensa blir stadig høyere, jeg vil anta at dette også gjelder østlandet.

Jeg har aldri sagt at skoggrensa ikke beveger seg oppover, men det skyldes klimaendring og ikke at bygder avfolkes. Oppskogingen kan muligens ses som naturens forsvarsmekanisme for å forsøke å motvirke CO2- og andre klimagassutslipp, ettersom skog som kjent binder CO2.

Det har imidlertid ingen ting å gjøre med myten om at Norge gror igjen, med utgangspunkt i at skogen brer seg på bekostning av kulturlandskapet. Offisiell statistikk viser at totalt areal dyrket mark i Norge ligger relativt konstant på i overkant av 10 000 kvadratkilometer fra år til år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likevel synes jeg det er viktig med et overordnet syn som tar hensyn til storsamfunnet som helhet. En kan ikke la naturperler forsvinne fordi kommuneøkonomien på det aktuelle sted rammes ved f eks fredning. Da får heller storsamfunnet trå til å bevilge de pengene som kommunen eventuelt går glipp av.

Det var nettop dette som var mitt poeng òg, at dette nærdemokratiet som Svein snakkar så sterkt om ikkje er i stand til å sjå heilheita i naturforvaltninga. Det er vel like mykje demokrati om dei folkevalde overlet til eit direktorat å ha siste ordet. Her i fylket har dette med småkraftverk teke heilt av, og dersom alt som NVE har kartlagt som drivverdig vert utbygd, vert det nesten ikkje fossar igjen.

Men for ein gong skuld kan eg sei meg einig med Svein: at Vestlandet gror igjen er det ikkje tvil om, og det finst det fleire undersøkingar som støttar. Gjende nemner mildare klima og sur nedbør, og det er rett, men ein anna viktig grunn er midre beiting av husdyr, og at utmarksområda vert mindre utnytta i dag enn tidlegare. Så å sei at vi bør legge ned heile landbruket er eit hån mot oss som bur på bygdene, og likar å sjå eit levande landbruk rundt oss. Det gjeld heller ikkje berre arbeidsplassane i landbruket, for kvar som arbeider der, er det fleire som er sysselsett i tilgrensa næringar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[Jeg har aldri sagt at skoggrensa ikke beveger seg oppover, men det skyldes klimaendring og ikke at bygder avfolkes. Oppskogingen kan muligens ses som naturens forsvarsmekanisme for å forsøke å motvirke CO2- og andre klimagassutslipp, ettersom skog som kjent binder CO2.

Det har imidlertid ingen ting å gjøre med myten om at Norge gror igjen, med utgangspunkt i at skogen skal bre seg på bekostning av kulturlandskapet. Offisiell statistikk viser at totalt areal dyrket mark i Norge ligger relativt konstant på i overkant av 10 000 kvadratkilometer fra år til år.

Det har vel ikke jeg sagt at du har sagt heller. Det er en kjennsgjerning at når areal ikke blir benyttet som f.eks utmarksbeite, så gror det igjen. Når tregrensa blir stadig høyere betyr det enda bedre vekstvilkår lenger nede. Det er den klare utviklingen. F.eks Ørnesvingene i Geiranger, går jo knapt an å se utfor veien når man kjører ned lenger. Altså negativ effekt også på turismen? Som Agnar også er inne på, hadde geit og sau fått gått å trakket (som tidligere), hadde disse buskene aldri fått lov å gro.

Du kan neppe kalle det en forsvarsmekanisme at skogen øker på. At den motvirker co2 er utvilsomt riktig, men gress og blader avgir der i mot metan. Som forøvrig har ca 20 ganger større "drivhuseffekt" en co2. Å kalle det en forsvarsmekanisme... :) Det er vel heller en konsekvens av mer "mat". Forøvrig ser man tendensen også i regnskogene, husker ikke de nøyaktige tallene. Skogsarealet har i alle fall blitt redusert (hogst), mens skogen har "tilpasset" seg og fått langt høyere tetthet av blader. Dette kan selvfølgelig ikke fortsette, for det er begrenset hvor mye hvert enkelt tre kan vokse. Men det var en annen sak.

Med et samlet areal i Norge (eks svalbard mv) på 324.000 kvkm, har vi solid andel som ikke er bebodd eller dyrket. Syns du ikke? Legger du til vannarealer langs kysten, som mange vil sidestille med "villmark", får du drastisk fort høyere antall kvkm. At vi klarte å opprettholde de fatteslige 10.000 kvkm har jeg overhodet ikke noe å si på :?: Om enn også klarte å øke de litt. Er det noe vi har mye av i Norge, så er det udyrket og "urørte" (av mennesker) områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei ! Jeg har ingen sterke følelser knyttet til grensene for Jotunheimen nasjonalpark, men har en kjettersk tanke når det gjelder opprettelsen av enda flere parker i landet vårt. Det kan se ut som om det har blitt en konkurranse mellom enkelte politiske partier å få med så mange parker som mulig i sine programmer. Det gir i det minste en " grønn profil" av partiet i en valgkamp og i utlandet. Der vil de tenke:

Norge, landet med de mange nasjonalparkene. Det må vi besøke. Vi pakker bobilen og drar avsted, fra Berlin, Dresden, Stuttgart, Antwerpen, ja fra hele Europa. I Norge finner vi friheten - og såkalt "urørt natur" som politikerne i alle partier "har lagt til rette for turisme" - som kan gi grunker i kassen til den fattige bonden "i utkantNorge" - og i verdens rikeste land.

Erfaring viser at parkene virker som fluepapir på utlendingene, som jeg ellers alldeles ikke har noe i mot å møte i fjellet. Jeg hadde i noen år en tysk venn (han døde i fjor) som jeg hadde mange fine turer sammen med, men han hadde en genuin intersse for de norske fjell og hadde funnet veien selv og alene uten hjelp fra statsbetalte "promotorer", er det det det heter ?

Et eksempel illustrerer hva jeg tenker på.

Noen politikere/naturfreaker har funnet på at Tysfjord med Hellemobotn må bli nasjonalpark. Det er et praktfullt område, men hvor det hittil knapt har vært noen turisttrafikk, i alle fall trafikk som har skadet naturen. Straks er det noen som skal "ha kompensasjon" og det kommer krav om at "storsamfunnet må ta ansvar for tapet av goder som lokalbefolkningen mister".

Med "nasjonalparkstatus" vil selvfølgelig trafikken bare øke og dermed også slitasjen.

Min ærbødige, og kjetterske, påstand blir at vi nå har nok nasjonalparker i Norge.

Vi bør selvfølgelig ta vare på de parkene vi har. Men ordet "nasjonalpark" bør ikke lenger brukes når vi vil beskytte et område. Vi kan vedta endringer/tilføyelse m.v. til en rekke lover som kan gi tilfredsstillene vern uten å utbasunere at nå har vi fått enda en ny "Nasjonalpark"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svein,

vi kan selvsagt diskutere årsak/virkning mht klimaendringer og endringer i vegetasjon i det uendelige, men ettersom det neppe finnes noe fasitsvar pr idag, er det vel en viss mulighet for at heller ikke vi vil komme fram til det :-(

Det som imidlertid er et ugjendrivelig faktum, er altså at det ikke skjer noen generell gjengroing av landet pga at dyrket areal reduseres. Når det gjelder gjengroing i utmark, skyldes dette heller ikke at antall beitedyr er redusert. (Dessuten er det vel slik at at antall bufe også må ha noe med marked å gjøre?)

Da gjenstår spørsmålet OM det bør iverksettes tiltak for å motvirke "oppskogingen", og evt HVILKE.

Mer sau og geit? Flere hjortedyr? Omskolere bønder fra å drive med storfe til å rydde skog og kratt?

Eller la naturen gå sin gang, selv om turistene får dårligere utsikt fra riksveien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.