Frå Blåsjø til Snønuten (1606 moh) i Ryfylke (15-16.10 2005)

[Ragnar]

Det var utsedvanleg fine vèrmeldingar for denne helga, så eg måtte nesten ta ein tur til fjells. Snønuten i Suldal var målet og eg hadde tenkt å gå inn den vanlege ruta frå Mostøl. Fredagskvelden fekk ein onkel av meg nyss om turen og ville gjerne bli med. Han var ganske kjent i området og foreslo å kjøre til endes på anleggsvegen inn til Skreivassdammane, ved Blåsjø, og ta ein rundtur derfrå. Lørdags morgon bar det innover Ryfylke. Etter to ferjer, ein stengd veg, ein heller dårleg grusveg og nærmare fem timar, så var vi klar for tur.

Steinkilehytta
Frå Skreivassdammane gjekk vi nedover til til hyttene ved Breidavadd, før det bar nordover om Skorpevaddet til Grjotdalen. Herfrå kryssa vi over elva, kom på nordsida av Litlafjellet og gjekk langs Leirdalsvatna inn til Steinkilehytta (Suldal fjellstyre). Det var bare delvis sti og ein del var merka med små vardar (Nødlingar). Vi fann greit fram og nådde hytta litt før sju, i det det mørkna. På hytta var det fire under rypejegarar, samt to grunneigarar som var ute for å sjå til villreinen. Då det var litt for varmt inne på hytta for soveposen min og det faktum at det var utruleg fint måneskinn ute, gjorde at eg tilbrakte natta under òpen himmel.

Snønuten
Litt over halv ni satte vi kursen for Snønuten. Først opp Steinkileskaret og ned til Midtvatnet. Der tok vi sørsida langs vatet og prøvde å sjå oss ut ei rute til toppen. Det vart til at vi gjekk på skrå oppover til vatn 1269, holdt rett på nordsida av høgde 1348 og gjekk inn i dalen ved vatn 1313. Området var ganske kuppert, men opp dit var det greit å gå. Frå vatnet gjekk vi bratt opp ei noko laus fjellside, før det flata ut før det siste toppartiet. Her rota vi oss oppi eit meget glatt snøfelt. Så var det ikkje mange metrane før vi var oppe ved toppvarden og kunn nyta den flotte utsikten. (Det kan henda at det er enklare å gå litt nord frå vatn 1313 og følge ein slakare rygg oppover)

Etter ein time på toppen kom det opp nokre folk frå Mostøl. Vi tok avgarde nedover mot Øvre Reindalen og kom oss brukbart ned i eit lite dalføre. Sidan vi såg ein varde i skaret sør for punkt 1408, tok vi opp her og ned til eit lite vatn. Det var imiddlertid unødvendig, då det hadde vore lettare å gå dalføret nedover til vantet. Herfrå tok vi peiling på sørenden av Svartavatnet og der var det greit å ta seg ned. Vidare rett sør og inn på ein sti som tok oss ned til Kringleåna. I Nordaustenden av Gravetjørna kom vi over ein sau og to lam, som vi seinare ga beskjed om til rette vedkommende. Vi kryssa så over brua sør til Nøvlenuten, men her var det ikkje antydning til sti og vi rota litt for å koma oss ned til brua. Ved Nøveltjørna kom vi såvidt innpå ein merka T-sti, før vi kryssa over bekken i sørendan av tjørna. Vidare følgde vi nødlingar (små varder), men det var ikkje like lett. Vi gjekk ned eit søkk og runda sansynlegvis rundt pkt 1102, gjekk så mellom nokre små vatn og kom ned i Breiavadet. Så varte det ikkje lenge før vi var oppe ved Skreivasskleivane og då var klokka blitt sju på kvelden.

Legg merke til at vegen frå Oddatjørndammen (frå nedsida av dammen) og inn til Skreivass er i dårleg forfattning, men den var kjørbar. Den opnar når all snøen har smelta vekk sjølv (august??). Sjekk med Statkraft viss du har tenkt deg inn dit. Vegen inn frå Gullingen til Oddatjørndammen er asfaltert og har grei standard.

Legg ved nokre bilde

[eaa]

Blåsjøen med 125 m reguleringshøyde?!

Herregud, det skulle ikke være lov! Hvordan ser det ut der i store deler av året da?

Er slikt normal regulering i disse traktene, eller er dette heller ekstremt?

Huff og huff, synes det er for mye sjøl med 5 meter jeg...

[Gjest Anonymous]

La nylig ut noen bilder fra bl.a Blåsjø som pb tok fra et rutefly;

http://impact.ii.uib.no/arnt/Peaks/aerial.html

De 5-6 siste bildene fra Oct 11 2005.

Arnt.

[Stuttjukken]

Blåsjø er eit synleg resultat av den kolossale utbyggjinga i Ryfylke- og Setesdals-heiane, og høyrer til Ulla-Førre-utbyggjinga inn frå Jøsenfjorden. Andre kustige innsjøar i området er Svartevatnet/Auråvatnet, Roskreppfjorden, Kvinen/Kvifjorden og Urevatn, samt ein bråte med mellomstore og mindre vatn. Dette fjellområdet er truleg Norges tyngst kraftutbygde område. Når folk har sett her kor store dei tekniske og synlege inngrepa kan verta, er det ikkje rart at motstanden mot vasskraftutbyggjing har auka i Norge. I Ryfylkeheiane finn ein området med det velklingande namnet Njardarheim. For å sei det slik, er det lite att i området som ikkje er utbygd her. Med eit fullt Blåsjø skal det ikkje mykje fantasi til å vera klar over at her er det mange dyretrakk og trekkruter som er avskorne og stengde. At dette har skapt hindringar for t.d. reinen er det ingen tvil om. Kun med ei bru på landtangane inn i Blåsjø, kan ein passera "gjennom" vatnet. I vår tid hadde ein kraftutbyggjar vore i stand til å laga til så store magasin, at dei med mange ekstrademningar kunne slått saman Kvennadalen, Mårdalen og Lågendalen (frå Nummedal) saman til eit gigantmagasin, slik at Hrdangervidda sør og aust på det næraste hadde vorte sett under vatn. (Og kva kunne dei ikkje fått til i Finnmark/Nord-Finnland).

Stavanger Turistforening (DNT) har mange hytter i Ryfylkeheiane, men det må kjennast litt rart å vandra gjennom området og vita at ein er undervegs forbi eit kolossalt magasin, og brukar 1-4 dagar (alt etter tempo og overnattingar) på å passera innsjøen. Eg har aldri sett Blåsjø, men eg har vore i Ulladalen mellom Jøsenfjorden og Suldal, ein stille og fredeleg dal med gardar og tun i ein nærast gløymt og svært gammal ryfylke-stil. Dette var i mai i fjor, og det var framleis snø i fjellet og stengde anleggsvegar. Stilla i Ulladalen, med dei kolossale Førre-demningane lenger inne hadde eit vemodig slør over seg under skodde og yr. (Anleggsvegen til demningane og Blåsjø går ikkje innover frå gardane i Ulladalen, men startar frå Gullingen, litt nærare Suldal, (men alt her ligg i Suldal kommune). Likevel vil eg tilrå ein avstikkar inn til dei gamle tuna i Ulladalen, for de som køyrer gjennom indre Ryfylke, eller er på tur til eller frå fjellet. Det var ei spesiell oppleving denne dalen.

Helsing Stuttjukken.

[Kaare_70]

Jeg er fra Ryfylke og kan skrive under på det som hevdes i siste innlegg. Ryfylkeheiene er så sterkt preget av kraftinngrep at du skal være svært oppfinnsom om du ikke skal treffe på noe menneskeskapt. Nå er også Skaulen-området i ferd med å gå dukken pga. kraftutbygging på Sauda-siden. Dette har fram til nå vært et av de mer uberørte områdene. Jeg tviler på at det per def. er noe som helst "villmark" igjen i hele Rogaland (dvs. områder så og så langt fra nærmeste inngrep). Problemet er jo kombinasjonen av høye fjell og mye nedbør. Da blir det dollartegn i øynene på alle utbyggere og kommunestyrer. Det som gjentar seg gang på gang, er at kommunene selger arvesølvet for en neve Judas-penger. De innbiller seg at en kraftutbygging skal gi så enormt mange lokale arbeidsplasser, men sannheten er vel oftest at det kanskje går 15-20% av den totale utbyggingssummen til lokale firma i byggeperioden, mens resten blir slukt av store nasjonale entreprenører. Så blir det en håndfull arbeidsplasser på vedlikeholdssiden når anleggsperioden er over. Skattegevinsten for kommunene er jo en reell inntekt lang tid framover.

Det er lenge siden nå, men i 1991 gikk jeg hele Ryfylkeheiene nord-sør fra Haukeli til Årdal i Ryfylke. Det var ikke en eneste dag uten at vi så store og tunge kraftinngrep, og vi gikk i 11 dager. Det verste synes jeg faktisk er anleggsveiene. Da vi hadde gått i 6-7 dager og kom til Storsteinshyttene, var det folk med spedbarn der. De hadde gått 1/2 time fra enden av anleggsveien ved Storvassdammen. Da føler du deg virkelig i villmarken...

Jeg synes myndighetene må ta til vettet nå og verne alle vassdrag og fjellområder som ennå ikke er ødelagt på dette viset. Vi har gasskraft å satse på i stedet.

[Gjest Anonymous]

Det finns da noen hytter hvor du ikke ser resultat av utbygging (i farten):

Strandalen

Eiavatn

Melands-grønahei

Blåfjellenden

Børsteinen

Sandvaten

Tomansbu

Støle

Taumevaten

Storevaten

En stor del av disse befinner seg også i det som defineres som villmark. (Mer enn 5 kilometer fra større teknisk inngrep)

[Erling]

Blåsjøen med 125 m reguleringshøyde?!

Herregud, det skulle ikke være lov! Hvordan ser det ut der i store deler av året da?

Er slikt normal regulering i disse traktene, eller er dette heller ekstremt?

Huff og huff, synes det er for mye sjøl med 5 meter jeg...

Blåsjø er et fantastisk bra magasin, og Norges største. Det er et flerårsmagasin hvor Statkraft må bruke lang tid (flere år) for å tappe det ned. Det tappes selvfølgelig ned i perioder med høye kraftpriser og så fylles det opp når prisene er lave. Dermed er magasinet med på å jevne ut prisene i Norge - tenk på det før dere kommer med ønske om å endre reguleringsbestemmelsene.

Forøvrig er inntektene fra kraftverket formidable: sikkert over 1 mrd kr/år. Og investeringene stod i stil til dette. Jeg tror egentlig de var i overkant høye.

På en eller annen måte må vi finansiere den enorme velstanden i Norge. Olje- og gassproduksjon bidrar mest, vannkraft kommer vel på annenplass.

Har vært på Snønuten jeg også. På ski. På toppen filosoferte jeg over om jeg var sistemann i Norge med beina på bakken som så sola i 1993. Jeg kunne nemlig se havet fra toppen.

[Kaare_70]

Til kommentaren din om at det ikke er kraftinngrep rundt selve hyttene. Det var heller ikke mitt poeng. Går du turen vi gikk og en hvilken som helst annen hytte-til hytte-tur i Ryfylkeheiene av noen varighet, så ser du kraftinngrep hver dag.

Mitt poeng er at Ryfylkeheiene er sprengt av denne type inngrep og at det nå må være nok.

Angående graden av villmark >5 km fra nærmeste inngrep, så må Rogaland være på jumboplass i Norge, kanskje med unntak av Oslo...

[Kaare_70]

Svaret ovenfor var jo ikke til Erling, men til rejohn. Men til deg Erling, så vil jeg kommentere at aluminium og fiskeri inkludert oppdrett garantert står for en langt større omsetning (og i alle fall eksport) enn vannkraft.

[Gjest Anonymous]

Jeg er helt enig.

Du ser stort sett spor av kraftutbygging hver dag, og jeg skulle ønske det var andreledes.

(Ikke desto mindre har jeg hatt mange fine turer i området.)

[Erling]

Svaret ovenfor var jo ikke til Erling, men til rejohn. Men til deg Erling, så vil jeg kommentere at aluminium og fiskeri inkludert oppdrett garantert står for en langt større omsetning (og i alle fall eksport) enn vannkraft.

Det var kanskje litt unyansert det jeg skrev, men jeg tenkte meg strømproduksjon som innsatsfaktor for metallindustrien i Norge. Fiskeri har visstnok gått forbi metaller og er Norges nest største eksportartikkel. Metaller er på tredje plass.

Kraftproduksjon er Norges nest største industrigren etter gass/olje. Omsetningen er ca 40 mrd, og selvfølgelig langt etter Olje/gass.

Forøvrig anbefaler jeg å følge med på serien på NRK1 på søndager som heter "Norge slår gnister". Det programmet forteller mye om hvordan vi har kommet dit vi er i dag fra et jordbruks-og fiskeri samfunn til et velferdssamfunn. Det har vært ved å utnytte våre enorme naturressurser som vannkraft, fiskeri, olje og gass.

Pussig at det meste som Norge tjener så mye på kommer fra Vestlandet. Bidraget fra Vestlandet til velstanden andre steder i Norge, og kanskje spesielt på Østlandet må vi bare takke og bukke for

[ods]

Pussig at det meste som Norge tjener så mye på kommer fra Vestlandet. Bidraget fra Vestlandet til velstanden andre steder i Norge, og kanskje spesielt på Østlandet må vi bare takke og bukke for

Nå vel, det kommer eksportinntekter også fra andre kanter av landet. I noen kommuner i Nordland er landets eksportintekter fra hver innbygger i kommunen 1 millioner kroner.

[Bjarne Lindholdt]

Men til deg Erling, så vil jeg kommentere at aluminium og fiskeri inkludert oppdrett garantert står for en langt større omsetning (og i alle fall eksport) enn vannkraft.

Produksjon av aluminium er i Norge 100% avhengig av vannkraft; derfor giver argumentet ikke noen mening – beklager!