Gå til innhold
  • Bli medlem

Vintertur fra Sandvika 21.-23 januar 2012


Hammertime

Anbefalte innlegg

Første tur, første turrapport! Jeg har det med å bli litt revet med, så det blir fort litt mye. Men det valgfritt om folk vil eller gidder å lese! Er jo artig om noen kan få glede av lesinga;)



Etter å ha ventet litt på bedre værmeldinger, bestemmer jeg meg nå for å pakke sakene å dra på tur. Det skal sies at jeg fra tidligere har lite eller ingen erfaring med slike overnattingsturer i telt, verken alene eller sammen med andre, om man ser bort i fra feltøvelsene i Forsvaret.

Med dette i bakhodet og det kjente faktum med bekymrede mødre, ville jeg legge turen til et tidspunkt hvor jeg hadde været på min side. I tillegg til dette så er vel heller ikke Ringstind 2 light-teltet mitt det teltet som er varmest anbefalt for vinterbruk, kanskje spesielt med tanke på at det ene stang-leddet er rimelig bøyd og antagelig er litt svekket.

Ruta er lagt til en vintermerket DNT-sti i et ikke alt for avsidesliggende område, også dette på grunn av manglende erfaringer og for å unngå mer bekymringer enn nødvendig, men kartet og kompasset er selvfølgelig med. Turen skal gå fra Sandvika, langs stien over til Vera, litt videre og tilbake igjen.

Etter halvannen time i bil legger jeg i veg langs stien. Det er noen små blå grader men det blåser en del, så de effektive merkes. Det blåser riktignok ikke fæl storm, så jeg berger fint. Jeg setter i marsj innover langs stien. Jeg prøver å holde et godt tempo i starten, for å få varmen etter å ha stått i ro ved bilen for å klargjøre det siste. Jeg er litt spent på terrenget og på hvordan paris-pulken min, som i all hui og hast ble klargjort i går kveld etter å ha konstatert at fars gamle Segebaden-Berg –pulk ikke var like egnet som først antatt, vil komme til å klare seg.

Vinden blir sterkere, og snømengden i lufta øker. Jeg hadde heller antatt at det skulle roe seg. Nei. Jeg og værgudene blir mer og mer uenig jo lenger jeg går. Tanken på å snu og returnere til bilen slår meg ikke inn, selv om jeg etter forutsetningene kanskje burde. Jeg begynner raskt å slite med sikten. Jeg forsøker å holde følge på kartet om hvor jeg er, men med +/-100 meters sikt er det lite man kan orientere etter. Det kryr jo ikke av små detaljer på et 1:50 000-kart, og når alle små vannpytter på kartet nå i vintermånedene kan se ut som myrer i terrenget, eller omvendt for den saks skyld, så er det ikke mye hjelp å få i dette kartet i dag. Så da får jeg holde meg slavisk til disse fine røde stikkene. For jeg har jo lovet de som sitter hjemme at jeg ikke skal krysse vann. Straks finner jeg ut at også det er lettere sagt enn gjort. De røde stikkene, delvis røde merker på trestammer, står med relativt små mellomrom. Likevel sliter jeg ofte med å se neste stikke. Jeg prøver meg litt dit jeg tror stien kanskje vil gå, og som oftest finner jeg heldigvis neste merking. Det tar naturlig nok litt ekstra tid når man må lete etter merkingene, men da får det bare gjøre det.

Jeg vil komme lengst mulig før jeg setter opp teltet, og jeg har nå ved hjelp av en hytte jeg passerte tatt meg igjen på kartet så jeg vet at det snart kommer et lite skoghugg i en skråning ned mot et vann. I le-siden for vinden. 70 meter unna ser jeg barskogen. Der må jeg finne et sted å sette opp teltet. Klokken har jeg selvfølgelig glemt igjen på benken hjemme men jeg antar at mørket snart faller på, og jeg håper på å få satt opp teltet i dagslyset. Jeg skimter et lite platå inne i skogen, men det viser seg at vinden tar godt også der. Pokker. Det forbanna teltet. Det er nå jeg forstår at jeg i hvertfall ikke skulle lagt ut på tur før jeg hadde fått den nye teltstanga. Hvor mye tør jeg stole på den som er bøyd? Pokker, det skulle jo bli fint vær. Da får jeg øye på noe som ser ut som en stor snøhaug. Hvorfor er det en snøhaug der?? Jeg fatter lite om hva det kan være, men nysgjerrig som jeg er så må jeg jo sjekke det ut. Det er jo tross alt bare 10-15 meter unna meg. Men.. Kødder du? Er det det jeg tror det er? I så fall passet det litt over snittet godt! Det stemte bra, det sto en nedsnødd gamme der og ventet. Uvitende om hvilken gamme dette var, lette jeg fram snøspaden opp fra pulken(som forøvrig hadde overrasket meg veldig positivt hittil), og begynte å grave fram døra. Jeg måtte i hvert fall sjekke ut om den var låst, og hva slags gamme det var. Jaggu var den åpen, og jaggu var det plass til meg der inne. Fantastisk! Da slapp jeg å bekymre meg mer for teltet i dag! Det var til og med en vedovn der inne, og på lassvis med ved! Jeg fyrte opp, og dreiset inn både sekk og pulk. For jeg hadde med en hel del forskjellig rart. Det var jo en testtur, så jeg måtte jo finne ut hva jeg ikke trenger å ha med meg neste gang! Og som en enkel og stødig løsning på pulksele tok jeg like gjerne 125liters Recon Pack’en til Norrøna, da den er fantastisk å bære samt at den har noen passende festeringer for taudraget mitt på hoftebeltet.

Tørre klær, mat og litt varm drikke. Det gjorde seg! Det var virkelig godt å finne den gamma nå! Til tross for vedovnen, og fyring av stormkjøkken, ble det ikke akkurat varmt der inne. Det hadde nok vært lettere å få varmen inne i teltet. Der ville det antagelig blitt litt mer vindstille, for med betydelige sprekker både rundt døra og i taket så ble det bra med trekk. Med det kunne være det samme. Jeg hadde funnet ly, og fikk i meg næring. Det var det viktige. Og før jeg visste ordet av det, så hadde det blitt ordntli’ mørkt ute også. Utover kvelden ventet igrunn lite annet enn fyring, mat og drikke, og skriving i gjesteboka. Jeg så blant annet at et par NPL-grupper hadde satt pris på å få spise lunsj i gamma i fjor høst. Det blle litt lesing der, før jeg sovnet i håp om lettere være dagen etter.

Søndag morgen, og været er uforandret. Har internett vært på fylla, eller er det noen meteorologer som skulle fått fyken...?? Nei, været gjør vel stort sett som det føler for, og det må man vel lære seg å ta høyde for. I går tenkte jeg litt på alternative utfall på turen, dersom været ikke skulle bedre seg. Det er godt mulig at teltet mitt ville ha oppført seg til tross for snø og masse vind, men jeg kunne ikke være sikker. Så om været ikke endret seg så skulle jeg gå tilbake til bilen, eventuelt bli en natt til i gamma før jeg returnerte. Utover formiddagen letter været litt, men vinden er fortsatt like sterk. Sikten er dog mye bedre, da det er vesentlig mindre snø i lufta. Jeg bestemmer meg for å ta en trugetur til svenskegrensa, gå tilbake til gamma og bli der til i morgen, så går jeg tilbake til bilen i morgen formiddag. Det blir en fin tur, og kvelden blir , etter mørket har falt på plass, mye det samme som i går. Riktignok hadde jeg ikke popkorn på gårdsagens kveldskos..!

Mandag, og i dag skal jeg tilbake. Selvfølgelig skal jeg det, været har jo blitt heeelt fantastisk!! Jeg hadde telefonkontakt med hjemmefronten i går, og informerte om planendringene. De fulgte dessuten med på internett, på satellittsignalene jeg sendte fra SPOT’en som min kjære mor har investert i for både hennes og brukers trygghetsføleleser. Det går ikke annet enn å nyte turen tilbake, for dette været er ubeskrivelig. Dessverre er mye av terrenget slik at sola slipper delvis dårlig til i ruta mi, men det er uansett upåklagelig. Det er fortsatt litt ving, men med værforholdene fra de to siste dagene friskt i minne så legger jeg ikke merke til det. Alt er bare nydelig. Det er lettere å orientere seg ved hjelp av kartet nå, når man ser terrenget rundt seg. Noen steder ser jeg faktisk litt av sporene fra jeg gikk inn, og jeg kjenner igjen det meste av terrenget når jeg går tilbake. Ja, det er sikkert en fin sti på sommers tid, men med pulk, sekk og en del snø, så er det ofte besparende å gå rundt de tetteste og mest kuperte skog-kollene. Men må man følge merkingen så må man det. Med andre ord, turen tilbake var vesentlig lettere enn turen innover!

Jeg kikker på graderstokken i bilen når jeg kommer dit, og den viser 10 blå. Pluss en del effektive. Det gjør ikke noe, for sola skinner og man kan ikke gjøre annet enn å nyte det!
Alt i alt, må jeg si at dette har vært en lærerik tur. Jeg har funnet nye behov mpt modifisering av paris’n, og jeg har gjort meg opp litt mer formeninger om hva jeg faktisk trenger, og hva jeg ikke trenger å ha med på neste tur!

Edit- Nå ble det noen bilder med her også!

post-12293-133474778264_thumb.jpg

post-12293-13347477827_thumb.jpg

post-12293-133474778274_thumb.jpg

post-12293-133474778281_thumb.jpg

post-12293-133474778287_thumb.jpg

post-12293-133474778292_thumb.jpg

Vis rapporten i Turkartet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fin turrapport.

Moro med rapport fra steder der jeg er kjent.

Har hytte ikke langt fra der du startet(Finnvola), og har gått til gamma mange ganger. Den ligger ca midtveis mellom Finnvola/Sandvika og Vera. Fra vinterferien og utover kjøres det spor hele veien til Vera med snøscooter/sporlegger.

I helga var det meget surt på fjellet pga den sterke vinden. Var ute med ungene på fjelltur med bålbrenning og pølser. Heldigvis har jeg Jerven fjellduk Thermo hunter, som varmer godt i slikt ufyselig vær.

Håper på bedre vær imorgen, da turen går fra Vaterholmen/Karl Johans Kleiv til Hermanssnasa og tilbake.

Mange flotte fjellområder på begge sider av vegen både opp Inndalen(som går til Sandvika) og Helgådalen(som går til Vera).

Høstens flotteste tur hadde jeg på nordsiden av Sul. Der kommer du opp i en dal som heter Kverndalen. En variert og innholdsrik dal med flotte jakt og fiskemuligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i Trøndelagsområdet er dette? Om det skal være hemmelig fordi lite trafikk ønskes så respekterer jeg det altså ;):)

Kjenner til det med bekymrede mødre, og ikke minst en superbekymra far. Han er så rørende redd på mine vegne at han ufrivillig gjør vondt verre for en allerede sart sjel. Godt du kom deg på tur til slutt!

Du nevner at du har lite erfaring. Det samme sliter jeg med til en viss grad også. Mange av mine flotteste turer har jeg fått oppleve fordi jeg har vært sammen med mer "oppegående" folk enn meg.

Jeg klarer meg ute ei vinternatt på skauen så lenge jeg finner tørrtrær og sagbladet fungerer, noe det ofte ikke gjør. Da blir det masse rot og rør, men tilfeldighetene har bikket i min favør og jeg har fått klyvd stokken på langs og fått fliser med på kjøpet. Men en gang hadde jeg kun dårlige fliser og ingen lykt, og da siste fyrstikk også svikta måtte jeg rusle den tunge veien hjem. Nå sliter jeg med tanken på at jeg bør få meg min første teltovernatting mutters alene på fjellet vinterstid...

Så ut som en trivelig tur, det enkle liv med vedfyring er ofte det som skal til for å komme i særdeles godt humør. Jeg har også lyst til å overnatte i ei gamme en gang, vet jo om et par stykker, og det er nok fare for at hemmelighold gjelder der ifølge naboen min... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tror nok det hadde vært mindre gjennomtrekk i teltet, om jeg bare hadde stolt på at det hadde berget! Det kollapset nemlig for meg i hardt snø/vind-vær litt før jul... Da ble to av leddene på stanga skikkelig bøyd. Det var med et reserveledd, så jeg fikk byttet det som var verst. Men de nye jeg fikk fra HelSport hadde ikke kommet enda, og jeg gamblet på at det ble bedre forhold på turen enn det ble.

Har tenkt å gå til Hermannsnasa en dag jeg også, men har ikke bestemt meg for hvor jeg skal gå ifra. Vurderer å bli et par dager på den turen også. Skal sjekke kartet, kanskje jeg også går fra Vaterholmen;) Har også vurdert å gå fra Heståsdalen, eller Tomtvatnet (hytte der). Får se ;)

Edit: // Forresten Snooze, det må ha blitt en fantastisk fin tur på Hermannsnasa i dag, med dette været!! //

Tror neppe det er et hemmelig område. Det ligger mot svenskegrensa i Verdal Kommune, Nord-Trøndelag. Det er nok mer attraktivt å gå i Blåfjella-Skjækerfjella Nasjonalpark som ligger rett nordafor.

Jeg kan nevne at moder'n her ble veldig fornøyd med SPOT-investeringen sin. Tror nok at hun føler seg vesentlig mer trygg når hun sitter hjemme her da. Kanskje det kan være noe som folka dine kan ha glede av også, oyvindbr?

Nåer det gjelder erfaring, så er det jo bare en ting å gjøre med det.. :) Jeg er litt av den oppfatning at om man drar på tur alene, eller uten noen som har veldig mye erfaring, så lærer man minst like mye selv. Man lærer både hva som funker, og hva som ikke funker. Det som ikke funker finner du aldri ut om du drar sammen med noen som vet at det ikke funker, og jeg tror man lærer aller best av å gjøre 'feil' =D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott turraport mister....

Godt å se at ikke alle her inne er drevne fjellvandrere og barske vintermennesker. Men som du sier , de fleste klarer seg bra, bare mann prøver. Og det er viktig å feile litt selv mener jeg. Den beste lærdom er den mann har erfart selv. Er selv heller ingen erfaren vandrer men lærer underveis. Mine største feil er som regel at jeg pakker sekk og kajakk for polare ekspedisjoner. Har nok mye og sortere bort. Men på andre siden er det greit så lenge det ikke går utover kvaliteten på turen å bære med seg det ekstra. Når du endelig slår leir og har med det lille ekstra var det nok verdt noe overlastet sekk og litt mør i skuldrer og hofter. Men på lengre turer er det nok vesentlig og pakke "riktig"

Slike innlegg inspirerer hvertfall meg til og komme seg enda mer ut selv om det laver ned ute og er mange blå.

Mtp stillheten er det jo ikke lett og få den større og mer intens en nå. Snø demper all lyd og gjør det magisk mener jeg......

post-12363-133474778321_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt å gå til Hermannsnasa en dag jeg også, men har ikke bestemt meg for hvor jeg skal gå ifra. Vurderer å bli et par dager på den turen også. Skal sjekke kartet, kanskje jeg også går fra Vaterholmen;) Har også vurdert å gå fra Heståsdalen, eller Tomtvatnet (hytte der). Får se ;)

Edit: // Forresten Snooze, det må ha blitt en fantastisk fin tur på Hermannsnasa i dag, med dette været!! //

Turen ble knallbra og vi brukte 7 timer t/r. Det er i lavt tempo med to matpauser.

Det blåste friskt siste del og helt siste klatring opp var isete og bratt. Jeg brukte stegjern og makkeren bedyret at han skulle kjøpe stegjern iløpet av kort tid.

Har også hatt hytte på Tomtvatnet, men det var et sameie med min bror som han har overtatt. Det området jeg er mest kjent i fjellet på er Skjøtingen. Det er min bukselomme:-)

Det er helt sikkert en flott tur på snasa fra Heståsdalen, men den blir litt lengre da. Har bare gått til Grønningen derfra, og da er det ennå et stykke igjen. Krever overnatting og det driver jeg ikke med på vinteren:-)

post-6499-133474778338_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermannsnasa er fint innenfor rekkevidde fra Vulusjøen under gode forhold. Har selv gått på ski til Snasa fra Glunka. Husker ikke 100 %, men vi gikk vel i 10-tiden og var tilbake til Glunka rundt halv fem. Vulusjøen - Glunka er knapt 1,5 t én vei via Reinsjøen.

Har også gått på ski fra Vulusjøen til Kliningen på én dag, da via Roknesvollen. Flott, men lang dagstur det også. Anbefales!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.