Søk i nettsamfunnet

Hei Jeg og mannen vurderer å gå norge på langs, om han får fri fra jobb. Det er forsatt bare i te nkefasen. men før vi kan bestemme oss helt sikkert. vil vi gjerne få ting som vi er litt usikre på ut av hodet. -hvordan gjør man med depoter? sender pakker på posten? kan de ligge mer en 14 dager? -er det lett å få sponsorer? hvordan gjør man dette? -vi har en dachs som vi vurderer å ha med på endel av turen, vet du om noen som har hatt en liten hun med på dette før? -og hvor godt må man trene i forkant? -Kan man ta det over flere etapper? dvs, feks: 1 mnd 3 ganger i året, (pga jobb) telles det forsatt som om man har godt NPL? eller må man ta alt på en gang? -kan man bruke både bein, kajakk og sykkel for å komme på lista? eller er det kun for folk som har gått?

Prøver igjen å linke en filmsnutt fra youtube her, med bilder og film fra en fisketur i koselige Fyresdal i sommer, nærmere sagt Valebjørg utmarksområde. Området anbefales! http://www.youtube.com/watch?v=znjri-RWcyM

Hei! Jeg har en venn som gjerne vil være med på tur, men er svaksynt (95 % blind). Han har ikke noe problem med å bevege seg rundt til vanlig (gangvei, grusvei, traktorvei, etc) og bruker ingen helpemiddler (stokk, hund, o.l). Han sliter med små skogsstier (mye røtter og høydeforskjeller) og bratte og steinte stier i fjellet (på grunn av snublefare i stein, og høydeforskjeller han ikke ser). Småstier og steinete stier går bra innimellom og over korte distanser, men en tur på 6 timer blir alt for mye. Opp- og nedoverbakker er ikke noe problem, så lenge det ikke er fjellklatring. Vi har noen faste skogsturer i nærmiløet vi tar, hvor stien er bred, jevn og i stor grad fri for røtter og steiner. Det er bare dagsturer, og nå har vi lyst på tur(er) som går over flere dager, enten i telt eller i hytter. Er det noen som har turforslag? Helst i på Østlandet, og hvor det er mulig å komme seg med kollektivtransport da jeg ikke har bil. Tusen takk

Nå vil jeg gjerne ha litt tilbakemeldinger på følgende Årets hytte-til hytte tur innebar mye vind og knallhardt føre. Pause der vi satt ned var utelukket pga den sterke vinden,og skulle vi stå og spise måtte vi stå i plogestilling for ikke å bli blåst vekk. Idet hele tatt ble lårene temmelig spastiske av å ploge omtrent hele tiden. Bindingene frøs til,men det har jeg opplevd før. Der har da mest vært et problem når jeg skulle ta på skia etter pauser.Har "åpne" BC bindinger. Venninna mi "lukket" system, også hun fikk problemer. Vi prøvde oss på å komme inn i vindsekken ,men måtte gi opp bl.a. fordi vi ikke fikk av oss skia. Hjalp ikke med låsespray. Ubehagelig situasjon som jeg har tenkt mye på i ettertid, det kan i visse situasjoner være en sikkerhetsrisiko. OK, kan ta av skoen av foten,men------ Blir ikke slike bindinger en sikkerhetsrisiko?BC er sikkert bedre å styre med osv,men dersom en ikke får av seg skia når en trenger det? I kampen for å forsøke å få de av, tror jeg det var medvirkende årsak til at det dannet seg sprekker i gummien som holder "pinnen" i skoen på plass. Selv om det er umoderne og sikkert vil lokke frem et nedlatende og overbærende blikk fra andre medskiløpere, har jeg syslet med tanken om å erstatte de nåværende bindingene med Kandahar på fjellskia. Er de å få tak i? Kan jeg bruke samme sko som til BC-bindingen, eller blir skoa for brede? Kom igjen med meninger og gode råd, fortrinnsvis dere som har lang erfaring med utstyr og fjellet. Helst seriøse råd,morsomheter og latterliggjøring frabes (slapp av, er ikke så sur,smiler)

Hei, Min kjæreste og jeg skal på tur i fjellet, nærmere bestemt Rondane - Jotunheimen - Skarvheimen - Imingfjell - Blefjell. Jeg er vant til kart fra Ugland og standard M711 kart, men snuser litt på Cappelens alt-i-ett kartblad. Det som frister er kombinasjonen 1:100 000 + 1: 50 000, samt at papiret er godt gummiert. Det jeg lurer på er erfaringer med disse kartene - dekker de områder bra nok (de er jo i mindre utvalg enn fx Ugland)? Klar for tur

Hei! Legger ut turrapport fra vår siste tur, en svært så avslappende uke på Hardangervidda. Film blir det også, men den legger vi kun ut på http://www.dorgerundt.com Turhilsen, Sindre F22, 2 sek, ISO 100 F16, 1/5, ISO 200 Selv om vi i aller høyeste grad har bein å gå på, bestemte vi oss for å legge lista for høstturen litt lavere i år enn i fjor. Forrige turs 20 mil og 17 dager ble denne gangen nedskalert til 5 mil og 6 dager, dagene på grunn av tidsklemma, milene for å få mer tid til fiske og avslapning. Vi var så heldige å få skyss til Tinnhølen, noe som gjorde at vi nok en gang fikk til en A-til-B-tur, i stedet for den litt mer kjedelige A-A. Målet var å krysse nasjonalparken fra nord til sør, med Mogen som siste stopp. De første dagene bare rant unna mens vi gjorde nesten ingenting. Lasse fiska så snart det ble vindstille - Lasse kaster fluer i solnedgangen. F8,1/25, ISO 400 Sindre tok fram kameraet så snart den gyldne kveldstimen kom - F22, 1/2 sek, ISO 100 - bare avbrutt av kaffekopper, mat og noen sparsomme kilometre i ny og ne. Ruta Ruta vår fra Tinnhølen gikk langs T-merket sti til Sandhaug, nesten eksakt midt på vidda, der de solgte verdens beste øl i kiosken. To av de fikk bli med oss noen kilometer lenger, før vi slo leir. Fra Sandhaug, som ligger ved Nordmannslågen, gikk vi videre med knapt et blikk på kartet, og fant enden av Bjornesfjorden uten å involvere hjernen i det hele tatt. De siste par høstturene har vi knapt sett en sti hele turen, så dette var luksus. Litt historisk sus er det også over denne strekningen, ettersom Nordmannsslepa – fordums tiders hovedfartsåre over vidda – gikk her. Videre bar det litt sørøstover på undersiden av Bjornesfjorden til vi kom til vannet/-ene Elgsjå. Fem dager, tre mil totalt så langt. Ikke akkurat utmattende. Det ble en ørret her og der underveis på ruta, nok til litt kveldssnacks. Men det var først den dagen det ble helt vindstille og skikkelig varmt at ting løsnet for alvor. Etter at vi hadde fått en håndfull fisk - En håndfull fisk - og middagen var berga, var Sindre mer enn fornøyd. Lasse derimot, klarte ikke å gi seg før han hadde tatt opp og hivd uti flere titalls ørreter i samme vann. Snittstørrelsen var ikke allverden, med noen av de største opp mot 300g, men bettviljen kompenserte. De fleste fikk slippe ut i vannet igjen, etter å ha stirret døden i hvitøyet. Matfisk Nest siste dag hadde vi plutselig i overkant av to mil igjen å gå, men det var en unødvendig bekymring. Etappen var over allerede midt på ettermiddagen, med bare litt møre bein å vise til, etter alle nedoverbakkene. Etter dette krysset går det kjapt ned under tregrensa Dermed ble det Aass Bayer på Mogen turisthytte også. En god del mer bedagelig (og kaloririk) turrutine enn vi er vant med. Men da vi satt der og koste oss, begynte det selvsagt å regne, etter en uke med bare knallvær. Det hadde vi sikkert fortjent, men det er jo alltid stusselig å måtte traske ut i regnet med lavvoen. Med fiskekort for elva Kvenna (rett ved Mogen), ble kvelden likevel grei, riktignok med bare en eneste ørret. Båten fra Mogen til Skinnarbu (mot Rjukan) går flere ganger om dagen, og er en helt nydelig tur i finvær som det vi hadde. Båtturen tar to timer, og det er vafler og kaffe å få ombord. Vi fikk båten til å ringe etter taxi til oss, og med overjordisk flaks rakk vi Rjukanekspressen, takket være en serviceinnstilt taxisjåfør. Fra Rjukan tok det omtrent tre og en halv time å komme seg via Notodden, Kongsberg og Drammen til Oslo. Foto på vidda Periodevis får jeg (Sindre) helt dilla på foto, og det var fint å ha god til å dyrke den interessen mens Lasse sto til hofta i et eller annet vann. Selv synes jeg noen av bildene ble riktig så fine, men når det kommer til landskapsfoto er kanskje ikke sentrale Hardangervidda det mest ideelle området. Det er for flatt, noe som selvsagt 1) gjør bildene mindre dramatiske, og dessuten 2) gjør at sollyset faller (for) jevnt over landskapet, selv når sola står lavt. med litt mer kupert landskap øker oddsen for å få ulik belysning på forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Det gjør det iallfall vanskeligere for en amatør som meg! F22, 1/30 sek, 100 ISO, gradient ND-filter I tillegg hadde jeg mye moro med vann i bevegelse, siden jeg hadde med flere gråfiltere til kameraet. I det tredje siste bildet i denne turrapporten var lukkertiden oppe i hele 13 sekunder, selv om solen ikke var gått ned! Ingen av vannbildene ble helt som jeg håpte, men man lærer masse av å prøve seg frem. Neste gang blir alt perfekt! Om du har lyst til å ta en lignende tur, har vi følgende info til hjelp: Adkomst skjer via Riksvei 7, med avkjørsel og et par mil på grusvei sørover til Tinnhølen. Fiskekort for Øvre Numedal Statsallmenning kostet oss 250 for en uke. Det dekker store deler av ruta, minus området rundt Nordmannslågen/Sandhaug, og rundt Mogen. Ved Mogen kjøpte i dagskort i elva Kvenna for 75 kroner. Bjornesfjorden og enkelte andre vann er private. Her er et kart over området fiskekortet dekker. Båt på Møsvatnet fra Mogen til Skinnarbu kostet 290 kroner, og tok to timer. Ombord kan du få vafler, kaffe og andre kioskvarer. De kan også ringe etter taxi for deg. Taxi fra Skinnarbu til Rjukan koster 450 kroner (fastpris) og tar cirka en halvtime. Rjukanekspressen går flere ganger om dagen, og returbillett helt til Oslo kostet 375 kroner.

Hei! Jeg og 3 kompiser skal opp på Gaustatoppen på søndag, men to av oss hadde tenkt å dra opp i morgen for å ligge i telt evt fiske i nærheten, så møter vi dem søndags morning. Har noen tips om hvor vi kan campe, evt noen steder det er bra å fiske i tillegg.? Takk for alle svar

Hei. Tenkte jeg skulle ha meg en alene-tur i Austheiene nå i september. Har lyst til å gå fra Bjørnevasshytta i Valle til der DNT løypa ender i Dølemo, ved Åmli. Men jeg er litt usikker på hvor lang tid jeg bør beregne, hvis en tar hensyn til at jeg også har lyst til å kose meg litt med fisking og ikke bare "rushe" igjennom. Tenkte først å gå fra Hovden, men da blir det nok for langt tror jeg.. Noen som er kjent i traktene? Kommer også til å ta med meg bikkje, så lurer på om det er mye sau i området event når de blir hentet ned? Er det mobildekning der oppe? Kan jeg forvente å møte "mye" folk? Dette blir min første lengre tur alene, men er godt vant til å være på tur og ute, men da typisk helger og torsd-sønd turer. Noen tips som kan være greie å ta med seg? Til dere med bikkje, er det noe jeg må tenke på å ta med til denne bortsett fra mat? Han skal bære kløv.. Med ønske om en fin sensommeren og høst til alle

På grunn av værets lunefullheter ble det Gautefallheia Rødtopp og jeg virkelig skulle teste vår nyervervede Ally kano. Med sol i sinnet og turutstyr i bilen stoppet vi på Gautefall Hotell for å skaffe oss fiskekort for turen. Vi fikk til Heimdalsheia, men ikke til Søvassmarka (der selger de bare èndagerskort ved bomvegen). Starten på turen ble ved bomveien inn til Mjåvatn på Nissedalssida. Vi satte hjul på kanoen og trillet bort grusveien og inn på sti helt til vannkanten. Det føltes godt å komme i gang og passerte en del fiskere i vannkanten. Inn bekken og så måtte vi ta første bæring av kanoen. Vi delte bæringa i to ved å ta kanoen bort til Tollbutjønn padle en liten snipp og så en siste buksering over i Østre Breidvatn. Det ble en seig padletur i motvind før en liten fløting måtte til over i Heimre Breidvatn. Her kom vi i ly for vinden og koste oss bort til Berghylbekken. Bekken var kort, men med et fall på 14 m ned fra Berghyl måtte det bæring til før vi kunne fortsette. En hissig regnbyge nærmet seg bakfra, så vi skyndte oss og finne en fin plass til teltet. Vi rakk akkurat å få satt opp telt og spist Real Turmat til middag før regnet kom. Det regnet til lenge etter at sola hadde kommet frem igjen. Snakk om inkontinente skyer. Knotten ble også veldig hissig, men det ble noen timers fisking med mygghatt og bare løsmunnede fisker som ikke ville opp på land. Ser man bort fra det var kvelden vakker. Det ble sol til frokost. Denne strakk vi ut for å tørke teltet litt. Vi padlet og bar videre over Berghyl, Teilagsvatn og Teilagstjønna. Ved Svarttarmen begynte virkelig villmarksfølelsen å få tak. Dette var ett langt smalt tjern med skrenter rett ned i vannet på begge sider. Vi fløtet og bar kanoen i en smal myr over til i Hanetarmane. Her begynte fiskebettet og vi fikk ørret opp i 7 – 800 g. Vi fikk en fin vind bakfra og seilte over nesten uten padletak. Terrenget forandret seg og ble flatere, mer åpent og med masse flotte sva. Det var moro å fløte kanoen videre ned til Sigurdstjønnhylen og forbi denne. Så måtte et par småbæringer til før vi var nede på vann 448. Her var det 16 m ned til Stolsvatn som var upadlbare og en lengre bæring måtte til. På et nes bortenfor Stolsvassøygarden fant vi en flott teltplass. Det ble ørretfråtsemiddag og grillet brie til dessert før vi drømte oss bort i solnedgangen. Vi ble vekket tidlig av sola som steikte på teltet. Det var godt å komme ut i litt friskere luft og nyte en god frokost i vannkanten. En passe dag for en fottur. Vi startet med å gå sørover innpå DnT-stien over Mjeltenatten og videre til Uvdalsvatnet. Vi tok stien innover til den gamle plassen Uvdalen og siktet oss inn på den gamle Kirkevegen over til Heimdal. Denne var litt vanskelig å finne i starten, men terrenget ledet oss greit på rett spor. Oppe i lia fant vi en solrik lunsjplass og koste oss. Videre oppover ble det lettere å følge stien etter å ha passert Øvre Uvdalstjønnane. Etter hvert ble stien en del av stinettet til Canvas Hotel. Litt overfor Hanetarmane gikk det en ny sykkelsti østover mot Sigurdtjønnhylen. Vi følgte denne over høyde 506 og bort til DnT-stien igjen. Deretter gikk vi omtrent strake veien gjennom terrenget tilbake til teltet. Etterpå hadde vi tid til en liten padletur på Stolsvatnet og måtte bortom den kritthvite sandstranda på Stolsvassodden. Siden det ikke ble så mye fisketid, ble det variasjon i kosten med en Real Turmatsmiddag. Siden det var litt overskyet fikk vi den vakreste solnedgangen i alle rødfarger tenkelige. Å våkne til fiskevak i morgensol og nystekt ørret til frokost ga en god start på en lang og varm dag. Vi padlet bort til Stolsvassdammen og bukserte kanoen gjennom et trangt gjel før vi var ute på svaene ned mot Hellersvann. Her var det 57 m ned. Plunderet var gjennom gjelet, men vi fant vei og ned svaene gikk det kjapt både med oppakning og kano. Det var medvind og farten ble stor over til Holmvassosen via Treungsoddane. Her står det en stor vedholdt demning fra tømmerfløtingstida. En del sprengningsarbeid hadde tømmerfløterne også stått for, så det var mye skarpe steiner som slet på kanoen når vi bukserte, fløtet og bar kanoen forbi Hellersvasstjennane og ned til Holmvann. Dette vannet bærer navnet sitt med rette, men kartet yter det ikke rettferdighet. Det er en uendelighet av småholmer og vi fant en idyllisk lunsjplass på en av disse. Videre padlet vi rundt Langodde og inn Holmvasslokane. Her var det idyllisk og trangt med masse småfisk som vaket høyt over vannflata. Mellom Øvre og Nedre Søvann er det en stor gammel tømmerfløtingsdemning og en flott tømret damvokterbolig. Etter å ha krysset Nedre Søvannet tok vi kanoen opp av vannet og satte på hjulene igjen. Så trillet vi ut fra Søvassmarka og ned til Tutlamoen. Selv om det sikkert hadde vært mulig å padle litt mer nedover elva var vi lei av kanobuksering, så trillinga ble en enkel avveksling. Det var villt, øde, vakkert og flott kanoterreng, så turen kan absolutt anbefales.

Skal ha med frøkena på kanotur. Hun er rimelig fersk når det kommer til friluftsliv, så vi må velge en "snill" tur med lite bæring og få/ingen stryk.Er det tips til et sted på sørøstlandet med flott natur og kanskje også godt fiske, som egner seg for kanotur i en 2-3 netter?Takknemlig for alle svar!

Noen her som har gått både Gaustatoppen og Kyrkja og vet hvor "skummelt" det er? Skal på tur med en som er litt høyderedd. Han har gått til toppen over eggen på Gaustatoppen og synes det var ganske skummelt. Hvor mye skumlere er Kyrkja? Hvis den er på samme nivå som Gaustatoppen går det greit, men hvis den er mye verre for en som er høyderedd tror jeg vi må finne på noe annet. Er det i så fall noen som har tips til en annen fin tur fra Leirvassbu? Vi skal bo der noen dager i juli.

Jeg skal gå over Hardangervidda, fra Finse til Rjukan i sommer en eller annen gang mellom 7. og 29. juli. Skal bo på hytter og tipper at sekken blir på rundt 10 kg. Har sett for meg følgende dagsetapper: Finse-Kjeldebu(31km) - Kjeldebu-Dyranut-Sandhaug (37km)- Sandhaug-Rauhellern (30km) Rauhellern- Mårbu (23km) Mårbu-Kalhovd (22km) Kalhovd-Heleberghytta eller Rjukan 24+ ca10(?) km. Jeg er mann på 35 og over normalt god form, er vant til lange og harde økter (Syklet Trondheim-Oslo/ Vasaloppet osv). Kan noen fortelle meg om det ut som om disse etappene er ok eller er det for langt? Har ikke gått fra hytte til hytte før men gått mye i skog med tung sekk. Noen som har gjort turen før som har innspill? Og er det noen som skal gå samme eller tilsvarende tur en eller annen gang i nevnte periode, som vil ha følge? Mvh C

Vi tenkte å gå noen dager fra Haukeliseter og nordover neste helg, men pga for mye snø må vi endre planene. Er det noen her inne som har et turforslag i dette område der man ikke trenger ski? Hilsen, desperat

Vi skal gå på Hardangervidda rundt d. 1/7/2012. Jeg lurer på, om det går an at drikke vandet fra vandløb (og kanskje søer), eller om det skal være et kildeudspring? Alternativt koger man vel vandet først? På forhånd tak.

Hei! En kompis og jeg lurer på at vandre over Hardangervidda fra Eidfjord via Hårteigen til Vierli (Rauland). Vi har telt med og sover på fjellet. Fugleflugtslinjen for hele turen (Google Earth) er ca. 110 km. Jeg lurer dog på følgende: Er vandreruter/ stier etc. veldig snoede? Er terrænet veldig kuperet? Har nogen et bud på den faktiske gåafstand? Vi har 7 døgn til turen og er i ret god form begge to. Vi er desuden villige til at gå meget hver dag. Jeg vil dog veldig gerne høre fra dere, om dere finder planen realistisk? Jeg kender veldig lite til Hardangervidda. På forhånd tak, Mvh. Jakob, Danmark

Det er kanskje et dumt spørsmål, men etter å ha kikket på www.senorge.no, så er det fortsatt mye snø på vidda fortsatt. Men er det helt usansynlig å håpe på å kunne gå haukeliseter - finse til fots første uka i juli?

Det var godt å endelig snøre på seg tursekken igjen å vandre fritt uten plan i Lisleheradmarka igjen. Sekken var sånn akkurat passe tung, og den første turen var bare en liten rusletur til sammenligning med andre turer. Turen gikk til Nedre Sveievtjønn, som kunne by på både fisk og flott leirplass. Nedre Sveievtjønn var et bevis på at ørreten var fortsatt våryr, mildt sagt. 7 ørreter totalt, men mye smått. Men kilosfisken glimret med sitt fravær, så jeg gikk videre mot Elgslitjønn, der var det allerede fiskere. Tjønna er nokså liten og fluefiskere tar stor plass, så jeg valgte å gå videre til Nedre Ramsås i påvente av at Elgslitjønna skulle bli "ledig". Etter fire timer på Nedre Ramsås og en dupp mindre, så vender jeg nesa nordover igjen mot Elgslitjønn. Der kan jeg endelig "breie" meg ut å kose meg med den medbrakte ørretene fra Nedre Sveivtjønn. Utpå kvelden dukker også turkameraten "Holmer'n opp. Med seg har han godt mot og fiskestang og god tro på å få opp fisk, men vi må bare konstatere at Elglitjønn bare tok denne gangen fremfor å gi. Det gikk med noen dupper og kroker som aldri vil se dagens lys igjen desverre. Holmer'n må reise på søndag og jeg føler at kilosfisken mangler, å reiser bare hjemom for å proviantere og øke beholdningen i den nå litt skrentene fiskeveska. Jeg bestemmer meg for å gå opp i høyden. Nærmere bestemt Selsli som ligger på omlag 750 m.o.h. Jeg må manne meg litt opp for å ta fatt på høydemeterne, men tanken på kilosfisk jager meg framover. Endelig oppe så blåser det opp noe voldsomt og mørke begynner å komme sigende på, så det er egentlig bare å få opp duken å komme seg i le for vinden. Stengene kaster jeg ut på måfå. Det skal ta to dager på Selsli før jeg får så mye som et napp, men da tar det også virkelig til å høgge. Teleskopstanga vrenger seg nærmest som ett åttetall mens jeg filmer av alle ting, men kamera må jeg gå ifra om jeg ikke skal miste både stang og fisk. Fire utrusninger har storruggen før den til slutt må gi tapt å legger seg halveis på siden. Jeg tar den opp med noe så sjeldent som en håv. Den fem seks dagers lange turen er reddet. Jeg kan stolt gå ned igjen fra fjellet å si at Selslifjellet aldri skuffer.

Går det ann å gå til fots til Gaustadtoppen nå i pinse helga? Evt. Hvor langt opp kommer man? Etter det jeg kan se her http://senorge.no/mappage.aspx er det fortsatt endel snø, men kan jo ha skjedd endel de siste dagene nå. Noen som har noe info?

Jeg og Easy har vært på en fem dager lang villmarkstur på Selsli i Telemark. Det resulterte i fantastiske villmarksopplevelser og fiskeopplevelser med storørret på 1,5 kg.

Gygrestolen 22. mai Siden det var meldt dårlig vær i Jotunheimen bestemte jeg og Øyvind (Mayhassen) oss for å ta en tur til det spennende og vakre fylket Telemark. Solkrem og solbriller var pakket ned sammen med tursekken, for dette området har de siste dagene fått noen skyhøye temperaturrekorder. På vei til Bø fikk vi øye på Gaustatoppen og Lifjell. Vi var spente på hvor mye snø det lå i høyden med tanke på en eventuell trugetur ned fra Hægefjell (1021 moh.). Heldigvis så det ut til å ha smeltet mye de siste dagene. I Bø gikk vi fra butikk til butikk på jakt etter klatreføreren for Telemark. Til slutt endte vi opp på Akademika som hadde noen eksemplarer igjen. Det var ingen tvil om hvor vi skulle hen i dag, til det spektakulære området Gygrestolen! Vi kjørte veien inn til vestenden av Uvdalstjønna der vi parkerte bilen. Varmen stekte oss som grillkyllinger opp bakkene til klatrefeltet på Gygrestolen. På ca. 350 moh tok vi til venstre av stien og ut i den enorme steinura under Gygrestolen. Her så vi rett opp på de gigantiske steinblokkene – Gubben og Gamla, fy flate for et område!! Ferden opp til disse var en opplevelse i seg selv, morsom klyving blant steiner som var store som hus. Planen var å lede opp ”Den Sorte Kamin” (4+) som går opp en sprekk gjennom hele Gamla. Vi rundet Gamla og peilet mot østsiden av fjellet. Her ble vi stanset av et klatreopptak som måtte forseres før innsteget til ruta. Her var det satt ut et ferdig tau man kunne bruke, likevel var det hele meget utsatt. Øyvind gikk opp usikret og dro opp sekkene våre med tauet. Jeg tok på klatreselen, lagde en åtter på tauet og festet meg til denne i tilfelle jeg skulle falle. Dermed kom jeg meg også opp, selv om pulsen var nokså høy allerede her. Deretter ventet et lite klyveopptak til før vi var fremme i søkket mellom Gubben og Gamla. Vi møtte her på en klatrekyndig kar som Øyvind smått visste hvem var. Han var rimelig vågal og klatret blant annet rett opp ”Superrisset” på Gubbens nordvegg naturlig (7+)! Etter en liten matbit gjorde vi oss klar for den sorte kamin. For å komme til starten av 1. taulengde måtte vi åle oss rundt en del fastklemte steiner i kaminen. Standplassen satte vi bare i den første bolten. Øyvind ledet begge taulengdene. Den første var en travers på bolter (som stod farlig langt fra hverandre!!) drøyt ti meter skrått oppover til noen store steiner som var fastklemt midt oppi kaminen. Teknikken som ble brukt hadde vi aldri praktisert før. Man måtte bare stole på friksjonen i fotsålene mens man dyttet ryggen inn mot veggen. Andre taulengde var naturlig sikret og gikk opp et riss til toppen av Gamla. Risset ble mindre og mindre, og jeg klarte å kløne det til på klatringen min, men kom meg opp til slutt. Dette var mer enn 4+ etter min oppfatning. Under meg var sprekken skikkelig dyp!! Og nå kom jeg på at jeg faktisk har høydeskrekk… På Gamla lagde vi en rappell av to 60m halvtau. Før det tittet vi ned stupene på alle sider, fytti katta så rått dette er, har aldri opplevd maken. Utsikten var også upåklagelig. Før den 40 meter lange, luftige rappellen kjente vi dagens første regndråper. Heldigvis ga det seg relativt kjapt. Da vi skulle hive ut (rappellfeste i to bolter) tauet fra toppen kom et stort vindkast og dro med seg tauet som kilte seg i en sprekk lenger til høyre! Etter mye knoting klarte vi å få det løs igjen. Men også når vi skulle få med oss tauet ned igjen etter rappellen var det helt umulig å få til! Det rikket seg ikke. Heldigvis fikk vi det ned igjen også her etter mye knoting, det årner sæ! Nå lurte vi på hva vi skulle gjøre. Øyvind ville lede opp ”Babyface” (5+), men jeg følte meg ikke i noen god klatreform og ville heller prøve noe lettere. Vi vurderte ”Overraskelsen” (5) på Gubbens sørvegg, men føreren hadde ikke skrevet noe om hvordan man kom seg dit. Til slutt endte det opp med at vi la fra oss klatrestashet, tok på oss joggeskoene og bare utforsket dette spennende området med stor oppdagelsestrang. Jeg fant en ”hemmelig” sprekk mellom Gubben og Gamla ved noen steiner som førte ut i søkket nord for Gubben. Skikkelig rått! Videre ble det en del klyving opp noen fastklemte steiner, og så var vi ved Overraskelsen. Men dette området måtte utforskes ytterligere. Og inn i fjellet i retning Gygrestolfjellet fant vi en hule som gikk bort og kom opp på ”platået” mellom Gubben, Gamla og Gygrestolfjellet! I hula tråkket vi på fastklemte steiner og under oss så vi et hull med mange meter luft under oss. Riktignok var vi ikke helt oppe på platået enda. Vi måtte klatre et par opptak før vi var der oppe. Dette var reneste ungdomskilden for oss begge, skikkelig morsomt var denne ferden. Deretter spratt vi bortover platået østover og fant en liten passasje som førte oss over på ”trygt land”. Vi måtte jo tilbake til sekkene mellom Gubben og Gamla, men vi bestemte oss for å ta turen over Gygrestolfjellet først. Så fant vi en klyvepassasje vest for denne som førte oss ned til stien mot Uvdalstjønna. Vi gikk opp i ura igjen, og før vi returnerte til sekkene måtte vi også opp på noen av ”pinaklene” rett vest for Gamla. Da vi kom ned til bilen igjen tok jeg et bad i Uvdalstjønna ved å hoppe fra et stupebrett. Jeg presterte å glemme både shorts, klyvesko og langbukse her, så vi måtte kjøre opp igjen hit neste dag etter Hægefjell. Før vi kjørte mot Hægefjell spiste vi middag i Bø der vi fikk stifte bekjentskap med råneaktiviteten denne lørdagskvelden, hehe. Hægefjell – ”Via Lara” 23. mai Etter en god natts søvn i telt (Øyvind) og bil (meg) like ved Fjone ved Nisser bar det opp til Landtakdammen der vi parkerte med en haug andre klatrere! Vi var tydeligvis ikke de eneste som hadde tenkt oss på Hægefjell i dag. Dette fjellet ser for øvrig skikkelig spektakulært ut når man kjører innover hit. 350 høydemeter med varmt sva! Det ble litt kappgåing mellom oss og andre grupper om å komme først inn til feltet. Men det viste seg at vi var de første som skulle prøve oss på Via Lara i dag, så ikke noe stress, vi hadde hele risset for oss selv. Målet for dagen var å trene på klatrerutiner. Raske og sikre taulengder og god kommunikasjon. Starten av Via Lara var så lett at vi kløv usikret et lite stykke oppover først. Sola stekte og varmet Hægefjells store sva, mens noen ubetydelige cumulusdotter speilet seg i den himmelblå Nisser, livet var bare herlig i dag! Utsikten økte også for hver taulengde, en stor motivasjonsfaktor! Vi gikk annenhver taulengde oppover, og vi fikk en god rytme etter hvert. Klatringen var veldig enkel, så det gjaldt bare å konsentrere seg om å sette gode sikringer. Kamkilene var uten tvil det beste sikringsmiddelet her. Nesten oppe hadde jeg virkelig hell i uhell! Kameraet som var festet rundt hoftebeltet ramlet av da jeg løsnet beltet. Det rullet noen meter nedover svaet, men heldigvis stoppet det på en hylle uten skader, puh! Etter 2-2 ½ timer og snaut 6 taulengder var Via Lara unnagjort! Vi koste oss en time i sola på det varme berget før vi spratt opp til hovedtoppen på Hægefjell. Utsikten var enorm i alle retninger, jammen er det flott i Telemark sier jeg igjen. På vei ned fant jeg en gjenglemt mobil. Vi fikk tak i den glade eieren og leverte den på Treungen senere på dagen. Det var fin sti ned til veien i vest, det var bare å nyte den fine forsommerdagen i disse omgivelsene. Etter en del småløping var vi fremme ved veien og spankulerte lett og ledig bort til bilen. I dag var det Øyvind sin tur til å bade, og han fikk seg en frisk dukkert i elva som går ned i Umakertjørnane! Etter å ha stukket innom Bø og hentet de gjenglemte klærne mine kjørte vi ned til Kodal og Øyvinds barndomshjem der foreldrene hans serverte deilig biff med tilbehør som vi grillet ute i sola! Tenk at en slik tinderangler kommer fra et sted som er tilnærmet flatt!! Så bar det hjem igjen til Asker for meg, med en uforglemmelig og morsom helg i minnet!