Søk i nettsamfunnet

13.09.2013 Skuffelsen satt fortsatt i meg. Jeg klarte liksom ikke å gi helt slipp på den dårlige følelsen etter at storfisken røk på forrige tur. Tenk at en fisk kan sette slike spor, nesten litt for dumt. Etter to netter med mye grubling og mareritt om enorme ørreter som bare lo av meg, fant jeg ut at det var bare en ting å gjøre. Problemet måtte angripes, nemlig å komme seg på en ny tur fort som fy. Dristig som jeg var valgte jeg fredag 13 som dagen der den dårlige trenden skulle snus. Kunne det være lurt? Fisketur på fredag 13, er det lurt? På forrige tur traff jeg og Kathrine på to karer som ga oss en del tips om hvor det kunne være gode muligheter for å få fisk i området Langfjelldalen. Ett av vanna de nevnt var Slufsekoppen, de sa ikke noe om størrelsen på fisken her, men at det var gode muligheter for å lure den. Siden dette skulle være en dagstur passet det bra med en tur hit, det ikke skulle være lange biten å gå. Ca kl 10.00 parkerte jeg bilen på Slettevikane akkurat som jeg har gjort to ganger tidligere denne sommeren. Et glimrende utgangspunkt hvis du ønsker å utforske denne delen av Reinheimen. Langt der nede ser Slettevikane, fin plass å parkere om man skal innover Langfjelldalen. Jeg brukte ca en time opp til Slufsekoppen. Blodpumpa fikk kjørt seg godt når jeg gikk oppover fjellet her, en meget bratt oppstigning som krevde at det ble tatt noen korte pauser for å få tilbake pusten på veg oppover. Da jeg kom frem ble den første stanga montert med makk og dupp. Den skulle få ligge å kose seg mens jeg fisket med haspelutstyret. En kobber og rød spesial ble festet på svivelen og etter noen få kast satt den første fisken. En noe tynn ørret på ca 300 gram. Ikke den største, heller ikke den mest voldsomme kampen for å få den på land. Men det gjorde veldig godt. Det var som en knute i magen endelig løsnet, skuldrene kunne senkes og resten av dagen gikk jeg rundt med et smil om munnen og gjorde stadig nye kast i håp om at en ny fisk skulle bite på. Dagens mål, dere oppe ligger Slufsekoppen. Norddal fjellstyre gjør en kjempejobb med kultivering i områdene her, fiskekort betales da med glede. Å krysse Langfjellelva gikk fint. Her var det bratt, fikk nok engang konstatert at formen ikke er den beste. Lett duskregn da jeg kom opp. Så sitter endelig den første fisken. Denne ørreten ga meg en lett kamp. Et lite krypinn noen har laget seg, med bord, stoler og greier. Mektig utsikt, dette er vegen som går ned til Valldalen. Slufsekoppen. Det er alltid tid til kaffe. Mye steinur rundt Slufsekoppen. Så satt den igjen. Så begynte tåken å sige på. Dagens tynne fangst. Da dagen nærmet seg slutten og det var på tide å traske hjemover hadde jeg fått tre tynne ørreter på land. Kondisjonen på fisken lovde kanskje ikke så bra for dette vannet, men uansett så var det kjekt å prøve en ny plass. Det beste av alt var at fiskelykken var tilbake, til og med på fredag 13, ikke verst det. Alt i alt ga Slufsekoppen en god opplevelse. Jaggu like bratt på veg ned også. Tåken har lagt seg over Slufsekoppen. Greit å være tilbake til bilen nå. Fredag den 13 blir fast (fiske)turdag fra nå av, det er helt sikkert. Takk for turen. Vis artikkelen på bloggen

Hei! Her følger en turrapport fra Lomsdal-Visten august 2013. Rapporten ligger også i sin helhet på www.dorgerundt.com, og der kommer det også en liten filmsnutt etter hvert. Fjols til fjells: Lavvu i Lomsdal-Visten Lomsdal-Visten er landskapet der du angrer på at du ikke planla bedre, men angrer enda mer på at du ikke stoppet mer underveis - i ren ærefrykt. «Har ni varit vid Elgviddvatnet?! Ja, dit måste man ju bara åka, åtminstone en gong i livet», sa den første stemmen vi hadde hørt på to uker...utenom hverandres. Da vi ankom Storbørja og Lomsdalselvas utløp, etter å ha krysset den nedre delen av Lomsdal-Visten nasjonalpark, møtte vi nemlig to turkamerater, en svenske og en trønder, som har trasket traktene i en halv mannsalder. Jovisst, vi hadde vært ved Elgviddvatnet, i nydelig vær og mutters alene på fjellet. Men som man ofte gjør, uansett hvor vakre omgivelser man går i, trodde vi at det beste fortsatt lå foran oss, og stoppet ikke mer enn et par timer der. Det var tydeligvis et feilgrep. Eller kanskje det var et riktig grep, for det er jo nok en unnskyldning til å legge nye turer til det vi - uten forbehold - vil kalle noe av det vakreste Norge har å by på av natur. Vi har fortsatt mye ugjort i Lomsdal-Visten. Veien til helvete er brolagt med tunge sekker Solnedgang i Stavassdalen Planen vår, kokt sammen i løpet av vårparten, var å følge samme prosedyre som vi har gjort i mange år på rad; spare litt mer enn et par ærlig fortjente ferieuker, pakke sekken og komme oss så langt unna folk som det er mulig. Etter et overmodig – men tross alt vellykket - prosjekt for et par år siden, der vi gikk fra Gällivare i Nord-Sverige til like utenfor Bodø, tenkte vi at «i år skal vi ikke gå så hardt, og få mer tid til å kose oss, fiske og sånt». Og mens vårdagene rant unna, ble vi enige om at «jo, lavvuen må vi ha med, det er jo så kos», og ditto med rundbrenneren, vadebukser, brennevin, kilovis med kamerautstyr, fiskestenger og så videre. Enhver luksus vi kunne komme på ble ført opp på pakklista. Lite visste vi om at vi skulle til gramjegerens rike! Kvitfjellet sett fra Neversletta Vi landet i Mosjøen, tok buss til Trofors, og satte av gårde. Sekkene ga sikkert bagasjemannskapene på flyplassen hekseskudd, og sikret oss en beinhard start på turen. Etter tips fra lokalkjente bestemte vi oss for å gå opp Stavassdalen til Neversletta, runde Kvitfjellet og gå inn Mosskarddalen. Terrenget var så langt relativt lett (med unntak av 100 meter nesten rett opp på grensen til nasjonalparken), men klam luft, mygg, steikende sol og tung bør gjorde at etappene i starten ble ganske korte. Rapadalen i miniformat Mosskarddalen var den første strekningen som lå innenfor nasjonalparkgrensene, og den brakte umiddelbart tankene til Rapadalen i Sarek, Sverige, som vi var innom to år tidligere. I noe mindre format, riktignok, men med de samme bratte, grønne fjellsidene og den grunne, snirklende elva i bunnen. Et ordentlig eventyrlandskap. Åpningen inn til Mosskarddalen markeres dessuten av et ganske spektakulært vann, Litlskardvatnet, som ligger i en bratt skål, omhegnet av spisse fjelltopper. En elgku med kalv kom seg kjapt på trygg avstand, og det var det eneste tegnet til landlevende liv vi så, før mange dager senere. Enden av regnbuen Leir ved Litlskardvatnet Innover i Mosskarddalen skjønner man etter hvert at elva egentlig blir til underveis i dalen, og for hver bekk vi passerte, krympet elva inn. Helt innerst kom vi til turens første virkelig bratte stigning, og fulgte restene av elva opp på rundt 800 moh. Oppe på platået ligger Mosskardvatnan, en serie med vann hvor det vestligste ligger klemt inn mot fjellene, akkurat som Litlskardvatnet. Der fant vi en bitteliten grønn flekk, antagelig den eneste opplagte leirplassen i flere kilometers omkrets, med en 360 graders utsikt man kan bli religiøs av. Turlivet var herlig, og brukbare fiskefangster ble til både sushi og fiskesuppe. Leirplass ved Mosskardvatnan Noen kilometer nedenfor lå Elgviddvatnet badet i sol, og vi følte oss tvunget til å ta tidlig lunsj, prøve fiskelykken og nyte været. Ruta, som vi fant på nettet og bare omtrentlig fulgte, gikk nå hele veien rundt vannet for å følge elva som renner videre på motsatt side. Det fant vi ikke ut før dagen etter. Med det som føltes som livet som innsats, klatret vi ned fra vannet på feil side, og ble så paffe av den flotte fossen som faller sikkert femti meter rett ned, at vi kastet bort enda litt mer tid på foto, bading og posttraumatisk stress etter nedstigningen. På vei ned mot Elgviddvatnet Sti for viderekomne Det er forresten to typer feil man kan gjøre i Lomsdal-Visten: Det ene er å ikke stoppe ofte nok for å ta inn det mektige landskapet. Det andre: Å undervurdere hvor mektig utfordrende landskapet er. Ting går med andre ord ikke som planlagt når man setter sine bein der. Iallfall gjorde det ikke det for oss. Vi hadde jo fortsatt ikke møtt svensken, og reflektert over hvilket paradis vi nettopp hadde besøkt. Vi presset bare på videre. Nå som vi var nede i vassdraget som ender opp i Lomsdalselva, tenkte vi at rutevalget ville bli greit. Bare å følge elva. Kjempelett. Med store strabaser klarte vi å bakse oss ned til Grunnvatnet, men der sa det bom stopp. På vår side av elva møttes vann og fjell i nitti graders vinkel. Bare en ting å gjøre: vade over. Det gikk ganske greit for oss, vannstanden var lav, og vi hadde vadebukser i sekken. Men det er likevel fristende å rette en advarende pekefinger mot andre som skal samme veien: med så glatte, vegetasjonsfrie fjell som det er i de traktene, kan en helt vanlig regnskyll få vannstanden til å stige forbausende mye! Om du har tenkt å vade tørrskodd, må du enten stole på flaksen, vente, eller belage deg på å utsette hele vadingen til lengre ned - hvis det går. Veien videre mot Nedre Grunnvatn var omtrent akkurat like strabasiøs, men nå var vi i et fandenivoldsk humør, og stoppet bare der for å drikke litt. Vi SKULLE ned til Lomsdalen samme dag. Før vi fortsatte, sendte vi noen vennlige tanker til Turistforeningen, som tydeligvis har avstått fra røde t-er i dette området. Redningsmannskapene ville fått hendene fulle – dette er stier man går på egen risiko. To mil, vannrett regnvær og noen nestenulykker senere, satte vi opp lavvuen ved vannkanten øverst i Lomsdalselva. Fiske Joda, det er fisk her. Vi fikk en del, men det var fjellvannene som bød på brukbare størrelser, mens elvene var fulle av småtterier. I de nedre delene av Lomsdalselva går det både sjøørret og laks, og vi fikk se noen imponerende eksemplarer av sistnevnte leke seg i elvemunningen. Storhølen, rett over Storbørja Lomsdalselva var på mange måter målet for turen, der vi skulle slappe av og hadde håp om å oppleve sjeldent god fiskelykke. Sånn sett skuffet Lomsdalen litt, men det kan ha vært vår uflaks. Storhølen, en kjempedyp og smaragdgrønn kulp noen kilometer over utløpet, var vel verdt besøket, men akkurat som med landskapet, lå de aller største perlene bak - eller over - oss, ved Elgviddvatnet. Lasse fisker i Lomsdalselva/Henriksdalselva Beregn god tid Hvis du har tenkt deg inn i Lomsdal-Visten selv, er det et par tips i denne turrapporten som det er verdt å merke seg: Stiene er vanskelige, været uforutsigbart, og landskapet helt fantastisk. Alle tre er grunner til å beregne ekstra god tid. Som oppsummering kan vi også slå fast at lavvu er uegnet til bruk i Lomsdal-Visten, men velegnet til å imponere andre turgåere med. Kanskje grunn nok i seg selv til å ta den med neste gang også. Storbørja - fjordarm fra Velfjorden, og vendepunkt for turen «Det e jammen en ræspektabel tur dokker har gådd», sa trønderen vi møtte ved Storbørja. Joda, vi har vært borti verre, men det var noen slitsomme etapper. Med en dag eller to til overs, hadde vi nok tatt turen over til Vistenfjorden også. Men den får være en gulrot som gjør at vi drar tilbake. Svensken hadde rett: «åtminstone en gong i livet»! Kjekt å vite De nærmeste flyplassene er Mosjøen og Brønnøysund Det går buss til Trofors, Tosbotn og Hommelstø fra begge steder, men få avganger i helgene. Fra Hommelstø må man ta seg videre med båt. Fra Tosbotn og Trofors kan man gå til fots. Noen kommer seg også inn Vistenfjorden med båt. Minimal til ingen mobildekning i store deler av Lomsdal-Visten Uforutsigbart vær Turrapport uten formateringsproblemer, samt oppfølgingsinnlegg og en kommende filmsnutt, finnes på www.dorgerundt.com

Har over lengere tid letet etter Shimano fireblood 240 ML slukvekt 5-20gr, men finner bare 270ML. Finnes det noe sted man får tak i 240ML?

Vi har lyst å ta en helgetur med overnatting i telt sammen med et barn på 4 år, og bor i Oslo. Har noen forslag til hvor vi burde dra? (1 overnatting, maks 1 time gange fra bil til teltplass) Vi ønsker å ha en ganske kort tur til teltplassen (helst ved et vann eller en elv, evt fin utsikt), og så ha fine muligheter for kortere turer ut fra den. Ønsker et spennende, urørt område med noe vann/ elv, halvåpent lende kanskje rundt tregrensa. Helst ikke i dypeste skauen, og helst ikke rett ved folk / trafikert område. (Altså ganske vanskelig å finne siden vi ikke har lyst å gå så langt). Vi har tenkt på Aurlandsdalen, men det er litt langt å kjøre. Har noen et bra forslag? Vi kikker litt på Telemarksområdet, men er egentlig åpen for det meste. Fiskemuligheter er et pluss. På forhånd takk.

06.08.2013 - 07.08.2013 Jeg husker i mine yngre dager at det var tradisjon at hver sensommer/høst dro jeg og min far med to kamerater og deres fedre på fisketur i Tafjordfjella. Dette var alltid et høydepunkt og vi gledet oss stort hvert år før en slik tur. Fisk ble det ikke alltid så mye av, kanskje noen småpinner, men ingen virkelig store rugger. Bortsett fra en gang, da kom en av de andre fedrene kom tilbake til hytta som vi lå i, med det som for meg da var den største ørreten jeg noen gang hadde sett. Den var hvert fall over kiloen, et prakteksemplar av en fjellørret. At den var av det litt tynne slaget tenkte vi ikke så mye på da. For et beist! På fisketur med fatter`n. Jeg har i ettertid grublet over at det hadde vært kjekt å dra tilbake dit, se om det var mulig å få fin fisk der enda. Eller kanskje den ørret ikke var så stor som jeg husker, det var jo litt lettere å imponere meg på den tiden når det kom til størrelse på ørreten. Uansett så bestemte jeg meg for å ta turen. Både jeg og Kathrine hadde fri torsdagen, så onsdagen kjørte vi rett etter jobb og parkerte ved Kaldhussætra. Parkering ved Kaldhussætra. Tafjord kraft regulerer en del av vanna i dette området, også det vannet vi skulle fiske i. Oppover langs fjellet gikk vi på en grusveg i ca en time, som nok er laget av Tafjord kraft for å kunne kjøre opp til vanna. Ikke den mest givende vandringen, men om ikke annet forsvant meterne fort. Når vi var ferdig med grusvegen og begynte å gå på selve stien gikk vi i retning mot Djupvasshyttta i ca en time til før vi var fremme. Klokken var da ca 22.00 og tåken kom sigende ned langs fjellsidene.Vi fikk slått opp teltet og laget oss middag. Vi kunne se noen vak på vannet, så fisk var her hvert fall, men den kunne svømme trygt den kvelden. Vi satt heller å nøt noen kalde og snakket om turene vi hadde i Finnmark 2012 og planla at vi skulle tilbake i 2014. Da gikk timene fort. Oppover der skulle vi. Ikke noe særlig å gå etter Tafjord kraft sine grusveger. Skål! Fremste og Heimste Kaldhussætervatnet. Dokumentering av dokumenteringen. Endelig ferdig med grusvegen. Vi gikk mot Djupvasshytta. Så har molten blitt moden i fjellet. Bak det fjellet i bakgrunnen skulle vi. Kathrine var ikke mye nervøs da hun gikk over denne hengebroen. Litt værre med meg. Der er den "gigantiske" elven som broen gikk over. Fint på høyfjellet. Vi har nettop passert Fitvatnet. Fitvatnet. Så begynte tåken å komme. Endelig fremme. Kathrine gjør klar middagen. Ikke like fin utsikt når tåken er der. Hytte som tilhører Tafjord kraft, den var låst. Tåpelig spør du meg. Da vi åpnet teltet neste morgen lå tåka fortsatt ganske tett, ikke akkurat drømmeforhold for å fiske. Men etter frokosten tok vi oss en runde rundt vannet med haspelutstyret. Sluker i alle slags former og farger ble prøvd, jeg hadde til og med gått til innkjøp av bombardadupp og flueoppheng uten at det hjalp. På ettermiddagen pakket vi sammen utstyret og gikk tilbake til bilen, tåke hadde vi hatt stort sett hele dagen, og den var der også når vi bevegde oss tilbake mot Kaldhussætra. Utsikten fra teltet når vi drakk morgenkaffen. Ikke drømmeforhold for fisket. Innimellom lettet tåken. Så da var ingen unnskyldning for å ikke få fisk. Ser ut som Kathrine har veldig trua. Vannet var preget av å være regulert. Noen siste kast før vi måtte gi oss. Her fant jeg et gammelt slukskrin, kan tyde på at det blir fisket en del i dette vannet. Men fint var det. Noen aller aller aller siste kast. Viktig å dokumentere dyrelivet. Enda en kaffi før vi gikk tilbake til Kaldhussetra. Tafjord kraft er pliktig til å sette ut fisk i alla vanna de regulerer, kanskje denne båten har blitt brukt til det? Så pakket vi sammen. Dårlig sikt. Typisk at tåken skal ødelegge et "nå ser jeg på utsikten" bilde. Toyota`n! Ferdig med turen. Så ble det ingen fisk her, litt skuffende, men det var kanskje like greit. Da er hvert fall ikke minnet om storfisken avkreftet, men heller ikke bekreftet da. Så da er vel jeg kanskje like langt? Men for alt jeg vet så svømmer det noen rugger nedi der enda, som er minst like stor som den jeg fortsatt husker så godt, kanskje jeg får den en annen gang? Så langt har ikke fisket vært noe særlig etter vi kom tilbake fra Femundsmarka. Mitt litt hårete mål om å få ei dusse (ørret over 700 gram ) i Tafjordfjella eller Reinheimen ser ut til å henge i en tynn tråd. Først å fremst tror jeg at jeg bare må fokusere på å i det hele tatt å få fisk, uansett størrelse, ser ikke ut som det er så enkelt det heller. Men det er fortsatt håp, og jeg skal få tatt noen turer til før sesongen er over. Lykke til til meg og Kathrine. Vis artikkelen på bloggen

Hei! Jeg, dama og hunden vårs (Finsk lapphund) har tenkt oss på en 4-5 dagers tur på Hardangervidda. Jeg lurer derfor på om noen har tips til ruter? VI har veldig lyst å starte turen med å bestige Gaustadtoppen, og tenkte bruke en dag på det. Neste dag kan vi kjøre bil opp til 2 timer fra fjellet hvor vi da starter på 4-5 dagers turen. (er ikke et "must" hvis noen har tips om en perfekt rute som ikke starter fra det området. Vi kjører fra oslo. Vi alle er glad i å gå litt, så turer opp til 5-7 timer gåring gjør ingenting. Ting vi ønsker å oppleve på turen er: Bestige et par topper (gjerne gå over dem hvis vi skal til et nytt punkt Ønsker områder hvor det ikke er så mange folk Vann hvor det er fisk leirplass hvor vi kan tenne bål Ruten må være slik at vi kan ende opp hvor vi startet ettersom vi setter bilen der. Vi tenker å gjennomføre turen siste uken i august! Takker på forhånd og håper at mange gode tips kommer inn!

Sjekk ut bloggen vår https://turhistorie.blogspot.com/ 27.07.2013 - 28.07.2013 Fast fisk i Reinheimen. Ny helg, ny tur. Etter den dårlige fangsten i områdene ved Tjønnebu sist helg bestemte vi oss for en ny tur denne helgen. Øystein hadde reist til Bergen, men en annen bekjent som heter Bjarte var sugen på å bli med, Kristian var klar for å gjøre et nytt forsøk denne helgen også. Da vi diskuterte hvor vi skulle prøve lykken var Bjarte ivrig på at vi skulle ta turen til Slufsane i Langfjelldalen, Norddal fjellstyre gjør en kjempe jobb med å sette ut fisk i disse områdene. Værmeldingene var mildt sagt ustabile, men vi tok sjansen og ble enig om en tur fra lørdag til søndag. Det kribler alltid ekstra i magen når man skal på tur i en nasjonalpark. Da vi parkerte ved Slettvikane var det strålende sol og alle tre så frem det neste døgnet med forhåpentligvis godt fiske og fjasing til langt ut på natten. Vi fulgte Langfjelldalen et stykke innover før vi tok av stien og gikk langs ei elv som rant ned fra Slufsane. Ei bratt oppstigning som vi hadde gruet oss til. Det viste seg å ikke bli så ille som fryktet, men i det vi tok av stien så begynte det å regne, ikke bare litt regn, men veldig veldig mye. I løpet av den neste timen åpnet himmelen seg totalt og gjorde tre fiske-ivrige sunnmøringer gjennomvåt. Vi måtte stoppe for en liten diskusjon om det var trygt å fortsette. Tordnet braket og vi kunne se lysglimtene fra lynet. Vi bestemte oss for å fortsette, om det regnet like mye når vi var fremme var planen å snu. Så skjedde det som gjør turlivet så herlig. Da vi kom frem viste det seg at å slå leir ved vannet kunne bli vanskelig, her var det mye stein. Men ca 100 meter fra vannet fant vi ei åpning i steinura som passet perfekt for to telt. I det vi tok av oss sekken stoppet regnet, de mørke skyene var blåst bort og frem kom solen. Vi fikk nå mulighet til å tørke alt som hadde blitt vått og den skepsisen som hadde bygd seg opp var nå byttet ut med rein glede. Toyota`n parkert i Slettevikane. To karer som gleder seg til tur. Turen startet i lett terreng. Her var humøret på topp, snart skulle været gi oss hodebry. Her forlot vi stien og gikk langs elven mot Slufsane. Leiren er etablert og vi fikk mulighet til å tørke det som hadde blitt vått. Da vi hadde fått tørket det meste av utstyret og teltene var slått opp ble stengene montert og strategier lagt. På mitt første kast så jeg at det fulgte en fin ørret etter sluken, men den ville ikke ta. Jeg byttet sluk, men den fulgte bare etter uten å bite på. Det ble en del aktivitet på vannet og vi kunne se en del vakringer rundt omkring. Jeg kjente at fiske feberen slo inn, og mente jeg så storfisk over alt. Fiskefeber kan gi sånne hallusinasjoner. Bjarte hadde tatt med fluestanga og bestemte seg for å gjøre et forsøk med den. Jeg hadde ikke særlig trua og sendte et par småspydige kommentarer uten at det stoppet han. Plutselig hørte jeg et plask og så fluestanga til Bjarte bøyde seg. Etter en kamp som føltes veldig lang sprellet det endelig en fin ørret i håven. Vekten viste nøyaktig 0,5 kg, et prakteksemplar av en fjellørret. Blank i skinnet og knallrød i kjøttet. Bjarte ble naturligvis jublende glad, spesielt med tanke på at hans tidligere rekordfangst på fluestanga var en ørret på 180 gram. Det var bare å gratulere. Dette gjorde at stemningen ble svært god og vi fikk virkelig trua på at det var mulig å få fin fisk her. Vi var spente på om fisket ville innfri. Slufsane 1126 meter over havet. Bjarte finner frem fluestangen. Jeg og Kristian holdt oss til slukfiske, kanskje vi bør ta med flueduppen neste gang. Hallkilos fjellørret. God stemning etter fisken ble landet. En fjellørret slik en fjellørret skal være. Ivrig fluefisker. Ut på kvelden ga vi oss med fisket og selv om det hadde sett så lovende ut ble det ikke mer fangst en den ene, men veldig fine ørreten til Bjarte. Vi var uansett fornøyd, og de neste timene gikk diskusjonen om hvor stor fisk vi trodde det var mulig å få her, og vi var alle enige om at det var snakk om kilos, minst. Leir i steinura. Fin utsikt. Solnedgang. En nydelig kveld Ut på kvelden ble det helt stille på vannet. Grubler over hvordan fisken skal lures neste gang. Etter solnedgangen kom månen frem. Panorama bilde av leiren. Neste dag hadde det blåst opp en del. Vi pakket ned sakene og tok noen siste kast i håp om å lure noen av de storfiskene vi hadde snakket om natten før, men vi måtte vende hjem uten noe mer fangst. Etter sakene ble pakket ned tok vi en siste fiskerunde. Bjarte har fått fisk og stresser ikke. Viktig med gruppebilde. To staute karer i vakker natur. Det var lettere å gå ned enn opp. Vi konkluderte med at turen hadde vært bra. Må kanskje pakke lettere på neste tur. Dette en tur som virkelig innfridde. Vi fikk fin fisk, jeg sier alltid vi når det var noen andre som fikk fisken. Kontrasten fra å tvinge seg oppover fjellsiden i piskende regn og med gjennomvåte klær, til å komme frem i strålende sol og alt som var vått kunne tørke, var rett og slett en herlig opplevelse. Så med andre ord, det er gode muligheter for at jeg tar turen hit igjen. Kristian har vært så snill å latt meg bruke en del av bildene han tok på turen til denne turrapporten, han har speilreflekskamera og tar bilder som blir en hel del bedre enn mine. Han er vel en bedre fotograf også. Så takk for det Kristian. Vis artikkelen på bloggen

19.07.2013 - 21.07.2013 Ferien min nærmet seg slutten, hva passet vel bedre da enn å ta seg en fisketur siste helgen før jeg skulle begynne "sliter-livet" igjen. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve områdene rundt Tjønnebu som ligger i Reinheimen nasjonalpark. Nordal fjellstyre setter ut en del fisk i disse områdene, så dette kunne virke lovende var min tanke. Jeg luftet ideen til Øystein og Kristian, to gode venner av meg. De var begge lysten på å bli med. En ekte guttetur i Reinheimen, kunne det bli bedre enn det? Fra pakeringen på Grønningsætra til Tjønnebu brukte vi ca 2,5 timer. Som vanlig var det en bratt start på turen, men det ble lettere å gå etterhvert. Været var noe skiftende og det lå en del tåke over oss. Da vi kom opp fant vi en dugande leirplass mellom to mindre tjørner, vi spratt hver vår pils og tok det ganske så med ro frem til vi begynte å fiske ut på ettermiddagen. Kristian og Øystein er klar for tur. Vi gikk mot Tjønnebu. Det var ikke en så tung tur opp til Tjønnebu, flatere enn hva jeg er vant med i disse trakter. Leir etablert mellom to tjørner. Vi tar oss god til kos før vi monterer stengene. Tre mann, to telt. Ingen fisk å få. Kveldskos i leiren, det manglet ikke på drikkevarer på denne turen. Ikke så lett å blåse opp et nymotens liggeunderlag etter stort væskeinntak. Kort fortalt ga fisket lite utbytte, Kristian hadde ett napp i løpet av hele turen, det var alt. Fokuset på denne turen ble nok mer på det sosiale enn på selve fiskeriet, men det må jo være lov på guttetur når gamle venner møtest. Noe som ikke skjer så alt for ofte. Selv om det ikke bli fisk vart det en fin tur i et vakkert område, Reinheimen skal absolutt utforskes mer. Vi fikk møte ei rypemor med 11 unger på nært hold, en illsint måke som gikk til "angrep" og andre "villdyr" som frosk og lemmen. Ikke noe å si på dyrelivet her. Endelig fikk vi litt sol. Norsk fjellhamster. Når solen kommer blir det fisking i bar overkropp. Under angrep. Måke med mord i blikket Vi har gått litt lenger opp i dalen og prøver lykken i et vann der. Øystein kan skimtes i det fjerne Man finner en del av disse i områdene Reinheimen og Tafjordfjella. Lite fisk å få. Å hva er dette? Rypemor med unger, vi telte 11 tilsammen. "Naturfotografene" Øystein og Kristian. Våre telt i det fjerne. Ikke engang synkron-fisking ga resultater. Tjønnebu. Skal ha Tafjordfjellas beste utedass. Fjellfrosk. På tur tilbake. Øystein ligger et stykke foran oss andre. Enda et "jeg ser på utsikten" bilde. Alle var enig om at det var en gilde tur. Så spørs det om storfisken finnes i Reinheimen nasjonalpark? Jeg tror det, kanskje også områdene rundt Tjønnebu, men om vi så noe til den? Niks. Har ikke vært den mest innbringende sommeren så langt med tanke på antall fisk, vi får håpe det forbedrer seg utover juli og august. Vis artikkelen på bloggen

Flere turer på https://turhistorie.blogspot.com/ 07.07.2013 - 08.08.2013 Det skal gå oppover på "dussejakt" Dusse er det vi kaller en stor ørret her på sunnmøre, hva du definerer som stor er litt opp til deg selv. Min definisjon er fra 700 gram og oppover, med andre ord ikke noe som skjer ofte i disse delene av vestlandet, hvertfall ikke med meg. Vi kom tilbake fra Femundsmarka sist torsdag, men siden fiskelysten fortsatt var skyhøy bestemte jeg meg for en tur til Svartevatnet i Eidsdal fra søndag til mandag. Kathrine valgte å bli hjemme denne gangen, hun har jo allerede lurt storfisken. Svartevatnet skal ha en bra bestand av nokså stor ørret, jeg har hørt flere historier om folk som har fått fisk på rundt kiloen. Jeg var usikker på om det var isfritt, men bestemte meg for å ta sjangsen. Det var en bratt oppstigning fra Eidsdalsvatnet til Svartevatnet, men heldigvis ikke så langt, jeg brukte ca 1,5 time. Da jeg kom opp blåste det veldig. Prøvde å finne en plass med ly til teltet men det var ikke så lett. Jeg startet med fiske, men det var vanskelig med all den vinden. Jeg gikk tilbake til teltet og tok meg en pils, mens jeg ventet på bedre forhold. Det er forresten lov å ta med tre halle på en så kort tur. Vinden roet seg ikke i noe særlig grad og etter kveldsfisket måtte jeg gå tomhendt tilbake til teltet. En Real turmat, to pils og en kaffikopp før jeg tok natta. Bilen er parkert og turen kan begynne . Eidsdalsvatnet . Her kultiveres det, betaler da fiskekort med glede . Det er tungt å gå når det blir så bratt . Sliten og solbrent fisker . For en utsikt. Oaldsvatnet ligger lenger oppe, det går fin fisk der også . Snøsmelting gjør sitt for at en vandrer blir våt på beina. Leir etablert og nå skal det fiskes Det blåser gitt En liten pause med håp om at vinden roer seg. Indreeidshornet. Langt der nede står bilen min. Radiresepsjonpå øret og pils i håndenen Kveldsfiske ga heller ikke resultat. Neste morgen hadde vinden gitt seg. Jeg spiste frokosten, tok ned teltet og pakket sekken. Det ble en liten fiskerunde til før jeg tok turen hjem, det ble resultatløst. Klar for et nytt forsøk på morgningen Ikke et napp å kjenne. Dårlig med rovdyr her. Ingen dusse denne gangen, men hit skal jeg tilbake. Jeg kommer nok også til å ta turen til Oaldsvatnet som ligger lenger oppe, her går det også fin fisk, det vet jeg. Så får vi se når det blir. En ting er hvertfall sikkert, dussejakten fortsetter utover sommeren. Om jeg skulle lykkest, er det ekstra stas om den blir tatt på over 1000 meters høyde. Rare mål man setter seg gitt. Vis artikkelen på bloggen

Hei, skal gå ruten fra Nikkaloukta til Vakkotavarre i månedsskiftet juli/aug. Er det noen som vet om eller har erfaring for hvordan fisket er langs denne ruta?

Heisann. Jeg skal gå min første tur på Hardangervidda sammen med lillebror. I utgangspunktet tenkte vi å gå ca en uke, men det er ingen krise om det blirr litt lenger heller. Hovedformålet med turen er ørretfiske med sluk tenkte ørretbombe. Vi tenkte å de fleste overnattingene i medbrakt telt, men kanskje en og annen overnatting på DNT-hytter. Komfort er viktigere enn lav vekt på sekken, så bør nok ikke gå mer enn tre, maks fire mil, per dag. Det skal jo bli tid til litt fiske også. Noen som har forslag til hvor vi burde ha utgangspunkt og legge trassèen? Vi tar tog eller buss, så vi trenger ikke å ende opp på samme sted som vi startet fra.

Myklandsvatn og Flekevatn ble testet ut for første gang av 3 kompiser og Baltus (firbent). Mens to av oss ventet på sist ankomne turdeltaker prøvde vi fiskelykken. Fisk ble landet i kanoen og stemningen var stor. Større ble den da vi etter en stund fikk øytekontakt med stor rovfugl. Siden sistemann ankom litt etter skjema fant vi oss raskt en passende leirplass. Fikk en fin kveld med kaffe og en "skarp´en" mens vi nøt en finfin solnedgang. Lørdagen padlet vi videre til flekevann og fant oss en super leir i enden av dette. (Takk til Lars Verkets padleguide ) Vi hadde her en super dag med fiske, god mat, regn og lyging rundt bålet. Slik det skal være En super tur med andre ord! ps! Hva fisket angår fikk alle sammen rød fin fisk over 800g.

Friluftslivet er underlagt mange lover, forskrifter, regler og forordninger. Disse er for det meste hjemlet i ulike friluftslover. En viktig lov er Fjellova, eller "Lova om rettar og lunnende i statsallmeningen." I forvaltninga av denne loven er fjellstyra et viktig organ. Bl.a. fastsetter de regler for fiske innen deres myndighetsområde. En ting som alltid har undret meg er hvorfor de er så restriktive når det gjelder oterfiske. Ofte er det tillatt for innenbygdsboende, men er du utenbygds fra er det bare stangfiske som er tillatt. Jeg kan forstå at det i noen tilfeller er nødvendig å forby dette fisket, men i all hovedsak blir det vel fisket ganske få døgn i de fleste vann her i landet. Jeg savner ofte å kunne rusle med oteren langs vannet, men dessverre er mulighetene begrenset. Er dette egentlig en nødvendig begrensning på utøvelsen av fiske og friluftsliv?

Den økte trafikken med snøskutere og firehjulinger, spesielt fra Finland, i Finnmark, er et tegn på at utenlandske fiskere er i ferd med å overta viddas fiskevann, etter at 5km grensen ble opphevet. – Dette er totalt uakseptabelt og må stoppes snarest, mener ordføreren i Tana, Frank Ingilæ. Les mer her: http://nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.11007788

Jeg har fisket litt om sommmeren opp gjennom, men for det meste i sjø/saltvannsfiske. Nå frister det å ta med fiskestang på skogs- og fjellturer, og i fjor høst fikk jeg en gammel fiskeveske med en del utstyr oppi. Det meste er nok ganske gammelt og mindre brukbart, og noe er bare rariteter, men det hadde vært greit å vite hva jeg eventuelt kan ha nytte av å ta med på ferskvannsfiske (f.eks hvilke kroker som er effektive), og hva jeg eventuelt burde kjøpe inn. Noen av krokene og litt diverse hadde jeg liggende og fulgte ikke med vesken. Jeg fikk med en teleskopstang som fungerer greit, og som jeg fikk fisket ørret med før vinteren kom. Den passer også perfekt utenpå sekken på lengre turer, så er ikke ute etter ny stang for øyeblikket. Jeg har lagt ut bilder av alt utstyret på photobucket, så kom gjerne med en kort forklaring på hva jeg har: BILDER Jeg fikk også med noen fluer som du kan se på et av bildene, men tror ikke jeg skal prøve meg på fluefiske helt enda.

Turtips til flott natur Jeg å fatter`n planlegger en syvdagers fjelltur / skogstur til sommeren og lurer på om noen har noen flotte turområder å anbefale fra egne erfaringer. Jeg utelukker i utgangspunktet ingen steder i Norge, men ser helst for meg å traske i høyden 750 m.o.h til 1400 m.o.h og fortrinnsvis litt utenfor turiststier o.l. Overnatting blir med telt og fiskestanga pleier å sitte rimelig løst når vi er på tur, så gode vann i området er heller ikke å forakte. Så hvis noen kjenner til gode turområder eller "ruter" med flott natur og pent vær så tas det imot med stor takk. Øyvind

Hei alle sammen! Jeg har begynt å tenke litt på sommerferien, og har lyst å ta en tur til Finnmark og bestige Rasttigaisa og kombinere dette med fisketur på vidda. Noen som har noen gode tips å komme med? Er det best å fly til Kirkenes og ta buss til Leavvajokha, eller er det bedre å fly til Lakselv? Er det fint å ta turen i område bak Rasttigaisa og fiske i de vann som finnes der og så gå tilbake til Leavvajokha (grovt skissert rute vedlagt), eller er det bedre å ta turen til Laksefjordvidda (mer logistikk??). Har sett litt på Norge i bilder, og det ser ut som det er flotte, klare vann med mye grunner i område bak Rasttigaisa. På artsdatabasen står det at det finnes ørret og røye i disse, men vet ingenting om størrelse osv. Område ligger på over 500 moh, går isen veldig seint her kanskje? Det blir nok mest aktuelt å reise en uke i slutten av juli. Er dette et bra tidspunkt, eller er det bedre å ta det i begynnelsen av august? Blir en uke for lite? Setter pris på tips og tilbakemeldinger

Hei! Vurderer en tur til Lierne nasjonalpark de to første ukene i juli. Er det noen som vet hvordan snø/is forholdene er på den tiden? Ellers vet jeg veldig lite om dette området og har mange spørsmål. Er det bra fiske?, mye folk?, forslag til rute? Er dette et område som er verdt å ta turen til? Hadde egentlig tenkt oss til Femundsmarka, men lysten for å prøve et nytt område er sterk og Lierne ser jo eksotisk ut på papiret hvertfall:)

Hei Selv om det etter hvert har blitt publisert ganske så mange turrapporter fra Femundsmarka på Fjellforum, drister jeg meg til å komme med et lite bidrag selv. Sommeren 2011 var jeg og min kjære en to ukers lange padle "ekspedisjon" i Femundsmarka og Rogen naturreservat. En tur som satt spor i oss begge, og bidro til at interessen for villmarkslivet ble om mulig enda sterkere. https://turhistorie.blogspot.com/2011/08/rogen-natureservat-og-femundsmarka.html Anders og Kathrine

Hei. Foringen/keramikken i toppringen på min Shimano beastmaster er knust. På hvilken måte er det best å ordne dette problemet? Bytte hele toppringen? ( I så fall hvordan?) Eller kun foringen/keramikken? Hvor får jeg kjøpt slike deler? Anders

Noen som har tips om gode ørret vann og elver i dette området

Hei, Fikk i hjul en ny snelle i hjulegave. Shimano SAhara 500 FD. har nylig kjøpt line til den Sufix 832 Gore. Lurte på om dere hadde noen tips om hvordan jeg får den 100% på spolen riktig. Hvordan går jeg fram? har lest noen mener man må ha på tape/mono først.

Ser at det er meldt opp mot 20 grader både i valdres og på Hardangervidda, noen som har noe informasjon om hvor isen har gått på vannet og hvor det er snøfritt`? Noen som også hvet om innsektlivet har startet ? Evt fjærmygg og steinfluer, døgnfluer har akkurat startet i lavtlandet så det regner jeg med er fortidlig. Evt noen andre områder som anbefales for en 3 netters tur i pinse der det er klekking nå ?

Jeg og noen andre var på hyttetur i går. Klokka ti på kvelden bestemte vi oss for å sette noen garn i vannet rett ved hytta. Vi satte fire finmaskede (det er omtrent bare små fisker i dette lille vannet) spredd rundt om. Da vi skulle ta garnene morgenen etter, var det ene borte. Det var et vi hadde festet i en jernstang, ikke langt fra en annen hytte - men her er det nesten aldri folk! Dessuten kan vi se hytta fra vår hytte (på andre sida av vennet). Så vidt vi så var det ingen der da. Dette kan ha skjedd: - Knuten gikk opp, og garnet fløt av sted (Men det kan da ikke ha sunket, det skal da flyte! Og hvor langt kan det i så fall ha "dratt"?) - Noen tok garnet med seg hjem for å bruke det - Noen tok opp garnet, tok ut fisken og dumpet garnet et stykke fra stedet vi satte det - Noen tok det bare for å ha det gøy Det er ikke snakk om et trafikert område, folk går veldig -veldig sjelden forbi. Dessuten har jeg ikke inntrykk av at turfolk er tjuvfolk. Hva tror dere kan ha skjedd? Har dere vært borti lignende? Jeg legger ved et bilde av jolla vår til pynt.

Mykland-Saurdalsvatn-Flekevatn 19-22.april Vi snakker nå april og en etterlengtet tur til Froland står for døren. Torsdag 19.april møtes fire brødre og to svogere opp i nydelige omgivelser. Torsdag: Torbjørn og jeg som har kjørt fra Sandefjord, treffer de langreisende fra Stord, Jostein og Dag ca kl 16 ved Ytre Lauvrak. Herfra går turen til Saurdalsvatn der vi skal ha campen. Det første vi gjør er og sette opp lavoen og teltet. Når de er oppe henger vi opp tarpen nede ved vannkanten for å ha noe og trekke under om de skulle sige på noe regnvær under matkosen. Etter de praktiske tilrettelegelsene er unnagjort, er det bare og komme seg i kajakken og starte morroa. Jeg legger ut først med samme sluken jeg hadde god resultat med i fjor. 200m fra lang passerer jeg en holme, og midt i sundet der hogger noe i snøret. En sprelsk og hissig ørret blir forsiktig sveivet inn og blir trygt tatt hand om av fiskeren, altså meg. Vekta ligger på 700gr. Showet er i gang. Jeg jubler vilt og hører samtidig at det jubles på land. Torbjørn har tatt sitt første kast fra land, og tradisjon tro biter det. En stor abbor på 6-700gram hales inn. Standarden er satt. De to brødrene min fra Eiker bygdene kommer litt seinere pga jobb. Ryktet om fiske er spredd som ild i tørt gress og gutan er i fyr og flamme. Hehe brenner godt her gitt. Like før eikerguttane kommer til leiren, hører vi et riflesmell. Etter en liten stund kommer to bekjente av Anders ned og viser en bever de hadde skutt. Utrolig hyggelige folk her nede det må nevnes med understrek. Vi tar kvelden med skepsis i tankene ang været i fredag. Mld før vi dro var relativt mye nedbør i form av regn og sludd. Jeg våkner ca halv seks neste dag av en lyd som ligger mitt villmarkshjerte nært. Lyden av orrfugl leik på myra 40-50m bortenfor lavoen. Anders og jeg sniker oss ut i håp om å få en nærfoto av de men er ikke lett å gå stille i tørr lyng. 4-5 orrhane forsvinner. Vi går en liten runde og får se to røyer som stikker. Perfekt start på dagen og en positiv overraskelse at disse vakre fuglene fryder oss med sitt tilstedeværelse. Dagen går med til fiske og padling. Vi som var her i fjor viser stole fram denne perlen vi oppdaget i 2011. Sola skinner bak lett skylag men vinden lager en kjølig stemning over vannskorpa. I kveldinga forflytter jeg meg ned i Flekevatn som er bare noen hundre meter unna. Her blir det mere ørret i stor og fin str. I 19 tiden samles gjengen til kveldsmat. Anders har medbrakt lokal elgsteik som tilberedes med kokte gulrøtter, poteter og rødvinssaus. Tenker flere av dere ble rimelig våte i munnviken nå ja.... Meeeeget godt . Sovnet lett den kvelden god og mett. Våkner lørdag til samme hvesinga på myra. Orrfuglen er ute og spiller. Jeg la fra meg kajakken i Flekevatn kvelden før og russler bort dit i 5.30 tis og tar meg en lang og rolig fisketur men jeg nyter synet av sola på vei opp og den utrolige stillheten på vannet. I trærna rund høres et yrende fugleliv som kan få noen og en hver til og bli myk i hjarterota. Etter et par timer her padler jeg meg ned ttil Saurdalsvatn for og ta mat. Tar ei lita padlestripe her før jeg går i land. Da kommer jeg over orrhaner som er i starten på spillinga. Flott syn... Etter frokost drar vi alle mann alle bort til Flekevatn og fisker der. Det biter og biter stor ørret. Alle mann får fisk. Alt fra 550gr til 1kilo. En strålende avsluttning på dagen med blankt vann og god stemning blandt gutane gjør ikke veldig vondt nei. Vi nyter kvelden fullt ut før vi kubber i halv tolv. God mat og drikke fikk vist guttene til og hikke. Nesten... Som nevt før er det visse tradisjoner på disse turene. Den ene er at tobben får fisk på første kastet, og den andre er regn og sprutvatn hjemreisedagen. Det øser ned i form av sludd og regn. Vi pakker bilene og får vite at det er avtalt en tur innom en haglebane på hjemover. Der har en kar stilt opp med 6hagler, 1000 lerduer og 1000skudd. Snakk om gleden bredte seg bland karene. Vi får en kjempe opplevelse der med mye treff og mye bom. En utrolig avslutning på turen. Vil spesielt rette en stor takk til vår venn på haglebanen som stilte med utstyr og ikke minst Anders for den fortrefflige steika han hadde medbrakt. Takk til våre venner i Froland som stiller hytter (vi takket nei og bodde i telt)og vann til disposisjon for en gjeng fiskeglade villmarkinger fra det ganske land. En film fra turen er under opprulling. Der kommer det jubelsener fra fiske og mange flotte bilder fra turen. For mer bilder og info om mine turer sjekk ut : http://jakt-friluftsliv.blogspot.com/