Søk i nettsamfunnet

Hei 😊. Jeg skal gå Finnmarksvidda og planlegger å gå med pulk, eller rettere sagt Parisbrett. Men bare brettet blir litt nøvert. Jeg trenger pose og drag til det, og kanskje også en liten sekk som er beregnet til å hekte på et drag. Jeg skal ikke ha med så mye, max 16-18 kilo, men kan ikke bære sekk pga vond hofte. Hvis det noen som vil dele tips og erfaringer så vil jeg være veldig takknemlig. På forhånd takk 😊

Takk for tips, spesielt å bruke Jerven-duken som pakksekk i pulken. Jeg fant noen tråder om Pariserbrett her på Forumet. Mye bra der. Jeg kommer nok for det meste til å følge skutersporet mellom hyttene ;-).

Fjellduk funkerer godt som pakkksekk til pariserpulk om du likevel skal ha med en slik. Om du vil gå med sele eller sekk er litt smak og behag etter hva du er vant med og liker. Fjellpulken har begge deler. Ellers finner du masse gode tips i de forskjellige diskusjonene om Pariserbrett ellers her. Ellers så er tips for Finnmark at forsøk å holde deg på åpne områder og ikke legg ruta innimellom trærne. Der er det mye mer løssnø enn det er i åpne områder. Og er det en kombinasjon jeg ikke liker så er det ski, pulk og dyp løssnø...

Her følger en rapport fra fjorårets vintertur fra Hjerkinn til Glåmos. Det ble tolv dager som inkluderte både polare lavtrykk og en hoppende hare som ble redningen når risikovurderingen sviktet. Men også et nytt hjelpemiddel for å bekjempe høydemeter, en mulig vidundermedisin mot «pulk-velt-fobi» og ikke minst en lang aketur. Turen ble gjennomført 2-13 januar 2025. Vedlagt ligger også et mer detaljert kart over ruten jeg tok. God lesing! Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Hjerkinn Stasjon – Gåvålivatnet (936) Nytt år, ny tur. Med nyttårskalkunen fortært satt jeg meg på toget med pulken full av Real turmat. Det var andre nyttårsdag og årets høydepunkt var allerede på trappene, den årlige vinterturen. I år, som i fjor, startet turen på Hjerkinn, og målet var å gå nordøstover i to uker (i fjor gikk jeg sørover). Vel fremme med morgentoget fra Trondheim startet jeg å gå i ellevetida og krysset E6 halvannen kilometer nord for stasjonen. Deretter la jeg kursen rundt Hjerkinnshøe (1293) og holdt meg på samme høydekote i et ganske lettgått terreng litt overfor E6. Enn så lenge var været greit, men det var meldt et polart lavtrykk det neste døgnet. Etter et par timer på skiene slo jeg derfor tidlig leir ved mens det enda var lyst. I ly av en klynge med bjørketrær ved Gåvålivatnet (936) var det tid for teltkos med primus og middag mens jeg ventet på uværet som var i vente. Bilde 1: Klar for det varslede uværet – camp under en bjørkeklynge ved Gåvålivatnet. Dag 2: Gåvålivatnet (936) – Sør av Knatten En natt med kraftig vind. Jeg har etter hvert rundet 100 vinternetter (inkludert en Grønlandskryssing) i Helsport Patagonia-teltet opp gjennom årene, men denne natten og morgenkvisten tror jeg må være blant de aller mest vindfulle. Akkurat hvor mye det blåste vet jeg ikke, men skjermdumpen fra yr.no indikerer at det blåste friskt. Men teltet oppførte seg, som alltid, eksemplarisk og jeg lar meg aldri slutte å fascinere av hvordan en slik tynn duk beskytter så utrolig bra mot de heftige naturkreftene. På innsiden er det godt og lunt, utenfor herjer Kong Vinter så det virkelig rister i de doble teltstengene. Utpå formiddagen forsvant det polare lavtrykket like fort som det var kommet og det var på tide å sette kursen videre. I løpet av de få timene lavtrykket herjet hadde det dumpet en anstendig mengde snø over Doverfjell så fort gikk det ikke mens jeg lusket meg sørøstover i dyp snø over vannene som lå som perler på en snor nedover. Etter å ha labbet over Søre Kvitdalsvatnet (931) dreide jeg nordøstover oppover lia mot Hjerkinnsætri. Her var det dyp snø, men heldigvis var det mulig å følge traktorveien oppover det første stykket. Omsider ute av skogen og inn på snaufjellet økte farten mens gikk nordøstover og passet på å holde god høyde overfor Kvitdalen nedenfor. Når klokka ble 16 og mørket meldte seg slo jeg leir sør av Knatten, ca 2km sørvest av Kvitjørnin (1102) Bilde 2: Polart lavtrykk gav en frisk start på turen, men inne i teltet var det lunt og godt Dag 3: Sør av Knatten – Fundindammen (1022) God natt i teltet. Med vekkerklokken på 06.00 var jeg klar til å gå 08.30 i grålysninga. Så tidlig på året kommer jo ikke dagslyset før i nitida her på Dovrefjell. Kursen fortsatte over Kvitjørnin (1102) og deretter nedover Fyfældalen. Her er terrenget litt knudrete med moreneplatåer, og jeg forsøkte å holde meg godt oppe i høyden på østsiden av dalen med mål om å komme meg inn på sæterveien som går nordover mot Fundin (1022). Det ble litt frem og tilbake for å unngå de bratteste moreneskråningene, men det var relativt greit å finne farbar rute. Denne formiddagen fikk jeg testet en ny patent, nemlig «Paris Side-by-Side løsningen». Det er jo alltid moro å teste nye løsninger, og etter å ha blitt inspirert av en kar på Friluftsliv Norge gruppen på facebook (tror kanskje han het A.Sætre?) som hadde lagt ut bilder av to pariserbrett koblet sammen ved siden av hverandre måtte jeg jo teste ut dette. Jeg lider av «pulk-velt-fobi» og enhver vidundermedisin som holder pulkene på rett kjøl virket fristende, uansett hvilke bivirkninger det måtte gi. Jeg hadde derfor laget en slags kopi av denne løsningen hvor jeg har festet noen små stropper forut og akter på pulkene. Her fester jeg to 80cm lange brøytestikker og strammer til. Dermed blir de to pulkene stivt forbundet i begge ender uten at de «knekker» inn mot midten. Stabiliteten var upåklagelig og fungerte utrolig bra nedover alle disse skråningene i Fykfældalen. Litt mer dra-motstand blir det jo definitivt med to pulker i bredden, men gud bedre hvor stabilt det ble. Masse skråninger uten en eneste pulkvelt. Artig! Det å hele tiden mekke på litt utstyr, lære av andre og så teste ut, er jo en artig del av vinterfriluftslivet. Uansett, midt på dagen nådde jeg sæterveien som går mot Fundin og det var tid for å endre tilbake til det mer klassiske parisertoget med en pulk foran den andre. Det var forbausende kjapt å switche mellom disse to løsningene underveis og det viste seg å være ordentlig nyttig. I dette området var det vesentlig mindre snø enn på Dovrefjell og veien var til tider neste helt avblåst så jeg måtte kjøre litt slalåm for å finne snøflekker. Klart og fint vær med minus 15grader og når klokka ble 15.30 krysset jeg Fundin demningen og slo leir på andre siden. Bilde 3a: «Paris Side-by-Side løsningen. Forsøk på kur mot «Pulk-velt-fobi». Bilde 3b: Tilbake til den klassiske Parisertog løsningen. Dag 4: Fundindammen (1022) – Ålbusætra (977) Nok en god natt i teltet og klokken 08.15 startet jeg å gå med hodelykta på, mens morgenlyset kom sigende. En av de magiske tingene med å gå vintertur tidlig i januar synes jeg er akkurat dette med lyset. Norge er liksom helt «dødt» inne på fjellet tidlig i januar og det å se sola kommer krypende og kaste en slags lillafarge over omgivelsene mens en drar pulken alene i fjellet er helt spesielt. Det ble en nydelig dag med klarvær, vindstille, og et perfekt antall minusgrader mens jeg spiste kilometer. Fra Fundin gikk jeg først østover langs Sæterveien i 4-5 kilometer før jeg kom til krysset hvor det går setervei nordover oppover Setaldalen med Høg-Gia (1641) på høyre hånd. Det var lett å følge veien og tempoet blir jo vesentlig hurtigere her langs grusveien enn ute i terrenget, spesielt siden snøen var hard og veien avblåst. Oppover dalen passerte jeg flere store flotte sætre, men det var ingen spor etter mennesker her oppe så tidlig i januar. Jeg slo leir på noen flotte myrområder ved Ålbusætra (977) /Orkelkroken. Her kommer elva Orkla rennende fra Orkelsjøen og i morgen var planen å følge den Nord vestover. Bilde 4: Soloppgang tidlig i januar - magisk Dag 5 Ålbusætra (977) – Døvaldfjellet Å gå på elva eller ikke? Jeg grublet fælt på dette denne morgenen. Fra teltet så elva rolig ut og det fristet veldig å gå på den rolige islagte elva som snirklet seg nedover. Samtidig har jeg smertelig erfart på tidligere turer at dette ofte er et valg som «fanger». Da mener jeg «fanger» i den forstand at når en først har valgt å gå på elva kan det være vanskelig å forlate den når man kommer til områder hvor elva ikke lenger er farbar og trygg. Da er det ofte bratte elvekanter og vanskelig å komme seg opp med pulk i en bratt skråning og inn et tett bjørkekratt og dyp snø. Når jeg går alene uten turmakker blir dette et enda viktigere moment og jeg konkluderte med å droppe elva og heller følge en kurs noen hundre meter nordafor for å unngå det verste beltet med vegetasjon langs elva. Her går det også en bred sommersti og jeg fulgte denne ned til Staesvollen (924). Siste delen ned mot Staesvollen går gjennom skogsterreng og selv om det var sti gjennom skogen var snøen dyp og tempoet sank betraktelig. Fra Staesvollen fulgte jeg relativt åpent myrlandskap nedover noen hundre meter på vest-sida av Orkla-elva. Etter hvert som jeg kom lenger ned i dalen ble det mer og mer småkupert skogsterreng og målet var å nå den lille demninga som ligger der hvor elva gjør en markert nittigradersving like sør for Dølvaldsætra. Her starter nemlig en anleggsvei som jeg ville følge oppover Dølvadsfjellet. Den siste strekningen nedover mot denne demmingen var krevende siden det var mange skogdekte små koller og søkk som gjorde navigeringa kronglete. Uansett. Til slutt nådde jeg demningen og benyttet anledningen til å tømme pulkene for søppel og emballasje i søppeldunken som energiverket hadde satt frem ved rasteplassen ved demningen. Bilde 5: Hustrig over Døvaldsfjellet Dag 6 Døvaldfjellet – Storvangen (øst av Kvikne) I løpet av natten snødde det tett mens vinden fortsatte å øke. Teltet var mer eller mindre nedsnødd og det var åpenbart at det fine «nedrennet» jeg hadde sett for meg ned mot Stor-Innsjøen (821) aldri ble noe av. I stedet ble det en dag hvor jeg burde ha montert et roterende gult lys på pulken siden den minnet mer om en brøytebil. Sakte men sikkert brøytet jeg meg ved nedover lia før jeg nådde Stor-Innsjøen (821) etter noen timer og fortsatte klatringa opp til kammen sørøst av Vakkerlifjellet, fremdeles i dyp snø. Omsider oppe på toppen var det nå et par kilometer nedover til Rv3 langs en skogsvei som brukes til skiløype. Her var det ikke kjørt spor enda så tidlig på sesongen og snøen var dyp så det ble ikke noe særlig til ned-renn, mens jeg labbet nedover. Men så, når jeg nærmet meg Rv3 ved Kleiva kom dagens store høydepunkt. Og det var Ola fra Kvikne. Pulk-folkets gode hjelper. Ola, tidligere skiløper og bonde på Kvikne, var på vei oppover skogsveien med traktor og fres når jeg kom labbende nedover. Etter en hyggelig prat kunne han friste med skyss langs riksveien de to kilometerne opp mot Yset. Han skulle jo uansett samme vegen. Akkurat det å gå to kilometer langs Rv3 var noe jeg hadde gruet meg til, og planen var å sette opp teltet og vente til dagslys neste morgen før jeg gikk dette stykket langs riksveien. Men nå ble pulkene lastet opp i traktorskuffen mens praten gikk løst inne i en varm traktor. Fra Yset skulle jeg fortsette østover opp lia i retning Forollhogna nasjonalpark. Antall høydemeter opp fra Yset er ikke ubetydelig, og jeg var ikke sen om å takke ja når dagens helt lurte på om jeg hadde lyst at han skulle kjøre meg opp et par hundre høydemeter og sette meg av der hvor bebyggelsen ender. Her starter skiløypa videre østover opp mot nasjonalparken. Bilde 6: Ikke akkurat unassisted og unsupported, men stor takk til Ola fra Kvikne for særdeles effektiv kur mot høydemetersyke Dag 7 Storvangen (øst av Kvikne) – Overfor Storya Ny dag nye muligheter, men nå uten traktor. I dag skulle jeg inn i Nasjonalparken, og jeg gledet meg virkelig til å få oppleve Forollhogna nasjonalpark. Selv om skiløypa på nordsida av Ya-elva ikke var kjørt så tidlig på året var det en fin trase å følge oppover. Etter hvert ble jeg forbikjørt av to karer på scooter fra energiverket som skulle opp å inspisere et tunnelinntak på grensa til nasjonalparken. De etterlot seg det herligste scooterspor som økte farten betraktelig. Noen timer senere flatet terrenget ut og dalføret jeg hadde fulgt opp langs Ya-elva ble erstattet av et vakkert åpent, men småknudrete landskap med små koller og myrer. Det var greit å holde kursen litt oppe i høyden på vestsiden før jeg krysset elva i nordenden av dette myrlandskapet litt sør av Tjovholdet. Kursen videre gikk nordøst, mens jeg holdt en parallell kurs med elva Storya, dog noen hundre meter lenger sør. Her var terrenget lettgått og jeg fant etter hvert en fin teltplass i ruskeværet oppe i skråninga. Bilde 7: Teltplass i skråninga overfor Storya Dag 8 Overfor Storya – Rundfloen Dette var dagen da jeg fikk en kraftig påminnelse om risikovurdering. Takket være en hare som hoppet frem fra en stein like foran og løp bortover så jeg plutselig konturen av den bratte skrenten jeg hadde kurs rett mot. Akkurat i tide. Kun flaks. En skikkelig guffen opplevelse. Jeg var ganske sint på meg selv i teltet den kvelden ved utgangen av Rundfloen som ligger som en skål omgitt av fjellene rundt. Jeg skulles så klart slått leir tidligere på dagen når sikten begynte å bli dårligere. Jeg hadde jo studert ruten på kartet i detalj på forhånd og allerede før avreise identifisert nedfarten mot Rundfloen som et «pass på område» og merket det med en rød trekant på papirkartet fordi terrenget så litt guffent ut. Ruta går nordøstover over kanten mellom Budalsjtjønin (1053) og Tverrfjelltjørnan (1113) for deretter å fortsette ned mot Rundfloen som ligger i bunnen sør av Slettfjellet (1153) og selve Forollohgna (1332). Likevel ender jeg altså opp med å starte på denne nedstigingen på slutten av dagen og i sikt som har blitt gradvis dårligere. Det meste er hvitt. Alene. Jeg skammer meg når jeg ligger i teltet som nå er helt omringet av tjukk tåke. Jeg burde jo visst bedre. Litt på avstand har jeg prøvd å nøste litt i denne dagen og ser at det var flere ting i løpet av dagen som «gikk galt» og at jeg gradvis økte risikoen bit for bit. Når jeg leser dagboknotatene mine fra turen i etterkant blir det tydeligere. Allerede kvelden før hadde jeg begynt å «slurve» litt med noen telt-rutiner, med den konsekvens at jeg hadde lagt meg til å sove mye senere enn vanlig. Jeg sov også dårlig. Endelig ute av teltet etter en litt røff morgen satte jeg kurs om planlagt mot Tverrfjellet (1241), men et stykke god gammeldags feilnavigering gjorde at jeg gikk mot Brattøa (1221) før jeg oppdaget feilen og måtte dreie 90 grader og renne ned 100m høydemeter og opp igjen tilsvarende på andre side av dalen. Tilbake på riktig kompasskurs hadde jeg «kastet bort» to timer, droppet flere av de faste 10minutt pausene, og var ivrig etter å «ta igjen det tapte». Denne dagen ble en kraftig påminnelse om konsekvensen av å bryte rutiner. Fjellet er nådeløst. Jeg hevder ofte at jeg er veldig nøye og bevist på risiko når jeg ferdes i fjellet. F.eks. har jeg flere kjøreregler med klare kriterier og rutiner som jeg er streng til å følge. Et slikt kriteria er å ikke gå i for dårlig sikt, spesielt når jeg er alene. Snakk om å møte seg selv i døra. Her brøt jeg flere av mine egne kjøreregler, en etter en, og fortsatte uten å innse at jeg gradvis hadde flyttet (risiko)grensen. Bilde 8: Dårlig sikt og en kraftig påminnelse om risikobildet Dag 9 Rundfloen – Vangrøftdalen v. Tverrelva Fortsatt skamfull, men lettet etter gårsdagen ventet jeg i teltet til tåka rundt teltet lettet litt og gikk trygt nedover Snuddalen mot bjørkelia. Ikke mange minutter senere var jeg under tåkebeltet og kunne se nedover hele dalen. Her var det i starten litt knudrete terreng med små koller, bekker og skog så det ble en del buksering av pulk. Fort gikk det ikke. Men etter hvert åpnet dalen seg, og jeg nådde en seter som ligger øverst i dalen. Herifra går det grusvei helt ned til Dalsbygda sommerstid, så det var bare å følge traseen. Så tidlig på året var det ingen tegn til liv i noen av setrene som jeg passerte nedover. Selve Forollhogna (1332) var fremdeles omgitt av tjukk tåke så på turen gjennom nasjonalparken fikk jeg aldri sett selve fjellet som har gitt navnet til parken. Vindstille og minus ti grader ga flotte forhold mens jeg passerte flere og flere hytter og setre nedover. Når jeg slo leir i det åpne området hvor tverrelva møter Snuddalen hadde jeg fremdeles ikke sett noen mennesker. Bilde 9: Passerte flere Setre på veien nedover mot Vanggrøftdalen. Dag 10 Vangrøftdalen v. Tverrelva – Nordøst av Dalsbygda Knappe to måneder før Ski VM starter i Trondheim og på vei nedover dalen i retning Dalsbygda, i ett tempo som neppe hadde imponert Therese Johaug. Vel fremme i selve Dalsbygda følger jeg den snødekte veien som går oppe i skråningen og over nettopp det som på kartet heter Johaugen. Ikke lenger etter passerer jeg hoppbakken som ligger ved Engan sør-om Jakopåsen (946). Her er det et yrende liv og pågående hopprenn denne lørdags formiddagen. Selve hoppbakken blir nok kanskje litt bratteste laget med to pulker på slep så jeg tar heller høydemetrene i litt mindre porsjoner og passerer Austgården før jeg dreier 90 grader, inn på skiløypa ved Bekketrøa og oppover den åpne dalen mot Langhagen med Jakopåsen på venstre side. Her finner jeg en fredelig teltplass på myra som lyses opp av en kraftig fullmåne i nydelig vintervær. Bilde 10a: Fullmånen lyser opp teltplassen På Lanhaugen nordøst av Dalsbygda. Bilde 10b: Frisk morgen mens fullmånen er på vei ned i vest Dag 11 Nordøst av Dalsbygda – Kåppårflata nordøst av Røros Dag elleve på tur startet med å følge scooterspor i herlig kaldt og klart vintervær ned mot Sætersjøen (807) i et helt magisk lys denne morgenen hvor månen enda ikke var gått helt ned i vest samtidig som det blod-røde lyset i øst lovet at sola snart skulle dukke opp over horisonten. Etter Sætersjøen fulgte jeg løypenettet nedover mot Galåvollen. Et skikkelig artig ned-renn gjennom flott skogsterreng. Her dukket det også opp flere skiløpere på søndagstur som slo av en hyggelig prat. Deretter gikk kursen langs «Gamle Kongevei» som var snødekt og lite trafikkert. Veien går nordøstover og jeg kom til slutt ved enden av flystripa til Røros Lufthavn hvor en Dash 8 fra Widerøe gikk inn for landing. Jeg fortsatte gjennom Røros Sentrum, forbi kirka og inn på skiløypa som starter like overfor Røros hotell. Her ventet en nydelig skiløype innover det åpne snaufjellet. Etter noen kilometer med hodelykta på var klokka blitt 17 og det var allerede nydelig måneskinn, stjerneklar himmel og tjue behagelige minusgrader når jeg slo leir i et magisk vinterlandskap. Bilde 11a : Gjennom Røros Bilde 11b : Inne på fjellet igjen i måneskinn Dag 12 Kåppårflata nordøst av Røros – Glåmos Siste dag på tur. I dag gjenstår bare ca en mil ned til Glåmos og tog hjem til hverdagen. Nok en dag med flott kaldt vintervær og en herlig dag i skisporet. Ikke minst fordi det stort sett gikk nedover hele veien til Glåmos bortsett fra en liten stigning i starten oppover fjellet hvor Fjellhytta (Enarsvola) var. Deretter var det stort sett raka vegen nedover i herlig mykt underlag. Et skikkelig høydepunkt var når jeg pakket skiene på den bakerste pulken og kunne ake sittende på den fremste pulken i lange bakker. Helt suverent. Ikke så langt fra Glåmos passerte jeg en tømmerkoie hvor to personer stod og måkte snø. De fortalt at det jobbet med produksjonen av Netflix serien hjem til jul og klargjorde koia da de skulle spille inn en scene der dagen etter til neste sesong av den populære serien. Vel fremme på Glåmos «parkerte» jeg ved samvirkelaget mens jeg ventet på ettermiddagstoget mot Trondheim. Bilde 12: Artig aketur ned mot Glåmos 😊 rute_haavard25.pdf

Hei, Jeg har fått brukt mitt pariserbrett med stivt drag, bagasjebag, bedding, isbor, telt ++ flere ganger i vinter, og innser at det blir litt trangt når man skal på tur med mye utstyr. Dvs det går, men det blir stablet mye i høyden, og medfølgende velt og knoting. Jeg vurderer å kjøpe en mer "skikkelig" pulk som er lettere å pakke og trekke på med mye utstyr, og ser da for meg å kjøpe fjellpulken xcountry eller xplorer. Spørsmålet blir egentlig hvilken størrelse som er optimal? Jeg tenker egentlig at feks 168 må være bra da man kan stappe mye greier ned i pulken uten av det bygger så mye i høyden. Men blir denne for stor å pakke med seg i bilen, ender man med å pakke med seg altfor mye i en slik pulk etc? Noen av dere som har erfaringer å dele ift dette? Andre ting man bør vurdere før man kjøper?

Eller som Helsport definerer det . Hva betyr komforttemperatur (T-COMF), T-LIM og T-EXT? T-COMF: Grønn sone kalles komfortsonen og i dette temperaturområdet kan de fleste sove komfortabelt i soveposen. T-LIM: Gul sone kalles overgangssonen fra komfort til risiko. I denne sonen kan mange sove komfortabelt, men noen vil kunne begynne å fryse. Vi er alle forskjellige og har forskjellige grenser. Det som funker for en vil ikke nødvendigvis funke for en annen. Jeg vil fortsatt bruke min 600 ned til noen kuldegrader. Tror knapt jeg har brukt den i plussgrader da jeg heller har valgt min 300 som er mye lettere i sekken og tar mindre plass i feks kajakken. Jeg bruker som regel et Thermarest X-therm underlag når det er fare for at det kan blir kaldt slik at jeg slipper noe særlig kulde opp fra bakken. Skal også teste min nye quilt i noen flere kuldegrader. Siden jeg har lite erfaring med quilt i kulda vil en dunjakke være en grei forsterkning om jeg skulle trenge det og blir det kaldt går det også an å fylle varmt vann på en nalgeneflaske. Planen er at quilten skal ta over for det meste av det jeg hittil har brukt 300 og 600 posene til. Har jeg planlagt en tur hvor jeg antar det kan bli kaldere enn jeg ser på som akseptabelt og jeg har plass til den vil jeg selvfølgelig gå for for min helsport vinterpose. Den vil naturligvis også være med på alle vinterturer der det er sjanse for at det blir skikkelig kaldt. Tidligere har jeg brukt en gammel Tyin Elite til godt ned på minus 20 tallet . Dette er en tung sovepose som best egner seg for pulk/ pariserbrett. Om jeg glemmer å lukke den på kvelden etter flere timer med primusfyring, vil det gjerne være litt kaldt på morgenen. Dette er som regel enkelt å fikse med å lukke åpningen, samt spenne musklenene noen ganger for å få igang stoffskiftet. Så er det bare å sove videre om ikke årsaken til at jeg våknet var full blære. Har aldri brukt tisseflaske så da er det ut av teltet og få fikset problemet. Det er sikkert de som vil mene at også det og ikke bruke tisseflaske er fullstendig uakseptabelt, men det får så være. For meg funker også dette. 😅 Er enig at diskusjonen er fullstendig OT så avslutter for min del her.

https://www.fjellforum.no/search/?q=pariserbrett&quick=1&type=forums_topic

Har hatt lyst til å skrive turraport lenge, Har til og med startet på flere..men med Dyselksi og Konesntransjonsvansker så har det blitt med forsøket..Men nå har jeg bestemt meg for å fullføre en, Tenker at en enkel metode vil være å legge opp et bilde å spinne litt tekst rundt det, Så her kommer den. Turen starter fra husdøra og skal ta oss fra Karlebotn til Neiden og videre in til Pasvik før vi snur og går hjemmover, Hadde satt av 4 uker til dette, ikke no tur det skal jages kilometer men kose seg med både fiske og jakt, Har med telt men kommer til å bruke åpne koier og gammer underveis om det passer. Vi kommer til å følge stikka løypa til Finnmarksløpet, Et av "målene" med turen er følge Finnmarksløpet. Utstyr finnes frem og sjekkes i Boden/Tur rommet. Dette ble første turen med 2 Pariserbrett, Tidligere turer har foregått med ulike oppsett med bla Fjellpulken 144 og et pariser brett- Fjellpulken 188 ( Lånt av dama) var i tenke boksen en stund før denne turen hvilke oppset jeg skulle gå for, Konklusjonen ble 2 Pariserbrett med fjellpulken pakkbagger på 150 Liter. Jeg er veldig fornøyd med dette oppsettet, Jeg har 2 Alaska huskyer, De trekker det ene brettet foran meg og så har jeg line bra brettet somer festet i meg, så trekker jeg det andre brettet, Fordelene med Pariserbrettene kontra Fjellpulkensyne jeg er mange: Egenvekt pr brett er lav, de er like breie så går i samme sporet,De settes oppi hverandre og er grei å transportere, Rimelige i innkjøp,Brukes ofte til å hente ved, med pakk bagger, kan man ta inn hele baggen i telt/hytte. Dette oppsetet er nå brukt på 3 turer på tilsammen 6 uker, og er veldig fornøyd. Dette er mitt fantastiske turfølge på denne turen! Luna t.v og Frøken Alt lagt frem, som vanlig skeptisk til om alt får plass Alt fikk plass i pulkene, Det er 40 Kg i hver pulk. Da er vi underveis, Det er mildt og værmeldinga er elendig, det er meldt regn og pluss grader de neste 3 dagene..Dagens mål er å komme seg så langt nordover og unna kysten for å forhåpentligvis komme seg unna regn, håper på 25 Km. Etter ca 10 km kom regnet...vi gikk 10 km til før vi bestemte oss for at dette fikk holde å ikke bli for våte, Regn på vintern er no herk.. Det ble 3 netter på samme sted..Det regnet nesten hele tiden, så vi valgte å holde oss i ro, værmeldingen fremover var god, så vi visste det kom til å bli panser spor når kulda kom tilbake, det ble det også, Så forflyttnings farten videre ble meget høy. Frøken er glad i komfort å sniker seg fort opp på det oppblåsbare underlaget På tur etter 3 døgns venting på været,10 minus og panser spor, ble 30 Km denne dagen. Stiv kuling, og lite venlig område for 2 pulker med taudrag Flott åpen gamme ved Garsjøen. Koser meg med god mat i gamma ved garsjøen,lå 3 døgn her. Meget happy jeger, nydelige områder. Fantastisk flotte forhold, skare med litt snø på! Nydelig kvelds stemmning over Gallok. Ble noen pinner på Gallok. Ble litt fangst også rundt omi Gallok området. Får ikke vi komme inn?? Klare for avgang etter en natts overnatting på Neiden fjellstue, Små kørlige -30 Hadde et depo stående her, veldig greit da jeg kom til å passere her på retur fra Pasvik. Ved grense gjerdet mellom Neiden og Pasvik. Utrolig flott område helt nord i Pasvik. Liten jakt tur ut ifra Vest koia i Pasvik. Camp like utenfor Neiden på Retur. Jippi kom i mål med min første turraport! Denne turen endte på 22 Dager, og ble 450 Km lang inkl jakt turer, Vi hadde som beskrevet tidligere mlddvær og regn i starten, bortsett fra det hadde vi veldig mye flott vær! Denne turen kan passe veldig mange, da det på denne tia er stikket og tråkket løype for Finnmarksløpet,. Ser at det er en del hull der jeg ikke har tatt bilder, Prøver hele tia å bli flinker tild dette.

En liten avsporing først, jeg rydda bort et pariserbrett i dag, det passa fint opp Fjellpulkens Transporter-brett, med noen cm klaring på begge sider, og enda mer forran og bak. En annen forskjell er at fronten er mye brattere på pariserbrettet en på Fjellpulken sitt brett (som også veier mer og er stivere.) Tilbake til tema. Jeg solgte en barnepulk med tilhørende drag og pulksele i helga. Dette har jeg brukt på Transporter-brettet og er nå uten sele. (Tenker å teste ut kun tau-drag først før det evt blir nytt stivt drag.) Hva slags sele bør jeg gå for? Har lest meg grønn på forumet om pulk, pulkdrag og deler siste tiden, men er usikker på hva som er verdt å investere i. Har sekk som jeg kan trekke pulk med, men tror jeg vil ha sele også. (8åringen vil ha std Fjellpulken-sele siden hun adopterte den forrige til å trekke dekk med. 🤣)

Her er et bilde av en gammel glassfiber pulk jeg har brukt med bedding. Den er kanskje 125cm. Også brukt bedding med pariserbrett som er rundt 150cm lang. Når det er sagt så har de færreste en pulk som er like lang som teltposen eller beddingen. Det stikker fortsatt utenfor med min 170 acapulka

Jeg bærer omkring 17-18 kg på solo-helgetur på vestlandet, hvor også tshansen bor. Da har jeg 3-manns «solotelt» på 2,7 kg, exped chair kit på 500g, samt syntetisk hodepute på 250g. Mye vekt man kan spare der. Ikke pleier det å være så gysla kaldt her heller, så den største soveposen og dunjakken kan ligge hjemme. Jeg ser at du skriver at «sekk på lengre turer er tungt», og jeg er enig, men det er også tungt med pulk i terreng som er så kupert. Ett pariserbrett, også spesielt med taudrag, det tror jeg kan være ett bomkjøp for bruk på vestlandet, ihvertfall nær bergensområdet. Det finnes sikkert mindre områder som egner seg for pulk her, men da tenker jeg at fast drag nesten er ett must. Om noen har tips til flott pulkterreng nær Bergen, uten å ta toget til Finse, tar jeg gjerne imot forslag. Hamlagrøosen - Vending turisthytte er det eneste området jeg kan se for meg at det går an å bruke pulk her, men da er det motbakke absolutt hele veien, og utforbakke hele veien tilbake. Ingen særlig større flate partier. Dessuten er der flere fine turisthytter man kan bruke om man vil.

I tillegg må man jo se på egenvekt også, en barnepulk er kjapt rundt 10kg i egenvekt litt avhengig av hvilket utstyrsnivå det er på den. Et pariserbrett veier vel rett i overkant av 2kg. Som @Tessatroll er inne på så er et plastbrett utrolig anvendelig, det kan rigges med drag og få deg veldig greit over hardangervidda på en lang ekspidisjon, du kan fjerne drag og sette på tau og bruke det til å hente ved, flytte et lass fra A-B på hytta, trenge et eller to mindre barn i nøden, brukes som akebrett til ungene osv osv. Med andre ord så vil et plastbrett kunne brukes til langt mer varierte oppgaver slik at du får langt mer igjen for pengene kontra en spesialisert greie som barnepulk egentelig er.

For min del står valget i skrivende stund mellom acapulka/fjellpulken/pariserbrett. Bruken vil delevis foregå i lett kuppert terreng og noe løssnø, jeg er derfor redd for at pariserbrettet (med stivt drag) vil grave seg ned eller velte. Er det flere her som har erfaringer her inne mtp. stabiliteten til de forskjellige pulkene?

Etter alle år med stivt drag til pulken ble jeg nysgjerrig på taudrag. Jeg har en Fjellpulken Traverse 168, å disse erfaringene er fra perfekt føre, med godt underlag og ett lite snølag på toppen å en pulktyngde på 40-50kilo. Jeg leste en del her inne på forumet, å fant enda flere muligheter. Jeg bestemte meg for å prøve litt forskjellig, og tenkte å komme med en oppsummering av hva jeg synes: -Stivt drag (helt vanlig drag fra Fjellpulken) -Halv stivt drag (ett drag som består av ett tau såm går bak til pulken, hvor bukten av tauet er festet til pulke, slik at man får to tau fram til seg selv. Og så er det to veistikker/el-rør såm er trert over begge tauene, slik at det blir ett halv stivt drag.) -Vanlig Taudrag, Fjellpulken sitt. -En rund stropp av kraftig stikk festet i D-ringene på selen, for avlastning for rykk og napp. STIVT DRAG Det stive draget må nokk bli all-round vinneren. De fleste vet hvordan det funker. Det positivet er at man har alltids full kontroll på pulken, å den kommer aldri kjørende i deg, eller forbi deg. Det er svært få irritasjonsmomenter, og man kan ha full fokus på naturen og turen istede for å passe på pulken. Det negative er jo at man blir veldig lite fleksibel og fastkoblet til pulken, man får jo nesten ikke til og snu seg får å se bakover, å umulig å komme seg bak til pulken for og hente ting. En annen ting jeg savner er at, i små neddoverbakker kan ikke pulken gli litt frammover, den stopper med en gang jeg beveger meg saktere enn pulken. Å når den har stoppet, må jeg selv begynne å drage på pulken igjenn, istede for at pulken kan gli noen meter frammover mot meg og da får jeg gå uten noen tyngde fra pulken, dette er behagelig i slake nedoverbakker. Fjærene på endenen av draget for og dempe rykk og napp er alt for korte, de strekker seg helt ut og bottner. Dette skaper ett irriterende rykk, det går greit. Prøblemet kommer spesielt i oppverbakker når man går med kortfeller på skia, dette rykket gjør at man nesten blir dregd litt bakover og man mister fort feste, og skia glipper bakover. Fjerene er også litt for stiv. Sammenlignet med det megalange strikket som er på taudraget så føles pulken rett og slett 15 kilo tyngre ut med det stive draget. Det er sykt deilig med lange fjeringen, man får ett helt jevnt drag fra pulken med det. Det gjør at pulken føles myyye lettere. (Kanskje ikke i dyp pudder) HALV STIVT DRAG Tanken bak det halvstive draget var å kombinere en litt mer løs og fri følelse, men samtidig ungå bakdelene med taudrag. Det halvstive draget er festet i kraftige strikk i selen, for og få fjering på flatmark og oppoverbakker Det funker til en viss grad, det ble ikke noe surr med tau og slikt såm man fort får med taudrag. Behagelig i små nedoverbakker, og pulken er ganske fri bak meg, uten at pulken sklir opp på tauet såm det gjør med taudrag. Det kommer heller ikke susende inn i meg. Jeg føler meg også ganske fri, og har akkurat mulighet for å komme meg bak til baklommen i pulken, siden rørene på draget er veldig bøyelig MEN kontrollen jeg har over pulken er langt fra like god som med det stive draget, i bratte nedoverbakker så klarer jeg ikke å holde pulken bak meg. Pulken ender opp med å få bedre fart enn meg, og kommer framm på siden av meg, men da 2 meter unna på grunn av draget. Dette går helt greit på vidda, men ble ett stort problem i skogen. Nedoverkjøring i skog er faktisk bedre med taudrag, siden man enkelt kan drage pulken fram til seg å ha full kontroll på pulken, nesten såm en bikje i bånd. I skråninger vil pulken alltids kjøre litt på nedsiden av skisporet, det samme er med taudrag, der gjør det stive draget den beste jobben. Konklusjonen med det halv stive draget er at det funker fint på vidda, og det blir ikke mange irritasjonsmomenter i små bakker og ellers. MEN problemet er at man har sånn "halvveis" kontroll på pulken hele tiden, å i ned fra fjellet når man vil av og på med pulk bremmsen så blir det knotete siden jeg ikke kommer meg til fremste del av pulken ute å koble meg løs fra draget. Sammenlignet med taudrag så har man valget mellom enten å ha null kontroll, eller full kontroll over pulken. TAUDRAG Taudraget har ett langt strikk såm gir meget god fjering, å det er utrulig deiligt, å pulken føles lettere. Og i oppoverbakker vil den holde et jevnt trykk bak deg, som gjør klatringen mye lettere. Dette var veldig lett å se sammenlignet med kompisen såm gikk med ett stivt drag og bottnet fjærene. Jeg kom meg mye lettere opp uten å miste feste. Friheten med taudrag er utrolig deilig, men jeg tror ikke helt det veier opp alle de negative sidene. (Kanskje om man skal gå KUN på veldig flat vidde) Selv i små nedoverbakker, så sklir pulken framover og stopper som regel når den kjører opp på selve tauet. Så den kommer ikke å kresjer i deg i små bakker. MEN når pulken har kjørt over tauet, så må den tauet rykkes ut, og det er litt irriterende å måtte gjøre hele tiden. Hvis jeg ikke rykket litt i tauet så kunne det bare holde seg under pulken, og hele pulken blir dratt mens tauet er under pulken. Da blir pulken veldig tung, og tauet funker såm en brems, pluss at pulken går ut mot en side. Å siden denne pulken har feste til stivt drag, så la hanefoten fra taudraget seg (såm jeg festet i D-ringene på siden av pulken ) under disse, og pulken ble da dratt ut mot en side. Så dette måtte "nappes" av ganske ofte etter små bakker hvor pulken hadde sklidd litt fram. Dette er nokk ikke ett problem med type transportpulker/pariserbrett. konklusjonen er at det er behagelig å funker bra på flatmark og oppoverbakker, helt til at man blir irritert over det overnevnte. Fokuset blir ikke like stort på naturen, når man ofte må se bak å passe på pulken, spesielt i nedoverbakker. For lange å brattere nedoverbakker så tok jeg pulken fram til siden av meg og holdt den såm en bikje. Brukte også tauprems på pulken får å få litt mer kontroll. (har en helt GENIAL patent på taubrems, slik at man veldig enkelt kan ta av og på bremsen uten å gå bak til pulken! Men det fortjener ett eget innlegg) I storm og uvær er det nokk og tenke på! Med hette, balaclava briller og alt av bekledning blir det bare tull og snu på hodet hele tiden får å ha kontroll på pulken. Så da anbefaler jeg ikke å pruke taudrag, siden man må gå å "passe på" pulken. Enkelte av karabinkrokene til taudraget burde byttes ut til skrukarabin, da de hoppet av ett par ganger og pulken var helt løs! STRIKK I SELEN og til slutt, så vil jeg nevne rundstroppene av strikk jeg laget til selen. Dette var ment til det halvstive draget såm ikke hadde noe fjæring. Og det funket. Det jeg fant ut i ettertid var at det funker utmerket til det stive draget også, for og få mer fjæring. Å pulken er så sykt mye lettere å drage. Men jeg bytter over til de vanlige D-ringene for lengre nedoverbakker siden draget kommer litt fram og skubber borti meg (bak låret) Til det stive fjellpulken draget så skulle det ha vært flere fjærer langs på draget, la åss si til sammen 3 fjærer på hver side, slik at man får mye fjæring. Men da at man kan låse av de fjærene man vil får å få det mer fast. Her kan Fjellpulken notere seg den ideen🤣

Med tanke på marsjfart, er det hips om happ om man velger en en pulk, eller brett? Er pariserbrett og Fjellpulken Transporter 155 jevnbyrdige, eller hva er å foretrekke av de to? Noen som har meninger om det?

I tillegg til det @Espen Ørud skriver, her er en vurdering av Fjellpulken Transporter vs Pariserbrett.

Mine to ble dratt over 100+ meter med gruset vintervei i går (hardpakket snø + strøggrus oppå), med full oppakking. Dette var en Fjellpulken Transporter og et pariserbrett. (bilder fra dagen før strekning med grus) For meg så er pulkene en bruksting. De får litt pleie, hard bruk, og byttes ut om/når de er nær å bryte sammen.

Tips til enkel bruk av pariserbrett: I stedet for pulkbag eller lignende så går det an å putte bagasjen i fjellduk eller lignende til å begynne med. for å få den pakket inn på pulken og redusere muligheten for at noe forsvinner underveis. Det reduserer kostnadene og også vekten om fjellduken likevel skal med....

Har en kompis som gjør akkurat det @Lompa nevner. Han sverger til to pariserbrett ved siden av hverandre både når han kiter og går på ski. To brett ved siden av hverandre gjør det også mye mer stabilt ift velt.

Kult! Resultatet ser jo veldig bra ut! Jeg har litt ymse stoff liggende for det som egentlig skulle bli et pulktrekk på et pariserbrett, men jeg slo fra meg ideen. Kanskje jeg skal lage en pulkpose av det nå som jeg har to vintertelt og bare én pulkpose! Når jeg kortet ned Fjellpulken-posen min slet jeg litt med å få tredd hele posen inn på symaskinen for å skjøte/lukke nedre del av posen. Helt sikkert feil teknikk brukt - Hvordan gjorde du det?

Jeg har også isborr med og har erfart samme som deg @Espen Ørud, legger man det for høyt så blir ballansepunktet feil. Systemet mitt er et pariserbrett rigget med stramme tauløkker rundt hele veien, deretter er det to strikker med hurtigkobling. Jeg bruker en 155l fjellpulken packbag med 3 plastbokser oppi. Kassene passer perfekt nedi pariseren og når man legger bag oppi så ligger hele greie meget stabilt, det bygger lavt og man får en jevn og stabil flate. Isborret legges på denne flaten og alt festes med de to strikkene. Deretter går beddingen oppå her som festes stram over med de tre biltema strikkene. Pulken min blir da både stabil og tipper sjelden.