Robinson

Ofte har sikkerhetsrutiner med å redusere ansvar. Altså ikke å gjøre noe tryggere, men å sørge for at man ikke kan bli stilt ansvarlig for andres skader. Og det kan være viktig nok akkurat det. Fra årene mine ute i havet, på disse offshore installasjonene som enda forsørger Norge, var ankomst på en ny rigg ganske lik. Ett velkomstmøte på ca 30 minutter, så en runde på riggen der man blir vist og forklart alt som er farlig, som så blir avsluttet med at man får stukket ett ark i neven man blir bedt om å lese, der alt som kan være farlig er ramset opp og hva jeg må gjøre selv for at det ikke skal skade meg. Så blir man blir bedt om å signere. Nå har de sikret seg, ikke meg. Hvis jeg nå får noe i hodet og blir skadet, er det dokumentert at jeg har fått vite at man foreks. alltid skal bruke hjelm utendørs. Risikoen er ikke nødvendigvis blitt mindre, men ledelsen kan dokumentere at jeg vet om den. Fjellene i Norge vil alltid utgjøre en viss risiko for de som ferdes i dem, og til alle tider har de som ferdes der fra tid til annen blitt skadet eller har omkommet. Det nye nå er at noen har skylden. Noe andre. Ikke sjeldent regjeringen. Jeg husker baderomspeilet på lugaren min, nederst i venstre hjørne var det ett lite klistremerke med tekst: "you are looking at the person responsible for your safety today". Kanskje turister kan bli møtt med en noe lignende plakat på flyplassene våre? De vil nok skade seg like mye, men de er i alle fall blitt advart.

Det du kaller "ekstreme ferdigheter" er i grunn barnelærdom for i alle fall meg, og for mange av min generasjon. Og det er ikke vanskelig å lære seg heller. Folk har vandret regelmessig i fjellene våre lenge før vi fikk kart appene, og egentlig lenge før vi fikk kart også. Men opp i denne diskusjonen, ser jeg ikke noe som helst negativt med tiltak som gjøres for å minske trafikken. For de går ikke ut over meg, og kanskje jeg kan få oppleve å slutte å ergre meg over de som bruker vannbøttene i steinbuer som søppeldunker.

Jeg skulle likt å se hvordan de skal gå fram for å fjerne stier fra ett kart. De hadde møtt utfordringer hadde de ringt på døren min med korrekturlakk i hånden og bedt om å få korrigerere kartene mine. Samme med alle kart appene, tror neppe det lar seg gjøre å fjerne noe i en håndvending der heller. Men de kan male over de røde bokstavene og kanskje rive varder. Trafikken blir nok mest redusert ved å stenge hytter. Hvis bare de som trives best i telt vandrer, blir trafikken mindre. Ingen tvil om det.

Jeg skjønner hvordan man stenger turisthytter, det er bare å låse døra. Men hvordan legger man ned sti?? Frakter man en gravemaskin opp og graver opp stien? Jeg må le litt av akkurat denne sti nedleggelsen. Akkurat dette som nå foreslås vil ikke begrense meg på noen måte på Hardangervidda. Jeg overnatter aldri på hyttene likevel. Det hender jeg stikker innom for en øl, men jeg gråter meg ikke i søvn over en øl jeg ikke får...

Jeg har brukt en fleece liner inne i soveposen. Brukte den mye mer før da jeg ikke hadde mer enn én sovepose, og den måtte gjøre nytte sommer som vinter.

Jeg tror dette er løsningen. I yngre år da turene ofte gikk over ett par uker, og noen ganger mer, oppdaget jeg fort at første og kanskje neste natt var ganske ukomfortable på de tynne celleplast underlagene vi brukte da. Mens jeg på slutten av uken sov som en unge. Jeg tror det er litt som føttene våre. Jeg går som en krøpling hvis jeg skal forsøke meg barbent, mens folk som er vant med å gå barbent springer i grusen uten noe som helst ubehag. Vi er muligens bortskjemt med komfort...

Gikk på østvidda 5 dager i forrige uke, mellom Skaupa- Rauhelleren- Skyttarbudalen. T-skjorte vær og lite vind, og vi kunne vi gå i t-skorte to av dagene uten å plages av myggen. Den var stort sett fraværende, men den ble aktiv og plagsom i kveldingen. Da var det litt svalere og man kunne ta på seg så livet var ikke plagsomt likevel. Jeg synes det er lite mygg for tiden. Det var det i fjor der oppe også. Skal man bekymre seg??

Jeg tror reflekterende er gull for varmen. Jeg har aldri hatt en av disse "sølv" teltene, men en kjenning hadde ett slikt på 80 tallet og han kunne sove frampå om morgenen, lenge etter at vi i mitt telt hadde flyktet ut fra stekeovnen vår . Enten klarte han varmen bedre, eller så var teltet bedre i solen.

Det har vært sagt mye om at MSR XKG EX bare har av og på justering av flammen. Og det var absolutt mitt inntrykk også den første turen med den. Men etter tips oppdaget jeg at hvis jeg ikke pumpet så mye trykk opp på flasken før start, bare 3-4 pump, så lot det seg gjøre å koke havregrøt på den likevel. Når jeg da skrur den så langt ned at den begynner å hakke litt, slukner den likevel ikke, og kan brukes til å la en gryte putre. Flammejusteringen blir likevel ikke så bra som på en med virkelig god flammejustering, men god nok til at man kan akseptere det. For alt det andre som er bra med den, gjør den til en likevel god brenner.

Jeg er fornøyd med min Zoleo og har hatt den i 3 år nå. Jeg har brukt SMS delen en del, men man kan jo ikke tekste hele verden. I alle fall ikke med mitt abonnement . De jeg skal sende SMS til må også ha lastet ned Zoleo appen.

Ute til lunsj tur med en Optimus 8R i en varmere årstid enn nå Ute til lunsj her forleden med en low tech kvistbrenner...

Navlelav kan også spises. Og jeg har spist mye av den. Hvis jeg kommer over en stein med det svarte potetgullet, brekker jeg gjerne av noen biter og putter i munnen. Det smaker ikke mye, litt som poteter kanskje, og inneholder ganske mye karbohydrater. Kan også forvelles, men det har jeg ikke prøvd.

1 kg pr. dag var nå voldsomt. Jeg klarer meg fint med 500 gram pr. dag, uten å ty til dry teck, og jeg liker mat. Hvis jeg smyger inn noen dry teck måltider kryper vekten under dette også. Vet at Monsen skriver i Villmarksboken sin at han klarer seg med 400 gram pr dag, men da må han fiske mye for å skaffe seg proteinene. Hvis man tålte å leve av potetstappe ville vekten være lav, men personlig synes jeg det blir for kjipt.

@Fjellfilmeren Jeg leste kronikken om klassesviket, og følte en sterk tilhørighet til kronikk forfatterens ståsted. Og kan være med på at statskanalen vår nok har vært en del av dette sviket. Men jeg klarer ikke å koble det til Monsen på tur. Jeg ser bare ikke sammenhengen. Og Vebjørn Sand hører absolutt ikke til i de de dannede sfærer. Men må nesten til Nedrum for å finne en kunstner som mer framstår som en meitemark i salaten til de dannede .

For meg har en bit av en enkel tynn kryssfinerplate gjort jobben i mange år. Det var en slags transportkasse på jobben som ble kastet i en kontainer, som jeg dro ut av konteineren og banket løs ene veggen på, som jeg så tok med hjem. Før resten av kassen gikk i konteineren igjen. Platen har i alle fall holdt i ti år nå både som skjærefjøl og primusplate.

Jeg må bare kommentere dette. Jeg skjønner at det brukes mye energi på å lete etter noe å kritisere, når man trekker fram at filmingen er for god, som ett negativt trekk. Opptakene er "proffe" , for man må bare se det i øynene: Monsen er en profesjonell. Når man setter seg ned med "Canada på tvers" serien, som jeg gjør av og til, kan jeg ikke unngå å merke meg at kvaliteten på filmingen har hevet seg flere hakk. Men selv der, med det utstyret Monsen hadde med seg da, er filmingen imponerende. Og på Monsen, Monsen og Mattis turene, hadde de definitivt ikke med seg en ekstra fotograf, og også der er filmingen imponerende. Det er kanskje vanskelig å akseptere, men han er ikke amatør. Akkurat som Sverre M. Fjellstad ikke var det. Og forresten, han er fortsatt alene og loffer. Men han legger ikke skjul på at når han har gjester med seg i programmet, så har han en fotograf med. Det hadde vært umulig å lage noen brukende severdig film ellers. Men en ting har du rett i: smaken er som baken. For de som heller liker mer action TV er alltid Bear Grylls der...

Jeg må bare fortelle om da jeg møtte Lars Monsen , da han besøkte byen min. Det var for en del tiår siden. Han turnerte landet med en foredragsturne etter Alaska turen, da han krysset Alaska til fots sammen med den damen. Han fortalte og viste lysbilder ( det er en stund siden. Noen som vet hva lysbilder er ??😎). Tror det var en del av finansieringen av Canada på tvers turen, som han sa han planla. Lenge før han ble rikskjendis. Jeg hadde lest "90 dager på loffen i Børgefjell" og akkurat kjøpt "Villmarksboka" som nettop var utgitt. Etter at han var ferdig med det han hadde å si og takket for seg, fortalte han at han tenkte å sitte der framme en stund, hvis noen ville slå av en prat. Jeg tenkte da at å stå i kø for kanskje å få si ett hei, det gidder jeg ikke. Så jeg var på vei ut døren da jeg kikket meg over skulderen og oppdaget at ingen gikk fram. Ingen. Så jeg snudde på helen og gikk fram. Han satt ved siden av ett bord der han hadde rigget en liten utstilling. En småsvidd sovepose, en 111 primus og litt annet. Han var ikke akkurat skravlete. Jeg spurte og han svarte. Jeg husker at jeg spurte om han ikke vurderte noe lettere enn 111 primusen for Canada turen, siden det nå var kommet noen lette slange bensin brennere. Og han hadde vurdert, men ikke bestemt seg. Vi pratet litt om Norge på langs turen, og jeg hadde "Villmarksboka" under armen og lurte på om jeg kunne få en signatur i den. Det fikk jeg. Ett hyggelig minne.

Takk for at vi fikk være med på den turen.

Jeg har i mange år hatt en Leatherman Wave som jeg trodde at jeg ikke klarte meg uten. Så fikk jeg en Skeletool på jobben rett før jeg pensjonerte meg, og nå er jeg ikke sikker på hvor Waven er blitt av. Den ligger en eller annen plass. Men Skeletoolen sitter i lommekanten min alltid. Ute og hjemme.

Gleder meg til dette.

@dsk Her er min Iwalker på tur. Jeg kjøpte den i sommer på Amazon og har vært svært fornøyd så langt. Den har noen fordeler i forhold til Svea 123. Den har lengre brenntid fordi den har større tank, men fordi brenneren er i rustfritt stål i stedet for messing, veier den ikke mer enn Sveaen. En annen stor fordel i mine øyne, er at den har suveren flammejustering. Man kan veldig lett justere flammen helt lav hvis man vil ha en gryte til å putre . Det er ikke alltid så lett med min Svea 123. Og det er en stillebrenner, i alle fall i forhold til sveaen. Og primingskålen, utdypning i tanken for forvarmingsvæske, er mye dypere, noe som gir mindre søl. Og ankepunkter? Det har vært kritiske røster til at den ikke har overtrykksventil i tanklokket og ikke noen annen plass heller. Jeg skjønner ikke helt hvorfor produsent ikke kunne lagt inn en slik enkel ting i designet. Det hadde neppe gjort den noe særlig dyrere. Men produsent argumenterer for at det ikke er nødvendig. At det ikke skal være mulig å lage høyere trykk enn tanken tåler ved vanlig bruk. Uansett har tank bunnen dette konkave designet som er ment å poppe ut ved ett visst trykk. Alle gassboksene til gassbrennerne har slik bunn. Jeg liker den og den har vist seg enkel å bruke. Liker også at jeg ikke trenger å dele den for å fylle tanken.

Men de er det ikke. Alle har rett til sine meninger og gi utrykk for dem. Liker selv det amerikanske munnhellet ""If it ain´t broken, don´t fix it".

Å ta ett bilde av deg, er ikke "unødvendig overvåkning". Det er ikke en gang overvåkning. Jeg trasket en uke på Hardangervidda denne sommeren og kom vel hjem med ett tusentalls bilder. Noen av dem var det personer på. Og de fleste av personene oppdaget nok ikke at jeg tok bildene. Det er ikke ulovlig. Det er hva jeg gjør med bildene som betyr noe. Jeg har ikke lov å ta ett bilde av deg og dele på Facebook eller andre sosiale medier, uten ditt samtykke. Og er du under 15 år trenger jeg dine foreldres samtykke. Ikke for å ta bildene, men for å dele dem. Men det er så lett å unngå å bryte denne bestemmelse. Hvis bildet av deg er tatt i en slik vinkel at ansiktet ditt ikke kan identifiseres , eller der det ikke er mulig, er det så lett med denne macen jeg sitter å hakker på nå, å lage en liten blurr i ansiktet slik at ingen noen sinne kan se at det er deg. Og da er ikke bildet av deg. I alle fall kan ingen se deg på bildet. Når det er sagt, så har foreks Sverige mye strengere regler enn Norge med viltkameraer. For noen år siden var det en dame der som måtte skvette litt i skogen, og fant seg en trygg plass ( trodde hun) for å huke seg ned. Og ble fanget av ett viltkamera. Og eieren av kameraet hadde så ufattelig liten sosial kompetanse at han syntes dette var ustyrtelig morsomt. Så morsomt at han delte bildene med venner som delte dem osv. Til slutt dukket de opp i sosiale medier og det gjorde mange sinte.Så sinte at politikerne strammet inn. Denne idioten ødela for mange. Så det er ikke dumt å vise litt sunn fornuft når man setter ut ett viltkamera. Ikke bare pukke på hva som er lov...

Jeg har brukt viltkamera før på terrenget vi jaktet hjort på. For oss var det en måte å kartlegge hvilke dyr som beveget seg i området og kameraet var satt opp for å overvåke ett saltslikke vi hadde satt ut. Dette var før det ble forbudt å bruke saltslikke og det fanget mange dyr som besøkte saltet. Det var nyttig for oss, og vi fikk ikke med oss ett eneste menneske som prøvde saltet. Kameraet jeg brukte var ett billig ett, men når jeg ser hvordan teknologien har utviklet seg, og prisene med det, og samtidig fått med meg hvor langt ideologiske jaktmotstandere er villig til å gå for å sabotere jakt, med både skadeverk og vold ( ikke i Norge enda såvidt jeg vet) ville jeg ikke gitt beskjed til allmenheten på noen måte hvis jeg skulle plassere elektronikk til tusenvis av kroner i skogen. I tillegg til generelt tyveri pakk som stjeler der muligheten er der, og det har flere viltkamera eiere i Norge opplevd. De skal virkelig måtte lete etter det.

Slutter meg til de som har prøvd og funnet ut at det ikke er praktisk. Jeg kjøpte 2 ajungilak iglo twin poser for flere 10 år siden og tenkte , både meg og kona, at det måtte da være både romantisk og koselig. Og det er det. Men ikke praktisk for soving, og det er vel derfor man har soveposer. Derav at " sove" er inkludert i produktnavnet.