Lompa

I det området (hvor der for øvrig ikke fins villrein..) falt det noen kraftige regnbyger etter Tsjernobyl. Det har gjort at det hoper seg opp radioaktivitet i kjøttet, særlig i år det er mye sopp. Det samme skjer med sau, geit og storf i de områdene, men de kan bare settes på et spesielt fôr i et par uker, så er det ute igjen. Reinen kan ikke fôres ned. Se heller her: http://forskning.no/mat-og-helse/2008/08/reinsdyrkjott-det-sunneste-kjottet

Jeg har lenket til rapporten Villrein og samfunn lenger opp. Der er disse sammenhengene veldig godt redegjort for. Om du vil gjøre noen litt mer balanserte refleksjoner omkring vern og begrensning av aktiviteter, så er det et særdeles bra sted å begynne. Rapporten ble laget på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning nettopp for å belyse spørsmål knyttet til sammenhengen mellom denne arten og den økende bruken av fjellområdene. Veldig kort: De sør-norske fjellene er i dag det eneste stedet den europeiske villreinen fremdeles lever (bortsett fra noen ganske få skogsrein i Finland). Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for denne arten. Reinen er arealkrevende, og trenger å bevege seg mellom ulike områder for å finne føde på sommer og vinter. Vi har nektet den det gjennom å bygge hytter, veier, vannmagasiner osv i og mellom dens sesongbeiter. Vi gjennomkontrollerer hele naturen og det å kutte jakta for å la reinstammene regulere seg selv virker ikke, siden vi har lagt hindre i veien. Nå står dyrene på 23 adskilte områder, hvor de før kunne bevege seg fritt. Om vi kuttet jakten ville vi fått skrantne og syke dyr, og til slutt massedød som resultat etter utpining av vinterbeitene. Det at vi kan høste av denne ressursen bidrar faktisk til at stammene holder seg sunne og friske. (I tillegg kan vi spise verdens sunneste kjøtt, i stedet for dyr fra båsen.)

Etter min mening er det to viktige ting som kjennetegner en god teleskopstav. 1: Låsemekanisme som holder (ikke skrulås). 2: Store trinser

Er helt enig med deg i at dette er et feil spor. Det var Gjellestad som selv dro det inn (sitat:"Men nå kan dere ikke bruke argumentet om slitasje, så da er vel alle kanoner ladet med villrein fremover da") . Det er en klar agenda her, bare å lese litt lenger opp i denne tråden ang flytting av turisthytte pga villrein. Det er litt pussig å skulle legitimere en ny bruk av naturen med å gå til angrep på en dyreart som er under stort press.

Tullball! Dette er spørsmål som blitt diskutert i det vide og brede. Les for eksempel den store rapporten Villrein og samfunn fra 2004. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/temahefte/27.pdf Nasjonalparkene er der for å sikre naturen, ikke for verken å sikre jakt eller friluftsliv. I dag har vi 23 adskilte villreinstammer i Norge, der reinen før kunne vandre fritt mellom fjellområdene. Det drives en aktiv forvaltning av villreinen, der jakt er en av de viktigste regulatorene. En annen er predatorene. Siden dyrene nå ikke kan bevege seg fritt mellom gode sommer- og vinterbeiter så er det viktigere enn noen gang å forvalte dette riktig. Jeg forstår ikke hva du vil oppnå med å sette villreinen opp mot sykkelen i fjellet. Er du en naturverner, som du påberoper deg å være, så bør første spørsmål være om naturen tåler en ny type bruk. Slitasje er en side. Påvirkning på dyreliv en annen.

Det der er så dumt at du bidrar til å ødelegge den diskusjonen du selv legger opp til. Du skriver noen innlegg lenger opp at du er en innbitt naturverner. Da fremstår dette ganske rart.. Det er flott at NINA har forsket på slitasjen fra sykler, slik at diskusjonen nå kan løftes til et nivå hvor ikke alt baseres på følelser. Hvis du støtter deg på NINA-rapporten i denne sammenhengen, så vil du kanskje også støtte deg på de svært tallrike rapportene fra NINA om villreinen? Eller skal man bare ta hensyn til de forskningsresultater som støtter egen sak?

Hvis du går inn på http://www.seeiendom.no/ og zoomer inn i kartet, så kan du klikke på området og få opp informasjon om eiendommene. Det er mange eiere der oppe, kan jeg se.

Jeg knytter opp strikken som er inni stengene og tar av den ytterste stangdelen. Så er det bare å kappe med baufil eller lignende i enden. Ikke bruk makt slik at stanga blir flat eller bøyd. Surr en halvmeter sytråd rundt enden av strikken og tre i ei litt stor nål. Da er det lett å få dratt strikken gjennom stengene igjen og knyte på enden. For øvrig er det mulig å gå ut av teltet og slakke litt på pluggfestene på lesiden og dra dem ekstra ned på vindsiden. Da kommer man helt ned til bakken.

Hvis du synes det ikke tetter godt nok mot bakken, så kan du kappe stengene litt. Da går den litt lavere. Har ikke erfaring med Allak, men på andre Hillebergtelt er det litt for stor glipe nederst.

Ikke kommersielt. Det er veldig mange legger der ute, og veldig få som syr skaller... (eller lager skifeller for den saks skyld)

Ta kontakt med samiske reindrivere. De fins fra Trollheimen/Engerdal til russergrensa. Evt kan du ta kontakt med et av tamreinlagene i Vågå eller Lom. Skinn fra skalle og legg er kanskje mulig å få tak i. De sitter som regel ikke på de skinnene som selges.

Setter man en tom aluminiumskjele i bålet er det ikke lenge før det er hull i den pga varmen, men så lenge det er vann i så tåler den det godt. Man kan jo til og med koke vann i en papirpose..

Ser fler reagerer på øl, og anbefaler sprit i stedet. Jeg vil anbefale rødvin som et kompromiss! Kan drikkes som den er, eller kan varmes som deilig toddy når det er kaldt.

Norrøna sine er gode. Bomull, solid stoff og går langt opp. Enkle å stramme med vottene på. De har litt mer solid stoff inni håndflatene.

Ingen klær varmer. De isolerer, slik at man kan beholde kroppsvarmen. Så det er egentlig isolasjonsevne vi snakker om..

Jeg bruker fotposer utenpå skoene. Børster av snø før jeg putter beina i. Viktig at de når godt opp på låret. Da kan man base på kne og surre rundt i dypsnøen uten å tenke på at det kommer snø inni noe sted. De avklipte sålene av sitteunderlag er bare en ekstra isolasjon om man står/sitter lenge ute. Et par biuakksko eller duntøfler er jo også fine å ta inni, uten skiskoen på. Dunbrallor er sikkert bra det. Jeg foretrekker primaloft, da trenger jeg ikke bekymre meg for om de blir litt våte. Jeg bruker dem også i slalåmbakken, under bib-en. Så trenger jeg ikke kjøpe egen foret slalåmbukse. Greit til så mye. Også i leiren om kvelden. Mine lag på fjelltur er en netting innerst. Ull om det er liten eller medium intensitet, syntet om det skal gåes med fullt trøkk og det blir mye svetting. Lag to er middels tynn ulltrøye. Så har jeg ekstra ullgenser og fleece med meg, og bruker alt etter temperaturen. Er det skikkelig vinter så går jeg med bomull fjellanorakk og softshell (vindtett) bukse. Hvis det er snakk om mulighet for fuktig snø eller regn, så kommer skallklærne med.

Til fordamping trengs mye energi. I mye mindre grad i forflyttingen av fukt utover fra kroppen..

Fleece i ytterlag/mellomlag kan bidra til å trekke fuktighet utover, og vekk fra kroppen.

Ankertau fra Biltema. De fins i mange tykkelser og utførelser. Det er døde tau, og de i polyestersilke er glatte og gode å knyte med. http://www.biltema.no/no/Bat/Tau/Fortoyning/Fortoynings--og-ankerline-2000020440/

Jeg hadde ikke nølt!

Nå må du ikke beskylde andre for å være usaklige bare fordi de er uenige med deg. Du skriver at vi ikke trenger å jakte fordi landbruket produserer alt vi trenger. Det er etter min mening et feil perspektiv. Vi kan og bør høste av naturen (på en bærekraftig måte) fremfor å produsere maten. Når jeg skyter en tiur så har jeg høstet av et overskudd i naturen, i stedet for å spise en kylling som er oppfostret på kraftfor sammen med en million andre på hundre kvadratmeter... Trost er enormt god mat, og der det er nok av den bør den kunne høstes. Det med svanene har ingen ting med bambifaktor å gjøre. Hadde man åpnet jakt på dem, ville det ikke vært ei svane igjen etter andre jaktdag. De kan fanges med ei kneipskive og en lasso.. Vi som lever nær Oslofjorden vet veldig godt at havet fiskes tomt for torsk. Våre østeuropeiske venner tar opp alt de kan få, og har ingen begrep om minstemål. Der jeg for 10-15 år siden sto helt alene på svabergene, er det nå gjenger på 3-4 stykker på hver fiskeplass, med meitestenger og brislingagn.

Ikke bare størrelsen på bildebrikken. Optikken er også myye bedre.

Du har jo stort sett det du trenger. Når leiren er oppe og aktiviteten avtar, så tar jeg av alt tøy på overkroppen og tar en tørr netting innerst. Så kan jeg ta på de lagene jeg hadde på utenpå der. Typisk en tynn trøye innerst og en mellomtynn ullgenser utenpå. Så tar jeg en fleece utenpå der igjen. Jeg avslutter med ytterjakke om jeg trenger det. Nettingen innerst holder meg tørr, og fleecen tar opp fukt fra de andre lagene. På den måten kan jeg tørke klær på kroppen uten å bli for kald. Ei dunjakke i leiren er gull, men det er vanskelig å tørke ting innenfra med dun ytterst. Vi finner alle vår egen måte, alt etter hvor mye man svetter og hva slags klær man har.. Du bør ha et par fotposer. De kan gi god varme til beina, og gjør at man kan base rundt i snøen uten å bekymre seg om snø her og der. Som en skrev over her, så er det fint å legge noen biter av underlag/sitteplate i bunnen for varme. Kjæresten min har et par av mine gamle raggsokker hun trekker over skiskoene før hun putter dem nedi fotposene. Det varmer godt. https://www.xxl.no/helsport-fotposer/p/1021711_1_style?as_templateId=2017642&gclid=CJWCyt-n4c8CFWUlcgod3PgDkg Fotposer er ikke store investeringen. Jeg er for øvrig veldig glad i min primaloftbukse i 3/4 lengde med glidelåser. Den kan gå under selebuksa, eller ytterst som varmelag i leiren. http://www.mountain-equipment.co.uk/compressor-pant-3-108 Går av og på uten å ta av sko. En billig variant er forsvarets "Anna" med knapper i siden: https://www.forsvarsbrukt.no/p-1250-mellombukse-bobleubrukt.aspx Denne er ikke vindtett, så den er først og fremst et mellomlag.

Bruk en sekk med godt hoftebelte så kan du dra med hoftene på flatmark, og hjelpe til med skuldrene når det går oppover.

Har man en gammal sovepose med glidelås helt ned, kan man feste den under køya og få det til å funke som underquilt. Noen klesklyper eller litt snor, og det sitter greit nok for ei natt.. Når det er sagt, jeg har exped downmat, og den er helt super i køya.