sneakyowl

Jeg har bestilt såle-utskiftning på mine Impact nå. De har ca. 500+ km på seg. Dette er basert på grov-målinger i kart, så tallet er sannsynligvis en del høyere. De har nok mye mer liv i seg å gå på, men siden stor-turen over Island (ca. 640 km) står for tur i juli i år vil jeg ikke ta sjanser på mulige forsinkelse i utskiftelsen på sålene eller lignende Også passer det jo greit å gjøre det nå som skoene er i "off-season" og skiskoene får kjørt seg litt mer. Basert på Rejohn's 3000-kilometer-sko kan det nok tenkes at utskiftningen er unødvendig allerede, men når prisen er såppass grei tar jeg gjerne ferske og gode såler til det røffe underlaget Island har å by på, for å unngå unødvendig risk.

Jeg har begynt å foretrekke egne turkart-utskrifter fra norgeskart.no. Litt avhengig av skriveren din og driver på PC kan det være litt herk å få utskriftene til å gå helt ut i kantene, men det er ikke så farlig for min del om det mangler noe der for min del. Veksler litt mellom 1:25000 og 1:50000 basert på type terreng. På Hardangervidda-tur i fjor hadde jeg med en drøss med 1:25000 ark. Det ble unødvendig masete og mye omrokkering på arkene på kort tid. I det terrenget hadde 1:50000 vært mer passende for bedre oversikt over viddelandskapet. https://www.kartverket.no/til-lands/kart/turkart

Jeg ville lett valgt Gore-tex eller annen type tynn skalljakke over bomull her. Du blir klam av å gå i det også (ref. forrige svar. bedre gå _gå_ uten jakke om været er greit nok), men det er nok mest pga. svetten på innsiden. Jakken blir ikke gjennomvåt av den grunn. Luft den litt så er den tørr på 1-2-3.

Jeg har gått en del toppturer på sommerstid i Sunnmørsalpene, og kledde meg vel der som i de fleste andre fjell- Ullundertøys-trøye og vanlig turbukse. Når man går i sol og fint vær er det ikke noe poeng i å ha på seg genser og skalljakke så lenge det går oppover og man produserer nok varme og svette som det er. Det samme egentlig hvis det bare yrer litt/er litt tåke i lufta. Jakken kommer først på ved pauser eller på toppen hvor det gjerne er kaldere og sur vind. Våt av svette blir man nok uansett. Da er det bedre å lufte ut det man kan ved å kle seg i tynn ull og spare på de tørre og varme lagene til man faktisk blir kald av å stå i ro eller nærmer seg toppen

Norgeskart for simplisitet, Topokart for litt mer funksjonalitet der det trengs. Begge apper er godt skrudd sammen

Jeg er også typen som fort blir VARM ved aktivitet. Det er helt uaktuelt å gå med ytterjakke eller anorakk på med mindre det regner, snør eller blåser veldig mye. Siden i fjor høst har jeg gått mye med Tamok-ullskjorta fra Norrøna, og har funnet ut at denne fungerer veldig bra som et "light" ytterlag, selv om det er ment som et teknisk mellomlag. Den puster bra, er ikke for tykk og holder også mindre vindtrekk ute pga tettheten på ulla (i forhold til tykke ullgensere hvor man gjerne kjenner det blåser rett igjennom). Og det at det er ull gjør selvfølgelig at OM den blir litt klam pga. svette, så holder den deg varm likevel og det setter seg ikke noe lukt - I tillegg så tørker den på 1-2-3. Litt avhengig av temperaturen ute så veksler jeg på med å gå med ull-mix tskjorte eller ullundertøy med full armlengde og høy hals under skjorta. N.B: IKKE til forveksling med flannel-skjorta fra Norrøna. Den er laget i bomull og fungerer _absolutt_ ikke til samme formål (jeg har prøvd).

Jeg overlevde kvelden og natten med de voldsomme vindkastene Vindmuren avbildet i forrige post ble bygd enda høyere og bredere før jeg sa meg fornøyd. Dette skulle vise seg å være et godt trekk! Det verste av vinden gikk ganske effektivt rundt teltet. De første timene med voldsomme vindkast (opp mot 25 m/s i følge Yr) satt jeg med skoene på i teltet bare for å være sikker, men etter hvert som det viste seg at teltet var fremdeles like bombesikkert kunne jeg ta kvelden i god tro. Det ble ikke verdens beste søvn, men søvn ble det. Vindmuren hadde holdt seg godt i gjennom natten. Jeg så ikke veldig tydelige tegn til at den hadde forringet seg mye. Den var dog også over 1,5m tykk på det meste med ganske harde snøblokker. Jeg fikk pakket leiren sammen så fint det er mulig i 25 m/s i dag tidlig (2-3kg ekstra snø på kjøpet i pakkposen), og gled fint nedover på Femunden igjen mot bilen med god medvind. En kort video av forholdene før jeg pakket sammen i dag tidlig: Som en kan se er det ikke bare røde og gule telt med stormmatter som fikser stygt vær IMG_6800.MOV

Bare for å følge opp: Testet dette på helgens tur, og det fungerte veldig fint å legge den tynne posen over dunposen som en quilt, minus fotboksen. Etter utpakking nå kjennes Rago-soveposen knapt fuktig ut i det hele tatt. Bergans Superlight-posen derimot er ganske så fuktig i forhold. Jeg lurer på hvor mange "kalde" dager denne fungerer til dette formålet før den også må tørkes. Jeg blir å ta med Superlight-posen på flere turer fremover i hvert fall : )

Utfordrer Keb-teltet litt langs Femunden denne helgen 😎 Det er gode retrettmuligheter til bilen om det skulle bli for ille med vinden som er meldt. Det blåste meeget bra i natt, men teltet fortsetter å ose selvtillitt. Ikke noe høylytt blafring, bare rumblingen av vinden som treffer duken. En god natts søvn

Dette forstod jeg ikke helt. Hva er det du søker reklamasjon på? At du har slitt ut sålene?🙄 Det er vel ingen steder de har oppgitt at dette ikke er såler som kan slites ut? Det er jo derfor de har reparasjonstjenesten sin for disse skoene hvor en kan betale for å få nye såler satt på. Det blir litt som de selv sier, nye dekk på bilen. Slitasje ved mye bruk er ikke en produksjonsfeil. Om jeg kjøper nye bildekk og kjører dem i stykker på en racingbane på to ukers tid, så er ikke det noe jeg føler er garantidekket.

Takk! Jeg tror Ulyden's svar over kan være løsningen på mye her. Og som Ulyden sier så "går man seg i form" underveis. Det er også noe jeg har lagt til grunn for på Island-turen min. De to første depotene er ganske hyppige, så jeg kan gå med relativt lett sekk på 20-25kg. Deretter blir det nok en del tyngre sekk utover på turen mot siste depot eller endedestinasjon.

En hel måned med mat i sekken kan bli volumisiøst i sekken kan jeg tenke meg, For 7 dager på Hardangervidda i fjor sommer hadde jeg ca. 5kg mat og snacks i sekken. Klart, siden det var en ukestur var det også varer som ikke holder spesielt lenge inkludert (brødmat, pålegg osv.). Real Turmat veier ikke spesielt mye (ca. 150gr per normale pakke (ikke "Full Meal" variantene)), men har du mange nok tar de mye plass. Jeg hadde med 10 stk. på nevnte tur som jeg fikk stuet bort litt her og der i 65-liters sekken. Multipliser opp det for en måned på tur, så ville vi fort vært på 35-40 stk, og kanskje et behov for å bære noe i en pose eller ekstra sekk den første uka. Om du er sikker på fisket så er det sikkert en god idé å belage seg mer på potetmos- og suppeposer også. Jeg skal selv på en lang vandretur i sommer hvor jeg skal krysse Island (~640km). Der blir det ikke noe særlig tid til fiske så stanga legges igjen hjemme. Heldigvis har jeg fått bekreftet minst 2 depotmuligheter av 3 ønskelige allerede, så jeg slipper nok å gå med altfor tung sekk mye av tiden. Hvor stor sekk har du, og hvor vant er du til å gå med tung sekk? Sett opp en "dagsrasjonsliste" med mat og snacks du bør få i deg for en vanlig dag på langtur. Når du vet vekt og volum på hver vare kan du multiplisere deg opp på antall dager og se om det blir realistisk å få alt med i tillegg til øvrig utstyr.

Brukt en Bialetti Moka Express noe hjemme og vurdert for tur, men jeg er såppas ukresen til kaffe på tur at jeg ikke har giddet enda 😁 God kaffe blir det!

Hva er galt med Sydvang-tarpen? Er Hilleberg sin tarp bra bare fordi den har Hilleberg-logo på? Satser på gode konstruktive svar

Ta en titt på historikken for de aktuelle områdene på http://www.senorge.no. Det er ikke 100% gode data, men gir en indikasjon på hvordan snøforholdene har vært. Jeg tror du sparer deg selv veldig mye potensiell frustrasjon ved å flytte turen en halv eller hel måned lenger frem, hvis det er mulig.

Raskt og enkelt tips: På vinterstid har jeg irritert meg litt over å føle at morgenkaffen ikke kan nytes skikkelig når det "tyter" damp opp fra kaffekoppen og opp i telttaket. Der vil det til syvende og sist fryse til. Jeg vurderte å bytte ut min faste Kupilka-kopp med en kaffeavtale-kopp fra bensinstasjonen nettopp på grunn av dette. Etter litt tilfeldig roting i skapet fant jeg en plastkopp med et "kaffe-to-go" silikonlokk til som jeg aldri har brukt. For morro skyld prøvde jeg lokket på Kupilka-koppen, og den passet visst ganske så perfekt! Koppen kan snus på hodet uten at noe renner ut, bortsett fra drikketuten og det lille luftehullet. Da kan jeg fortsette å bruke den gode koppen på vinterstid i teltet uten å tenke på unødvendig kondensering, og i tillegg bonus-funksjon i sikkerheten fra å søle ut hele koppen om den skulle velte. Jeg aner ikke eksakt modell på dette lokket eller koppen den hører til, men et søk etter "silicone coffee cup lid" gir mange gode treff på tilsvarende vare.

Fikk et lite innfall om å dra ut i nærmarka for søndagslunchen i dag. Savotta-brenneren jeg bruker litt for sjeldent fikk skinne litt igjen og stod for vann til kaffen.

Slår et slag for Fjällräven Abisko Lite 1 https://www.fjallraven.com/no/no/vesker-utstyr/telt-soverposer/telt/abisko-lite-1?v=F53301%3a%3a7323450206925 Du får en stor sekk i forteltet, men det er nok ikke plass til utrolig mye mer. Litt biased fra å eie to Fjällräven telt fra før, men jeg personlig ville valgt dette over tilsvarende modeller fra Hilleberg og Helsport. Pakkstørrelse synes jeg generelt er overlegent. Edit: Til og med en del rimeligere enn Enan og Ringstind.

Ah, ja da skjønner jeg... Jeg skulle til å foreslå å kjøpe footprint for et hvilket som helst annet Marmot-telt og klipt av reimene fra de, men ble litt usikker på hvordan du i praksis skulle satt opp teltet med det som løsning 🤔

Hva er det klipsene festes til vanligvis på det teltet? Festes de mot innertelt-delen? På mitt Marmor Limelight så festes klipsene rett i reimen på footprinten, og kan på den måten settes opp uten innertelt. Altså man velger om man vil klipse inn inner- eller yttertelt til footprinten. Man velger naturligvis ytterteltet så lenge det brukes. Er dette annerledes på Vapor?

Ikke akkurat høyden av villmarkscamping med et halvt tonn forsyninger på tur (?), men denne svenske fiskergjengen på tur gjorde seg som bra kveldsunderholdning. Velprodusert og mange innslag av tullenorsk 😁

Bra lineup! Her fyller de en god del hull jeg har savnet fra dem. Dovrefjell 2 Ultralight gir meg veldig gode Fjällräven Abisko Shape 2-vibber. Og til litt lavere vekt også!

Merkelig utskillelse av poster rundt et spesifikt tema. 💁‍♂️ Nå kan det ikke diskuteres i denne tråden hvorvidt pelskant er bra kuldebeskyttelse for ansiktet! 😁 Men siden det ble egen tråd uansett: @Håkan S: pelskant.no har fine pelskanter + borrelåskit for festing. Jeg har skaffet meg en Coyote-pelskant derfra (ikke testet i felt enda), men heldigvis så hadde Norrøna-anorakken min allerede borrelås i hetten for ganske enkel "plug-and-play" montering.

Jeg tenker å prøve ut dette neste gang med Bergans Superlight 195 posen min utenpå dunposen. Den er litt smal i passformen til å huse en hel dunpose uten å komprimere litt for mye og ellers gjøre romsligheten dårligere, så det blir nok mer som en quilt over meg. Optimalt sett ville jeg hatt den litt romsligere i fotenden, men det skal nok gå! Fint å få brukt den posen som var glemt bort i boden til noe, siden den egentlig ikke har så mange bruksområder med mindre det er veeldig varmt. Vi snakker t-comf på 17 varmegrader, og t-extreme på 3 varmegrader 😅

Dette er kanskje litt brannfakkel (no pun intended): Med forslagene om å bruke tennbriketter, bomullpads og annet "hjemmefra" for å hjelpe tennstålet, hvorfor ikke da bare bruke lighter eller fyrstikker? 😁 (Disclaimer: Jeg har tennstål, lighter, fyrstikker og tennbriketter i "bålkittet". Alt blir rotert på ettersom hva jeg gidder) Fra delvis spøk til alvor: Noe som funker bra for meg med et relativt dårlig tennstål og tørr bjørkenever: Dra kniven på overflaten (oversiden) av bjørkeneveret for å lage bittemså "shavings" som krøller seg opp. Det er en fordel om de ikke kuttes helt av. Deretter holder jeg enden av stålet ned på disse små strimlene og holder de på plass (underlaget bør være hardt), slik at tenneren til stålet kan dras effektivt flere ganger og treffe rett på mål uten at alt forsvinner når du kommer borti. Disse små strimlene/sponet er veldig lett antennelige, så den minste gnist som treffer bør sette i gang en flamme. Jeg husker ikke fra hvor jeg så dette tipset først, men det revolusjonerte opptenning med tennstål for min del i hvert fall.