sneakyowl

Flott turrapport! Jeg begynte å lese denne forleden, men må ha blitt avbrutt og glemte å lese resten, så takk til @ost for bump Vi gikk i fjor sommer igjennom områdene fra Dalholen, Fundin, Ålbusetra og til Kvikne. Veldig fint der! Det ble et av favorittområdene, og et sted jeg har store ambisjoner om å dra tilbake til med fjellski og pulk! Det virket helt prima for akkurat det.

Litt avhengig av turens art burde dampsperre mellom to sokkepar også vurderes. Det blir merkbart varmere å sperre all fuktigheten inne så den ikke kan fordampe, i tillegg til at ytre ullsokk ikke blir fuktig av svette. Det blir fuktig i det innerste laget og mindre gøy (og stinkende ) å ta av seg. Definitivt ikke noe for alle type turer. Enkel plastpose gjør susen, men det finnes også faktiske Vapor Barrier socks. Jeg holder på å prøve Exped sine VBL socks denne sesongen og er ganske fornøyd så langt, men de vil nok slites ut ila. sesongen ser det ut til. Jeg improviserte litt med hundebæsjposer for vanlige ikke-vanntette tursko da vi gikk flere kilometer i råtten og våt vårsnø i 0-graders temperaturer i fjor vår. Plastpose mellom sokkene ble en redning redning for å ikke fryse av seg føttene totalt de dagene.

Jeg støtet på samme problem. Heldigvis hadde jeg en backup som ikke var altfor gammel som jeg kunne hente opp, så det ble ikke store dramatikken og det løste seg med det Lurt at det kjapt kom på plass en forespørsel om full backup før migrering til iCloud-lagring.

Storforbruker av Topokart selv, og har vært det en årrekke. Jeg vurderte en liten stund å bytte tilbake til Android-telefon, men det er umulig når en av de mest brukte appene mine "kun" er på iOS Nytt i nyeste versjon denne uken er at data nå synkroniseres via iCloud og ikke kun er lokalt på enheten. Helt nydelig, siden Topokart også kan installeres på Mac via App Store. Med appen på Mac får man muligheten til å ruteplanlegge på stooor og høyoppløst skjerm, og automatisk synkronisere alle prosjektene til telefonen og vice versa. Det er litt kronglete å navigere seg rundt i kartet på Mac enda, siden den egentlig er ment for iPad, men alt fungerer ellers. Skjermbilde fra Topokart på Mac: Både detalj og oversikt samtidig er noe man ofte savner fra papirkart Må bare gi mer honnør til utvikleren som på veldig kort tid fra jeg spurte om kartlag for satelittbilder over Svalbard nå også har implementert det i appen.

Stemmer, det har vært nevnt både der og i podkasten hans med samme gjest om jeg husker rett. God lytting og lærerikt! Monsen selv vet jo at han i sin tid har fyrt opp sin andel gammelfuruer. Han gjør en god jobb som forbilde å vise at holdninger kan endres med ny kunnskap synes jeg.

Det er deler av det i hvert fall, men "hovedvarmen" du får av fjellduken er at den vil fungere som en dampsperre om du lukker den så mye som mulig. Det er det som gjør at du holder mest på varmen. Derfor er det flere som også anbefaler store søppelsekker og tape i et enkelt nød-kit, siden det vil fungere som en dampsperre om åpningen tapes igjen. Mener jeg plukket opp dette tipset i en Randulf Valle-podkastepisode med tema førstehjelp på tur.

Jeg hadde kanskje i det minste snudd fjellduken med sølvsiden ut om jeg ville at noen skulle finne meg Refleks har jeg aldri tenkt på for tur egentlig. Lurt.

Jeg har brukt det på to turer allerede, og så langt har det stått til forventningene i hvert fall. Teltgulvet som tillegg i rullen blir nytt nå neste helgetur. Det tror jeg nok bare gir fordeler, utenom litt høyere vekt. Det er vekt som uansett er vel "spart inn" fra før på å ikke ha det oppblåsbare liggeunderlaget med lenger. I felt:

Jeg ville kanskje utfordret behovet ditt for et så veldig høyt telt, men heller ha et mindre 2-manns selvstående kuppeltelt med "grei" takhøyde supplert med en stor tarp over. Tarpen vil ved vær gi deg mer bevegelsesrom utenfor teltet uten å stå i regnet. Det vil i hvert fall bli mye raskere og enklere å sette opp alene. Ikke minst med tanke på å finne egnet teltplass.

Du har helt sikkert sett "Norge på Langs med barn"-rutene som noen har publisert på Ut.no? https://ut.no/sok?tekst=norge+på+langs+med+barn&tab=turer-og-ruter Jeg og samboer gikk selv Norge på Langs sommeren 2025. Noe tips angående barn har jeg ikke, men jeg sitter nok på en del informasjon om rutevalg o.l. som gjerne lires av hvis det trengs. Vi gikk på en litt sen sommer i blant annet Nordland og Narvikfjellene. Det var mye snø i år, og varme sommertemperaturer lot vente på seg til det først ble en flere ukers lang hetebølge. Hvis dere har fleksibiliteten for når dere reiser opp til de områdene ville jeg sørget for at hoveddelen av snøsmeltingen i fjellet er unnagjort først. Vi gikk på noen store og strie elvekryssinger som antageligvis er mye mindre dramatiske å krysse når det ikke er full snøsmelting i fjellet samtidig. Vi droppet desverre også å gå igjennom Børgefjell på grunn av mye snø og snøsmelting. Det ble veien istedenfor, som egentlig var ganske greit. Spesielt når vi hørte hvor mye andre hadde kavet med snø og elver der oppe i samme periode.

Trådtittel smått ment for å forvirre. Tråden handler ikke om pulkvelt eller når pulken ruller rundt i bratta, men et slags nytt pakkesystem på pulken jeg prøver ut for sesongen. Navnet "Pulkrull" valgte jeg for å kjøre like misvisende stil som "pulkpose" mange bruker for å omtale posen man ruller teltet i og har på pulken... "Pulkrull"-systemet er for de som foretrekker "harde" skumgummi/plast-liggeunderlag over de oppblåsbare. Den er også for de som aldri er blitt frelst av bedding på pulken. Dette er en slags oppskrift på systemet som jeg begynner å bli veldig fornøyd med. Deler her for erfaringsutveksling og eventuelt flere gode ideer til systemet. Kort oppsummering: Pulkrullen er en stor rull som festes på toppen av pulken bestående av sammenrullet telt med delte og tapede stenger, teltpose, 2x liggeunderlag-matter og et tilpasset trekk rundt hele rullen for å beskytte liggeunderlagene fra nedbør. Brutt ned i deler fra innerst til ytterst: Telt med tapede stenger og teltpose Dette blir litt subjektivt for typen telt, men begge mine tunneltelt, Keb Endurance 3 og Spitsbergen 3 X-Trem Camp har jeg delt i seksjoner så teltstengene passer innenfor pulkens lengde (viktig!) på ~150 cm, altså ikke to-delt, men minst 3 deler. To-delt vil i de fleste tilfeller føre til en urimelig mengde telt på utsiden av pulken som både subber og eksponerer teltet unødvendig for uhell. Øvrige stangledd er tapet så de sitter sammen. Kjent metode for de fleste... Rundt teltrullen har jeg en tilpasset teltpose som matcher ønsket lengde, og samtidig er ment for et relativt kompakt rullet telt. Siden jeg klarte å miste den råflotte DCF-teltposen jeg fikk sydd måtte jeg lage meg en ny og litt mer primtivt sydd pose i 40D SilNylon. Rent praktisk fungerer Silnylon faktisk litt bedre for dette systemet, siden materialet er en del glattere enn DCF, som gjør det enklere å dytte inn og dra ut teltposen fra hele rullen. Den nyeste posen ble faktisk også lettere enn DCF-posen, men det kan godt være fordi den er langt simplere. 64g! Liggeunderlag - 2x RidgeRest Large Motivasjonen for løsningen startet med at jeg ville kvitte meg med det oppblåsbare liggeunderlaget. Jeg synes det er mye mer behagelig og praktisk med "fast" underlag. De fleste skumgummi/skumplast liggeunderlag blir litt for smale for vinterbruk alene, men Therm-A-Rest sitt RidgeRest kommer faktisk i en Large-utgave som er 64 cm bred. Matten trekker ikke vann (som Bamse o.l.), og rillekonstruksjonen sørger for at fuktighet samler seg som dråper i bunn av rillene som soveposen ikke kommer borti. I kaldt vær kan dette lett ristes ut når det fryser til. Ganske optimal matte for vinterbruk med andre ord. Ikke uinspirert av blant annet Børge Ousland og Bengt Are Barstad som begge kjører samme matte. Total R-verdi på 4.2 (2.1 x 2). Jeg synes kanskje jeg aner noe svak kulde opp fra bakken med kun disse to. Bengt Are kjører kun to av de samme mattene hele vinteren, så det må jo være bra nok, men så har han også 5+ varmeovner (Huskyer) rundt seg i teltet. Mer om det i bonuspunkt. Det åpenbare minuset med to sånne matter er volum. Det er ikke snakk om å få dette inni pulken uten å kaste bort all plass til kun mattene. Å rulle to matter rundt hverandre blir også veldig stort og høyt. Her kom jeg frem til at den mest plass-effektive måten å pakke disse på må være som et rør rundt teltposen som jeg uansett vil ha oppå pulken lett tilgjengelig. Bonus: Teltgulv i varmereflekterende isoleringsfolie Kun som en bonus i løsningen som kun er prøvd på stuegulvet i kombinasjon med denne løsningen inntil videre, men som blir med på noen testturer fremover. Jeg har tidligere skrevet om en rimelig og enkel DIY teltgulv-løsning her: https://www.fjellforum.no/topic/61787-dyi-teltgulv-av-varmereflekterende-isoleringsfolie-fra-clasern/ Denne teltgulv-rullen er ikke blitt brukt så mye fordi det ble litt upraktisk å pakke den med oppsettet jeg kjørte på pulken tidligere. Rullen er semi-stiv, så den ruller seg ikke så tight sammen om man bare lar den ligge i teltet ved nedpakking heller. Men med dette nye pulkrull-systemet har det sin plass og det knapt uten å legge til noe merkbart volum på pakkingen. Jeg tilpasset bredden på gulvet til å passe rullen på ~145-150 cm, så den vil ikke dekke hele innertelt-gulvet, men store nok deler til at det blir lunere. Gulvet er også blitt noe kortere fra første iterasjon etter å ha blitt delvis ofret til andre DIY-prosjekter tidligere Gulvet veier nå 410g. Ref. R-verdi og kulde opp fra bakken nevnt lenger opp tror jeg at med dette delvis dekkende teltgulvet i tillegg til liggeunderlagene vil den totale isolasjonen bikke over "nok", der det med 2x RidgeRest kanskje akkurat ikke er optimalt. Faktisk ble det enklere å rulle sammen og pakke RidgeRest-mattene med teltgulvet i én vending, istedenfor å måtte rulle og legge hver matte i trekket for seg selv som jeg har gjort på turer så langt. Pulkrull-trekk Med liggeunderlag rullet rundt teltposen som et rør eksponerer man liggeunderlagene for snø og ev. regn. Spesielt med RidgeRest-mattene kan det bli litt plagsomt med snø i rillene som avhengig av temperaturen kjapt kan smelte om til vann som kan gjøre klær og sovepose våte. Dette formildes litt med teltgulv-bonusen nevnt over som dekker over mattene, og samtidig er enklere å holde "ren", men det beskytter likevel ikke mattene nok ved mye snøføyke. Løsningen på dette ble å sy et større trekk til hele rullen. Her brukte jeg også 40D SilNylon og veldig enkel snørelukking i begge ender. Hvorfor begge ender? Mest fordi det ble en enklere syjobb, men det har vist seg å være en lur løsning, for der jeg i fronten tar inn og ut teltposen kan jeg i bakdelen stappe en dunshorts, dunvest e.l. som jeg ønsker å ha lett tilgjengelig, men samtidig beskyttet fra elementene. Trekket gjør også at hele rullen blir én del istedenfor flere potensielt løse deler som kan forsvinne i vinden om man er uforsiktig. Hele systemet, der alle lag vises: I praktisk bruk: Det jeg liker aller best med hele løsningen er at det fungerer veldig godt i uvær, og min stil for opp/nedpakking av leir. Her er det lite som ikke er gjennomtenkt, og man eksponerer og løsner minimalt med ting fra pulken. Fremme i leir: Åpne ene enden av pulkrullen, og dra teltposen ut. Etter å ha tømt teltposen (inkl. pluggpose) hiver jeg bare teltpose-trekket inn i rullen og snører igjen så det ikke forsvinner (kremt kremt, ikke mist dette i vinden underveis! ) . Pulkrullen behøver IKKE å løsnes fra pulken. Den sitter like godt med og uten teltrullen inni, så rullen står aldri i fare for å forsvinne i vinden. Når teltet er oppe kjører jeg pulken inn i forteltet. Først her, trygt fra elementene løsner jeg rullen og tar ut mattene og ev. teltgulv fra trekket for å legge de i innerteltet. Brytning av leir: Jeg liker å pakke ned alt inne i teltet, beskyttet fra elementene. Det er også noe av grunnen til at pulken alltid blir med inn i forteltet. Med pulkrullen kan alt dette gjøres. Liggeunderlagene og ev. teltgulv rulles sammen, legges i trekket og sikres på toppen av pulken. Når alt er klart er det ut av teltet med pulken for å begynne å ta ned teltet. Når teltet er rullet godt sammen finner jeg frem teltpose-trekket fra pulkrullen, legger telt og pluggpose inn i det og til slutt dytter jeg bare hele rullen inn i pulkrullen og snører igjen. Klar for ny dag, uten å få snøføyke oppi blant utstyret i pulken eller risikere at noe blåser bort under nedpakkingen. Ferdig pakket på en Fjellpulken Traverse 145: Det er en relativt høy løsning, men materialene som utgjør mye av volumet, utenom selve teltet er ikke veldig tunge, så det blir ikke noe urovekkende høyt tyngdepunkt. Teltpose på vei inn/ut av pulkrullen: Snølukking i endene. God plass til dunshorts eller lignende i bakenden som man ønsker lett tilgjengelig: Jeg er personlig blitt veldig fornøyd med systemet. Hva tenker dere andre? Blir det for sært?

Rent utseendemessig så det litt sånn ut, ja. Og litt mindre kraftig hælparti generelt. Miks av Outback 2.0 og Free 2.0 blir nok det mest riktige å si.

Et forslag som tikker alle boksene dine er Fjällräven Abisko Dome 3. Jeg har skrevet en del om dette i andre tilsvarende tråder, bare søk opp Vekt er noe under 4 kg, men ikke like lett som Stetind Ultralight. Jeg hadde først et Dome 2 som var ganske prima for 2 personer, men med hund i tillegg ble det byttet ut med 3-eren, og vi har nå rikelig med plass, og teltet er blitt vårt "go-to" for turer der god plass og teltkos prioriteres. 20 cm bredere innertelt-plass enn Stetind 3 Ultralight (180 vs 160 cm), men på papiret noe lavere takhøyde på det høyeste (115 vs 125 cm), men selv jeg på 180 klarer å ta på meg buksa "stående" med krummet rygg i teltet. Er man litt tålmodig hender det titt og ofte at flere Fjällräven-telt er å finne kraftig rabattert. For noen uker siden var vel nesten samtlige modeller å finne til halv pris hos Sportsnett (?). Da dukker det også opp mye ubrukt og pent priset på Finn.

Jeg har også konkludert at det er rimeligere, både i kroner og logistisk innsats å delta på organiserte turer på Svalbard. Det har vært på vurderingen, og er det også som en backupplan for meg, men jeg føler også at jeg ville mistet mye av det som er gøy og mestringsgivende med å planlegge, sette seg inn i alle aspekter av en sånn tur mht. sikkerhet, generell kompetanse. Ikke minst å kjenne laget fra før og ha en omforent motivasjon for turen på forhånd. I mitt hode blir det to helt forskjellige turer selv om man hadde gått omtrentlig samme rute. Dyrere på alle mter å gjøre det selv, men helt sikkert mer berikende (spørs hva målet med en sånn tur er selvfølgelig).

Kjekt å vite! Scootertrafikken får vi bare tåle på akkurat denne turen. Målet er mest bare å få en følelse av tur på Svalbard med det det måtte innebære av blant annet bre- og isbjørnrutiner, uten å komplisere med logistikk og kostnader for transport osv.

Synes ikke det var så mye nytt der for "den norske skolen", men likevel nyttige punkter. På tur i sommer var det flere dager med lyn og torden på horisonten. Det gjorde at vi måtte endre dagsetappene ganske mye for å tilpasse oss for å være i beleilig terreng når/om værmeldingen stemte. En liten blemme vi gikk på var å satse på at Loassuhytta ved den Norsk-Finske grensen skulle være åpen. Det var den ikke, og vi hadde gått på den dagen med troen om å komme frem før uværet og vente det ut på hytta. Siden ruten videre bare ledet høyere og mer eksponert ble det telt nære hytta, som heldigvis lå i et terreng med mye store steiner. Stakk i hvert fall ikke for mye opp i terrenget, relativt sett mot steinene rundt. Falsk trygghet? Uværet passerte uten nedslag i teltet. Hadde følelsen vært dårlig var backupplanen alltids å krype inn under den stengte hytta.

Prøv å kontakte Ousland Explorers eller Norrøna Adventure (Hvitserk). Det kan godt hende de har noen pulker til overs på Svalbard som kan lånes/leies. Semi-relatert på tema: Jeg har en tanke å få til en lavterskel Svalbard-tur selv i år der planen blir å bare gå rett ut fra Longyearbyen på skiene for å minimere så mye logistikk som mulig. Det er vel ikke noe i veien for dette? Det er ment som en prøvetur før et større prosjekt jeg prøver å stable på benene for 2027.

Jeg fikk akkurat se et bilde av en litt lavere støvel fra Alfa, kanskje i XP 12 høyde? Ellers samme utvendig utformelse som nye Outback 2.0 Xplore, men med en BOA strammer på utsiden, med rykte om "neste år" (vet ikke om dette nå gjelder i år eller 2027). Det er jo akkurat det jeg kunne tenkt meg egentlig. Sier jeg samme dag som jeg fikk nye Outback 2.0 Xplore i hus Sistnevnte virker veldig gode på førsteinntrykket i stua, men jeg er glad jeg satset på en størrelse større! De integrerte gamasjene havner under buksebenene hos meg, derfor blir det nok litt styrete å justere stramheten i snøringen underveis.

Hvis man binge-watcher en del av 2000 dager ute på Naturkanal1 blir man litt ør i hodet av både all reklamen for kanalen som det er mer av enn faktisk serie, og all ropingen til hundene 😅 Sånn sett var NRK-innslaget et litt friskere pust

Det er ikke et dumt markedssegment de går inn i med Dindalen 4. Det er jo i praksis et lettere og litt mindre funksjonelt Arctic 4 Polar/Spitsbergen 4 X-trem som helt sikkert gjør jobben i alle forhold et stort lettvektstelt har noe å gjøre. Hilleberg har ikke noe tilsvarende så vidt jeg vet som gir både dobbelt fortelt (stort og lite) + lettere materialer. Fjällräven har sitt Abisko Endurance 4 som stiller ganske likt som Dindalen 4 i vekt, utformelse og størrelse. Det har absolutt sin plass Det står ikke noe om støtte for doble stenger i Dindalen. Det hadde jo vært noe som kunne løftet det ganske mye ift. mer fleksibilitet for værbestandighet.

Et par nye Alfa Outback 2.0 Xplore. Skoene var "rabatt-beskyttet" hos de fleste nettbutikker, men hos Outnorth var det jaggu mulig å få 25% på de ellers grisedyre skoene i kombinasjon med et annet produkt, som ble en ekstra enkel hodelykt til å ha i turbilen. https://www.alfaoutdoor.com/en-NO/outback-xplore-20-w?srsltid=AfmBOorTeS_Wc9TeFHWNnCT9uZmcC6S-32uZ5yjvqtVRb6-Ln02AN6LR Jeg gikk opp en størrelse fra det jeg vanligvis bruker og håper ikke det var dumt gjort. Dette blir skoene for de lange og kalde turene, der jeg heller sannsynligvis kommer til å foretrekke de enkle Alfa Free-støvlene for de fleste andre turer. For varmen sin skyld kommer en størrelse opp godt med, men jeg håper de kan snøres såppass godt til at man har en viss skikontroll med de også. Jeg er også litt spent på hvor mye styr det blir å ta av/på seg støvlene, siden de har en såpass høy gamasje som jeg vil ha på innsiden av buksebeina (Arktis Bib-en er stor og egner seg lite til å pakkes inn i en gamasje).

Jeg gjør også dette iblant, men det er ikke noe jeg vil eller kan anbefale på noe vis. Folk plukker opp bare det de vil plukke opp av tips og får kanskje ikke med seg det å kjenne brenneren sin, sørge for at den brenner rent osv... Jeg har ikke gjort målinger under de tilstandene selv, men ref. opplevelse nevnt over er jeg årvåken på å kjenne etter tegnene, og lufter helt ut flere ganger underveis. Gjøres absolutt ikke med noe kjele eller panne på brenneren. Man lukker igjen for å holde på luften. CO-en går heller ikke så mange steder da. Å gjøre det med en brenner som brenner bare litt dårlig kan være en snarvei til skikkelig forgiftelse.

Det nyttigste jeg har på CO er det å ha kjent hvordan det føles når man er en liten dose forgiftet. Anbefales absolutt ikke, men å ha kjent på de knalltydelige symptomene har sin nytte. Kort runde snøsmelting i forteltet på et lite telt med mindre god lufting, der formen på teltet egentlig bare "bærer" all varm luft (med CO) rett i trynet på deg og tilnærmet ingen bevegelse i luften utenfor ble cocktailen som fikk meg til å bli så svimmel og tung i hodet som 20 faktiske cocktails. Det tok flere timer før jeg følte meg noenlunde normal igjen, men selv da var det nok en del igjen i kroppen. Den påbegynnende tunge følelsen i hodet er fort gjort å forveksle med noe annet. Denne kan du fort kjenne om du kokkelerer på brenneren selv med grei lufting, men henger med hodet mye "rett over" kjelen/stekepanna det kokkeleres i.

Potesokker og potesalve er topp, spesielt i starten på en lengre tur. Det er ikke bare skaresnø og is som kan være en påkjenning for hundens poter. Busker og igjengrodde kratt i fjellet er etter min erfaring verre enn mye annet terreng. Mener da potesokker om underlaget blir veldig røft, og salve på kvelden. Det er fordel å trekke potesokker utenpå smurte poter også, så blir det ikke slikket av med en gang, og det blir ikke salvemerker overalt i teltet Det er ikke uvanlig å ta med hund i taulag. Det var null problem for oss opp til feks Galdhøpiggen i store turist-taulag. Jeg hadde heller fokusert tid mot undersøkelse av eventuelle større elvekryssinger på ruten. Det er ikke bare bare med en hund om vannføringen er stor nok til at hunden ikke rekker nedi, og strømmen er sterk. Om hunden går med kløv ville jeg vurdert å ta med en sele i tillegg, eller lære deg å lage en improvisert sele av båndet, så den kan krysse elver litt lettere uten kløv.

Ikke helt avslutningen på turåret som jeg hadde tenkt, men det blir det aldri heller. Jeg siktet meg inn mot 100 utenetter for året, og det hadde gått om jeg ikke fikk influensa siste helgen før jula, og en litt avkappet romjulstur. Jeg får nok ikke den sjansen igjen så mange ganger i livet. Fornøyd med 96 uansett for året! For siste tur nå i romjula måtte det selvfølgelig også komme et voldsomt uvær. Vel jeg skulle ut uansett! Jeg gikk fra Fagerheim til Krækkja, siden det virket som på snøkartet at det skulle ligge mest snø den retningen. Fremdeles litt stusselige snøforhold på Hardangervidda, og absolutt ikke noe bra snø å sikre teltet i. Værmeldingen fortalte om vindkast på 25-27-32 ms i kastene utover natten og neste morgen. Jeg la meg bak en stor container ved Krækkja turisthytte. Værmeldingen traff ikke helt på vindretningen, så containeren gjorde ikke så mye nytte for seg som jeg håpet. Jeg var uansett ganske klar på at leir _måtte_ brytes før det verste uværet på morgenen. Enten for å gå i været eller for å søke tilflukt et annet sted. Jeg landet på det fornuftige sistevalget. Etter en kjapp rekogneseringsrunde kvelden før det dro seg til fant jeg ut at det ene lille vindfanget på Krækkja var ulåst. Det ble fluktplanen da jeg etter noen få timer søvn i 05-tiden fant ut at nu er det dags, og teltet begynte å kjempe skikkelig mot en litt skråstilt vind som ifølge Yr da lå rundt 18(25) ms. Ganske uryddig og hektisk nedpakking av telt, men som alltid god trening. Ingenting ødelagt, men jeg presterte på idiotisk vis å miste teltposen til vinden, og den var langt bortevekk før jeg rakk å blunke... Så om noen finner en DCF teltpose et eller annet sted Sør-Øst for Hardangervidda kan det være min... Det ble noen kummerlige timer på gulvet i vesle vindfanget på Krækkja. Der var det ikke tett, så jeg ble passe føyket ned der jeg prøvde å få noen timer på øyet i jervenduken og på liggeunderlagene. Først i 11-12 tiden hadde det løyet passelig nok til å bevege seg ut. Med en form som ikke var helt på topp fremdeles etter sykdomsrunden tok jeg turen tilbake bilen og avsluttet turen istedenfor å ta en natt til. Det er fint å kjenne at man lever litt i blant, men jeg klarer meg fint uten 30-tallet i vindkast på tur sånn ellers! I hvert fall når man ikke har mulighet til å grave seg nødbivuakk!