Bjellesau

Når leiren er etablert tar jeg ofte små oppdagelsesturer i nærheten og tar litt bilder. Ellers har jeg med et ark fra et kryssordhefte. Foretrekker det foran lesing. Føler også litt skam ved nettsurfing. Prøver å la det høre hverdagen til. Men podcast eller lydbok før en slumrer inn er fint. Spesielt nå på høsten. Det blir tidlig mørkt og jeg greier å sove klokka 19:00.

Hyggelig at du liker bildene, Snorre. De er kun tatt med mobilkamera på Huawei P20 pro. Jeg betrakter ikke meg selv som en god fotograf, men satser solid på kvantitet. Ser jeg en stilig stein, tar jeg gjerne 15 bilder av den. Tanken er at i alle fall ett av de blir bra😆. Blir ofte bra bilder i spektakulær natur i fint lys. Se gjerne på tur rapporten min fra Island, Kerlingarfjöll. Der var det bare å fyre fra hofta...

Omkring høstferien får vi en overgangstid i fjellet. Den første snøen kan falle på vidda og nettene blir markant kjøligere. Ofte blir den planlagte fjellturen ikke så fristende lenger. Frysing i minimalistiske 3-sesongs poser overlater jeg til andre. I høstferien ble det istedet solotur på kyststi med start i Larvik og avslutning på Helgeroa, der det er bussforbindelse tilbake til Larvik 3 dager og 36 km målt etter skiltposter. Jeg har pakket min 40 liter Boreas buttermilk, og slanket den ned til 8,5 kg. Dette er inkludert litt mat, men på denne turen benytter jeg også muligheten til å kjøpe mat og drikke underveis. I tillegg starter jeg med 2 liter vann, fordelt i 1 Nalgene og 1 sammenleggbar platypus flaske. Teltet jeg har pakket er et Helsport ringstind superlight 2. Første etappe starter på Batteristranda i Larvik og følger fjordstien ned mot Stavern. Stien går over knauser, viker, gjennom skogholt og strender. Det er et spennende området rundt den bratte, trange og dype Merraklova. I Stavern blir det et måltid på Skipperkroa. Smørbrød med saltet torsk og et glass forfriskende hveteøl etterfulgt av blåbærpai og kaffe. Og så er det veldig viktig å be om vann, slik at jeg kan dra med 2 fulle liters flasker videre. Jeg har ikke tilgang på drikkevann før jeg passerer campingplassene ved Naverfjorden i morgen. Nå ligger selve indrefileten av kyststien forann meg. Etter å ha passert Fredriksvern og sjømennenes minnehall går stien gjennom siv og kratt og ut til Rakke med formidabel havutsikt. Her ute blåser det friskt så skalljakken må på. Svabergene på odden mellom Gumserødbukta og Røvika er om mulig enda flottere. Her går kyststien helt ut på det blankskurte fjellet. Jeg kan levende se for meg hvordan dette området er i full storm, der hav og skum slår inn over hele landtungen. En liten kilometer fordi Røvika ligger det et fint friområde. 2 nes ligger side om side, og jeg finner en liten flat gressflekk på den østlige odden. Akkurat stor nok til ringstind. Etter litt niste og kaffe drar jeg på en oppdagelsesferd på knausen helt ute ved havet. Her finner jeg noen vakre og mystiske bergformasjoner med et tydelig rødskjær. Rett før klokka 20 blir det helt mørkt og jeg legger meg i teltet for å høre på vinden og havet. Neste dag bryter jeg leir klokka 11 og tar meg tid til en tur ut på den vestlige odden. Det er et flott friområde her også. Jeg finner 2, kanskje 3 mulige teltplasser for små skjærgårdstelt. Skydekket har brutt opp og jeg får en svak etterklang av sommeren der jeg tusler tilbake til stien. Med en halv liter vann igjen gjelder det å holde øynene åpne. Jeg kommer snart forbi en campingplass, Lydhusstranda tror jeg, som har vannkraner med drikkevann nede ved stranden. Borte ved den ene kranen står en kar og ordner med noe. Det viser seg at de stenger vannet i uke 40 og at han i dette øyeblikket holder på med akkurat det. Snakk om griseflaks. Det er ikke ofte jeg er så glad for 2 liter vann. Hadde jeg gått forbi 5 minutter senere hadde kranene vært tørre. Så blir det en transportetappe forbi hyttefelt og campingplasser ved Naverfjorden, og en lunsjpause ved en liten båthavn. Der er det også en vannkran og jeg kan gå videre med full tank. Ut Hummerparkfjorden er det igjen et idyllisk område med trange viker, krattskog og en og annen overraskelse: Rundt klokka 17:30 slår jeg meg til ute på Styggåsodden. Her er det også en merkelig type stein, helt forskjellig fra den jeg slo leir ved i går. Den kan nesten minne om et stort tigerskinn. Etter middag med chilli-con-carne og iste sitter jeg og speider ut over havet. Mørket kommer snikende som et ullpledd og legger seg over hele landskapet. Og jeg legger meg i teltet. Jeg døser inn imens jeg hører på lydbok. Det kommer lett regn i grålysningen, så jeg fortsetter på lydboken etter frokost og venter på opplett. I ti tiden stopper trommingen mot teltduken. Videre mot Nevlunghavn er svabergene såpeglatte etter regnværet. Jeg tar det rolig og forsiktig. Det blir etterhvert en deilig temperatur når solen kommer frem, terrenget tørker fort, og de hvite husene i Nevlunghavn kommer nærmere og nærmere. På kondittoriet blir det rekesmørbrød og solo med kaffe og en koloss av et napoleonskakestykke. Kakestykket ligger tungt i magen og jeg kan fortsatt kjenne vekten av det når jeg kommer frem til gravrøysene på Mølen. Dette må være alle rullesteinsstrenders Moder. Her ligger det rullesteiner så langt øye kan se. En mektig urkraft henger over gravrøysene som er stablet opp, stein på stein. Solen skinner og varmer. Den åpne havutsikten og den store, flate stranden får landskapet til å virke enormt. Utvilsomt et av høydepunktene kyststien har å by på. En liten time seinere kommer jeg til Helgeroa og turen er over. Men jeg kommer tilbake. Det er mange fine kyststiløyper å utforske. Særlig nå på høsten, når den travle sommertrafikken er over.

Om det er til Allak 2, er min mening at takhøyden er for lav til å ha noe glede av loft. Med mine 180 cm og Exped 7 cm er takhøyden på teltet akkurat på grensen.

Hvordan fungerte støvlene? Har vurdert å prøve tradisjonelle lærstøvler uten goretex ved neste sko innkjøp.

Eller ringe, slik jeg gjorde. Helt håpløst. Gikk over til garmin in reach mini. Gode nettsider der du kan sette abonnement på pause med et klikk.

Ypperlig telt til snille turer. God plass til 2. Brukte teltet i 2 år. Men litt tungt: på min vekt var totalvekten rett over 3 kg, mot 2580 oppgitt.

Eller 1 superlight og 1 pro? Øker bruksområdet. Fjellheimen har rektangulær sovekabin og skrår ikke innover i fotenden slik at det blir lettere med store liggeunderlag som ikke har mimieform.

Silnet er for silikonisert nylon. Har akkurat forseglet et telt. Brukte liten og tynn malerpensel, og tok ut litt og litt silikon oppi et tomt syltetøyglass. Gjorde alt fra innsiden av teltet som jeg slo opp i kjelleren. Jeg lot det tørke et par dager, til silikonen ikke var så klebete lenger.

https://www.outnorth.no/mcnett/silnet

Å tilbakelegge den strekningen med 20 kilos sekk på den tiden er virkelig litt av en prestasjon. Må legge til at på en ukes tur på vidda med mat, telt og det hele kommer jeg fortsatt ikke opp i 20 kg....

Hele fjellforumet holder pusten og venter i spenning på dette svar.... Kan det være transport av gullbarrer fra DNTs gullreserver på Finse?

Ja, hva i all verden var oppi sekken på 20 kg?

Jeg har alltid med crocs. Det blir reserveløsningen min.

12 år gammelt....??? Det høres jo helt formidabelt ut. Er teltet sømforseglet med silnet e.l i ettertid? Har selv et allak 2 der metallhempene på glidelåsen rasler som et juletre i vinden. Kanskje lurt å erstatte disse🤔

Hvordan er hoftebeltene på Gregory wanderer? Kraftige nok til å fordele vekten over på hoftene på en god måte?

Hvor lang tid bruker du på å slå opp teltet? Er det mye Etterjusteringer og ting som må gjøres nøyaktig for at teltet skal stå bra?

Jeg beregner 50g gass pr døgn når vi er 2 personer.

Jeg brukte ca 4 timer fra Fastdalshytta til Rottenvikvannet, og 2 timer videre ned til Lyngseidet. Vi var en familie med telt og store sekker, så jeg tror det skal gå på 4 timer med dagstursekk og bra driv. Merk at det ikke er merket sti, så om du bruker litt tid på å finne egnet sted å krysse bekk/elv og bommer litt på nedstigning til Lyngseidet går tiden raskt.....

Jeg hadde i alle fall forventet å treffe på andre turgåere ved Rottenvikvannet. Dette er faktisk den eneste turen jeg har gjort uten så mye å se snurten av andre mennesker. Anbefaler virkelig dette fantastiske området.

Trodde alle fra Trondheim og nordover var nordlendinger.... 😮

Sørøya ser helt fenomenal ut....vurderer nesten å gjøre nordlending av meg 🙃

Mot slutten av juli var det grått og trist i sør. I beste fall skiftende. Nordnorge derimot badet i sol og inspirerte meg til å ta med familien på en spontantur til Lyngsalpene. Dette er et område kjent for toppturer på ski, men jeg har lenge drømt om en fottur her. Planen var å gå tvers over Lyngen halvøya, med start på Svensby ferjekai. Gjennom Stortinddalen, ned Russedalen og ta sørover ved Fastdalshytta. Forbi Rottenvikvannet og ned til Lyngseidet. 31 km målt på ut.no sin ruteplanlegger. Vi kommer til Tromsø med fly på søndag 26.07 og må derfor en svipptur med drosje ut på en bensinstasjon på Kvaløysletta for å kjøpe gassboks. Det er gode buss og ferjeforbindelser fra Tromsø til Lyngen, så etter en rask middag sitter vi på bussen og står på Svensby ferjekai 1 times tid senere. De første 2 kilometerne går på grusvei, og allerede her stifter vi bekjentskap med svartfluer og klegg. Fra en annen verden. Nordnorske insekter må være pumpet opp på testosteron eller speed, for dette ligner ikke noe jeg har opplevd før. Heldigvis har vi tatt med myggnetting til å ta over hodet. På kartet er hele turen tegnet inn som umerket sti, men over myrene og inn mot Stortinddalen er det ikke mulig å se noe tydelig tråkk. Det beste er bare å sikte seg inn mot dalen og nyte det formidable synet: Over myrene må Trollvasselva vades. Den flyter rolig og dovent nedover og er uproblematisk å krysse. Vi har i tillegg til myggnetting tatt med crocs, som skal vise seg å være de 2 tingene vi setter mest pris på hele denne turen. Vi bestemmer oss for å legge myr og bjørkeskog bak oss før vi slår leir. Håpet er å slippe unna fluene. Bjørkeskogen står delvis tett, så vi er glade når vi passerer tregrensa, som er på 150 meter i denne dalen. Endelig finner vi en flat høyde der det blåser nok. Insektene gir opp og teltene pakkes ut. Jeg har en følelse av å være på 2000 meter med spisse tinder på alle kanter. Neste dag blåser det enda friskere. Vi kan gå uten å bli plaget av insekter. Det er en gnistrende flott dag med skyfri himmel, og deilig å gå opp den mektige breelva som ligger som et turkist bånd på venstre hånd. Rundt lunsj tid kommer vi til en brølende og stri sideelv som renner ned i fra Storvatnet. For å komme videre må vi krysse den. Det er kun mulig der den renner ut i en stille lagune av breelva. For å forsikre meg om at dette er trygt tar jeg et prøve vad. Elva flater godt ut nederst, så den er ikke dyp. Men det blir en 10-15 meter å krysse. Tilbake igjen. Og så over med hele gjengen. Jeg tror ikke jeg har mye følelse i beina etter dette.....Her blir det en velfortjent lunsj. Innerst i Stortinddalen er det løst vardet og vi følger disse oppover en bratt stigning på 200 høydemeter til vannskillet. Vi ser litt av en brearm, og smeltevannet som fosser nedover. Kondisjon og lår får kjørt seg, og jeg drikker sikkert en liter på vei opp. Solen steker og landskapet vibrerer. På toppen venter en storslått belønning: vi snur oss rundt og tar farvell med Stortinddalen. Nedover Russedalen er stien tegnet inn på sørsiden av elven, men tydelig varding leder oss over på nordsiden. Her må vi ta et viktig valg. Jeg antar at elva vokser seg så stor nedover at det ikke er mulig å krysse den igjen. Skal vi følge kart eller varder? Om vi går ned på sørsiden må vi også krysse en ny stor sideelv som renner ned Fastdalen. Vi bestemmer oss for vardene og heller krysse elva på bro nede ved Fastdalshytta. Men det får bli neste dag. Alle er klare for å slå leir, selv om vi på kartet ser at vi ikke har gått langt i dag. Og sannelig finner vi ikke en liten flekk med vegitasjon i all steinen. I alle fall for det ene teltet. Vi er veldig spent på om valget vårt har vært fornuftig, der vi kruser ned Russedalen. Spesielt siden vi etter en stund ser varder på den andre siden av elva også. Når vi kommer til punktet der elva fra Fastdalen møter elva fra Russedalen er jeg glad for at vi slipper å vade den. Sannsynligvis måtte vi fulgt elva langt oppover for å finne en trygg plass å krysse. Straffen blir det utfordrende terrenget resten av veien til broen. Altfor tett vegitasjon ved bredden tvinger oss opp i grov ur. Det er varmt, det er ingen vind lenger og fluene og kleggen er på krigsstien. I tillegg viser det seg at broen ser en smule tvilsom ut. Jeg går over uten sekk først. Heldigvis ikke noe bevegelse eller knaking. En og en går over med sekk, og endelig er vi ved Fastdalshytta. Jeg skulle selvsagt tatt bilde av denne broen, men man glemmer jo å ta bilder i kampens hete. Alle er varme, slitne og gretne, og det føles som en gave fra himmelen at nøkkelen til hytta henger over døra og betalingsordning finnes. Nå kan vi ha lunsj og en real pause. Fri fra de satans fluer og klegg. Her blir det 2 timers pause med risotto, kaffe og tørking av svette klær. Det blir som å starte dagen på nytt, der en glad og fornøyd gjeng forlater hytta. Målet er å nå Rottenvikvannet. Det er endelig en tydelig sti fra hytta og opp på fjellet. Som selvsagt forsvinner etter 1 kilometer. Heldigvis er terrenget mer lettgått en de 2 første dagene. Den grove ura jeg forbannet noen timer tidligere ser plutselig vakker ut når vi kommer opp i høyden og kan se ned på den. Og fjordutsikt får vi også: Til og med konfirmanten i huset måtte ut med et "wow" her. Etter at høydemetrene er unnagjort går det raskt fremover med sauer og snøfonner oppi lia. Et koselig og mer vennelig fjellterreng. Men crocs må selvsagt frem en siste gang der mange bekker små gjør en stor å: Endelig kommer Rottenvikvannet til syne. Og heldigvis finnes en kvalitetsbro et stykke nedenfor utløpet. På et høydedrag over vannet er det også nok vind og en bekk med smeltevann. En perfekt leirplass. Den siste dagen har vi bare noen få kilometer foran oss, og det eneste spenningsmomentet er om vi treffer stien ned lia, som er merket og mye brukt som nærtur. Det går som en lek og da er det bare å håpe at knær og lår holder helt ned til den saftige hamburgeren som venter oss på Go2 Arctic grill på Lyngseidet. Alle fantaserer om burger og brus nå. Og det skal bli hyggelig å treffe folk, for vi har ikke sett en levende sjel siden vi forlot grusveien på Svensby.

Flott rapport og en fin tur. Jeg besøkte Troms forleden etter godt tips fra deg ang gassboks på Best, Kvaløysletta. Og fikk også besøk av svartfluer, klegg og mygg slik en søring aldri har sett maken til.... 🦟

Såg veldig fint ut. Gikk dere over den skumle broen?