aico

Må si meg enig med Larix. Vattert membranbukse er lettvint å pakke seg inn de få gangene aktivitetsnivået er labert og alle elementene rotter seg sammen for å kjøle deg ned, men det er ikke så ofte forholde er er sånn. Og det er lite fleksibelt mtp. temperaturregulering og tørking. Har en slik Bergansbukse med primaloft, og med unntak av noen kalde dager i skiheisen så blir den nesten aldri brukt. Ikke så lett å si hva som er riktig for andre, men til bruksområdet du beskriver hadde jeg normalt valgt en vanlig turbukse med undertøy ihht temperatur. Om du ikke har en tynn og lett regnbukse med glidelås i bena, så kan det være en godt anvendte penger. Lett å ha med seg i sekken og gir deg litt ekstra fleksibilitet og sikkerhetsmargin hvis været slår om eller du har feilberegnet.

Compact har vel alltid vært merkverdig dyr ifht andre victorinox modeller. 800 virker jo i overkant læll, hvis en ser på priser utenfor Norge Trur faktisk jeg kjøpte min hos Maxut, men noen år siden nå. Kostbar ifht. til andre modeller da også, men kan ikke erindre at det var så ille.

Jeg har ikke noe erfaring med fjällräven expedition serie, men sånn generelt så vil du nok oppleve at de varmeste jakkene med mest dun og høyest dunspenst har det tynnest og mest skjøre yttersoffet. Tunge og stive materialer hindrer dunet fra å ekspandere og du får mindre utbytte av denne kostbare råvaren. Jeg har to isolerte fjällrävenjakker, en Barents syntetisk parka og en Greenland dunjakke. Begge i ulike G1000 kvaliteter. Absolutt solide jakker som tåler røff bruk, men ingen av de er spesielt varme. Til hverdagsbruk er ikke vekt og pakkvolum nødvendigvis så viktig, så du kan helt sikkert finne noe med solid ytterstoff, som er mer tettstappet med dun av lavere kvalitet, men det er nok større utvalg av syntetiske isolasjonsjakker i dette segmentet. Arbeidsklær som Carhartt e.l. kan være noe å vurdere hvis slitestyrke er veldig viktig. Ifht. snø, regn og sludd, så er jo ikke disse værtypene noe stort problem på de kaldeste dagene. Det finnes dunjakker med vanntett eller tilnærmet vanntett ytterstoff, men disse retter seg ofte mot vektbevisste brukere og har gjerne ett veldig tynt lag tekstil i ytterstoffet. Det finnes også noen dunjakker med impregnert dun, som gjør at det tar lengre tid før dunet kollapser og de tørker raskere. Personlig vil jeg ha dunjakker som er optimale i kaldt vær, så selv om jeg er Trønder og av og til synes det høres fristende ut med vanntett dunjakke, så har jeg klart å styre unna. I kaldt vær med nedbør velger jeg heller en passe tykk isolasjonsjakke, som regel syntetisk, med en regnjakke utenpå.

Ja den klaffen så mer ut som en løsning for å gjøre jakken mer belay-vennlig, enn en stormklaff, men som Larix sier; alle monner drar. Berghaus var bra greier for.. ja, det begynner vel å bli 20 år siden jeg også hadde noe vesentlig utvalg av Berghaus i boden. Aldri hatt problemer med Berghaus-utsyr, men de siste 10-ish årene har jeg bare hatt en dunjakke fra de. Det er alltid litt sjansespill uansett hvem som er produsent, jeg trur ikke du tar noen stor risiko med å prøve den der.

0,3 kg ja, det er lite. Jeg trudde min Hultafors Ågelsjön var liten, men selv den er 660 gram basert på usikre kilder på internett. Som sagt, kanskje jeg ikke gikk hardt nok inn for å finne en øks som fungerer, men jeg klarer å finne mange andre kaninhull å pøse penger i så når kniv fungerer såpass bra så var ikke motivasjonen helt der.

Vi får vel bare være enig om at vi er uenige om dette Jeg har ingen såkalte overlevelseskniver (joda, F1 er vel egentlig laget for det, men er nok ikke av den størrelsen folk først og fremst forbinder med overlevelseskniv). En lett slirekniv rundt 4-5 tommer gjør alt jeg forventer av en slirekniv og er mye lettere og mer allsidig enn øks (til mitt bruk). Hvis jeg virkelig er fokusert på vekt, men fortsatt vil ha med en slirekniv så har jeg ofte bare en Mora Companion Spark e.l. Sag er så klart med i tillegg hvis jeg har planer om å lage bål e.l. Jeg skal innrømme at jeg ga opp turøksa ganske raskt, og at jeg sikkert kunne utviklet ett mer positivt inntrykk om jeg ga det mer tid og prøvde flere økser. Men mitt inntrykk ble iaf at små økser er dårlig både som øks og kniv, men veier fortsatt mer og er mer knølete å bære. Siden øksehodet fortsatt har mer masse enn de knivene jeg bruker, så føler jeg at jeg må batonere hardere for å oppnå samme resultat som med kniv. Større øks er bedre som øks, men enda dårligere som alternativ til kniv og veier enda mer og tar mer plass. Det er bare mitt inntrykk etter litt begrenset prøving, men jeg respekterer at andre kan ha kommet til andre konklusjoner

Jeg har ikke erfaring med Helle, det er egentlig bare foldeknivene som frister, men mer fordi jeg liker designet enn at jeg egt. har bruk for en. Det blir derfor vanskelig å si noe om Helle spesifikt, men kniv er alltid kompromiss. Ref. tråden om den ultimate turkniven, så er det ingen hellig gral der ute. Hver og en må prøve og feile for å finne det beste kompromisset til sin bruk. Primærslipen er jo ofte ett greit utgangspunkt for å filtrere ut kniver ifht. bruksområde og skandi kommer langt ned på lista hvis du er på leting etter en kokkekniv. Noen ganger går det greit fordi bladet er tynt eller / og produsenten har valgt en lavere vinkel på eggen, men du starter fortsatt med ett handicap på (tur)kjøkkenet ifht. det meste annet. Du har åpenbart erfaring fra mange kniver, så det er neppe mye jeg kan bidra med, men mitt universaltips (som sikkert alle her inne er møkk lei av) som jeg stadig kommer tilbake til er å vurdere to kniver hvis man har behov som ikke er lett å forene i en kniv. Jeg har som regel en lommekniv med full flatslip eller hulslip i tillegg til en slirekniv (som ofte er full konveks, skandiveks eller vanlig skandi). En moderne lommekniv kan være utrolig lett og hendig, og absolutt verdt det lille ekstra av vekt.

det er jeg ikke enig i, men det er klart at dette begrepet kan bety mye forskjellig for forskjellige brukere. Derfor er det også lett å se hvordan dette kan gjøre det vanskelig for en produsent å ha en garanti som dekker slik bruk. Den batoneringen jeg foretar er for opptenningsved, så det er kun snakk om å splitte ut små fliker av en større kubbe. Jeg vil gå så langt å si at slik bruk er det ikke bare greit å bruke en kniv, den er overlegen. Lettere og tryggere enn øks, og mye mer allsidig (for vanlig turbruk iaf). Det kan være både hard, seig og vridd ved, så selv dette kan være en utfordring noen ganger, men med en fornuftig tilnærming så bør de fleste kniver store nok for jobben tåle dette. Selv om knivsamlingen har lagt på seg litt av forfengelighetshensyn så er det noen gjengangere som fortsatt tar det store volumet når det kommer til batonering. F1 er som regel den som blir med på tur når jeg aner ett slikt behov, og selv om eggen i VG-10 lett drar på seg noen mikro-chipper så blir det aldri mer enn det, og jeg er aldri bekymret for at denne kniven skal komme til kort. Hjemme i vedkassen har jeg en Mora Robust som har batonert tusenvis av opptenningsfliser uten tegn til å ta skade av det. En stikktangekniv som kostet godt under hundrelappen back in the day.

... Litt vill gjetting fra meg, og kanskje ikke en god nok grunn i seg selv, men det aner meg at du ikke er helt i beita for multiverktøy selv om du lar denne gå

Telt-tråder er skumle greier. Nå fikk jeg lyst på enda ett.. Vern-serein til NT har gått meg hus forbi, det har vært mer ett "hot tent" merke for meg. Og jaggu har jeg ikke klart å legge igjen mer enn nok penger hos Nortent bare innenfor den kategorien 🥴

sitter nok en gang og teller på knappene om jeg skal prøve meg på en SRK/SRK-C. I den forbindelse tenkte jeg å lese denne testen en gang til, for å se om det kunne vippe avgjørelsen den ene eller andre veien, men det ser ut som bstur.no er nede. Får håpe det ikke er permanent, mener å huske det var en god gjennomgang basert på reel bruk. Edit: nevermind. IT på jobb som av en eller annen grunn har blokkert tilgang til bstur.no

Må kanskje korrigere meg selv med bruken av begrepet moderne. Med dette mener jeg moderne ergonomi og ikke nødvendigvis moderne materialer. Mellomsåle i lær er langt å foretrekke over moderne skum-varianter. Tar litt lengre tid å gå inn, men varer mye lengre og kan repareres.

Akkurat dette er veldig positivt. Etter at bransjen (Gore, først og fremst) hjernevasket forbrukerne til å tru at membran i sko er nødvendig, så har det blitt vanskeligere og vanskeligere å finne membranfrie tursko i lær. Hvis en potensiell forsvarskontrakt kan få flere produsenter til å utvikle moderne lærstøvler uten membran så er det kjempepositivt. Gi meg en lærstøvel med tilnærmet null drop, god demping og god plass til tær og en tjukk ullsokk, både i høyde og bredde - så kjøper jeg (nesten) uten å se på prislappen.

Kjøpte både M66 og M77 for noen år siden. M66 fordi jeg fant helt nye (rettere sagt ubrukte) til 50,- Det var billig nok til å prøve en gammel klassiker. De ble solgt sporentreks etter jeg hadde prøvd de på foten. Tar av meg hatten for de som har tjent landet i disse. Helt grusomt M77 var litt mimring, samt at jeg trengte noen høye smett-på-sko for å hente ved på vinteren. De var slett ikke så god som jeg husket dem. Yngre føtter er nok mindre kresne. Det var tydeligvis en grunn til at jeg valgte noe annet etter at Kongen trakk seg fra sponsoravtalen. Selv med mange mil og mange minner med disse på føttene så kommer de ikke til å bli savnet for min del.

1 igjen, så fortsatt en sjanse for den som ikke tør gamble på black weeks tilbud

Som @zimwalker er inne på er pris en viktig faktor. En annen grunn er beskjeden bladtykkelse og geometri som gir gode skjæreegenskaper - kombinasjonen gir deg en billig kniv som er helt ok til matlaging og slikt. Billig nok til at du kan ha noen slengende rundt på relevante plasser; tursekken, hanskerommet, kontoret o.l. Analogien til Mora treffer bra i mitt tilfelle, for det er akkurat slik tilnærming jeg har til de også, bare at de er til litt hardere bruk. En av hver, hist og her, så er du godt dekket for det meste. Jeg er ikke noen stor fan, utover det som er nevnt. Ingen tårer hvis du mister den, og ingen budsjettsprekk hvis du ønsker å anskaffe en ekstra matkniv for å ha liggende en plass.

Om dette er en fordel kommer an på øyet som ser, hilsen en som nesten kappet av seg fingeren med en squirt 🙄 Når det gjelder ferieturer så kan fravær av låsbare blad være en grei forsikring mot trøbbel, men jeg hadde nok valgt en slip joint over et knivblad som bare holdes på plass vha. friksjon. En skal heller ikke overdrive dette problemet. Det gjelder svært få land, og i de fleste tilfeller snakker vi om knivlover som teknisk sett er mer liberale enn her hjemme, dvs. at du kan ha en lommekniv med låsbart blad så lenge du har en god grunn mens en lommekniv uten låsbart blad er eksplisitt lov uten at du må redegjøre for hva den skal brukes til. Dette i motsetning til her hjemme hvor absolutt alt med med en skarp kant er forbudt å drasse rundt på uten en god grunn. I praksis kan nok Norge likevel by på relativt få juridiske utfordringer, siden håndheving i min erfaring er ganske romslig når en kommer utenfor områder som er belastet med knivkriminalitet.

Bomull er digg når det er bomullsvær, men det virker fornuftig å ta steget inn i membranverdenen når du skal være så lenge på tur. Membranplagg tørker raskere og gir mye bedre beskyttelse i grisevær. Som Hammer er jeg også en av de som savner den gode gamle stormklaffen, nå om dagen må du stort sett opp på ekspedisjonsmodellene for å få denne funksjonen. Nevnte Brynje expedition er en av disse, Klättermusen Brede er mer eller mindre samme kategori. Jeg har bare brukt Brede av disse to, og må si meg enig i det inntrykket du har gjort deg opp - dette er mer stormjakker enn regnjakker. Brede har holdt regnet ute de gangene jeg har blitt overrasket av pøsregn, men denne jakka har mye tekstil som kan samle opp fukt, så den allerede tunge jakka blir enda tyngre - og det blir dermed klammere og kaldere enn en tynnere membranjakke uten stretch. Av jakker som jeg vet om, så er det nok Norrøna Arktis som slår meg som ett bra alternativ til ditt bruk. Ikke billig, men ikke ett stort hopp opp fra Recon. https://www.norrona.com/en-GB/products/arktis/arktis-gore-tex-pro-jacket-mens-ousland-edition/?color=6640 Membranbukser med bukseseler finnes det rikelig utvalg av, så her vil jeg bare anbefale å prøve før du kjøper så du finner noe som passer godt. Det er iaf. min erfaring at det kan være vanskeligere å finne bukser som passer godt. Også på bukser har det blitt mer uvanlig med stormklaff over glidelåsen, så hvis dette er viktig for deg så snevrer utvalget seg betraktelig. En annen tilnærming kan være å ikke legge alle eggene i samme kurv og heller gå for en lettere membranjakke uten stormklaff kombinert med en god syntetisk vindjakke. En slik løsning med to jakker gir deg ekstra sikkerhet, mer fleksibilitet til å tilpasse bekledning etter vær og aktivitet og kan ende opp på ca. samme vekt som en ekspedisjonsjakke med membran. Billigere kan det definitivt bli, siden større utvalg betyr større sjans for å finne noe på salg eller brukt. Jeg har en Bergans Antarctic Expedition vindjakke som var tiltenkt denne type bruk. Det er virkelig en vindjakke for røffe forhold, med stormklaff og langt snitt som dekker godt nedover rumpa og foran. Jeg fant min til en god pris på Finn, men jeg bommet på størrelsen (disse er nok oversized for å få plass til mye under) så foreløpig henger den i skapet i påvente av at jeg skal bli feit eller ta meg på tak å selge den.

Rambler er veldig liten. Ingenting blir så smått uten kompromisser, og det du får her er virkelig verktøy som kvalifiserer til beskrivelsen "bedre enn ingenting", for det er nesten ingenting. Men ser jo at mange erfarne thru-hikere hevder å klare seg fint med Classic SD, og noen mener jo at selv den er litt overkill, så for noen er det tydeligvis nok. Det sagt, så er det en veldig effektiv liten sak. Det er faktisk ett mysterium for meg at Classic SD er så vanvittig populær når Rambler tilbyr såpass nyttig ekstra funksjonalitet i en pakke som er umerkbart større. I mine øyne gjør en også Minichamp overflødig, da den egentlig har alt jeg liker på Minichamp og ikke noe av det unyttige (for meg) som bare gjør den tykkere. Å gå fra Wave til Rambler er dog en ganske voldsom slankekur. Enten var den Wave'n mye mer enn du hadde bruk for ellers så blir kanskje Rambler litt i minste laget. For meg er det først og fremst knivbladet på 58mm knivene som blir så lite at det er unyttig til turbruk. Sikkert greit å ha på ett nøkkelknippe for å åpne en postpakke nå og da, men som turutstyr får den stryk av meg. De andre verktøyene duger greit til det småpirket de er tiltenkt. Min bor i en liten reise toalettmappe som er med på nesten alle reiser og turer bortsett fra fjellturer.

Mm, har tilsvarende fra Lawson, men den brukes bare til saltvannsfiske der pakkvekt og volum er mindre viktig. Når fiskestanga blir med på fjelltur klarer jeg meg fint med en LM Style PS. Klarte meg lenge uten også forsåvidt, men den er liten og lett, og gjør kranglete kroker og trimming av fiskesener såpass mye mindre balete at den som regel får være med. Samt at den har flerbrukspotensiale til andre oppgaver.

Tidlig i tur-karrieren, før lettpakking var et kjent begrep for meg, var min Leatherman Wave ett fast innslag i sekken. Kan ikke huske at det lå noen bevisst behovsanalyse bak dette valget. Det var den jeg hadde, den hadde masse funksjoner, så hvis noe skjedde ble jeg sikkert hjulpen. Siden Norrøna Pararanger på 135L var tursekken på den tida, så var jeg nok også ganske overbevist om at Wave'n veide nesten ingenting og tok nesten ikke noe plass. Og dette stemte jo nokså greit relativt til totalen. Etterhvert som jeg har blitt mer bevist på vekt, så ble jeg til slutt nødt til å ta et kritisk blikk på denne nærmest refleksive vanen med å alltid putte Wave'n i sekken. Faktum er jo at den var ganske lite brukt mtp. hvor mange mil/turdøgn den har tilbragt i sekken, og mange funksjoner hadde jeg aldri brukt. Noen funksjoner trengte jeg bare på en bestemt type turer (f.eks. vintertur), noen funksjoner fikk jeg ikke utnyttet fordi begge funksjoner var i samme verktøy (f.eks. holde igjen mutter med tangen mens man skrur med en skrutrekker eller slipe opp knivbladet med diamantfilen) og noen funksjoner manglet helt. Konklusjonen var åpenbar; det finnes ikke en perfekt multitool/lommekniv. Uansett hvilken du velger så bærer du med deg noe du ikke har bruk for, du mangler noe som du kunne ha trengt og/eller noe får du ikke brukt så lenge alle funksjoner er låst til samme fysiske verktøy. Dette har fått meg til å se mer etter modulære løsninger. Mindre og lettere verktøy, multitool eller dedikerte, som utfyller hverandre og som kan tilpasses hver tur. Min Leatherman Wave har ikke vært med på tur siden jeg innså dette for pinlig kort tid siden, kanskje 5-6 år nå. Jeg savner dog litt nytenking hos Leatherman, Victorinox og andre som lager multitools. Det er mye gammeldags tankegang både ifht. hvilke verktøy de tror folk vil ha, hvilke kombinasjoner og hvilke størrelser de tilbyr. Det jeg har med på tur i dag er mye mer tilpasset behovet mitt enn før, men det er fortsatt rom for forbedring. De som er med mest på tur/reise nå for tiden, alene eller i en eller annen kombinasjon, er: Victorinox alox Bantam Victorinox alox Cadet Victorinox Sportsman Victorinox Compact Leatherman Style PS Knipex Cobra XS Fiskars Folding scissors Spyderco Dragonfly 2 Spyderco Salt 2 (FFG) Spyderco Native 5 Salt Noen verktøy er modifisert for å passe bedre til mitt bruk. Vavlige vurderinger mtp. behov er f.eks: matlaging (kniv, boksåpner), sårpleie (saks, nål, pinsett), reparasjon (skrujern, tang), fiske (kniv, saks, nebbtang)

Må i stor grad si meg enig med TS. Jeg trur det har sammenheng med at alt i livene våre blir stadig mer tilrettelagt. Den årstiden vi er på vei inn i er ganske beskrivende for problemet. Jeg bor i en ganske stor by (i norsk sammenheng), men litt avsides, i ei lita gate med bare noen få hus og høyere oppe enn det meste av byen forøvrig. Vi får mest snø og siden nesten ingen bor der har vi nok ganske lav prioritet når det skal brøytes. Mye tyder på det iaf. Og jeg synes det er helt greit, virker som en fornuftig prioritering. Jeg har selv valgt å bo der med alle fordelene og ulempene det fører med seg. Mange av naboene derimot går stort sett å klager hele vinteren, forteller om hvor håpløst det er å komme seg på jobb og hvor mange ganger de har ringt for å klage på brøytingen. Selv hun jeg bor sammen med har litt av denne tendensen. Når firehjulstrekkeren ikke kommer seg frem rusler jeg glad og fornøyd til nærmeste busstopp der bussen passerer hvert 10. minutt og føler meg fortsatt utrolig priviligert. Hver vinter ser jeg biler som står fast bare fordi det har kommet litt ekstra snø eller har fryst på ila. natten. Utenfor bilene står det gjerne en frossen sjel med småsko/finsko, dress/skjørt/e.l., med telefonen mot øret og ringer etter hjelp. Dette er altså i Norge, midt på vinteren. Spade, snøkjetting/strøsand og vinterklær burde være selvsagt for den som vil/ønsker/prøver å klare seg selv i livet, uten å være til bryderi for andre. Hva har alt dette med søppel å gjøre? Ganske mye trur jeg. Ett mer konkret eksempel er hundeeiere. Det å være hundeeier er noe jeg stadig tar meg i å skjemmes over. Av mange grunner, men aller mest pga. måten mange hundeeiere forholder seg til egen hunds avføring og hva som er hundeeiers ansvar ifht. håndtering av denne. Som innbygger i en større by så er vi så heldig å ha ganske mye tilrettelegging med mange søppelbøtter dedikert til oss hundeeiere, dessverre er det mange som misforstår denne ordningen og trur det er en menneskerett heller enn ett ekstra gode at mann skal få denne muligheten til slippe bære med seg bæsjen hjem. Så når disse søppelbøttene er fulle, som ofte skjer, så kastes bæsjeposene på bakken under søppelbøtta. Som om det var den største selvfølge. Alt fra 10-50 bæsjeposer rundt en sånn bøtte er ett ganske vanlig syn, spesielt på vinteren når tømming kan være vanskelig pga. snøforhold. Det er så mange lignende eksempel. Returordninger f.eks. Vi har en gjenvinningsstasjon i nærheten av der vi bor, og ikke bare er folk ganske frie i tolkningen av hva som sorterer under de ulike kategoriene av avfall, men det som helt åpenbart ikke passer i noen av beholderene settes gjerne på bakken ved siden av. "Noen har glemt å sette ut beholder for min type søppel, det kan da umulig være riktig at det skal gå utover meg". En dag sto og ventet på grønt lys i ett lyskryss da bilen foran meg plutselig heiste ned vinduet og dumpet emballasjen fra en fortært McDonalds meny rett på gata. Jeg har sett lignende fra biler i fart, men aldri så opplagt, arrogant og i en sånn mengde som dette. Og sist men ikke minst, under pandemien ble det ganske tydelig at flere fra tilretteleggings-generasjonene tok naturen i bruk. Spesielt de lett tilgjengelige områdene. Søppel, avføring og toalettpapir ble ett mye mer vanlig syn enn tidligere. Ble en bra rant dette, sorry, men dette er noe jeg ser så mye av og som får fram mye engasjement. På god og vondt.

Rent intuitivt, uten å ha prøvd noen av de to, ville jeg tenkt at Norrøna'n var varmest. Dette basert på at den er 25-30% tyngre, og at Primaloft Gold virker mer optimalisert mot isolasjon ifht. vekt, mens Coreloft nok er mer optimalisert mot å være "aktiv isolasjon". Som Marius nevner, ville jeg ha prøvd noen ulike modeller (ikke bare disse) og få ett bedre inntrykk av hvordan de passer på kroppen.

hmm.. gamasjer er vel det jeg må bytte ut sjeldnest, så vanskelig å gi råd da jeg ikke har noen modeller som er yngre(?) enn ca 15-16 år. Mest brukt og eldst er Norrøna klatregamasjer i bomull. Brukt mye hver eneste vinter siden de var nye ca. 2001/2002. En gamasj har vært inne hos Norrøna og byttet hempe ellers ingen feil eller skader. Nest mest brukt er noen vanntette Haglöfsgamasjer med deres egen proprietære membran av noe slag. Husker ikke hva de heter, men det er nok ikke så nøye, trur neppe de lages lengre. Ingen feil eller problem noen sinne. Også brukt en del på barmark/sommer da det er stålwire istf. strikk under foten. Kjøpt ca. 2004/2005. Ganske lite brukt er ett par korte gamasjer fra Norrøna i silikonbelagt cordura. Planen var å bruke disse med joggesko, men med lave joggesko blir det fort glippe mellom gamasj og sko, silikonbelegget gjør at de blir litt vel tette. Strikk under foten er ikke helt optimalt på gamasjer som først og fremst var tiltenkt barmark/mellomsesong. Noe bruk har det allikevel blitt ila. ca. 16 år. Ingen feil eller skader så langt. Som de andre nevner; spesifiser gjerne bruksområde og hva du har hatt problem med, så blir det lettere å gi gode råd.

Ref. Outdoor Vitals så har jeg ingen erfaring med produktene deres, men har som du hørt mye positiv omtale av produktene generelt. Kan ikke huske noe om den jakken spesielt. Jeg hører også "ganske" regelmessig på podcast'en deres, som i liten grad handler om produktene og mest om variert friluftsliv og opplevelsesreiser - så uten å ha prøvd produktene så sitter jeg med ett inntrykk av at det er entusiaster som står bak, som bruker produktene selv og utvikler formålstjenlig utstyr for aktivitetene de selv liker. Alt dette er bare inntrykk, jeg kan ikke på noe vis gå god for merket. Jeg har definitivt trua på noen av produktene, og hadde utvilsomt prøvd noen allerede om de var litt enklere å få tak i. Bestilling fra utlandet er jo for så vidt greit nok, men hvis noe må byttes pga. feil størrelse eller feil på produktet, så baller det fort på seg.