aico

Bruke så mye tid på å forklare de ulike valgene som er gjort, så er ikke produksjonsmodellen lik en gang... vel vel. sikkert bra nok. Gir vel lite mening å kritisere valgene til en som sikkert bruker knivene sine 10x mer enn meg, men personlig er jeg skeptisk til bolstere (har vi ett norsk ord? beslag?) på denne type kniver. Tanken er god, men personlig foretrekker jeg grepsplater som blir litt rufsete med årene over bolstere som løsner. Og sharpening choils... nei takk. Alt for mange kniver har dette. I praksis er det etter min mening mye mer frustrerende når det som skal skjæres/kuttes henger seg opp i ett uslipt hakk i eggen, enn de 2,5 ekstra kaloriene det koster meg å slipe helt inntil slipekanten. Selv om slike kniver er utenfor rekkevidde for folk flest, så har de en nyttig funksjon for oss som er litt mer måteholden. Den kniven til 3490,- som føltes alt for dyr til å løpe rundt og herje med i skog og fjell, føles nå plutselig som ett røverkjøp.

kjøpte noen kvm med Alpha 120 her på vårparten, mtp. å sy en hoodie, men foreløpig har det vært for travelt til å kjøre symaskin. Bli kanskje mer tid til inneaktiviteter utover vinteren

Gjerne skriv litt om hva du synes, selv om det kanskje er litt vanskelig å bedømme jakka før du har fått brukt den i kaldt vær. Jeg bestilte nylig en Norrøna Trollveggen Superlight 850, men den går nok i retur. Grei nok, egentlig, men jeg kjøpte den litt stor mtp. å kunne ha den utenpå andre klær og da funker det dårlig uten snorstramming i livet. Hadde en mistanke om at det kunne bli ett problem, men håpet på at strikken skulle være litt strammere enn den viste seg å være. Incandesent er litt tyngre/tykkere enn jeg hadde sett for meg til denne bruken, men prisen er jo veldig hyggelig da.

https://youtu.be/j-6YlcSBi2A?si=QDg69DH5Oa35ohkQ

Betalte $60 i 2018, ferdig i postkassen. Var vel bedre dollarkurs også den gangen. Har klokka di vanlige fjærpinner? Mange Casio-klokker har proprietær innfesting, i såfall bør du google litt å finne riktig type adapter. Kan bli dyrt Jeg liker harpiksbåndene til Casio, spesielt de litt mykere variantene de bruker på litt mer forseggjorte modeller (skal ikke så mye opp i pris før reimene blir merkbart mer behagelig), så jeg har aldri moddet mine G-shock til å bruke vanlig fjærpinner/vanlige reimer. Harpiksbåndene i kombinasjon med de forholdsvis lette urkassene, i motsetning til alt annet jeg har prøvd, gjør at klokka holder seg på riktig plass på håndleddet (ikke vrir seg) selv om jeg har klokkereima veldig slakk. Dette er en kjempefordel ved høy aktivitet når jeg svetter mye å håndleddene sveller opp. Da har jeg alltid god lufting mellom huden og klokkereima, og jeg slipper å justere klokkereima mange ganger pr dag pga. varierende håndleddsomkrets. Harpiksbåndene er også veldig lettvint å vaske/holde rene.

Turutstyr, klokker og kniver. Mine 3 største laster samlet på ett og samme forum. Yikes Hatt denne fra Erika's siden Juni 2018 Som du sier, veldig komfortabel. Jeg roterer klokker og reimer ganske mye, så at min henger med enda betyr ikke at alle kan regne med 7+ år levetid. Fliser seg litt opp i kantene etter en del bruk, men det påvirker hverken funksjon eller komfort. Er selv veldig tilhenger av enkle klokker, og foretrekker generelt analoge, men etter det kom G-shock med MIPS display har jeg blitt veldig glad i denne. Utrolig lettlest display under alle forhold. Casio lanserte den som en slags semi-smart klokke - men er egentlig bare en papegøye som repeterer maset på telefonen din. Jeg liker ikke sånt, så den står i flymodus som gjør at den lar meg være i fred og batteriet varer mye lenger enn oppgitt. Så blir det sjelden feil med en klassisk "field watch" ute i felten Denne er for anledningen på en Nick Mankey Hook strap, som er ganske likt konsept som MN straps, men en litt annen patent som gjør at det ikke blir liggende ett lag av klokkereima mellom klokka og huden, som på en Zulu-strap. Like komfortabel som Erika's og jeg liker at den ikke gjør klokken høyere på armen, men alt i alt foretrekker Erikas.

Til nå har jeg ikke brukt noen av alternativene, men hvis det oppstår behov for en tisseflaske så anser jeg 319 kroner som en fair pris for å unngå å drikke iste fra din resirkulerte tisseflaske 😄

Jeg ville eid minst to, men i så fall bare en av disse. Det er tross alt fire ganske like kniver, så hvis slanking av knivsamlingen er målet, gir det for meg ingen mening å eie to av disse fire. Nå eier jeg ingen av de fra før, så jeg må bare basere mitt valg på spesifikasjoner og andres vurderinger, og da faller valget på Helle Nord. En hårfin seier foran Nordlys, som kanskje hadde stukket av med seieren om jeg hadde mulighet til å sammenligne de IRL. Kniv nr. 2 blir viktig i denne sammenhengen (eller, egentlig nr.1 for meg). Det blir en foldekniv. Min favoritt allround foldekniv de siste årene har vært Spyderco Native Salt. Det er en kniv som er lett, allsidig, alltid lett tilgjengelig og krever lite vedlikehold. I mange sammenhenger har den erstattet slirekniven totalt for meg. Den blir selvsagt for puslete til å splitte ved til opptenning eller dele opp større matstykker, så når jeg har behov for slikt tar jeg med en god slirekniv i tillegg. Til koseturer bruker hovedsakelig Fällkniven F1 fordi jeg har den. Den er god når jeg jobber med trevirke, men har mye å gå på for å være en god matkniv. Skulle jeg handlet på nytt hadde jeg sikkert gått for Helle Nord eller Nordlys, avhengig av hvilken jeg hadde likt best i hånden (og på hofta - for vekt er også en viktig faktor). Jeg trur begge disse treffer en sweet spot når det gjelder balansen mellom litt grovere trearbeid samtidig som de ikke er helt ubrukelig på feltkjøkkenet. Og ref vekt... alle de som er nevnt (unntatt foldekniven) har en vekt som ikke er triviell, så hverken F1, eller hypotetisk en Helle Nord(lys) er noe jeg gladelig slenger i sekken "just in case" Så derfor må jeg må nevne en 3. kniv Morakniv Companion Spark. 128 gram med forsikring, som gir meg både en mer robust fastblad-kniv og ett veldig pålitelig fyrtøy i backup. Det er også ett betydelig billigere verktøy hvis du må utføre noe som er på kanten til å være knivarbeid.

Til formålet TS skildrer er jeg helt uenig. Ryper er små mål og gir generelt lite kontrast, men i vinterdrakt på hvit snø er god optikk enda viktigere for å få øye på fuglen. Lysforholdene på fjellet kan også være vanskelige, litt ekkelt motlys i en billigkikkert = ødelagt sjanse. Jeg har ikke jaktet mye med billige kikkertsikter, og det er det en grunn til. Knapt noe jaktutstyr du får så mye tilbake for å legge i ekstra penger.

En stund helte jeg mer og mer mot PLB, men etter all landbasert kommunikasjon i hele Spania ble slått ut for en tid tilbake, så var det en grei påminnelse om at nød-kommunikasjon kanskje bør vurderes i et bredere perspektiv. Ikke bare til turbruk. Foreløpig har jeg gått for den aller dårligste løsningen, og har ingen av delene så lenge jeg sitter her lamslått med beslutningsvegring 😄

Ikke sikkert det utgjør så mye i Finnmark, men i områder med mer normal forekomst er det helt klart at mørke farger tiltrekker seg mer klegg, blinding og fluer. Dessverre er det motsatt for flått, så i flåttutsatte områder tar jeg heller kampen med de flygende blodsugerne og velger mørkere klær.

Etter min Norrøna Trolltind (litt usikker på navnet, men ganske sikker på at den var rundt 65L) raknet i sømmene for ca. 8-10 år siden, så har jeg ikke hatt sekk i størrelse mellom 55L og 135L (105L uten sidelommer). Skulle jeg fylt det tomrommet så hadde jeg nok valgt noe rundt 75L, bare fordi det gir ett mest mulig fleksibelt sekkesystem. 10L er ikke mye, og noe av det kan spises opp av ulike måter å måle volum fra produsent til produsent, eller hvor lett volumet lar seg utnytte - så i realiteten kan det være/oppleves mindre enn tallene antyder. Det sagt, så hadde jeg nok hatt en sekk rundt den størrelsen allerede hvis det var et veldig stort behov. Men det store steget opp til 135L gjør at jeg stort sett overbeviser meg selv om å gjøre harde kompromiss som gjør at jeg som regel klarer meg med 55-literen. Dog ender den ofte opp med å bli pakket litt over evne. Så i realiteten hadde nok 65L vært sweet spot for 90% turene der 55L er i minste laget, men den 10% der 65L også blir litt for liten, ville vært mer frustrerende enn å bære rundt på en litt for stor sekk av og til. Etter noen tiår med friluftsliv så vet jeg også at behov og type friluftsliv endrer seg over tid, så sweet spot for sekke-volum i dag er ikke nødvendigvis det samme om 2 år. En sekk skal vare lenge.

Virus klarer seg relativt dårlig i det fri, så du skal være ekstremt uheldig med vannkilden din for at dette skal bli ett problem, men hvis du er veldig i tvil så kan du koke vannet eller bruke en Steripen.

På rype-/skogsfugljakt har jeg kuttet ut typiske jaktdresser (les: grønne klær). Mye viktigere for meg at andre medjegere ser meg godt enn at fuglene ser meg marginalt dårligere. Ingen åpenbar forskjell ifht. viltet, bommer like mye som før. Til storvilt, hare, and m.m. er det fint med klær som gir lite kontrast, men da er også lyd en greie så da blir det membranklær med børstet utside. Mitt største problem når jeg skal handle jaktklær er å finne modeller som passer til lang og tynn jeger. Virker som jaktklær i større grad enn andre klær øker omkretsen proporsjonalt med lengden når du går opp i størrelse. Så jeg har bare shoppet rundt til jeg har funnet noe med akseptabel baggy-faktor. Å finne noe som passer bra har jeg gitt opp.

Jeg har brukt Katadyn Befree istf vanlig drikkeflaske på en del turer ettersom den har god flyt og ikke krever noen ekstra vendinger før vannet er drikkeklart. Ikke veier det noe mer enn en stor Nalgene-flaske heller, så alt i alt får jeg lettere tilgang på rent vann uten nevneverdige kompromisser. Håret i suppa, og det eneste som holder meg tilbake fra å anbefale Befree er veldig dårlig erfaring med brukte filter. Dette kan absolutt være brukerfeil, men jeg har gjentatte ganger opplevd at filter med veldig lite bruk har vært potte tett etter lagring. Jeg trenger ikke filter så ofte, så de kan gjerne bli liggende på boden i flere måneder til nesten ett år mellom hver bruk. Jeg skyller og svisjer de i rent vann før de legges bort… men læll er det relativt lav suksessrate når de hentes fram igjen neste gang. Noe jeg bør gjøre annerledes?

Av ymse årsaker ble jeg nødt til å legge inn noen timer arbeid på Gjendesheim i overgangen mellom jobbtur og fritidstur, så da ble hele kostespikkeriet med på fjelltur. Aldri vært på telttur i Jotunheimen med laptop og dress før, så da er det prøvd også Når mann først må jobbe finns det værre "kontorplasser".

Her har det bare blitt værre med årene. Selv om jeg har kuttet ut utstyrsintensive ego-trip-aktiviteter som is-/bre-/fjellklatring, så har behovet for komfort vært økende. Og vi har blitt flere som drar på tur. Det var litt kaos når jeg holdt på med alt mulig og madammen, som ikke er fult så ivrig, hadde ett enkelt oppsett for den varme årstiden. Men ungene vil jo være med på alt, så da blir det en hel haug med telt; solotur, tur med barn, tur med hele familien + hund, 3-sesong, 4-sesong osv. Samme med soveposer, liggeunderlag, hengekøyer, shelter osv... Blir mye når det skal dekke 3-4 sesonger for 3-4 personer. Og alt det andre smånipset som skaleres opp til familiemengde; hodelykter, kjøkken/spise/drikke-utstyr, jakt-og fiskeutstyr osv. Tar ikke opp like mye plass som bo- og soveavdelingen, men alt bidrar.

Finnes det utstyrsboder som ikke er kaos? Det er en smått provoserende tanke...

Det er nok den heteste kandidaten ja, men det hadde vært kjekt om noen visste helt sikkert

Veldig snevert og konkret tema denne gangen. Noen som vet om det finnes noe sånt på Otta? Jeg har en nært forestående fjelltur i Jotunheimen hvor utreise må kombineres med retur fra jobbreise. Jeg kommer til å pakke sånn at jeg worst case kan ta med alt til fjells, men det hadde vært behagelig å lagt igjen PC-lader, dress-skjorter o.l. i ett låsbart skap så jeg slipper å bære med meg ting som bare er i veien og drar opp vekta.

Jeg har bare brukt Magasinet sin @zimwalker, og jeg kan ikke tru at den er nevneverdig mindre solid enn de andre. Om noe synes jeg den bruker i overkant solide materialer og skulle ønsket meg noe som var lettere. Men materialene må kanskje ha litt struktur og stivhet for å få god nok funksjon? Ideelt sett kunne jeg tenkt meg å bruke noe chair kit-lignende i kombinasjon med skum-underlag. Det har jeg nesten alltid med meg uansett, så det ville potensielt hatt de samme fordelene som sitteplate, samtidig som det er lettere og forsvare vekten av ett skumunderlag + chair kit da det har større/flere bruksområder. Men har aldri sett noe sånt i bruk, så det kan vel være ett hint om at det ikke er så lett å få til i praksis. Ellers har jeg samme erfaringer som deg @Niri F., sitteplate funker omtrent hvor som helst og kan brukes helt bekymringsløst. Jeg fikk prøvesitte magasinet sin for første gang på en av Fjellforums familetreff, og da var det ingen vei tilbake. Det ble handlet inn umiddelbart etter vi kom hjem

Fikk med ett sånt som give-away på ett eller annet nettkjøp for mange år siden. Etter å ha ligget urørt i en skuff i 8-9 år bestemte jeg meg for å knyte det opp, fjerne spennene og legge det i bunken med vanlig snører. De som blir brukt. En ting må jeg si, mann bør huske å knyte opp disse før en havner i en alt for kjinkig situasjon, for det krevde både konsentrasjon, finmotorikk og ett snev tålmodighet. Så konklusjonen blir at det finnes definitivt mer praktiske måter å “pakke” snøre på, som er mye raskere både å kveile opp og rulle ut. Men at det kan være ett greit alternativ til strikking hvis en skal få tida til å gå, det kan jeg være med på

Jeg kjøpte Latok Mountain for 1,5 år siden. Jeg vurderte Falketind, men det jeg var på utkikk etter var egentlig ett litt lettere og mer pakkvennlig alternativ til Klättermusen Brede (som ikke er pakkbar i det hele tatt), hovedsakelig til bruk på vinterfjellet. Jeg landet derfor på Latok. Det jeg liker er at den har noe tykkere og stivere stoff i hette og skulderparti, samtidig som materialet i resten av jakka er ganske lett (sammenlignbart med Falketind). Jeg trur det gir en stivere hette som holder formen bedre og ikke klistrer seg til hodet i samme grad når det blåser litt friskt, samtidig som totalvekt og pakkbarhet er langt bedre enn KM Brede. Jeg liker også fasongen på Latok bedre enn Falketind. Vanskelig å sette ord på, men den er stor og romslig uten å oppleves som jeg har kjøpt en størrelse for stor. Mye av dette skyldes romslige ermer med generøs lengde. Ellers i året bruker jeg stort sett tynne membranjakker i Paclite e.l... så om jeg skulle hatt en universell membranjakke som fungeret OK til det meste, så ville jeg nok foretrukket Falketind eller en lignende jakke i samme vektklasse. Holdbarhet kan jeg ikke si så mye om. Forventninger til turtøy varierer fra person til person. Så lenge stoffet ikke delaminerer eller sømtapene løsner, opplever jeg det meste som vanntett nok, så lenge det får en vask og en dusj med impregnering en gang i blant. Jeg har ikke rukket å tilbringe sykt mange dager i vinterfjellet siden desember 2023, så med unntak av fiskeblod på ermene (som vises veldig bra på gul jakke 😄) så ser den nesten ny ut, og oppleves fortsatt vanntett.

Med intensjon om å komme meg på en tur jeg egentlig ikke har tid til, vurderer jeg å ta med laptopen i sekken så jeg kan jobbe på vei til/fra turområdet. I den forbindelse har jeg sett etter noe som kan beskytte laptopen på tur. Det var egentlig overraskende vanskelig å finne noe som virker egnet. Hadde sett for meg noe ala ekstra stor kartmappe ...mulig jeg bare har mistet min google-fu. Uansett, valget falt (i første omgang) på Matador Laptop base layer. Planen var å kjøpe en Peak design small camera cube i samme slengen, siden de hadde den i samme butikk, men den ble utsolgt mens den lå i handlekurven.. penger spart? Nja, nei, tja... havner nok i handlekurven igjen på ett senere tidspunkt.

Min fotointeresse startet omtrent som TS. Jeg ville bare ta bedre bilder på tur, men hadde ingen interesse i å fordype meg i det overveldende fotouniverset. Det var ikke det jeg ville bruke tiden min på. Men det baller på seg… Akkurat som med annet turutstyr så kommer oppgraderings-syken snikende når du føler at utstyr eller kompetanse holder deg tilbake. Når du kommer hjem fra tur og ser at bildene du hadde størst forventninger til er uskarpe pga. for lang lukkertid, eller for mørke / støyete pga. lyssvak optikk/dårlig ytelse på høy ISO så er det plutslig sådd, det lille kornet som skal til for at mer og mer tid og resursser går med på å forbedre fotoutstyr og kompetanse. Jeg vil si at det er en slik “organisk” utvikling av fotointeressen er en fornuftig vei å gå, selv om du kanskje går glipp av noen opptak som ville vært mulig med bedre utstyr eller kompetanse, så er det vanskelig å velge riktig utstyr før du vet hvorfor du trenger det og hvilke fototekniske utfordringer det skal løse. Jeg vil si at foto blir mer interessant når jeg forstår mer av det grunnleggende, og har utstyr som gir meg mer marginer i vansklige situasjoner, men etterhvert som interessen for dette tar seg opp så er det lurt å være litt selvkritisk og ikke la seg rive med av utstyrshysteriet, som fort kan skje når man begynner å jakte på marginer. Det høres ikke ut som du er i faresonen, men det skjedde med meg selv om utgangspunktet var ganske likt. Så ingen er immun Video har jeg med overlegg holdt meg langt unna, jeg har ramlet nedi mange nok kaninhull allerede.