aico

Bergans Microlight er sånn midt på treet når det gjelder vindjakker. Grei balanse mellom ventilasjon/gjennomtrekk og vindbeskyttelse. Du får kjøpt vindjakker som stenger ut vinden mer effektivt enn Microlight, men da bør du nok heller vurdere en membranjakke med gode ventilasjonsmuligheter eller en veldig lett membranjakke som ligger i sekken helt til vindjakken blir for kald. Jeg velger gjerne siste løsning. Jeg går med vindjakke så lenge som mulig, selv om det regner litt, er det gjerne bedre komfort enn en tett skalljakke. En veldig lett membranjakke mangler ofte en del kjekt og ha detaljer, slik som ventilasjonsglidelåser, men det har ikke så mye å si. Den bæres mye mer i sekken enn den brukes, så vekt og pakkvolum blir prioritert. Den tas stort sett ikke frem før behovet for ventilasjon kan dekkes vha. frontglidelåsen. Er ikke så lett å komme med konkrete tips, dessverre. Jeg kjøper forskjellig turutstyr litt i perioder. Verken lette vindjakker eller lette membranjakker har jeg kjøpt på ca. 8-10 år. Fortsatt fornøyd med alle, men ikke sikkert de er å få kjøpt lenger. Eller står seg like godt mot konkurrentene fortsatt. Siden du har vindjakke ville jeg valgt en lett membranjakke som neste steg. Iaf. hvis du skal holde deg innenfor ett budsjett og vil dekke ett bredest mulig spekter av værforhold for de pengene du bruker. En lett skalljakke/membranjakke er så allsidig at det skal godt gjøres å ikke få mye bruk for den. Om du har råd, så kjøp fra en kjent produsent, og helst Gore-tex (paclite e.l.). Nå er det ikke mitt inntrykk at Gore-tex nødvendigvis er best, men de har en egen garanti og (jeg trur) de stiller litt kvalitetskrav til produsentene som benytter det. Så alt i alt; Gore-tex jakke fra en kjent produsent så er det stor sjanse for at det er ett godt laget produkt, og skulle du få problem så har mange av de gode garantiordninger.

Har ikke benyttet meg av Norrøna service på lenge, men har kun gode erfaringer. Bla. når jeg sendte inn Lofoten GTX jakka for glidelåsbytte, skrev jeg en liten merknad om hvor dårlig løsning de hadde valgt for å feste hetta. Når jakka kom tilbake hadde de laget nytt opplegg for å feste hetta bedre. Kostet ikke en krone og har fungert knirkefritt i sikkert 10 år nå.

Hvis budsjettet strekker til så blir det både hot tent og solo+hund (1-2p) kuppeltelt ila året. Har mye grønt fra før, så fristende å velge noe annet bare for å få litt forandring. Ser ut som Nortent har løst problemet for alle vinglepettere, men steingrå er jo en aldri så liten forandring fra grønt, så det er greit. Kuppelteltet er jeg litt i tenkeboksen på enda, men blir det Unna, så blir det nok rødt. Både fordi det er en ny farge i «teltsamlingen» og fordi det virker fornuftig å ha noe som vises litt bedre på solotur. Hvis en kan jekke opp sikkerhetsmarginene uten å betale mer eller bære mer, så er det ganske lavthengende frukt.

Jeg prøvde å begrense svaret mitt til TS sitt spørsmål ifht. hvordan den lagvise rekkefølgen mellom syntet og ull påvirker fukttransport. Temperaturregulering i seg selv var ikke en del av spørsmålet, selv om det kanskje var implisitt, så for alle andre aspekter vedrørende fukttransport og temperaturregulering så var det korte svaret mitt at dette er komplekst. Nå er jeg heller ikke helt enig i alt du skriver. I beste fall er det litt unyansert. For å ta hus-analogien: vann i dampform er lettere å transportere enn vann i væskeform. For å unngå fuktproblem som kan oppstå ved at dampen når duggpunktet før den er ute av huset, må vi ventilere. Dette er er selvsagt også viktig å tenke på når vi kler oss. Med en fornuftig balanse mellom luftgjennomstrømning og isolasjon kan mann bli kvitt mest mulig av svettedampen før den når duggpunktet slik at mann føler seg både tørrere og varmere. Hvis mann klarer dette, er det ikke sååå viktig om isolasjonslaget er ull eller syntetisk. Men komfort handler ikke bare om temperatur. Det handler også om å føle seg tørr, ikke stinke som en gris osv. Siden alle prioriterer ulikt, svetter ulikt, har ulik komfortsone for temperatur osv. så må mann bare prøve seg frem. Jeg bruker fortsatt hele spekteret av undertøy, mellomlag, skall-lag og forsterkningslag avhengig av aktivitet, temperatur, varighet, reguleringsbehov, vektbegrensninger, slitasje, tørkemuligheter osv. Etter hvert blir det noen kombinasjoner som går igjen til ulike aktiviteter, men ingen ting er perfekt til alt, og fortsatt sjekker jeg værmeldingen grundig og grubler mye før både korte og lange turer

Det er det (naturlig, altså), og takk for at du deler. I ett stadig mer moderne samfunn så er det dessverre mange naturlige prosesser og tradisjoner som blir stadig mindre naturlig for stadig flere. Det er for så vidt ikke noe galt i det, men det fører med seg noen utfordringer. Temaer rundt jakt og fiske dukker opp stadig vekk her inne, så du gjør ikke så veldig rart i å tenke at det skulle være takhøyde til fangstrelaterte innlegg, men siden det er ett uvant emne for mange så kan det være greit å ta hensyn til det og gjøre den typen innlegg til valgfri lesing. Om du ønsker å dele mer om denne formen for friluftsliv, så kanskje egne tråder er veien å gå? Med emnetitler som tydelig formidler hva som skjuler seg bak, så får de som er nysgjerrige på fellefangst muligheten til å bli fasinert og / eller inspirert. Og de som har en bedre dag uten å lese noe som helst om dette emnet, får muligheten til sveipe gjennom de siste turrapportene uten å sette kaffen i vrangstrupen. Skulle det vise seg at målgruppen blir veldig liten, så finnes det også gode forum som er mer spisset mot denne formen for friluftsliv.

Jeg kjøpte ett par Combi Advance GTX etter tips om B-vare salg i en annen tråd. Det er kanskje ikke den skoen jeg hadde valgt hvis alle var satt ned like mye, men jeg trur ikke det har så mye å si. Jeg er mildt sagt kjempefornøyd. Skitur med disse skoene er en helt annen verden. Pga. ulike slitasjeskader her og der, blir skøyteskiene stort sett liggende på hylla nå for tida, så jeg trengte ikke en kombisko. Men Alfa-skoen er en mykere kombisko enn de jeg har fra før, så det plager meg ikke i det hele tatt. Faktisk gjør den ekstra høyden at jeg stort sett slipper å tenke på gamasjer, så jeg har egentlig bare funnet fordeler med å velge kombisko så langt. Såvidt jeg kan se, er det heller ikke den varmeste modellen til Alfa, men den er år og dag bedre enn de jeg har fra før. Og de holder seg varme lengre, noe jeg trur skyldes at GTX begrenser oppbygningen av fuktighet i foret, i større grad enn plaststoffet i de gamle skoene. Passformen er også bedre enn de gamle. Selv om de er smale (som foten min) så opplever jeg ikke at det blir noe konflikt med de krokete og skeive tærne, så også her ble det vinn-vinn. Om jeg skal sette fingeren på noe (dette er mer en nøytral observasjon enn noe pluss- eller minuspoeng) så er de store. Jeg fulgte størrelsesguiden til punkt og prikke, og havnet på str. 44. Jeg har da fortsatt god plass til tærne selv med ganske tykke ullsokker utenpå tynne tåsokker. Nå trur jeg at dette er noe av grunnen til at de har funket så bra, så jeg trur ikke 43 ville vært noe bedre alternativ for meg, men til folk med mer normale føtter ville jeg anbefale å prøve før kjøp. Evt. bestille to størrelser. Tusen takk for tipset, @tessatroll, dette er det beste friluftskjøpet jeg har gjort på lang tid. Dette blir en fin vinter

"fuktransporterende" i denne sammenhengen er vel like misvisende som de "pustende" membranjakkene... Det mann kan si om de fleste syntetiske tekstiler er at de er hydrofobe i en eller annen grad, dette gjelder spesielt polypropylen. Dvs. at de ikke (eller i svært liten grad) absorberer vann. I tillegg bygges fibrene opp for og utnytte noen fysiske prinsipper til vår fordel, bl.a. kan man utnytte kapilareffekten til å få væske i dråpeform til å fordele seg over en større overflate slik at væsken/svetten lettere fordamper. Ull derimot, er ett hydrofilt tekstil. Det kan absorbere en del væske, men som vi vet, uten at fibrene kollapser, så ulla vil fortsatt bidra til at vi får ett luftsjikt mellom kroppen og utenforliggende lag. Grunnen til at nok de fleste velger og ha det hydrofobe (f.eks. polypropylen) laget innerst og det hydrofile (f.eks. ull) laget ytterst er at mann (i teorien) får en push-pull effekt. Altså, egentlig den effekten du beskriver over, men vi må stokke om rekkefølgen ifht. hvordan du tenker fordi ingen tekstiler egentlig transporterer noe som helst. Vi kan bare utnytte de hydrofobe, hydrofile og kapilare egenskapene for å skape en opplevelse av væske blir "transportert". Akkurat som med klima forøvrig, er det mye mer som påvirker mikroklimaet rundt kroppen enn akkurat disse mekanismene, så dette er veldig forenklet. Fasiten for akkurat deg finner du bare ved å prøve deg fram.

Selv om Ålesund kanskje (helt sikkert) har en annen dominant værtype enn Østlandet, så er det nok like mye variasjon i været der, som andre plasser. Dvs. at det finnes ikke noen one-size fits all løsning som blir rett hver gang. Som alle andre plasser må en sjekke vær og prognoser, og kle seg/pakke etter forholdene. Om du ikke har en membran-jakke fra før, så er det kanskje det plagget som "kjøper" deg flest ekstra turdager for pengene. I grisevær er det ikke så mye annet som funker, mens på fine dager går jo det meste bra - selv om noen plagg er mer komfortabelt enn andre. Du skriver ikke så mye om hvilken type tur du tenker deg på. Hvis det er av typen mosjons-/dagsturer uten sekk eller med bare en lett sekk, så kan det være en idè å se på jakker i Gore-tex shake dry. Jeg må innrømme at jeg ikke har prøvd selv, men ryktet skal ha det til at disse "puster" merkbart bedre enn andre kvaliteter. De krever heller ikke impregnering/behandling ettersom det ikke er noe inner- eller ytterstoff laminert til membranet. Fraværet av beskyttende tekstil gjør også membranet mer sårbart for skader og slitasje, så dette er ikke førstevalget for krattskog og tunge pakninger. Hvis du vil utvide komfortområdet, ville jeg supplert med en tynn vindjakke. Min favoritt er en veldig tynn og lett vindjakke som ikke er 100% tett. Den tar av for den verste vinden, men slipper gjennom nok luft til at den veldig sjelden oppleves som klam. På bena er det ikke like kritisk, men noen grep kan gjøres for å ha det så komfortabelt som mulig. En syntetisk bukse, uten membran, som tørker raskt og puster godt vil fungere greit så lenge det ikke regner kattunger. Noe å tenke på er at stretch/elastan absorberer mer væske enn polyester/polyamid/polypropylen o.l., så selv om det kan være behagelig under tørre forhold, så er det etter min mening mindre fleksibelt (hehe..) mtp. vær. Ta med en shorts i tillegg når det meldes bra vær, eller en tynn og lett regnbukse når det meldes dårlig vær. ** Du nevner poncho, og selv om det aldri har appellert til meg, så er det ett allsidig (og undervurdert) plagg som snur hele denne "modellen" på hodet. Basert på min begrensede erfaring, vil jeg si at poncho er mer utfordrende å bruke i vindutsatte og/eller bratte områder der det er sikkerhetsmessige fordeler med å ha visuell kontroll på hvor du setter ned foten, og sånn sett (for meg) ikke er ett naturlig førstevalg for norsk kystlandskap. Om du går for poncho vil jeg allikevel anbefale å ha en tynn vindjakke i garderoben. Selv om Poncho'en er luftig å behagelig å ha på, så er det litt styr. En vindjakke hever terskel før poncho'en må på, slik at den kan ligge mest-/lengst mulig i sekken/lommen/rumpetasken. Uansett hva du velger ovenfor, kombiner dette med godt undertøy (ull, polyester, polypropylen e.l.) og passende mellomlag (ull, fleece e.l.) ifht. temperatur/vær/intensitet, så skal det gå an å ha det fint på tur - uansett vær.

OK, men hvis det var det du egentlig mente, så er det bedre å skrive det. Ett utsagn som overlater såpass mye til tolkning er ikke veldig opplysende.

Her skjønner jeg ikke helt hva du mener? Skallklær er vanntette så lenge membranet er intakt. Normal "behandling" endrer ikke på dette. Hvor lenge membranet er intakt kommer an på kvalitet og bruk. Med vanntett i denne sammenhengen, menes så klart ytelse som er innenfor spesifikasjonene som er oppgitt. Vanntrykk som overstiger grenseverdien vil kunne presses gjennom, og vann i dampform vil naturligvis kunne passere begge veier. Så lenge membranet er intakt, så er nok det mest vanlige å bli våt fra innsiden. De såkalt pustende skallklærne er bare marginalt mindre tett enn en plastpose, så jeg trur det er ganske utbredt misforhold mellom forventninger og faktisk ytelse. Behandling i form av riktig vask og re-impregnering vil opprettholde den opplevde ytelsen, men "vanntett" eller ikke er helt og holdent avhengig av om membranet er intakt.

Jeg tapet Haglöfs Rocketeer pants med ducttape når de var helt nye. Ikke pga. hull, men overgangen mellom forsterkning og vanlig stoff var så stiv at det ble ett "knekk-punkt". I frykt for at det skulle gnage hull i membranet på sikt, så la jeg over litt avlastningstape på innsiden. Den tok jeg av med overlegg for ett par år siden, da den begynte å glippe litt i kantene. Så den holdt vel en 12-13 år - ish.

Den ser ut til å ha mange av de egenskapene jeg ser etter. Del gjerne både førsteinntrykk og erfaringer etter litt bruk - når du ikke har en slant til overs lenger 😉

Bortsett fra (noe) sykkeltøy, som opererer med helt vilt småe størrelser, så synes jeg trenden er motsatt. Jeg har stort sett ligget og duppet rundt medium, men må av og til opp på large, da hovedsakelig pga. lengde. Unntaket har stort sett vært amerikanske merker, der jeg som regel må ned en størrelse, altså for det meste small, men noen ganger medium. I senere år har jeg derimot stadig oftere opplevd at jeg må gå ned til small også på skandinaviske og europeiske merker. Merkelig nok er ikke dette konsistent innenfor samme merke en gang. Jeg har Norrøna i Small som oppleves romslig, og Norrøna i Large som er akkurat passe...? Fjällräven er ganske konsistent, der er det small i nesten alt, bortsett fra noen jakker jeg med vilje har kjøpt i medium for å få plass til ekstra mye under. Vanskelig å gi konkrete tips, siden størrelser varierer både fra merke til merke og innenfor samme merke, men generelt trur jeg du finner større modeller fra amerikanske merker enn hos de europeiske.

Prøvde meg på Klattermusen Durin 2.0, da den virket ganske lovende på papiret. Desverre ble det retur og rykk tilbake til start. - håndlommer --> OK - minst en ekstra lomme. Og da gjerne baklomme istf. lårlomme. --> Lårlommer, OK - tettere/smalere passform (enn den gamle). --> Fikk inntrykk av dette utfra produktbildene, men dette var absolutt ikke tilfellet, veldig romslig snitt. FAIL - forsterkninger på utsatte plasser, f.eks kevlar/keprotec som fungerte veldig bra på den gamle. --> Forsterkninger i sete og benavslutning, men forsterkningen på innsiden av bena var helt latterlig stiv. FAIL. - hovedmaterialet bør helst ha litt stretch. --> Den hadde nok litt stretch, men med den romslige passformen var det egentlig ikke en relevant funksjon. OK - beltehemper. --> OK - ett bra membran med godt rykte og bra garanti. --> Vanskelig å vite, tvilen får komme tiltalte tilgode, OK - helst ikke svart. Det betyr ikke at rosa er bedre, svart er nok å foretrekke over ganske mye, er bare litt lei av svarte turklær. --> Helt kurant gråfarge, OK

Har drømt om solo-telt (som for meg betyr 1 person + hund) i ca. 15 år, men siden mann har andre telt, har det alltid vært vanskeligere å rettferdiggjøre enn mange andre innkjøp. I år ser det ut som telt rykker oppover på prioriteringslisten igjen, så jeg har trua på at ett solo-telt er på plass før høsten, som gjerne er den tiden på året der soloturer er mest aktuelt for min del. Det har skjedd en del på teltfronten ila. 15 år, så jeg skal ikke komme med mange anbefalinger, men heller følge tråden med interesse. Akkurat som for 15 år siden, så heller jeg fortsatt mot Unna, da jeg både vil ha ett selvstående telt og ett telt som tåler 3+ sesonger i nordisk klima. Men jeg kan ikke stikke under en stol at vekt og pakkvolum på DCF-telt er en smule fristende. Det teoretiske dilemmaet jeg ser for meg, er vel at telt som Unna o.l. har en fordel i at mann alltid har ett telt som er bra nok, slik at alle planlagte overnattingsturer kan gjennomføres uansett hvordan været ser ut på starttidspunktet, mens med ett superlett DCF-telt blir det kanskje flere impulsovernattinger, da det er lavere terskel for å slenge med seg teltet "just in case". Decisions, decisions... Gi meg 15 år til, så har jeg nok begge deler

Jeg blir lett kald om natten, hele tiden egentlig, og har ikke kjøpt nytt vinterunderlag siden jeg kjøpte downmat 7 for 15+ år siden. Husker ikke R-verdien på det, men med downmat7+ridgerest kombinert med 3 sesong dupose+syntetisk sommerpose har jeg klart meg helt greit på ukestur i -20 til -30 grader. Vel å merke var både jeg og underlaget noen år yngre den gangen, så komforttempen har nok flyttet seg oppover etter det, men jeg har alltid vært kald av natur.

Nytt forsøk. Om ikke perfekt til alt, så har jeg trua på at at den kommer til å funke veldig bra til ganske mye.

Vurderte det store (Fairbanks Grande) for å gjøre en hot tent mod, men slo det fra meg. God plass og bomullskanvas har absolutt sine bruksområder, men 13,5kg blir for mye, alt for ofte. Og selv om 5000,- + noen kroner for pipegjennomføring er en god pris for det mann sitter igjen med, så er det en god neve riksdaler. Hvis en tar med at jeg ikke en gang hadde tenkt tanken på ett sånt telt før jeg så tilbudet (hot tent ja, men ikke i denne størrelsen/vektklassen), så er det i praksis en ren "opportunity cost"/utsettelse ifht. de teltene (andre ting) jeg virkelig har lyst på (trenger). Generelt sett er det nok en god regel å anta at noe du ikke har vurdert å kjøpe til full pris, ikke er ett gjennomtenkt kjøp, og dermed neppe vil være ett bra kjøp uansett pris. Når det er sagt, så finnes det andre måter å se dette på også. I ditt tilfelle ( @tshansen ) hvor du veldig spesifikt har lyst til å prøve ett selsstående telt, har du muligheten til å komme raskere i gang, og du får testet konseptet med lavere oppstartskostnad. De 1400,- kan du se på som en maksimal "leiekostnad". Du kommer helt sikkert til å oppgradere etter hvert, om du bruker opp dette teltet først eller selger det relativt ubrukt, så har denne "leieperioden", for å prøve selvstående telt, bare kostet deg en plass mellom 0 og 1400 kroner. I denne perioden har du kanskje spart ditt (neste) dyre telt for noe slitasje og nybegynnerfeil, og i tillegg lært noe om dine egne preferanser som hjelper deg å gjøre ett bedre valg når du oppgraderer. Jeg tenker litt sånn med kniver bl.a. Ettersom utvalget i Norge er noe snevert, så må jeg bare ta sjansen på import nå og da. Mange ender opp med å ikke fungere som jeg hadde tenkt, og selges med en eller annen grad av "tap". Men det er greit. Jeg ser på differansen som en leiekostnad for å få prøve noe jeg ellers ikke ville hatt muligheten til å prøve. Jeg har selv hatt lyst på selvstående telt i lengre tid, men kommer ikke til å kjøpe dette. Rett og slett fordi selvstående/kuppelkonstruksjon bare er en av flere egenskaper som må være tilstede i det teltet jeg ser etter. Så lenge bare en av disse er oppfylt får jeg ikke testet det "konseptet" jeg ser for meg, og da har det egentlig ikke noen verdi. Dette ville nok bare blitt liggende på en hylle i boden i noen år, før jeg motvillig innså at det var nok ett bomkjøp. Kryper til korset å selger det på Finn.

@Marius Engelsen Er denne vindsekken jeg har, dog er min gamle ca. 100 gram tyngre enn det som er oppgitt her. Jeg har heller aldri brukt dunsokker før, men siden alt dette skal i en liten dagstursekk, tenkte jeg det kunne være en måte å begrense vekt og volum samtidig som jeg kan gi føttene en liten pause fra klamme skisko uten å bli alt for kald. Går ikke over styr for å skaffe, men verdt å prøve om jeg kommer over noen passelig lette til en grei pris.

Har du erfaring med Helsport sin vindsekk? Jeg liker å gå lange skiturer på vinteren, og da er det greit å få seg en skikkelig pause med mat og drikke sånn omtrent midtveis, men det har en tendens til å bli en kort affære med mye frysing. I motsetning til TS så har jeg god tid og kan knote litt med klær o.l. Går med lett sekk og pleier å bytte til en lett dunjakke når jeg stopper, men har i det siste begynt å tenke på å skaffe med en lett foret Fjellduk. Har en Thermo extreme fra tiden i kongens klær, men den er alt for stor og tung. Uansett snublet jeg i dag over en ubrukt Helsport Vindsekk i utstyrsboden (som må ha ligget der latterlig lenge). Ingen skal vel påstå at den fremstår som ett ergonomisk oppholdssted, men den klokker inn med 530 gram på kjøkkenvekta. Langt fra amazing, men omtrent 1000 gram lettere enn Fjellduken hunter, som jeg vurderte. Og omtrent 3000,- billigere etter som jeg har den fra før. Dvs. at vindsekken, dunjakka og ett par syntetiske isolasjonsbukser til sammen veier mindre enn den aktuelle Fjellduken. Sitte-/liggeunderlag er med uansett. Kanskje supplere med noen lette dunsokker å ha som pausesko. Neppe den optimale løsningen mann hadde landet på med blanke ark å full bankkonto, men bare å skrive dette gjorde at jeg ble skikkelig ivrig på å teste ut.

Jeg har en greie med anorakker. Liker tanken på å bruke anorakk, men det skjer tilnærmet aldri i praksis, så det er nok mer ett nasjonalromantisk gufs fra barndommen enn noe praktisk nytte. Uansett så gjør nå dette at jeg følger med litt på Finn.no, og det dukker stadig opp gode gamle "vintage" modeller der, i alle prisklasser, men fult mulig å gjøre ett røverkjøp på skikkelige kvalitetsplagg fra de gode gamle norske produsentene. Nikkersen har ikke helt overbevist meg enda, så det får du søke opp selv, men skulle overraske meg om det ikke var mulig å finne en nikkers til godpris.

Jeg ville sett på typiske belay jakker. Dette er isolerende jakker i dun eller syntet som er tiltenkt brukt over de andre lagene når mann går fra å være veldig aktiv til stillestående. Den opprinnelige målgruppen var klatrere, da det er upraktisk å bytte mellomlag når du står midt i en fjellvegg og skal bytte fra å lede til å sikre. Fordelen med disse framfor en del andre er at de (ofte) har romslig snitt for å gå utenpå andre lag (også skalljakken) og er laget får å tåle litt mer vær og vind da det i praksis blir det ytterste laget. Til jakt(prøver) ville jeg valgt noe med syntetisk fyllmateriale og vanntett ytterstoff. Og ikke alt for tykk/stor, så den fyller hele sekken.

Marius sitt tips høres veldig bra ut. Når det er så kaldt at dette har vært ett problem så pleier jeg uansett å ta det veldig rolig på mårran. Sitte lenge i teltet, fyre primus å drikke kaffe. Passer på å fluffe opp den våte duna med jevne mellomrom, og snur litt på posen så de våte områdene får varme fra primusen. Nå har jeg bare en dunpose og den har lyst gult ytterstoff, så det er lett å se hvor duna har blitt fuktig. Vet ikke om dette er like enkelt hvis ytterstoffet er mørkere. Uansett er dette en jobb du helst vil slippe, og kaffen smaker nok enda bedre hvis mann ikke må bedrive duntørking samtidig. Dunposen min er egentlig en 3-sesongspose, så den gangen (altså for inntil 2-3 år siden) brukte jeg den med en syntetisk sommerpose på innsiden. Nå har jeg kjøpt en romslig syntetisk vår/sommerpose som jeg har på utsiden. Denne løsningen har jeg ikke fått testet så mange vinterdøgn enda, og ingen i ekstrem kulde, men så langt har det fungert helt uten fuktproblem.

(m)Ah er ikke ett energimål, så egentlig sier det bare hvor lang tid det tar å tappe batteriet ved en gitt strøm Nå er Li-ion celler forholdsvis dominerende, så vi kan anta at batterispenning i både power bank og mobilbatteri er 3,7V, og da fungerer strømkapasiteten forenklet sett som ett energimål. Men det er fortsatt mye tap. Ladespenningen er 5V for standard ladeprotokoll, og enda høyere for QC, så batteribanken må "steppe" opp spenningen. Dette koster energi. I andre enden, må mobilen regulere ned spenningen for å få riktig ladespenning/strøm, dette er umulig å gjøre uten litt varmetap, så også her "forsvinner" energi. I tillegg er det overføringstap i battericeller, kabler osv. Går mann ut fra at produsentens tall er i overkant optimistiske og at du får redusert ytelse pga. kulde, så sitter du igjen med ganske mye mindre utnyttbar energi

Litt lenge siden jeg testet dette, så vet ikke hva som er mulig nå, men Yr.no har/hadde veldig enkle API som kan brukes til mye kjekt med ganske minimum av programmeringsferdigheter (jeg stiller definitivt i den klassen). Laget meg ett lite program for noen år siden, som genererte en "automatisk" treningsdagbok basert på data fra nikeplus (som var GPS klokka mi den gangen) og Yr.no. Jeg hadde ganske mye plager en periode, som det aldri ble funnet noen årsak til. Appen/programmet var ett forsøk på å finne ut hvilke eksterne faktorer som påvirket helsesituasjonen. Etter en treningsøkt la jeg manuelt inn info om søvn, mat, stress o.l., mens treningsdata ble hentet fra nikeplus.com etter at klokka var syncet, og posisjonen fra klokka ble brukt til å hente riktig værdata fra Yr.no. Høres avansert ut, men jeg kan nesten ikke noe om programmering... så hvis mann ikke trenger fancy grafikk så er dette mulig å få til for de fleste. Formen ble etter hvert mye bedre, så denne koden har ligget urørt i mange år, men jeg fant noe i arkivet mitt som jeg trur kan være eksempel på JSON streng fra Yr.no, altså det du får som svar når programmet spør om værdata for en gitt posisjon: Uvisst for meg hvor mye overhead dette pakkes inn i, men dette i seg selv er veldig lite data, dog må en gjerne hente prognoser for flere tidspunkt for å få en brukbar formening om hvordan været kommer til å utvikle seg, men selv 10-20 sånne strenger er ubetydelige mengder data selv over 1G/EDGE