morten

Det var ingen som ville være med meg på denne turen, så jeg måtte gå alene. Juvasshytta droppet jeg, siden jeg ikke ville provosere noen ved å gå alene over breen, kanskje det dessuten var lurt å holde seg unna på egenhånd? Så jeg for til Spiterstulen, begynte passe sent (rundt 12 formiddag) og svettet meg opp lia mot Svellnose. Et stykke under Svellnose forlot jeg alle sammen og gikk alene til kroken ved foten av Svellnose, en grei passasje ned til Svellnosbrean. Hadde tenkt å gå i kant av breen, men det viste seg etter hvert at eneste fornuftige var å gå på breen. Holdt i siden av Svellnosbrean et stykke til markert snørenne som jeg vill med selvsyn se hvor bratt var. Renna var fortsatt sammenhengende med snø, men det røynet nå. Det lå betydelig mer snø på samme tid i 2005. Tung våt fungerte som viskelær på kreftene mine: Borte. Etter hvert måtte jeg til og med begynne å telle skritt. Bakken er vel en drøyt 250 høydemeter, og de siste snaue 100 blir det markert bratter - mer enn 40 grader på det meste. Så var det trivelig gjensyn med Galdhøpiggen. Alt for mye skyer hadde det imidlertid blitt. Mitt neste mål var å ta bilder av sørvestryggen på Galdhøpiggen. Ruslet ned her. Måtte trekke pusten dypt og kople ut stupkanten en kort passasje og så var jeg nede på ryggen mot Storjuvtinden. Neste prosjekt var å se etter alternativ rute til eggen rett på opp mot Storjuvtinden. Jeg fulgte fjellsiden ganske langt oppunder brattveggen bortover, passerte to snøfonner og kom etter hvert opp på en svahylle med en del blomster og grus (5 meter bred og 20 lang). Hittil hadde det egentlig ikke vært snakk om annet enn vegg og klatring over meg, men nå så det ut til å være muligheter. Forsøkte litt, men presset meg ikke, skulle jo ned igjen. Så 5 meter lenger vest var det en bratt ravinerygg. Jeg kløv meg opp på den og opp. Man kan kanskje runde opp til grad 2 pga. luftig og litt uryddig terreng, men det var ikke noe mer enn klyving. Lettere lenger mot vest, men da måtte man klatre seg ned fra ravineryggen eller runde lenger nede. Snart var jeg oppe og Storjuvtinden ble tatt med uten egentlig å være planlagt på turen. Hvordan finne nedgangen? Fra hovedtoppen ser man to markerte toppunkt, først et spisst og et litt mer butt bakenfor. Rett før det bakerste, det butte (lengst mot øst) skrår man ned til høyre mot ravinerygg, forbi denne og bort til neste ravinerygg (de ligger kun 10-20 meter fra hverandre) og klyver seg ned og av ryggen igjen på det eneste stedet dette er kurant. Lenger øst er det mer løst og krevende og snart blir det bare vegg. Dette er den ravineryggen som ligger lengst bort (mot øst).. Bakken opp til Galdhøpiggen igjen ble tung og skyene ødela for fotogleden. Lette litt etter en omgåelse av luftig punkt (grad 2-3), men fant ikke noe uten større omgåelser. sikkert mulig å komme opp, men mer krevende enn den utsatte varianten. Ned snøbakkene mot Visdalen kunne jeg kose meg med solnedgang over Jotunheimen. Siste 5-600 høydemeterne ned mot Spiterstulen var bare et ork for knær. Den bakken blir aldri en fornøyelse for meg, tror jeg.

Så helikopteret flakse rundt Glittertinden og Ryggjehøe i dag tidlig. Møtte også Vågå Røde kors på vei inn mot Steinbukampen ved 8-tiden i dag tidlig. Får håpe det ordner seg.

Kanskje folk hadde brukt opp Smørstabbretindane i mai, jfr. hundre rapporter på fjellforum og et antall tusen mennesker på topptur i området? Var bra med folk både på Galdhøpiggen, Glittertinden og i Gjendetraktene forrige uke.

Vi gikk hamrene senest 28.05.08 Bjarne. Det er totalt 4 hamre, først en ganske lang ca. 20 meter høy så et flatt parti og så 3 mindre hamre med kort avstand (ca. 10+ meter høye) Jeg vet at du, i alle fall under gode forhold, Bjarne vil klyve disse usikret. De er luftige, ja utsatte om du vil, men ikke spesielt vanskelige under tørre forhold. Det er i alle fall ikke noe mer krevende enn sør for Midtre Knutsholstinden eller Sokse fra øst. Når det er sagt, gikk vi den 28.05 også omgåelsene av disse hamrene i sørflanken oppunder hamrene. Dette er en langt mindre luftig og utsatt variant, men stedvis konsentrasjonskrevende pga. en del løs stein. Teknisk mest krevende (grad 2-3) er nok de to øverste hamrene. Den miderste er knapt en 2'er og den nederste er vel også maks en 2'er.

S0 er nok ingen topp nei, S1 er sikker. S2 fikk jeg ca. 10 meter på GPS under gode forhold sist høst. Er nok ikke 100% sikker før noen måler mer nøyaktig.??

Flott med en rapport fra andre landsdeler ja, og finfine bilder var det også. Føler med deg med linsedroppet, har gjort det samme en gang, med en ikke akkurat rimelig linse - de tåler neigu ikke alt nei.

Skardstinden: Gikk denne på nytt, på kryss og tvers med eaa sist onsdag. Hamrene opp vesteggen kan med fordel sikres fordi de i varierende grad er ganske utsatte. Men det går jo en "chaussee" forbi alle disse, om enn litt kornglete og klønete Jotunklyving. Øyvind har rett mtp. Vesleknut. Er ikke mer en relativt enkel klyving opp fra nord. Egentlig en teit diskusjon synes jeg fordi det vil aldri bli noen fasit på det. Sikring bruker man når man føler for det, og noen burde kanskje bruke det litt oftere, mens andre kanskje går litt langt i andre retningen. Uansett det er bedre å sikre en gang for mye enn en gang for lite, og 500fjell: I 1993 forsøkte gikk en mann usikret fra Porten til Veslepiggen, på vei ned igjen falt han (langt) og omkom. Det går som regel bra skrev Panda og det er jo riktig, det går så å si alltid bra, og hvorfor skal man sikre spør noen? Alene det å føle seg mer komfortabel kan være grunn nok. I stedet for å spørre hvilke topper som krever sikring, bør du heller spørre hvlke som trenger brepassasjer, hvilke som er luftige, utsatt, krevende klyving, lett katring, for riktig krevende klatring er det ingen som krever om man ikke går inn for det. Noen ganger blir turen også finere om man velger en litt mer utsatt (f.eks. følg rygg vær trygg) variant i stedet for å rote seg frem i en rasfarlig flanke bare fordi det er mindre luftig og krevende - men det er nå min mening. I tillegg til å gi en følelse av trygghet, kan jo litt (i alle fall i finvær) sikring være både gøy og sosialt, men det tar forf.... mye tid. Enkelte ulykker viser også at det er under tidspress, på slutten av turer, under litt dårlige forhold, på steder hvor man kanskje virkelig burde sikret at det slurves med sikring. Til sist: Å kalle Jotunheimen for en eneste stor stenrøs virker nå litt arrogant da

Du Øyvind du Øyvind du er deg selv lik. For en flott og erlig rapport som andre har vært inne på. Har litt dårlig samvittighet for å prate ned drikkemengdene vi tok med inn mot Hellstugutinden i april. Du er i sannhet en kamel. Likte bildene P5310892.jpg og P5310913.jpg spesielt godt. Gleder meg til en dag å bli kjente i området på vestsiden av Morka-Koldedalen. Det kribler. Er vel kanskje ikke den verste turen noensinne om du får tenkt etter? Kamelsherpaøyvind, alltid med litt eller helst ganske mye, godt i sekken.

Men de skulle jo skryte jo Og så ille er den ikke. Samme profil spør også om andre toppturalternativer til Surtningssue rundt Memurudalen i en annen tråd. Omgår man første hammeren helt i starten og klarer å styre klar av "blindveien" litt vest for toppen, er det egentlig Besseggnivå på det hele, men siste toppblokka kan se skremmende ut på avstand - det er jeg enig i.

Fra Memurudalen kommer du til Blåbreahøan, Sørv. Styggehøbreatinden, Søre Veotinden, ev. Store (men bratt), Alle Memurutindane og Hinnotefjellet uten brekrysning. Noen er litt luftige og noen er enklere å gå via bre, men du kommer dit uten. Søre Veotinden og Sørvestre Styggehøbreatinden er fine topper. Vær obs på muligheter for en del småråtne snøfelt sist i juni i høyden.

Fin LITEN tur, ikke noe problem. 1) Bitihorn 1607 moh. ca. 10 minutter kjøring fra BST til utg. pkt. 2) Skaget 1686b moh. 30-40 minutter kjøring til utg. pkt. 3) Synshorn, ca. 15 min. kjøring til utg. pkt. Turene tar fra 1-2 timer opp til toppen, noe mindre ned igjen. Litt lenger unna ligger Besseggen eller Knutshø som også er fine, men noe lengre turer. Høyere opp tror jeg det fortsatt blir litt for mye snø på den tiden.

Tinderanglerne målte den visst, de kan ev. utdype, men den er nok definitivt IKKE over den magiske pf-grensa. Sikkert en grei snøflankeomgåelse denna østsiden når snøen er god, men skli ut skal man ikke, da ender man utfor en bra skrent Det er ikke så ille langt man må ned i vestflanken, men det blir jo noen høydemeter. PS! For dem som samler pf .5 (håper ikke det er noen) er det en veldig artig kandidattopp utenfor hammeren på Midtre.

Flott tur det Atomsild. Har flere ganger tenkt på bretunga opp mot skaret sør for Midtre som en fin atkomst til denne ryggen, i alle fall på vår og forsommer. Busken gikk jo ned der, overlevde vel også tipper jeg, så da må det vel gå greit. Men en ting lurer jeg på: Hvorfor valgte dere å omgå hammeren på østsiden i den bratte snøflanken? Var det så mye snø i vestflanken? Vurderte dere ikke å bruke sikringsutstyret dere hadde med opp hammeren heller? Var det veldig råttent i fjellet nå hva snøen angår? Bare nysgjerrig - ikke at det spiller noen rolle, jeg har vel egentlig parkert skiene for denne sesongen og begynt å børste støv av fjellstøvlene

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=393

Takk for turen kjære nabo Er alltid en fornøyelse å være på tur med en slik boblende entusiasme og ektefølt, litt barnslig glede over å være i fjellet. Som regel er det langt viktigere enn hva man ev. presterer - i alle fall synes jeg det. Det drøyde nå litt vel lenge før det klarnet opp, men til slutt kom det litt lys. Tror faktisk tittelbildet (altså side 2-3) til neste bind i Jotunheimserien blei sikra Håvard: Sporene før oss gkk bort til foten av SØ Skardstinden, så pisset dem i snøen, men droppet å gå opp ryggen før dem gikk på Søre Illå... Var det dere? Håvard igjen: Du så ikke et stk. stegjern på vei mot Storjuvtinden? Mistet et jern av sekken på vei fra Ymelstinden og heim. Håvard igjen og igjen: Ja søndagen var fantastisk. Jeg hadde årets flotteste og morsomste tur den dagen. Det var mye Håvard her, så jeg kan jo like gjerne høre om du har det bra i samme slengen?

Artig. To turer på kort tid i vestvendte veggen opp til SØ1. Tror dere den øverste biten på en måte er lettere og vel så trygg på snø som på løst fjell. For øvrig hvordan vurderer dere oppturen der dere slapp dere ned før rappellen? (For øvrig samme sted vi slapp oss ned). Jeg brukte ikke så lang tid på å studere den gangen, men vurderte at det var litt trått å karre seg opp der (lite tak) uten litt starthjelp (skulder?). Tenkte dere noe over det?. Pinakkelen i skaret var noe så inni h... løs at jeg tror nesten det må ha vært triveligere å tusle over på snø. Det var noen herlige bilder i alle fall. Ja, også sommerbilde. Har ikke noe godt og illustrativt, men:

Carstenz pyramid, har den to selvstendige fjell. Den regnes vel som en del av 7 summits?

Ja som Erik sier, det er artig dessa turene med ryggsekk, der ryggsekken har egne meninger og deltar aktivt "baki nakken". Når ryggsekken er munter og i godt humør er det jo bare fryden. Det hender imidlertid også at (i alle fall ryggsekken min) får hakk i plata. Kan være litt slitsomt, men alt i alt flott med disse pratende ryggsekkene. PS! Trivelig tur så det ut til å være, og et steg nærmere gromformen foran TUREN.

DNT kan ha skrevet hva de vil, tror det er veldig få som føler de er i Jotunheimen når de er øst for rv51. Man er jo heller ikke i Rondane sør for rv27 over Venabygdsfjellet? Jeg har aldri sett en helt fast definisjon fra offisielt hold, men alle som skriver om Jotunheimen pleier å trekke en grense. Det eneste vi vel alle kan enes om, er at Jotunheimen er mer enn bare nasjonalparken.?

Det er vel ikke noen fasit på det. Men veiene danner en naturlig grense synes jeg. RV 51 i øst. RV 55 i nord. Veien Turtagrø - Årdal i vest. Og ev. Rv53 / E16 i sør. Sistnevnte gir en vel drøy avgrensning. Bygdin, Tying og RV53 i sør er kanskje bedre. Noe særlig videre enn dettre tror jeg ikke du kan gå, men snevrere, for alle del. Er Tesse i Jotunheimen? f.eks.

arn-hjel: Nå skal ikke jeg si noe ang. diskusjon om alle disse nasjonal ditt og nasjonal datt kåringene som har vært, men når det gjelder mogopen er det også en blomst jeg er veldig glad i. Den har for øvrig vært med i de to foregående kalenderne om Jotunheimen vi har laget. Derfor var det nok ikke plass til Mogop denne gangen.

Veldig godt poeng Harald. Jeg begynte å gå for lenge siden uten at det spiller noen rolle, jeg kjenner flere som både var i 40- og 50-årene når de begynte. Noen av disse ble etter hvert rimelig ivrige. Så lenge man ikke har en totalvraket kropp, beyond repair, er det ALDRI for sent. Men kan jo være greit med litt stigning i programmet. Å gape over en altfor krevende tur med en gang, kan gi avsmak og i verste fall belastningsskader.

Det har vel med trasévalg å gjøre. Hvor mange er det som har falt i en sprekk ifb. vårskiløping på Smørstabbrean opp gjennom tidene? Hvor mange har gjort det. Når i tillegg den mye omtalte episoden for ei drøy uke siden kan se ut som var noe man kunne forutsett og unngått, da det virker som om hendelsen skjedde nær en kul / svull hvor sprekker og is nærmest lå i dagen. Du / dere må gjøre deres egne vurderinger. Det er tross alt en bre med sprekker i, men personlig ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter med å f.eks. gå opp langs merket trasé opp Leirbrean og innover breflata og senere mot de sørligste Smørstabbtindane. Ei heller godt i venstre kant av Bøverbrean nær overgang mellom fjell og bre.

Fra Finse? Over mot Aurlandsdalen? Fin, relativt lett og variert tur. I manges øyne med et stigende program, og ja det går jo nedover. Trenger vel ikke bil heller fra Bergen, tog til Finse, buss fra Aurland til Flåm og Flåmsbanen opp til Bergensbanen? Det er jo ikke helt uten grunn at turen har fått den statusen den har.

Ja det var en fin tur det Robert. Vet ikke akkurat hvor mye vi koste oss opp solhellinga mot bandet nord om Midtre Høgvagltinden, men ellers var det en fin tur i et avslappende tempo. Fint vær. Fin snø. Fine omgivelser. Jeg var jo sjele glad egentlig for at du modererte deg. Flott turrapport var det også!!!