Gå til innhold
  • Bli medlem

Robert

Passivt medlem
  • Innholdsteller

    49
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Soleiebotntindene, 24.7.08 Etter vår (Erik og meg) 19-timers tur over Midtmaradalstindene dagen før, gjorde det godt med en god natt på Turtagrø med soving til åtte. Jeg tok det bevisst med ro, og hadde bestemt meg for en kosetur over Soleiebotntindene i dag. Jeg kjørte til vanlig startpunkt på parkeringsplassen ved bekken. Der sto det bare et par biler, overraskende ettersom jeg først kom i gang med turen så sent som kvart på ti på morgenen. Tydelig at flere har tatt livet med ro, ettersom været var helt strålende klart. Det var helt skyfritt, bekken klukket behagelig og alt lå til rette
  2. Etter en god natts søvn og en dugelig frokost på Leirvassbu, var vi klare for kosetur til Østre Rauddalstinden. Dagens tur ble forkortet en del etter gårsdagens strabaser i Hurrungane. Kreftene var færre enn forhåpningene, så med litt kartkikking og diskusjon med Morten i peisestua på lørdagskvelden, ble vi enige om å begrense oss til én Rauddalstind. Egentlig ville jeg gjerne ha alle tre i slengen, men den turen er betydelig lengre, og med min form om dagen ville det blitt tøft. Dessuten var det fristende å komme hjem til sivilisasjonen igjen før natta også. Et stort smil om munnen til Morten
  3. Endelig var helgen for årets vårskitur kommet. En travel jobb og et travelt familieliv begrenser antall muligheter for fjellturer, så jeg nøyer meg med en vårskitur-helg i året. Den ble i år satt til 1. mai helga, så jeg hadde gledet meg i to måneder før tiden endelig var kommet. Planen var to turdager, og med fire dager til rådighet (1-4 mai), valgte vi de to beste – som i år falt på 3. og 4. mai. Turfølget mitt første dagen var Anders, en god kollega, og praktisk nok har de også til rådighet et flott overnattingssted i Luster (se www.nesgard.no). Vi innkvarterte oss der fredag kveld og dis
  4. Takk for fin turrapport, Erik. Litt av en tur vi hadde der, gitt. Har aldri opplevd maken til vær i fjellet. På en måte er det artig å ha opplevd slikt vær også, men på den andre siden er det utrolig kjipt ikke å få tatt noen skikkelige bilder av gromme opplevelser. Og den capsen har vært med på litt av hvert. Så folkens; send meg en PM dersom den dukker opp i veodalen en gang. Finnerlønn! Må si at været gjorde denne turen til en litt usikker greie. Jeg tenkte mye med skepsis på å foreta dinglende rappeller i den vinden, men den eneste rappellen vi tok var jo greit i ly. Det var fakt
  5. Jeg våknet frisk og uthvilt rundt kl 8 på Krossbu, og forsynte meg med en god frokost mens jeg tenkte på Morten som hadde stått opp adskillige timer før meg for å kjøre fra Valdres. Planen er å spasere fra Ytterdalssæter i Leirdalen ca rundt kl 10. Og fra Krossbu er det bare et drøyt kvarters kjøring; dermed tok jeg meg god tid denne morgenen. Bare to minutter etter at jeg hadde skrudd av tenningen ved bommen på veien opp Leirdalen kom Morten kjørende blid og fornøyd og klar for tur. Etter litt hilsing og rask ordning av sekk-logistikken var vi klare for tur. Men vent; hvorfor er Morten s
  6. Etter å ha kjørt hjemmefra drøyt kl 7, var det ikke så aller verst å starte avmarsj fra Krossbu ca halv to. Planen var en kort tur til Store Smørstabbtind, da den var eneste Smørstabben som sto igjen etter et raid på ski i mai. Været var tungt og grått, men bare lett yr i lufta så langt. Været skulle vise seg å bli gradvis dårligere for hver meter jeg tok. Det var ikke mulig å se selve toppen fra Krossbu, men jeg så da fjellmassivet, så retningen var enkelt å ta ut. Jeg hadde ikke med kart på denne turen, men forutsatte at ruta skulle være enkel å finne uansett. Ryktene sa at store deler
  7. Den snøen som ligger der nå er passe råtten, så du må regne med å tråkke gjennom i perioder. Men du kan avskrive både truger og ski. Det for mange snøbare flekker i det området til at det skal lønne seg. Dessuten er det ikke SÅ dypt! Men gamasjer og mye støvel-fett kan være et godt tips.
  8. Kanskje du kan få noen svar i denne linken: [Hidden Content] Vi gikk deler av ruta di andre veien i fjor, altså opp fra Eggi til Høgdebrotet. Bør ikke være altfor vanskelig, men ta med tau - tror du kan forutsette en rapell
  9. Takk for godt resymé, Erik. Godt oppsummert. Dette var egentlig en veldig fin tur med masse artig klyving. Jeg var forberedt på skikkelig drittvær med masse nedbør og sliting i en veldig løs flanke opp til Nordre. Istedet ble jeg solbrent bigtime og koste meg hele dagen i utsatt terreng. Traversen fra Nordre via Vestre til hovedtoppen er ypperlig klyveterreng, passe utsatt og smalt, men samtidig med få store vanskeligheter. Den er derfor perfekt for tinderanglere med litt erfaring og fetish for klyving i passe luftig og utsatt fjell. De som går Nordre og Hovedtoppen fra hver sin side og d
  10. Takk for fyldig tur-rapport, Erik. Bringer tilbake fine minner. Dette var en herlig dag, en flott skitur, og en ypperlig debut på fjellski. Det var en tur der jeg ble sliten på en helt annen måte enn jeg er vant med. Den totale mangel på utforkjøringsteknikk med fjellski på bena gjorde meg rimelig anspent og i lårene var krampa et faktum allerede i nedkjøringa fra Kalven. Kombinert med at jeg ble dehydrert pga altfor lite væske på en solfylt dag, fikk jeg slite med å bli kvitt krampene hele denne dagen. Jeg skal innrømme at både Bjørnungen og Saksa ble vurdert både en og to ganger under m
  11. Godt å høre at også andre kan rote bort sekken sin midlertidig. På platået mellom Høgdebrotet og Steinflytinden lærte jeg også at dersom sekken skal settes igjen noe sted, så skal det markeres på en skikkelig måte. Ikke fullt så godt å høre at det altså ligger igjen topper rundt Stornubben som jeg overså når jeg var der. Men en ny tur i det området er egentlig ikke akkurat å forakte...
  12. Gratulerer så mye Nils. Har nesten ventet på denne rapporten, og når været ble som det ble i september, var jeg sikker på at den kom i år. Håper bare du ikke avskriver turer til 2k fullstendig, for jeg kunne gjerne tenke meg å ha med deg på en tur i ny og ne enda. Og som Morten sier: jeg er også veldig fornøyd med å ha vært med på to av de turene du nevner som de absolutte høydepunktene i samlinga di! Gratulerer igjen!
  13. Du har nok rett i det, Kim. Nils har ingen selvforankring i den situasjonen. I utgangspunktet var den første slynga tiltenkt som Nils' selvforankring. I tillegg har jeg lagt til meg en god vane å legge første selvforankring i standplassen, som anbefales av Klatreboka, da blir sikrer tratt mot sikringen istedet for i fallretningen. I denne situasjonen var strekket til første (andre) mellomforankring relativt kort, noenlunde lite utsatt, og vi oppfattet slyngen som bombesikker, så vi droppet selvforankringen til Nils. Helt enig i at akkurat det ikke er i henhold til verken boka eller god klatres
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.