Marius Engelsen

Vasker i vaskemaskinen med dunsåpe. Deretter kjører jeg en runde med dunimpregnering i maskinen (valgfritt). Så kjører jeg flere runder med sentrifugering. Høyere og høyere hastighet. Hvis den ikke er tørr nok til tørketrommelen, henger jeg den til tørk til den er tørr nok til å gå i tørketrommelen, sammen med noen tennisballer. Den blir som ny!

Kan legge til at levetiden på en dun pose er svært lang, noe som har betydning for prisen. Dun har den egenskapen at ved vask blir det nesten like bra og fluffy som nytt. Og om posen har lagt komprimert over lang tid, vil den også bli nesten som ny etter en vask. Syntet vil bli slitt med tiden, og blir ikke i nærheten av like god som ny etter vask. Langvarig komprimering kan heller ikke fikses med en vask, slik som for dun. I fjellsportpodden er en episode hvor man forklarer litt om dette. ——— Dette er grunnen til at jeg digger min Warmpeace 600 dunpose. Den er varm nok ned til ca. frysepunktet, og veldig enkel å vaske og tørke hjemme. Etter MYE bruk og mange vask er all merking og lapper helt uleselig, men posen er like fresh som en i butikken. Når det gjelder fukt har jeg ikke opplevd dette som en utfordring i plussgrader. Selv ikke på to ukers kajakktur i mye regn og drittvær.

Ahh, selvsagt. Samme drivstoff på begge brennerne er jo en opplagt forutsetning

Men hvorfor da bensin egentlig. Den brenner med kystallklar isblå flamme, også på parafin/tennvæske. Jeg bruker bensin kun på slangebrennere, for da slipper man parafingris når man kobler fra slangen etter bruk. Min erfaring er at stillebrennere brenner renere enn bråkere, særlig når det skal fyres for varme på lave effekter. På høy effekt brenner begge deler rent og pent. (Det gjelder da 111T på parafin og bensin, Msr Simmerlite og 111C hvis den er fyrt på bensin). Men at stillebrenner fungerer dårligere i vind er jeg enig i. «Farten» på flammen er lavere, og den bøyer lett av for litt trekk. Dog er det bedre spredning på flammen, også ved lave effekter, slik at de steker mat jevnere.

111 i pulken blir faktisk ikke særlig mye tyngre enn en slangebrenner, og langt mer kompakt og bedre beskyttet. Fordi man med slangebrenner ofte har med kasse, mer omstendelig brenner underlag, etc. Med 111T (stillebrenner) har man to ulemper mindre. Man slipper bråket, og kan bruke bensin uten dysebytte (dette kan man også med bråkeren, selv om det er i mot bruksanvisningen). På vinterstid trenger jeg ikke den gode vindmotstanden bråkebrenneren gir, for jeg fyrer kun i teltet. Bruker uansett parafin/tennvæske, siden det er merkbart drøyere i bruk enn bensin. Den gode reguleringen gjør også at man bruker lite drivstoff ved fyring for varme/tørk. Og den er stødig til bruk ved snøsmelting. Jeg vil faktisk anbefale å fortsette med 111 på pulktur, og heller gå over brenneren før tur. Evt. ta med reservedeler som ny pumpepakning, nytt tanklokk med ny pakning i og ny returventil med ny pakning i (ta med reguleringsrattet som kan skifte denne). ——— Men om du skal på tur med ryggsekk, eller vil ha med reservebrenner, er jeg enig i at 111 blir for tungt. Jeg har da god erfaring med MSR XGKII. Den brenner både parafin og bensin fint. Veldig pålitelig, men o-ringene i pumpen må tas ut for å gnikke vekk maling på en evt. rødmalt o-ring i disse pumpene. Jeg har en Simmerlite som da kan være med som reservebrenner, og en ekstra pumpe.

Men da har du jo med nål, tråd og sikkerhetsnåler Et slikt sysett er et godt eksempel som illustrerer poenget mitt med å «kappe det i to». På en vanlig tur, trenger man ikke å ta med så mye sysaker, og kan spare både vekt og emballasje uten at det går ut over funksjonaliteten man trenger på tur.

Alle glidelåser kan svikte. Både på jakker, bukser, sekken, teltet etc. Alle har vel med seg noen sikkerhetsnåler, og en ørepropp med en nål stukket inn i og litt tråd surret rundt? Synes ikke det er et godt argument for å droppe zip-off bukse, at en glidelås kan svikte. Særlig ikke på sommertur. Hvor mange går ikke vinterstid med ytterbukser med glidelåser i hele siden? Og på jakken? Ikke enig her heller. Det ene utelukker jo ikke det andre. Man kan fint droppe lunchsjokoladen selv om man har delt tannbørsten, tånntrådholderen, stekespaden, snøbørsten etc. i to, og erstattet metalldragerne på teltet med snor. Det setter samtidig i gang en hel prosess, som gjør at man blir mer bevisst på å se hvor man kan spare vekt, uten å tape funksjon. Gratis.

Jeg ville byttet ut telt først. Så ville jeg sett hva som er mulig å droppe å ta med, og «kuttet alt i to». Med å kutte alt i to mener jeg å gå over til en liten tannkremtube, liten tube til solkrem, kutte tannkosten i to, ta av reimene på sekken som du ikke trenger på denne turen, halvere lengden til håndtaket på stekespaden, og borre hull i det som er igjen. Dette kan spare litt vekt, og koster ikke en krone å gjennomføre. Bare pass på at funksjonen og slitestyrken er ivaretatt godt nok. Deretter liggeunderlaget. MEN: det er mer slitsomt å gå på tur med et lett liggeunderlag med dårlig liggekomfort, enn med ett tyngre liggeunderlag med bedre liggekomfort. Når det gjelder sovepose, ikke velg en for kald pose. En varmere pose gjør at du kan sove med mindre klær i posen, og kan spare vekt på å ta med mindre skifteklær. Zip-off bukse framfor turbukse og shorts. Kjelesett må tilpasses maten som skal lages. Har du med stekepanne trenger du ikke fat. Har du med frokostblanding med tørrmelk trenger du hverken brenner eller kjele. Kanskje bare en kvistbrenner om du vil ha kaffe.

Bruker du 2 par sokker i støvlene? Skallstøvler har jo ikke fór, så da vi den ytterte tykke ullsokken på en måte erstatte fóret. Da burde ikke noen sømmer/tråder gi gnagsår.

Jeg bruker først lundhags skofett (grease). Dette er fett som trenger dypt ned i skinnet, og mykgjør skinnet. Det er egentlig nok, men jeg har fulgt på med Sno-Seal. Dette er en veldig god skovoks, som gjør skoen vanntett uten å mykgjøre skinnet. Denne smører jeg utover skoen, og varmer sømmene med hårføner slik at de suger til seg voksen. Gjentar om nødvendig, og smører veldig godt på sømmer og kanter. Som vedlikehold er det Sno Seal, og jeg kommer til å bruke skofettet inimellom. Om du ikke liker at læret i disse skoene blir myke, bør du holde deg til en eller annen voks, og unngå skofett. Evt. skofett kun på de områdene hvor du vil at skinnet skal mykgjøres. Ut i fra Alfas Beskrivelse høres deres skokrem ut som noe som tilsvarer skofett.

Crosspeak 2 ser ut som et bra telt! Mye heller den enn x-dome. Mangel på solid inner, samtidig som det er skjørteventilasjon, gjør nok at det ikke kan konkurrere ut Unna for min del. Men en liten tverrstang i toppen, og halve vekten, er jammen ikke feil!

Jeg bruker ikke mine fjellstøvler og tursko på langt nær så mye som deg. Men jeg opplever at Gore tex membranet ryker relativt fort. Resultatet er sko som tørker utrolig sakte (vann låses mellom membran og ytterstoff/skinn), og de begynner derfor å stinke ganske guffent. Særlig om det er myrvann. Jeg har derfor nylig konvertert til skallstøvler av skinn. Her er aldri noe membran som ryker, og om de tar inn vann tørker de veldig raskt. Det betyr også at de må få en ny runde med fett og voks om de tar inn vann. Lundhags er populære, og disse er også fullt ut reparerbare til en fornuftig pris. Lundhags har desverre ganske lav vrist, så de passer ikke alle. Kan være et alternativ til Alfa Impact.

Marmot Vapor 4 er mitt mest brukte telt. Fantastisk fornøyd med det teltet. Jeg angrer hver gang jeg tar med et annet telt på tur med ungene.

Det går nok fint, om det er en god dyne. Uansett er det lurt at barnet har på seg gode klær. Gjerne bukse og genser utenpå ullundertøy, slik at det ikke blir kaldt når en arm/fot havner utenfor.

Det har vært noen innlegg om sko i det siste, på forumet. Jeg tenkte å bidra litt slik at sommerens turer kan bli bedre for noen Gode sko kan være ukomfortable om fotsengen ikke passer foten. Særlig på lange turer. Den vanligste måten å ordne dette på er ved hjelp av å kjøpe nye innleggssåler i butikken, bruke varmetilpassede såler, eller få laget ortopediske såler. Jeg har mange par av disse typene, men det blir aldri helt perfekt. Det som går igjen er: - Formen blir ikke helt 100% slik jeg vil. - De er ofte veldig harde. - De bygger ofte for mye i skoen. - De er dyre. - Etc. Noe jeg har bedre erfaring med, som alltid fungerer, er å lage mine egne. Fordelene med dette er: - Veldig billig. - Formen blir 100% slik jeg vil. - Kan tilpasses hver sko individuelt. Man slipper samtidig å skifte såler mellom skoene. Hver sko får sin såle. - Fotsengen blir myk og komfortabel, også på lange turer. - Veier lite. - Bygger lite, så dette kan gjøre i alle sko. Også dresskoene For min del er det så enkelt som at jeg ønsker litt mer myk og behagelig fotbuestøtte. Dette hjelper i tillegg mot overpronasjon. Jeg kjøper derfor noen billige skumsåler, eller tar noen gamle skumsålepar fra utslitte sko, og klipper til fotbuestøtte som limes/teipes under den originale medfølgende skosålen. Er det en volumiøs sko, kan man legge denne nye sålen oppå den gamle for å få en tettere passform i skoen (eks. i Alfa Walk King og M77 har jeg doble såler). I noen sko limer jeg flere lag med fotbuestøtte, og da blir påfølgende lapp gjerne mindre enn den første. Tilpasses akkurat slik man vil, med lapper der man føler for selv i den aktuelle skoen. Min favoritt er skumsåler. De er lette, myke, gir demping, og er permable slik at det ikke blir like klamt i skoen som ved bruk av tette gel-såler. Alfa sine standard såler synes jeg passer det meste om man skal erstatte den originale innleggsålen helt. Som lapper man limer under, kan hva som helst av mykt materiale brukes. Bildeeksempelet er fra en fjellstøvel jeg bare ønsker litt mer fotbuestøtte, og bruker derfor en bit fra en tynn gul skumsåle jeg hadde liggende. Lykke til

Hva med et par som kan repareres? Alfa Impact, eller en modell fra Lundhags?

Nei. 111T er den klassiske 111 med stillebrenner. T betyr «Triple fuel», og den brenner parafin, bensin og alkohol (rødsprit). Sistnevnte med dysebytte og truperør. 111T og 111C har begge stillebrennere, og er beregnet til å gå på bensin i tillegg til parafin og alkohol/sprit. 111 (altså bråkebrenner) er en parafinbrenner, men fungerer altså fint med bensin i praktiske tester. Jeg går ikke god for løsningen, jeg bare nevner det. 111B (også bråkebrenner). Er identisk til vanlig 111 med bråkebrenner, men selve brennerhodet har ett stigerør mindre. Dette gjør at forvarmingen av drivstoffet som tilføres blir dårligere, og parafin ian derfor ikke brukes. Dette er en ren bensinbrenner. ———- Alle 111 brennnerne har lik kasse og tank, det er kun brennerhodet som er forskjellig, i hovedsak (samt litt forskjellige varianter av pumpepakninger som går om hverandre). 111C har justeringen på motsatt side, og derfor hull på andre siden av kassen.

111T (den med stillebrenner), brenner parafin og bensin på samme dysen. Og alkolhol ved bytte av dyse og ved å sette på struperør. Det samme med 111C (også stillebrenner). 111 bråkete parafinbrenner er beregnet til parafin. Men den brenner faktisk bensin også helt fint uten bytte av dyse. Jeg har hørt om folk som trodde det var bensinbrenner, og bare har brukt bensin på denne.

Én ting er i hvert fall helt sikkert, og det er at uten bunnduk er det mye større kjangs for mye kondens. En bunnduk/presenning/byggplast som gulv vil gjøre underverker. Jeg har ingen erfaring med en-duks lavvo, men to-duks telt har betydelig mindre kondens i innerteltet enn en-duks telt. Om soveposen er kald kan du bruke mer klær på kroppen og/eller varmeflaske i posen. T-Comfort er punktet jeg begynner å fryse om jeg har klær på og gode liggeunderlag.

Det finnes mange tråder om drivstoff her inne. Men både fritidsparafin, og tennvæske (de aller fleste varianter), er perfekt drivstoff til brenneren. Begge deler er lavaromatisk, og inneholder relativt lette fraksjoner som gjør at det kreves lite forvarming. Lett tilgjengelig overalt, og billig. Flere andre produkter som eks. White Spirit, og lampeolje, kan også brukes, og er lavaromatiske. Av disse har jeg kun prøvd Whilhelmsens Chemicals sin lampeolje, og den brant like bra som det andre jeg har prøvd. (Den inneholder ikke voks eller andre ting som kan tette igjen en brenner, det har jeg fra produsenten selv). Lampeolje er dog laget av litt tyngre fraksjoner, og krever i teorien litt mer forvarming.

Effekten er lik Trykket i flasken, og ventilåpningen, er set som regulerer hvor mye gass som forbrennes. Det kan være forskjell i «effektiviteten», altså hvor mye varme som «søles» utenfor kjelen under bruk. Dette er avhengig av eks. kjele- og brennerkombinasjon. Vanligvis kommer stillebrennere best ut, fordi hastigheten på gasstrømmen er lavere/bedre spredt, og man «søler» da mindre varme om kjelediameteren er stor nok. Men først og fremst er det avhengig av hvilke brenner og kjele som passer best sammen.

Effekten med og uten silencer er nok identisk. Det er mengden gass som slippes ut av dysen som bestemmer effekten. Tilgangen på deler til 111 (bråkebrenner) og 111T (stillebrenner) er god. Men man må gå på finn.no eller Optimus Norge på facebook. Om vekten ikke er viktig, og det er parafin du ønsker å bruke, så er det faktisk ingen brennere som fungerer bedre enn den du har.

Du ønsker en brenner som har stillebrenner, og brenner parafin? Eller er bensin også aktuelt? Skal du ha den med på langtur i norge og det er aktuelt å etterfylle underveis, er parafin en stor fordel. Tennvæske selges overalt på 1-liters flasker, og fungerer nemlig ypperlig i parafinbrennere. Har vekt noe å si? Hvis ikke er 111T (stillebrenner) mitt absolutt førstevalg. Den er kompakt, solid, stødig, enkel å regulere og det er null søl. Brenner ypperlig på parafin og bensin. Jeg foretrekker parafin på denne, det er tryggere og drøyere i bruk. Er det slangebrenner du er på jakt etter vil jeg anbefale bensin på tanken uansett. Det blir fort en dråpe her og der som søles med drivstoff når man kobler av/på tanken, og da er bensin mye renere. Er det viktig at den har god flammeregulering, eller er ikke det så viktig?

De Lundhags jeg prøvde, var så lav over vristen at ekstra dempende såler bare var å glemme. Det kunne jo ha løst problemet. Jeg ser at veldig mange klager på at Lundhags har for lav vrist. Og vristen er veldig lav sammenlignet med alle andre sko jeg har prøvd. Synd, rett og slett. M77 har på sin side stort volum, og selges uten såler. Her er plass til tykke dempende såler, og gjerne 2 par om man vil det. I mitt tilfelle bruker jeg en anatomisk formet ullsåle, med fotbuestøtte, og en tynnere gelsåle oppå det igjen. Jeg har brukt støvlene en del nå i det siste. Jeg liker skallstøvelprinsippet godt og den har mange egenskaper som gjør at den passer mitt bruk, men den kan nok aldri matche en moderne tekstilstøvel i passform og gå-komfort. Til det er den alt for enkel i utformingen. —————— Men om demping i fjellstøvler: Eks. Viking anbefaler jo at fjellstøvler ikke har så mye demping. For demping stjeler energi mens man går, og siden man ikke løper er det egentlig ikke behov for dempingen. Jeg tenker derimot at det er en smakssak, jeg blir mindre sliten i fotsålene om sålen er mykere og jeg har mer demping. Men belastningen på knærne tror jeg er ganske lik så lenge det er snakk om gåing, og ikke løping/jogging.

I mitt tilfeller bruker jeg Acapulka Randonnee sekken. Den har d-ringer for å trekke pulk. Men om jeg hadde tenkt meg om den gang, ville jeg bare sydd på D-ringer på en av sekkene jeg hadde. Fungerer minst like bra.