Marius Engelsen

Kun med rattet som kalles «multinøkkel». Altså det som har sort plast. Den ene enden passer til returventiler og dyser (men kommer kun til dysene på stillebrennere), den andre enden passer til mutteren til justeringsventilen. Hvis du tenker å ha med en ekstra brenner og tank, så er det vel egentlig ikke noe særlig poeng å feilsøke før man kommer hjem, med mindre man vil ha noe å pusle på med. Man bare bytter innmat i kassen, og ferdig med den

Man betaler med ekstra vekt når man har med seg en 111. Men til gjengjeld er den da så solid bygget, og har bombesikker emballasje, slik at man ikke trenger reservebrenner med mindre man skal alene over Nordpolen eller Grønland. Dette er belønniningen man mottar for å ta med en tung 111 brenner. Det som kan være greit å ha med som ekstra sikring er: - Tanklokkpakningen kan bli dårlig før eller siden. Ingen krise, du klarer nok turen allikevel, og legger litt papp eller noe mot tanklokkpakningen som en midlertidig fix. Men ta gjerne med et tanklokk med nye pakninger. - Grafittpakningen: Denne ryker kun under demontering av brenner, jeg har aldri hørt at denne kan svikte under bruk. Den går aldri ut på dato, slik gummi gjør. Lekker den, strammer man bare litt. Men den veier 1,5 gram, så du kan ha med en slik. - Pumpelæret. Om det er o-ring, ta med en ekstra o-ring. Om det er lærpakning, sjekk og smør det før tur. (Ta med ekstra om du virkelig tror dette kan ryke helt. Kanskje montert på en ekstra pumpestang, for dette er litt knotete å skifte.) - Returventilen. Pakningen i denne kan bli dårlig, men den ryker ikke plutselig. Du klarer fint turen allikevel, men noen dråper drivstoff kan lekke ut i pumpehuset når den er trykksatt. Du kan ta med en ekstra ventil. Husk at du trenger reguleringsrattet som kan brukes til å skifte denne ventilen. - Dyse, brennerhodet, rensenål. Ingenting av dette trengs å fikses på tur. Om det kommer en flamme opp ved siden av dysen er denne løs, det fikses enkelt med å stramme den. ——— Jeg skjønner tankegangen din med å ha en reserveløsning, men her er du veldig sikker uansett. Om du allikevel vil ha forslag til lokk til tankrøret og brennerøret til reservebrenneren foreslår jeg teip. Husk en fastnøkkel, en leatherman strammer ikke godt nok. Men reservetank er kanskje å ta litt hardt i? Hva med bare brennerhode og en fastnøkkel?

Ja, det er klart. Var jeg som misforstod problemstillingen helt.

.

Åhh. Skuff delux.. Hadde sett veldig fram til en så myk, liten og lett skallstøvel. Da er jo halve poenget borte…

Ser ut som en vanlig syntetisk teppepose, spør du meg. Clas ohlson sin koster 299kr. Nettbutikken ser ut som en utenlands nettbutikk som er oversatt til norsk. Jeg ville sjekket nøye før bestilling av noe derfra. Villkårene var tomme, og de kan kun kontaktes via skjema på nettsiden. Ingen e-post, ingen telefonnummer.

Du løsner proppen i enden på ene stangen, og strammer strikken. Er strikken morken og ødelagt, så bestiller du nye strikk fra Hilleberg, Helsport, Fjellreven, hobbybutikken, båtbutikken, kajakkbutikken eller en sportsforretning. De pleier å ha strikk. Strikken er bare knytt fast i endeproppene.

Her Her viser jeg hvorfor jeg mener at mine M77 har lite ankelstøtte. Det er egentlig ingenting som støtter sideveis, kun ett tynt og mykt lag skinn med full bevegelsefrihet. Omtrent som en gummistøvel. Alfa Holt, som ikke er verdens stiveste sko, har vesentlig mer støtte i ankelen. Når det er sagt, så er dette en del av grunnen til at jeg liker å gå med M77. Jeg trenger ikke den stive sålen og stive ankelen til fjellene omring Bergen. Det er lite/ingen spisse og bratte topper, og ikke så mye løs og spiss steinur. Mest berg og sti å gå på.

Engelskmenn er noe for seg selv. 😂😂😉 På NRK er der en serie hvor Engelsmenn padler i «Totally Extreme arctic conditions», på en blikkstille fjord i 4 dager og solskinn på svalbard eller Grønland. Det er «extreme cold ice-water» (sikkert flytende vann med mange minusgrader, høres det ut som), og å falle i vannet vil være «absolutley catastrofic! FATAL!», i tørrdrakt… Bildene viser en helt vanlig dag i en fjord på vestlandet, eller oslofjorden, med litt ekstra is og snø på land. Og selvsagt har de med følgebåter, sikkerhets-crew og film-crew. Solbrenthet er egentlig den største faren…

Dette er lette kvalitetsprodukter fyllt med rikelig med dun. Ulempen er det hysterisk tynne stoffet, som limer seg til huden om man blir litt klam. Faktisk så plagsomt at jeg solgte min quilt. Samtidig er det litt styr med knapper og stropper for å få dette tett når det er kaldt.

Dette er jo faktisk interessant. Hvordan kan det oppleves så forskjellig? På forumet har jeg lest mer enn en gang at ankelstøtten oppleves lik «kokt spagetti» etc. Og det også av folk som bruker skoene på jobb. Kan det ha noe med hvordan skoen passer foten, om den er romslig rundt ankelen eller ikke. Det er jo bare et tynt lag mykt skinn. Sålestivheten er i hvert fall utvilsomt mykere enn de andre nevnte.

Og når det gjelder diskusjonen om gamasker, så mener jeg dette er ekstremt nyttig når det er vått. Det er fordi at mine Ultra Raptor Mid, Alfa Holt, og Walk King Air er laget av tøy, og har et goretex-membran som stopper rett over ankelkulen. I vått terreng vil skoen suge til seg fuktighet, og dette trekker opp til kanten på skoen og kommer inn i skoen. Gode gamasjer som sitter tett og langt ned på skoen hindrer dette i veldig stor grad. Særlig med korte vadinger over bekker. Samtidig blir nederste del av buksen mye renere, og man «kle av seg gjørmen» utenfor teltet, og skylle gamasjene ——- Men hadde jeg gått med eks. M77 ville jeg nok droppet vekten av gamasjene. De er høye, og siden det er glatt vokset lær trekker det null fukt opp langs støvelen, og gjørmen preller av. I tørt vær kan man også ha buksen nedi støvlene, og sånn sett ha neste rene bukser.

Jeg har slitt ut et par Alfa Walk king. Har nå Walk King Air, Alfa Holt og Alfa M77. M77 er klart den mykeste av disse. Den har meget lite ankelstøtte å snakke om. Den har også den mykeste sålen av disse, men jeg synes den beskytter godt nok mot stein om man går mest på sti. De tre andre skoene kan man justere stivheten i ankelen med snøringen, og de kan bli ganske stive. Ekstra høyde på støvelen utover dette gir ikke økt stivhet, der gir bare økt beskytte mot fukt og økt vekt. Faktisk derfor jeg liker M77. Det er en høy og lett støvel som er myk, tørker fort, overlegent grep på skogsbunn, og ikke har goretex som kan ryke. Men det er ikke en støvel for de som ønsker sålestivhet og ankelstøtte.

Vår erfaring med kajakkpadling langs kysten er at telt med skjørteventilasjon, og tett duk i bare nederste del, blir for trekkfullt og kaldt på våte dager med sur vind når man har lyst å komme inn i et lunt telt (MSR Elixir). Jeg har skjørteventilasjon på Marmot Vapor, men der er også inneteltet tett. Der fungerer det fint.

Sikkert det lureste å gjøre ja.

Har de også denne tykke myke dempesålen, og ingen gummikalosjering oppå foten? Det er jo en forskjell med denne, i forhold til mange andre modeller. Håper vristen er litt høyere

https://lundhags.com/no/tursko/tursko-dame/tur-og-fjellsko/tived-trail-boot-w--40004-25-02300? Denne skoen ble jo svært aktuell Synd den er i nubuk, og ikke glatt skinn.

210 har koniske gjenger mot tanken. Uansett hvor hardt jeg strammer, og selv med tettemidler i gjengene, blir tanken til etterhvert så varm at den svetter parafin i gjengene, og det blir en gradvis økende eim av parafindamp i teltet. Har hørt om flere som har samme erfaringer med denne når den brukes inne i telt. Jeg endte opp med å selge min, hovedsakelig på grunn av at det var mer styr enn med en 111 med reguleringsratt og kasse med plass til alt, hvor alt er satt sammen på forhånd. 210/00 må jo demonteres hver gang, ellers tar den relativt stor plass i bagasjen.

Vasker i vaskemaskinen med dunsåpe. Deretter kjører jeg en runde med dunimpregnering i maskinen (valgfritt). Så kjører jeg flere runder med sentrifugering. Høyere og høyere hastighet. Hvis den ikke er tørr nok til tørketrommelen, henger jeg den til tørk til den er tørr nok til å gå i tørketrommelen, sammen med noen tennisballer. Den blir som ny!

Kan legge til at levetiden på en dun pose er svært lang, noe som har betydning for prisen. Dun har den egenskapen at ved vask blir det nesten like bra og fluffy som nytt. Og om posen har lagt komprimert over lang tid, vil den også bli nesten som ny etter en vask. Syntet vil bli slitt med tiden, og blir ikke i nærheten av like god som ny etter vask. Langvarig komprimering kan heller ikke fikses med en vask, slik som for dun. I fjellsportpodden er en episode hvor man forklarer litt om dette. ——— Dette er grunnen til at jeg digger min Warmpeace 600 dunpose. Den er varm nok ned til ca. frysepunktet, og veldig enkel å vaske og tørke hjemme. Etter MYE bruk og mange vask er all merking og lapper helt uleselig, men posen er like fresh som en i butikken. Når det gjelder fukt har jeg ikke opplevd dette som en utfordring i plussgrader. Selv ikke på to ukers kajakktur i mye regn og drittvær.

Ahh, selvsagt. Samme drivstoff på begge brennerne er jo en opplagt forutsetning

Men hvorfor da bensin egentlig. Den brenner med kystallklar isblå flamme, også på parafin/tennvæske. Jeg bruker bensin kun på slangebrennere, for da slipper man parafingris når man kobler fra slangen etter bruk. Min erfaring er at stillebrennere brenner renere enn bråkere, særlig når det skal fyres for varme på lave effekter. På høy effekt brenner begge deler rent og pent. (Det gjelder da 111T på parafin og bensin, Msr Simmerlite og 111C hvis den er fyrt på bensin). Men at stillebrenner fungerer dårligere i vind er jeg enig i. «Farten» på flammen er lavere, og den bøyer lett av for litt trekk. Dog er det bedre spredning på flammen, også ved lave effekter, slik at de steker mat jevnere.

111 i pulken blir faktisk ikke særlig mye tyngre enn en slangebrenner, og langt mer kompakt og bedre beskyttet. Fordi man med slangebrenner ofte har med kasse, mer omstendelig brenner underlag, etc. Med 111T (stillebrenner) har man to ulemper mindre. Man slipper bråket, og kan bruke bensin uten dysebytte (dette kan man også med bråkeren, selv om det er i mot bruksanvisningen). På vinterstid trenger jeg ikke den gode vindmotstanden bråkebrenneren gir, for jeg fyrer kun i teltet. Bruker uansett parafin/tennvæske, siden det er merkbart drøyere i bruk enn bensin. Den gode reguleringen gjør også at man bruker lite drivstoff ved fyring for varme/tørk. Og den er stødig til bruk ved snøsmelting. Jeg vil faktisk anbefale å fortsette med 111 på pulktur, og heller gå over brenneren før tur. Evt. ta med reservedeler som ny pumpepakning, nytt tanklokk med ny pakning i og ny returventil med ny pakning i (ta med reguleringsrattet som kan skifte denne). ——— Men om du skal på tur med ryggsekk, eller vil ha med reservebrenner, er jeg enig i at 111 blir for tungt. Jeg har da god erfaring med MSR XGKII. Den brenner både parafin og bensin fint. Veldig pålitelig, men o-ringene i pumpen må tas ut for å gnikke vekk maling på en evt. rødmalt o-ring i disse pumpene. Jeg har en Simmerlite som da kan være med som reservebrenner, og en ekstra pumpe.

Men da har du jo med nål, tråd og sikkerhetsnåler Et slikt sysett er et godt eksempel som illustrerer poenget mitt med å «kappe det i to». På en vanlig tur, trenger man ikke å ta med så mye sysaker, og kan spare både vekt og emballasje uten at det går ut over funksjonaliteten man trenger på tur.

Alle glidelåser kan svikte. Både på jakker, bukser, sekken, teltet etc. Alle har vel med seg noen sikkerhetsnåler, og en ørepropp med en nål stukket inn i og litt tråd surret rundt? Synes ikke det er et godt argument for å droppe zip-off bukse, at en glidelås kan svikte. Særlig ikke på sommertur. Hvor mange går ikke vinterstid med ytterbukser med glidelåser i hele siden? Og på jakken? Ikke enig her heller. Det ene utelukker jo ikke det andre. Man kan fint droppe lunchsjokoladen selv om man har delt tannbørsten, tånntrådholderen, stekespaden, snøbørsten etc. i to, og erstattet metalldragerne på teltet med snor. Det setter samtidig i gang en hel prosess, som gjør at man blir mer bevisst på å se hvor man kan spare vekt, uten å tape funksjon. Gratis.