Marius Engelsen

Virker som lakken er bittelitt hardere nå. Men om jeg tar neglen og skraper hardt, vil jeg nok kunne fjerne noe. Jeg får bruke kassen som egentlig fulgte med 111T, til bråkebrenneren inntil lakken får herdet lenge.

Jeg vurderer kanskje en ny liten brenner, men bare kanskje. Helst hvis jeg finner noe brukt. Den skal fyres på bensin eller parafin, kunne pakkes kompakt, må være rask å ta opp for å koke vann, forvarme raskt og enkelt og den må være god i vind. Den skal hovedsaklig brukes til koking av vann til 1-2 personer, på kajakktur, også i minusgrader. Så jeg lurer på om Optimus Svea 123 eller coleman 442 er gode valg? Fungerer begge disse bra i vind, eller er det stor forskjell der?

Jeg har vanligvis gått alene med mine to små i flere år. IKEA-poser er gull verdt for å få med seg alt 😅 Liggeunderlag (bamse) og boblejakker i IKEA-posene, resten i sekken. Vi går heller ikke så langt, det er overnattingen som er målet. Ellers er kanoturer bra saker. Får med masse greier ute å drive med bæring

Pute er noe av det som har ødelagt flest timer i telt for min del. Ligger ikke hodet godt sover jeg dårlig. Ut helt uten pute får jeg vondt i korsryggen. Det er høyst individuelt hvilke puter man liker, jeg har prøveligget 10-12 forskjellige turputer, de fleste er oppblåsbare. Min favoritt er Exped Air Pillow. Fungerer bra både på rygg og på siden. Men med alle luftputer, kjennes det ut som det er litt hardt å ligge på etter mange timer, og ligger man på ryggen har hodet en tendens til å rulle litt. Men dette er den beste jeg har prøvd av luftputer. Hagløfs Apus pillow har syntetisk fyll, og den er ganske bra. Om man trimmer vekk alle rare snorer og ekstralommer kommer vekten ned i 200 gram, og da har jeg beholdt den store lommen på den slik at man kan fylle opp med en t-skjorte eller noen sokker om man vil ha den enda høyere. Men jeg synes denne blir litt for lav å ligge på siden med. Jeg pakker den i kompresjonstrekket sammen med soveposen.

Min har tørket i ett døgn, og lakken kjennes litt seig enda. Jeg har en annen kasse jeg kan bruke, er det bare å la den tørke i noen måneder, eller bør den i stekeovnen for å få hard lakk? Hamerite skal tåle bensin og diesel står det på datablad.

Nescafe gull, med melk eller coffe mate

Noen som har prøvd å lakke opp en boks til en optimus 111 med Hamerite spraylakk? Holdt det lenge?

Ahh, såklart! Sånt tenkte ikke jeg på, siden jeg har vert forskånt for slikt hittil

Ikke for å spore av, men på hvilke måte mener du underlag er forbruksvare? Jeg har hatt flere småhull i Exped UL underlagene mine, men de er lappet med en dråpe medfølgende lim, og da er hullet permanent tettet. Godt som nytt. Exped Underlaget mitt som ikke er UL, men vanlig utgave, tåler svært mye og har enda ingen hull. Men om det skulle få hull vil jeg lappe det, og da er underlaget på nytt like bra som nytt, og da er det ikke forbruksvare

Anna fra forsvaret gir valuta pengene. Hun er billig, og varmer godt sentrale deler en vinternatt i teltet 😍

Kult! Vekt?

Ikke for meg heller. Jeg bruker exped sine MW underlag. For min del er det bredden som gir god komfort, og skal man ha full bredde på Thermarest MAX størrelsen, må det bli Large (eller ihvertfall det som var tilgjengelig den gang jeg kjøpte det).

Jeg har Xtherm MAX Large SV. SV, Speedvalve, kan absolutt anbefales. Jeg er glad for MAX Large, Og jeg er bare 170 høy. Komforten er annerledes enn Exped, Xtherm gir ikke like mye løft i rævva synes jeg, når jeg ligger på rygg, så jeg må ha ett z-lite underlag øverst for å ligge bra. Det er nok høyst individuelt akkurat dette. Har desverre brukt det for lite til å gi noe mer info, annet enn at det har god oppgitt r-verdi etter ny målestandard

På ingen måte for varmt. Bruker gjerne Exped Meagamat 10 på sommer, og den har r-verdi på 9,5. Den danker til og med ut downmat 9 på r-verdi, og det sier sitt 😎

@Terka, Fridykkere bruker også bare en sånn blåse, og dykkerflagget har litt for mange båtfolk glemt hvordan ser ut. 😱 Sist jeg returnerte fra tur, med kajakken ombord på Norled, måtte den foreta en unnamanøver for en stor garnblåse, større enn fridykkerbøyen og svømmebøyen. Jeg skal vurdere en ny vanntett VHF. Virker som @Miamaria har hatt nytte av den akkurat slik jeg tenker at den kan være til nytte på den type turer.

Oh, ja! Det er ikke en god følelse. Man vet aldri hva folk kan finne på, særlig i fylla. Ang. brenner er det ikke noe forbud mot det nå. Så viktig å plassere den ett trygt sted. Vi plasserte den oppi en godt benyttet bålgrue i går kveld

Jeg har ikke brukt footprint på mine telt, for teltbunnen tåler vanlig bruk og evt hull er kjempelett å lappe. Og Fjellreven telt har god bunnduk som reprasjonteiper henger godt på (Egen repteip følger med teltet, klipp av det du trenger). Footprint kan vel ikke forhindre kondens med mindre den dekker forteltene. Hvis man vil ha gulv i forteltet ville jeg heller laget ett lite footprint som bare dekker forteltet dersom vekt/volum betyr noe. (Jeg har laget ett sånt, men det ble ikke brukt mye før teltet ble solgt). Jeg kjøpte for noen år siden ett 12 år gammelt Hilleberg Unna. Jeg har brukt det mye på svaberg og i mye regn, og enda ikke oppdaget hull i bunnduken (Heller ikke på mine andre telt har jeg sett hull).

Wow! Jeg forstår ikke på hvilke måte sånne folk føler glede av å plage andre. De fortjener å treffe den rette personen, som tar den ene og banker den andre. Vi kommer akkurat hjem fra kanotur med ungene. Området vi var i (Lindåspollene), er mye brukt av hyttefolk, turfolk og båtfolk, og jeg kjenner alltid på frykten for at det skal være andre som telter og bråker eller fester ute. Skal det være sånn? Heldigvis for oss var vi alene på campplassen, og fra hytten i nærheten hørtes kun en hund som bjeffet av og til. Men der har vert ganger jeg må be folk ta hensyn, midt på natten, på steder det er vanlig for barnefamilier å telte...

Skal man på langtur langs kysten i norge, må man krysse. Padler man langs fjorden padler man selvfølgelig langs land, men det har aldri vert ett problem. Samme som At noen går i skredterreng på vinteren. Man må ikke, men skal man på topp X, blir det gjennom skredterreng, og risikoen må minimeres

Da har du ikke opplevd forsvaret i Hjeltefjorden, eller hurtigbåten til Norled. Kommer i stor fart, og så er de der. Og over Fedjeosen har jeg observert skip som ser ut til at det ligger i ro ute i havet, inntil det nærmer seg ganske hurtig. Kursen på fartøy langt unna er ikke lett å se, det ser alltid ut som de er imot deg. Det er ikke noe jeg finner på. Jeg padler flere ganger i uken hele året...

Jeg tenker dere som snakker om vikeplikt kan forsøke å krysse en fjord i 3-4 knop med kajakk, mens det midtfjords dukker opp ett skip som kommer innover i en mye mye større fart enn seg selv. Du har ikke kjangs å komme unna før skipet er passert deg for lengst, og det er stort som ett fjell. Man prøver selvfølgelig å vike, og unngå sånne situasjoner, selvfølgelig. Men det er ikke til å unngå hvis man driver med langturpadling langs kysten, og det er utrolig begrenset hva man får til i en så treg farkost. De fleste «kosepadlere» holder seg innaskjærs og trenger ikke å tenke på dette.

Ja, jeg kan faktisk selge kajakken og skiene også da. Fantastisk økonomisk løsning 👍 Problemet er når jeg padler langt, på flerdagersturer, og må krysse fjordstrekk og slikt. Kan ta lang tid å krysse en fjord, og store fartøy kommer nærmere og nærmere mens jeg med min fart ikke har mulighet til å «komme unna». Jeg aner jo ikke hvilke vei båten har tenkt å ligge seg på, eller hvilke fart den holder, det er som ett fjell som nærmer meg uansett om jeg padler raskere eller senere. Og kanskje skipet var så langt borte når man begynte krysningen, at det var ute av syne. I mørket Padler jeg med rundtlysende lanterne på bakerst på bakdekk, padler man med hodelykt blir man blendet av gjenskinn fra åren og fordekk og padler helt i blinde. Men jeg har hodelykten på hodet, og kan tenne den om den trengs (og som reserve for lanternen). Men jeg kommer ikke til å krysse en trafikkert fjord i mørket, det skjer kun i dagslys

Strobelykt på dagen fungerer nok ikke, ikke i størrelsesorden man kan ha med i kajakk. Men nødrakketten ville nok fungert 😁😎 Ja, det er akkurat denne bruken jeg ser for meg. Til selve nødbruken føler jeg at jeg er bedre dekket med Nødpeilesenderen. Den har «uendelig» dekning på sjøen. Signalpenn var ikke dumt. Kanskje litt vanskelig å vurdere rett øyeblikk å bruke den, jeg har sett noen ganger båter på vei imot, og 100-200 meter i fra brekker de kjapt av - virker som der er øyeblikket de oppdager meg/oss. Skal se hva som finnes å få kjøpt.

Har sertifikat, men lisensavgiften hopper jeg over for så sjelden bruk i kajakk. Jeg snakket tidligere med lisensavdelingen, og de kunne ikke finne hjemmel i lovverket som pålegger kajakkpadler å tegne lisens på bærbar VHF uten distress knapp - selv om de valgte å tolke det sånn Siden jeg har PLB som jeg betaler lisens for, så blir det VHF uten distress funksjon. Upraktisk stoppe opp å sjekke dette i regnvær på en smarttelefon med våte hansker i kajakken. Og er det edge-dekning blir det umulig. Bærbar AIS er dyrt, og jeg mister kommunikasjonsmuligheten. Får ikke tatt kontakt og ryddet unna tvilen om jeg er sett eller ikke, eller hvilke kurs skipet skal ta. De fleste radarreflektorene fungerer dårlig i kajakk har jeg lest. Og radarrefleksene som må monteres i par på 3 på årene for å virke er skikkelig upraktisk til mørkepadling. Lanternen på bakdekk treffer refleksene, og du blir helt blendet. Hjelper også kun hvis båten har radar og ser deg på den. Spurte produsent om de kunne plasseres på båten og på ryggen, men de ville visst ikke virke da. - Jeg bruker trehvite årer. De synes faktisk enda bedre enn helt hvite når det er overskyet, sies det. Uansett er det «refleksgrønn» vest, synlig drakt og hodeplagg, (men synlig bekledning hjalp lite når en dame i skjærgådsjeep kom rett mot meg i Hauglandsosen, mens hun tastet på mobiltelefonen sin. Hun)

Jeg har hatt med VHF i kajakk på noen lengre turer, men denne var ikke vanntett og har tatt kvelden (en jeg hadde liggende fra «gamle dager»). Jeg vurderer ny, men er litt usikker på hvor nyttig den er. Kanskje jeg klarer meg like fint uten VHF, også på langturer langs kysten 🤔 Mobildekningen langs kysten er veldig bra, og dekningen man får med en bærbar VHF er i praksis stort sett begrenset til båt-til-båt kommunikajson, og værmeldingen har jeg stort sett fått inn sporadisk (smarttelefonen er enklere). Jeg har aldri klart å nå kystradio når jeg gjør radiosjekk, så tjenester som «følg meg hjem» eller å ringe gratis vil ikke bli brukt. Jeg har nødpeilesender på vesten, og smarttelefon i vestlommen. (Har gammel vanntett tastetelefon med tvillingkort som kan være med som backup). Det er ved fjordkrysninger jeg lurer på om denne kan være nyttig, for man kan bli usikker på om større skip og raske båter ser padleren. Og hvordan kaller man opp båter man ikke vet kallenavnet på? Kan man kalle opp «Grønn og hvit, stor båt, i Sognefjorden. Dette er xxx. Jeg padler kajakk og du har kurs mot meg. Ser du meg?» ? Kan man kalle opp alle båter ved dårlig sikt i Fensfjorden, og informere om at man krysser i kajakk og hvor man er?