foroll

Jeg leser relativt raskt og er nesten alltid på tur alene. Hvor mye lesing jeg gjør avhenger veldig av lengden på turen, men 1000+ sider blir det gjerne på en 14-dagerstur, ihvertfall hvis det er mye surt vær så aktiviteten med fiskestanga blir lav. 1000 sider blir fort langt mer enn 182g som pocketbøker, pluss at volumet er mye mindre. I tillegg har kindle innebygd lys så trenger ikke sløse hodelyktbatteri på, og man får muligheten til å ha med flere valgmuligheter av bøker. Det letteste er selvfølgelig å ikke lese bøker på tur, men det samme kan man si om fotografering, jakt (du skal skyte mange ryper før du har tjent inn vekta på hagla), etc. Anbefaler virkelig Kindle til alle som liker å lese en time eller to i soveposen på kveldstid.

Til dere som trenger batteribank/solcellepanel og lignende på tur: Bruker dere aktivt mobil til navigering eller lignende? Driver dere mye med foto? Når jeg bruker mobiltelefon til å sende en melding 4-5 ganger i uka om at alt er ok har jeg stort sett hatt 50 % igjen etter en 2-ukers tur. Kindle'n varer en evighet, og har med AAA-batterier til hodelykt. Kompaktkameraet kjører fint noen hundre bilder på innebygd batteri. Det er alt jeg har som går på strøm. All den tid både batteribanker og solcellepanel utgjør mye vekt, så er jeg genuint nysgjerrig på hva folk bruker dem til.

I lomma: Leatherman. I repkittet (er med hele året): Nål og tråd, noen strips, litt gaffateip, litt kraftig snor (startsnor for motorsag, bruker den ofte til å henge klær til tørk), en liten superlimtube, noen sikkerhetsnåler, ekstra knapper, ekstra skolisser I tillegg følger mer spesifikt reputstyr som ligger andre plasser: Reservekniv til isbor + 8 mm fastnøkkel, repkittet som fulgte med teltet, ekstra gamasjestrikk m/krok (er bare med på lengre turer hvor jeg bruker gamasjer), repkit til primus.

Truger høres ut som god plan og teltet ditt passer godt til forholdene. Ønsker deg god tur. Regn med å få litt vintervær. Helt fantastisk å oppleve overgangen mellom sesongene.

Lakenpose inni hjelper ikke så mye som noen skal ha det til. -1 hadde jeg ikke brukt så tidlig på året. Hvis jeg først skulle kjøpt ny pose hadde jeg funnet noe for minst -5, gjerne -10. Velger du dun finner du poser til rundt kiloet og ned som er varm til -10, og dun pleier heller ikke bli for varmt selv om det er mye varmere enn laveste temperaturrating.

Ironisk nok, @Terka, så bidrar du jo forsåvidt til å redusere siste punkt ved å øke vekten på alle andre punkt.

Sommeren kan jeg gå med lett bukse, t-skjorte og bomullscaps. Vinteren kan jeg gå med polycotton-bib, lang bomullsjakke, to lag ull under, med tunge votter og tung lue. Tenker ikke over at det er tungt når jeg går i det, merker bare at jeg er god og varm og godt beskyttet for været. Om jeg stappet alle vinterklærne i sekken hadde jeg neppe vært like fornøyd med å bære på det. Så i praksis bryr jeg meg ikke veldig om vekta på klærne med mindre de skal i sekken. Viktigere enn vekta på klærne jeg går i er generell komfort og bevegelighet. Har som deg en G-1000 jakke jeg er glad i, men velger heller en lett vindjakke med minimalistisk membranjakke i sekken på sommeren, fordi G-1000 er tungt. Høsten derimot...

Slenger med youtubesnutt med utmerket forklaring på 3 gode knuter for oppsett av tarp. Video Mitt standardoppsett når tarp er eneste bolig. Hvis du bruker presenning kan du ta ett tau under hele greia i stedet for mønebardunene. Jeg synes noen teltplugger gjør oppsettet veldig enkelt. I dårlig vær kan du senke sidene helt ned til bakken. Bruker du tarp som supplement til telt kan du heve hele tarpen og ha den flatere, eventuelt skrått på en side og flatt på en.

Kanskje jeg som har hatt uflaks med min. Bruker nå Hilleberg UL10 som er utrolig lett å få stram og fin, eller en glassfiberpresenning til 50 kr hvis jeg skal sove inntil sprakende granbål.

Hvor lang tid har du fått ut av Dovrefjell-tarpen din? Jeg måtte gi opp min etter to sesongers bruk. Lakk vann som en sil overalt. Virker som materialet i seg selv ikke er vanntett, kun imoregnert på noe vis.

Jeg har samme ski med andre sko. Fjellski er ikke veldig raske i løyper. Sånn er det bare. Løypeski er lengre, smalere, lettere og mye mer utpreget smørelomme. Det gir deg bedre mulighet til å bruke spensten til godt fraspark, og du får bedre glid fordi smøringen ilke når nedi (gitt riktige løypeski med riktig oppmålt smørelomme) etc. Du får aldri det til like bra med fjellski. At skoene sklier ut er i stor grad skoene til skyld, og litt bindingene. Folk som kjører mye nedoverbakker og mye kupert terreng velger ofte 75 mm bindinger istedet for BC. Jeg har aldri hatt annet enn BC. 75 skal være stivere. Alfa har en del skisko som er nokså myke i sålen, inkludert mine Skarvet, men jeg valgte dem fordi de satt godt på foten og er varme. Mine i størrelse 45 kan skli litt ut, men klarer meg greit. Telemarkssvinger blir nok veldig vanskelig. Går mest i rolig terreng. Hørt at Crispi Stetind er betydelig stivere. Videre er det ikke lineær sammenheng mellom tempo på barmark med fjellsko og tempo på ski. Jeg drev aktivt med langrenn en god del år og teknikk har utrolig mye å si for hvor mye energi man bruker på å forflytte seg. Jeg hadde utnyttet at alle butikkene har krisesalg på løypeski og kjøpt et dedikert par til det bruket og så prøvd å låne meg et par stivere fjellskisko for å teste det. Du har kjøpt én skipakke til bruk som mange har 2-3 pakker til. Da kan du virkelig ikke forvente at det skal være optimalt til alt.

Da spørs det litt hva slags temperaturer du var i. Breidablikk er ei myk ski uten særlig smørelomme, så da vil festesmurningen alltid være nedi (ihvertfall hvis du har tung sekk og/eller er tung sjøl), noe som kan gi dårligere glid. Noen typer snøforhold er også bare vanskelige.

Bruker du feller? Isåfall hva slags? Hurtigglider virker ikke lenge. Hva skags glider brukte du hjemme? Jeg bruker gul glider (for mildvær) og smelter inn den samme glideren mange ganger, før jeg gjerner/sikler. Da er jeg sikker på at sålen er mettet. Så har jeg på aktuell glider tilpasset sesongen.

Fra hva jeg har forstått: Power gas: Butan/propan miks. Summer gas: Butan, lavere effekt i forhold til temp. Winter gas: Power gas med veldig dyr papp

Forskjellen i selve enden er ikke så stor men du har mye bedre plass ved siden av deg om du ligger med hodet i hodeenden. Plass ved siden av deg i innerteltet altså. Jeg synes som sagt det beste er å veksle mellom alt ettersom, og ser for meg at jeg ville gjort det samme i Allak. Det er jo ikke akkurat en permanent beslutning.... Kan prøve brgge deler uten å forplikte seg ut livet.

"Det gir mye større overflate for overgang fra væske- til gassfase enn i en boks uten papirinnlegg. Større overlate gir raskere fordamping, raskere fordamping gir større trykk i boksen og større trykk gir høyere effekt. Dette er faktisk hele hemmeligheten med Primus Winter gas." Står sort på hvitt forklart i linken du fikk, av en profesjonell skribent og tester av friluftsutstyr, med doktorgrad i realfaglig retning fra NTNU.

Si fra hvis du vil ha assistanse i forsøket, jeg sitter i elektrobygget og kjeder meg om dagene 😃

Vintergass funker helt ok til kaffekok i -10, også med toppmontert brenner. Bedre enn vanlig gass (gassen er vel strengt tatt samme, det er utformingen på boksen innvendig som er ulik, mener jeg). Er man sjeldent på tur på vinteren eller kun skal ha gass til et kaffeoppkok nå og da er vintergass supert. Jeg foretrekker imidlertid sprit (Trangia 27/triangle med bioetanol) eller flytende brensel (Primus omnifuel med 4-takts alkylatbensin) på vinteren. Førstnevnte hvis jeg vil ha noe enkelt og greit til matlaging og kaffe; sistnevnte hvis jeg er nødt til å smelte en del snø eller vil ha mulighet til kosefyring i teltet. Bruker uansett sprit til forvarming av primus, så da tar jeg med spritbrenner som reservebrenner - om ikke annet for å ha litt varme til fingrene mens man feilsøker primusen. Med sprit har jeg aldri med reserveløsning. Før brukte jeg gass som reserve, og det funker som sagt, men er dyrt for de vinterboksene.

Min erfaring med både Fjellheimen Xtrem og Hilleberg Soulo (lillebroren til Allak) er at Soulo presses ned minimalt. Kanskje går det bort 7-8 cm av snø og vind som legger seg der. Soulo er forøvrig som Allak smalere i fotenden enn hodeenden, men jeg har mange ganger sovet med hodet i fotenden. Enten fordi jeg oppdaget etter å ha slått opp teltet at det skrår ned mot hodeenden, eller fordi jeg har med hund som sover på beina mine og da er det fint om det er litt bedre plass der. Føles også litt lundere i fotenden på teltet. Kanskje det skyldes at trekk kommer inn under døra fordi man ikke kaster snø over på samme vis der. Uansett, jeg setter alltid opp teltet slik at jeg kan åpne døren uten at det blåser rett inn. Ser Allak er likt konstruert og hadde gjort det samme der. Blåser det rett inn kan man få snø på alt og det er generelt ubehagelig. Virker mye smartere med Staika sine diagonale dører.

Lundhags har en del sko som er 3-lags (lær utenpå, lær inni og noe neopren i mellom for å gjøre de stivere), og en del sko som er 1-lags. Da er det kun ett lag lær. 1-lags lærsko er ikke like stive som "tradisjonelle" fjellsko a la Alfa Walk King. De er også mindre varme. På den positive siden tørker de utrolig fort. Bare å ta ut sålen på natta så er de tørr neste dag. Kjøp så du har plass til 2 par sokker. Lundhags-sko har gummi nederst, som former seg i liten grad etter foten, så sørg for å finne en modell som passer godt. Du vil streve med å "gå inn" fot-delen. Jeg har Lundhags Vandra høy modell, men har sett på Lundhags Park som lettere alternativ. Ellers kjenner jeg flere som bruker Alfa M77 (forsvaret sine standard marsjstøvler) og er fornøyde med dem. Mykere såle enn Lundhags, mener jeg.

Det er nok det ja. Interessant nok blir ikke fyrstikken til støv heller, ligger en sort pinne igjen etterpå når all spriten er oppbrent. Jeg bruker bare fyrstikk ned til kanskje 5 blå, før jeg eventuelt forvarmer med vintertilsatsen. Den gir virkelig høy effekt. @Tom42 lager en colaboksovn jeg har testet denne uken, hvor man heller litt sprit i et syltetøylokk før man setter brenneren oppå. Antenningen skjer ved å tenne spriten i lokket, ikke selve brenneren, som så gjør at spriten i brenneren fordamper og antennes av flammene fra syltetøylokket fordamper. Denne patenten vil nok ikke trenge forvarming på samme måte, siden man teknisk sett alltid forvarmer i opptenningsstadiet. Jeg har ikke fått testet den på tur ennå, kun i hagen, men har trua på at den vil klare kulden bra, så lenge spriten ikke er så kald at den ikke antenner. Men da må den virkelig være kald. Husker jeg rett gikk Lars Monsen og Trond Strømdahl Norge på langs med kun spritbrenner og bålfyring, uten noen problemer med at spriten ikke fungerte på vinteren. Men jeg hadde nok foretrukket et multifuelapparat til en slik tur. Kvistbrenner er supert 😀

Har selv brukt sprit mest i vinter, både i Trangia 27 og triangle, til alle turer hvor jeg ikke trenger å smelte mye snø. Forvarming er nødvendig under 2-3 grader, men ikke hatt noen problemer med å bruke sprit ned til -10 (kaldere enn det har det vel knapt vært i vinter der jeg farter). Trangia sin vintertilsats er fin, hvis du har lange fyrstikker. Kan også bare bruke en lang fyrstikk og la den ligge igjen i spritbrenneren. Den brenner en liten stund, og det funker ok som forvarming. Når spriten er brent opp er det bare å riste ut resten av fyrstikken. Bruker Jernia sin bioetanol. Sprit er jo selvfølgelig tregt, men når jeg kun skal koke kaffe, pastagryte eller risgrøt og lignende, og ikke smelte snø, funker sprit utmerket Merker lite effektforskjell på -10 og +10 i grunn. Tid har jeg nok av. Jamfør tråden her.

Jeg beregner at ca 230 g gass per pers varer 5-6 dager. Innebærer 1-2 kaffeoppkok på 0.5 L, middag som gjerne er stekt fisk pluss potetmos, eller koking av noe gryterettlignende. Aldri real. Med trangia har du vindskjerming som gir effektivt bruk.

Det gikk fort med lesingen der. Støtter opp under gass til Trangia på sommeren.

Min erfaring er at sprit funker bedre vinterstid, hvis du kan å forvarme. Effekten i en gassboks taper seg fort etterhvert som du tapper.