foroll

Jeg kan dessverre ikke uttale meg om to stk. Exped LW, men har Allak 2 og har brukt mye med ett stk. MW. Til bruk med to personer som gjerne vil ha brede underlag hadde jeg nok tenkt Allak 3 eller noe annet. Allak 2 blir kanskje litt knapt. Men ellers dr det et topp telt.

Kontakt Varri om reservedeler til MSR-utstyr. De er importøren og har hjulpet meg med ting før.

Hvis noen har en polarhund som røyter og setter pels til avtalt tid så er jeg veldig interessert i å bruke den til avl 😛

Hvilke Fischer ligner mest på Åsnes Breidablikk? Hvis man vil ha middels brede fjellski uten stålkanter. Har de brukbart smørefritt mønster?

Jeg har Unna, har hatt Soulo, og har også hatt Niak (lettere versjon av Unna). Det høres ut som du trenger et allround-telt for tresesongsbruk. Av de du foreslår hadde jeg utelukket Soulo. Det er et fantastisk bra telt, men jeg synes det ideelle bruksområdet er litt smalt. Det er et bomberom. Men til normale fjellturer vår-sommer-høst er det stort sett overkill. Unna gir mye bedre plass innvendig og er raskere å slå opp, samtidig som det veier mindre og fortsatt funker fint til lettere vinterbruk. I den typen vær hvor man heller vil ha Soulo enn Unna så synes jeg uansett Soulo gir litt liten plass innendørs. Da snakker vi gjerne høyfjellet vinterstid og man skal ha plass til å smelte snø og lage mat inne og man har en stor vintersovepose. Rogen er mer begrenset som rent barmarkstelt, ettersom det har ventilasjon nede ved bakken. Puddersnø vil blåse rett inn. Det blir nok også mer trekkfullt på senhøstturer når gradestokken kryper godt under null. Unna bruker du fint hele året. Med din størrelse gir det et hav av plass. Jeg er 176 og kan fint dele mitt med stor hund vinterstid. Det er kun i høyfjellet på vinteren jeg synes Unna kommer til kort, fordi jeg ønsker bedre plass. Edit: Kan føye til at jeg bor i Nordland og drar mye i områdene du planlegger turer til.

https://www.xxl.no/helsport-rago-pro-down-x-trem-vinterdunpose-rod/p/1160435_1_Style?gtmProductListName=personalized 3999 kr nå, trur det er vanskelig å finne bedre vintersovepose for den prisen.

Jeg synes det er moro å kjøpe og selge litt brukte telt på finn. Jeg har hatt tre telt fra Helsport (som har mange av de samme løsningene som Barents), to fra Fjällräven, fem fra Hilleberg, ett fra Tarptent og ett fea Tentipi. Jeg er ikke i tvil om at Hilleberg jevnt over har bedre gjennomtenkte løsninger og design. Det betyr på ingen måte at de andre teltprodusentene i toppsjiktet lager dårlige telt - tvert om. Jeg er ikke veldig begeistret for disse ettstangsteltene (selv om Snota forsåvidt har to). De er gjerne kresne på plasseringen fordi de krever mange plugger for å stå stramt, man får gjerne store flater som blafrer mye i vind og takhøyden er så som så der teltene skrår helt ned i bakken. Av de du foreslår hadde jeg valgt Akto, fordi jeg har en preferanse for Hilleberg og fordi de rette veggene i endene vil gi bedre romfølelse. Kan ellers støtte meg på at Unna er et fantastisk telt, men til 3-sesongsbruk har du Niak. Det ligner veldig, men har ventilasjon nede ved bakken og litt tynnere materialer. Sammenlignet med 1-stangsteltene får du et hav av plass, et mer plasseringsvennlig telt som trolig blafrer mindre i vind. Vekta på 1,7 kg er hyggelig å bære

To netter i samme leir i nærområdet. Temperaturer på 12-20 kuldegrader. Gikk fem timer på fuglejakt med rifla på ryggen, først i skogen og så på fjellet, men kom tomhendt tilbake til leir hvor hundene lå og dorsket. Unghunden er blitt habil pulktrekker. Valpen skal få prøve seg snart. Gamlemor virker glad for å slippe denslags.

Jeg pleide å slite ut minst ei turbukse i året, men har nå to stk. Gere. Den ene er snart tre år og like fin. Den andre kjøpte jeg pent brukt i vår og har heller ikke merket noe slitasje foreløpig. De brukes nesten daglig, til tur, trim av trekkhunder, utearbeid på tomta, etc. Skulle jeg utsatt noe på dem er det baklommene som er rimelig unyttige og jeg synes andre løsninger for stramming nede ved beina funker bedre, men for min del faller det i småtingsavdelingen.

Klättermusen Gere. Ekstremt slitesterk. Tykt stoff i mer "regular" passform. Noe ventilasjon på lårene. Men er ren nylon, ikke polyester/bomullblanding.

Jeg hadde valgt dun om jeg ikke skulle sovet under åpen himmel ved bål. Lettere og "behageligere" å sove i synes jeg. Helsport sin Rago X-trem er på tilbud av og til. Finnes i lang versjon mener jeg. Fin pose.

Det viktigste du trenger etterpå er sikling (plastskrape) for å fjerne glideren du har smeltet inn. En flat skrape og en rund for sporet i midten. En børste er også okei for å få bort det siste.

Prøv glider, så skal du se det blir bedre. Sprayglider er bedre enn ingenting.

Flytende glider funker men varer ikke så lenge. Jeg har ofte med en boks i pulken på overnattingsturer. Har du smurt med festesmøring? Er det der skiene klabber? Eller klabber de overalt? Uansett hva du gjør, om det er puddersnø i terrenget og du går gjennom vann en plass, så blir det klabbing. Så pass på myrer om det ikke er tæle, og pass på overvann på isen.

Skal ikke svare på andres vegne, men de jeg kjenner i yrker med mye feltarbeid får gjerne en viss sum penger til innkjøp av utstyr og klær og så velger de fritt selv etter egne preferanser.

Jeg har en slik tung, stiv ekspedisjonsbukse som er fin i høyfjellet på vinteren. Men den buksa jeg bruker på dagsturer, overnattingsturer i litt skjermet terreng og utpå senvåren, er Klättermusen sin Gere. Det er den mest slitesterke buksa jeg har prøvd av alle "vanlige turbukser". Den er sydd med skrittkile, så opplever god bevegelighet til skigåing. Litt stretch i livet. Den har noen lommer med glidelås, så man kan oppbevare småting trygt selv om man tryner i snøen. Gamasjekrok nederst. Den er ikke vanntett, men tørker rimelig fort. Den er heller ikke 100% vindtett, som er den største begrensningen for fjellbruk. Man merker det normalt ikke, men i stri vind i -15 C så kjennes det at noe går gjennom.

Rengjør med vann hvis de er gjørmete og lar de tørke i romtemperatur. Løfter gjerne sålen litt opp og åpner knytingen litt. Smører lærstøvler med voks (lundhags wax) av og til, ihvertfall mellom hver langtur. En sjelden gang smører jeg med grease (Lundhags Grease eller Sifra). Men det mykgjør de en del så prøver å ikke overbruke.

En natt under åpen himmel, med fullmåne og sesongens første nordlys.

Jeg har to stk. bråkebrennere. Jeg har aldri tatt tiden på dem, men jeg tror de er raskere enn det du erfarer. Det sagt så har jeg aldri opplevd at en turbrenner av noe slag klarer å koke vann på oppgitt tid. Har du en videosnutt av brenneren i bruk?

Jeg har/har hatt to AH, i tillegg til mye erfaring med to faste lånehuskyer. Til mitt bruk opplevde jeg huskyene med litt mer polar kroppsbygning som mer praktisk til mitt turbruk pga. bedre pels og poter og kraftigere kropp. Den tredje hunden ble derfor en grønlandshund, og etter at jeg mistet den ene AH-eb ble det enda en grønlandshund. Nå er såklart AH og grønlandshund to raser som har langt mer til felles enn hva som skiller de. Det er allikevel moro å observere forskjellene. Det som utmerker seg mest er psyken, hvor grønlandshunden virker svært robust og uredd. Hverken motorsag, robotstøvsuger, ski, kano eller pulk med stivt drag har vært det minste skummelt. Det gjør det lettere å ha en trygg og rolig hund i ulike situasjoner.

Én ting er at han helst skal markere på hvert eneste tre og hver eneste busk, men han skal gjerne markere på begge sider og gå tilbake en kontrollrunde for å dobbeltsjekke om han glemte en flekk, og høyre/venstre som han kunne fint glemte han plutselig 😅

Nylig vogntur med hele miniflokken. Alaskan husky-tispa foran til venstre er 9 år og passer på at resten oppfører seg, godt pelset og kraftige poter til å være alaskan husky. Grønlandshundhannen foran til høyre er 1 år, bestandig glad, skikkelig bamse og en tålmodighetsprøve på tur i disse tenåringsdager. Flokkens nyeste tilskudd er grønlandshundtispe på 3 måneder og foreløpig passasjer.

Jeg kjøpte en Arcteryx Squamish vindjakke med hette i 2018-2019. Én av mine desidert mest brukte jakker og fortsatt like fin. Den er litt tyngre enn noen andre jeg har sett, men har til gjengjeld aldri fått hull eller rifter fra kratt og greiner, og ingen synlig slitasje rundt hofta selv om jeg bestandig går med hundebelte. Har også en Klättermusen Nal jeg kjøpte på finn. En del gode detaljer, men opplever den som mindre vindtett.

Med ny valp i hus får man litt begrensninger på hvor langt man kan gå, men kan ikke tenke meg triveligere måte å bli kjent på enn å være på tur i lag. Så det ble noen netter bilcamping i området rundt Femunden, og fire netter med vandretur (med korte etapper) innover skogen. Valpen storkoste seg med å utforske rundt leir og å springe mellom de voksne hundene og eieren for kos og lek der det var mulig å få. Enn så lenge har hun fått sove i teltet i fotenden.

Kan støtte meg på det som er nevnt over. Til fiske i skogsvann og elver liker jeg stenger på 6-7 fot, og til sjøfiske og fiske i fjellvann er 9-10 fot fint. En 8-foter er et allsidig kompromiss. Til primært ørret- og røyefiske er 2-12, 3-14 og 5-20 fine valg. I en bekkekulp er lavere kastevekt fint for å vippe små spinnere presist, og i store fjellsjøer er det supert å kunne kaste litt større sildesluker for å nå langt. Om du spesifikt går etter gjedde eller skal fiske i sjøen også er ikke 7-28 dumt. De fleste stenger er gode nok til å fiske med, selv om det selvfølgelig er kvalitetsforskjeller. Men dårlige sneller kan skape mye frustrasjon, med svært ujevn brems og dårlig senepålegging som skaper krøll.