Eksilbergenseren

Nå er vi langt off topic, men men... Jeg kjenner med også igjen i beskrivelsen av Aslolstøvler, Jeg hadde en deilig 20-års pause fra vonde sløvler i T3 og T1 epoken. Nå er jeg tilbake på alpinski, og er på mitt andre par med vonde støvler.

Herlig... TIlbake til 90-tallets store diskusjonstema. Hvor mye skinn må det være uten på plasten før det ikke lenger er en plaststøvel. 🤪 Eventuelt: Hvor mye plast kan det være inne i skinnstøvelen før det er en plaststøvel? (Jeg har vært på begge sider av bordet i disse diskusjonene. Konverterte fra Asolo Morgedal til Scarpa T3 og så meg aldri tilbake.)

Det er jo ikke helt tillitvekkende at de har photoshoppet in flammen på bildet. Skulle ikke forundre meg om de aldri har fyrt opp sin egen brenner. Og hva er den skålen til? Jeg ville tro den var for flytende brensel, men den er halvveis med på det photoshoppede bildet. Det kan godt være gode produkter, men det er i så fall bare fordi de har kopiert gode produkter. 😝

Siden du eventuelt skal benytte sekken som et lettere alternativ når du ikke har fruen med på tur tenker jeg at det ikke er SÅ nøye hvor godt den passer til deg. Du har jo tross alt kapasitet til å gå med en større og tyngre sekk, og perfekt passform er jo viktigst når vekten blir stor. Det at du skal kunne bruke den tenker jeg derfor kanskje ikke bør stå øverst på listen over kriterier. Det viktigste er vel at hun som skal ha den som storsekk får en sekk som passer godt. Om det er en damesekk, herresekk, unisexsekk eller hva som helst er som du ser i diskusjonen over veldig avhengig av kropp. Ta den som passer best til fruen. Happy wife - happy life,,, (Kanskje ikke wife ennå, men happy kjæreste er ikke så dumt det heller)

Jeg er ikke så veldig redd for aluminium fra kokekar, men jeg må likevel kommentere "Det har gått bra med meg"-argumentasjon. Dersom aluminium var så farlig at det var mer sannsynlig å bli syk enn å ikke bli det vill vi vist det, men det er mye vi ønsker å beskytte oss mot som har ganske lave sannsynligheter for å være farlig. - Jeg bruker sykkelhjelm og bilbelte, men jeg hadde klart meg fint så langt uten. - Alle som overlevde 70-tallet kan skrive under på at de klarte seg fint uten både bilbelte og sykkelhjelm. De som ikke klarte seg er ikke på fjellforum. Og når det gjelder blodprøve. Jeg tror ikke de finner aluminium i blodet med mindre de aktivt leter etter det.

Hvis begge bindingene er Rotefella, og begge er montert på plate (enten integrert plate i skien eller plate skrudd fast i skien) så er vel platen standard. (NIS heter standarden)

Det høres rart ut at du skal bli kald gjennom oppblåsbart underlag + Bamse og reinsdyrskinn, men her er noen mulige årsaker. - Hva var under underlagene? Snø isolerer godt, så det kan faktisk være varmere å legge underlaget på snø enn på en iskald terrasse. I all fall om terrassen er av betong eller stål. - Hadde du nok luft i underlaget? Dersom det oppblåsbare underlaget ikke har nok luft vil det typisk presses sammen akkurat ved rumpe/hofte. Da har du null effekt av dette, og altså bare isolasjonen fra Bamse og reinsdyrskinn (Som burde være plenty i -6 grader). - Er du sikker på at det kommer fra bakken? Du sier ikke om du ligger i telt, men dersom du ligger under åpen himmel skal det ikke mye vind til for å gå gjennom posen. De blir kaldest der kroppen ligger nær posen. Altså rumpe/hofter og skuldre. En tynn duk av noe slag over posen kan gjøre underverker. - Har du fått snø mellom underlagene? Dersom det ligger snø og smelter f.eks under reisdyrskinnet vil dette kjøle deg ned ganske effektivt. Med tre lag mot bakken (pluss sovepose) heller jeg mest mot de to siste mulighetene.

Sammenpakkede teltstenger som ligger buntet sammen er rimelig solide greier. Jeg ville ikke vært veldig redd for å pakke de utenpå sekken. Fiskestenger derimot...

Med det aktivitetsnivået du beskriver tror jeg ikke du bør satse på å gå i dunjakke. Dunjakke på tur er vel først og fremst for pausene. I tillegg til å gjøre pausene mer behagelig, vil en lett tilgjengelig dunjakke være bokstavelig talt en livredder dersom du skulle skade deg i 20 minus, og må vente litt på hjelp.

Ser du på skisporet.no akkurat nå så ser det ganske skralt ut, men det har vel snødd mye denne uken, og det er ikke vanlig å kjøre løyper i ukedagene så tidlig i sesongen. Du får nok et bedre svar i morgen, og enda bedre neste helg.

Han lurte deg kanskje ved å kalle det multifuel Her er tråden i alle fall: (Jeg er for øvrig helt enig med Tom42 om at dett er like mye multifuel som de som går på noen få utvalgte brennvnbare væsker.)

Et vanlig problem er at underlaget blir for smalt. I en køye som tttm vil den slutte tett mot kroppen ikke bare under, men også på siden av kroppen. Posen blir da trykket flat og man blir kald på skuldre og kanskje også hofter. Det kan derfor være lurt å øke bredden på underlaget med et ekstra liggeunderlag eller et par sitteunderlag. Evt underquilt, men det blir jo en litt større investering.

Garmin Fenix kan benyttes som fridykkeklokke. Det er ikke i henhold til produsentens anbefalinger, men jeg bruker appen fra https://www.apnea.me/ på min Garmin Fenix 5x plus. Har gått bra så langt, men en maks dybde på 13-14 meter. Fin app, men ikke helt supersmooth at den må kobles til PC for å hente ut resultater. (Jeg tror ikke Garmin lar dem overføre til telefonappen.)

Med noen få unntak er skøytene like, så du bytter eventuelt bare binding på dem om du vil bytte system.

Jeg har to par turskøyter. Ett med NNN-BC-binding og ett med NNN skate. På isen er skøytestøvler helt klart det beste siden de er vesentlig stivere enn BC-støvlene. På den andre siden er de noe dritt å gå med, så jeg skal ikke gå mange meter på land før velger NNN-BC. Med lange etapper på beina kan det tenkes at vanlige sko og stroppebinding er enda bedre, men da går det ut over kvaliteten på is. Har du NNN-BC eller NNN skøytestøvler (eventuelt kombistøvler) ville jeg startet med å kjøpe skøyter med bindinger til de. Skal du kjøpe alt nytt må du rett og slett prioritere egenskaper på is mot egenskaper på land. Lave NNN langrennsstøvler har jeg ikke prøvd, men jeg frykter det blir litt mykt.

Stilig at du får svar fra leverandørene, og veldig hyggelig at du deler med oss. Det er jo rene materiallæretimen dette her. (Artig for en ingeniør i alle fall.)

Jeg har opplevd det der med forsvarets feltstøvler. Stilte på HV-øvelse med "nye" sko (lagret men nesten ikke brukt). I løpet av et par timer gikk jeg med innleggssålen rett på asfalten. Man kunne bokstavelig talt følge et spor av gummirester der jeg hadde gått. Det var noen som mente forsvaret hadde noen dårlig årganger, men at dette var rettet opp i nyere sko. Husker dessverre ikke hvilken årgang skoen mine var, men produsert før 2010 i alle fall.

Dykkeforumene er også så godt som døde, men fant noen gamle linker som ledet meg til dette: West systems anbefaler aquasure blandet med en akselerator i sin veiledning, mens Fue anbefaler en annen tokomponenet-lim.(de selger også aquasure). Sansynligvis ikke stor forskjell på de to løsningene. (Fue anbefaler forresten ikke utynnet aquasure, forde den lett klumper seg, men akseleratoren som reduserer herdetiden vil også fungere som tynner) https://www.westsystem.no/a/291/hvordan-bytte-mansjett-og-latex-sokker-paa-toerrdrakt?gclid=EAIaIQobChMIs6KL_KPg6gIVSRV7Ch0ZpQCaEAAYASAAEgJbhPD_BwE https://fue.no/dykkerutstyr/vedlikehold/lim/sitech-2-komponent-pu-lim.html

Det er mulig det ikke kom klart nok fram. Jeg tror på ingen måte at denne løsningen er ubrukelig. (Kanskje den til og med er god for alt jeg vet.) Poenget var at man sannsynligvis ikke får noe som skårer bedre enn "grei nok" på enten skitur eller fottur-delen. Med lang og bratt anmarsj, og skigåing uten for bratte bakker slik som på Monsen-turen, kan det veldig godt hende at dette er rette valget. (Eller det kan være produktplassering, men det er en annen diskusjon.) Hvis du er sånn middels handy, så er det forresten ikke noen hekskunst å montere bindinger selv.

Ja, jeg vil mene det, men det er veldig lenge siden jeg har gått langt med skisko. (Har aldri gått langt med NNN-BC som er det eneste jeg har nå) Det er selvsagt ulemper med begge. Tungen på 75 mm er lenger, men stålstangen på NNN-BC er glattere, hardere, og mer utsatt for skade.

Dette blir uansett en kompromissløsning. Jeg har ikke prøvd slike bindinger, men jeg vil tro de ikke er veldig gode som skibinding. Det blir dermed en løsning som er 100 % når du går på beina (siden du bruker fjellstøvlene du uansett ville brukt) og ikke helt 100 % når skiene er på. Alternativet er å gå for gode gamle fjellskistøvler av 75 mm typen, og en tilhørende binding. De fleste 75 mm skistøvler er vesentlig bedre å gå på beina med enn NNN eller NNN-BC. Vurder dette dersom du prioriterer skigåing og skikjøring over gå på beina komfort. Dette gir en 100% løsning når du har på skiene (mange vil mene at disse er bedre enn NNN-BC), og en helt ok gå løsning. Tenk gjerne igjennom bein/ski-forholdet du ser for deg på turene dine. Er fotturen bare en anmarsj ville jeg helt klart gått for 75 mm. https://www.google.com/search?q=75+mm+skisko&rlz=1C1GCEU_noNO843NO843&oq=75+mm+&aqs=chrome.2.69i57j0l7.3734j0j4&sourceid=chrome&ie=UTF-8

Er litt ute av trening etter 20 år med aluminiumsbokser, men å åpne flasker ble gjort på følgende måte: Åpne første øl ved å jekke med korken til den neste øllen i køen. Drikk øl. Gjenta fire ganger. Når man kommer til siste øl i sixpacken, og man ikke lenger har en øl med kork å jekke med, bretter man pappen i sixpacken, og jekker øllen med kanten på bretten. Med de første fem øllene innabords bør selvtilliten være akkurat stor nok til å dra i land dette. Dessverre har jeg aldri vært tilstrekkelig interessert i hermetikk til å utvikle tilsvarende teknikk for åpning av bokser.

Nei, jeg gjør det på den måten jeg beskriver😜

Hvis du ikke har skikkelig tørr ved eller store mengder bensin så er det viktig å begynne med små tynne greiner, eller spon spikket av en kubbe. Fortsett med svært finkløyvet ved. Ikke legg på store kubber før du har kontroll på bålet med småved. Store kubber kjøler ned bålet og trenger god varme for å antennes. Sørg for å stable luftig når du legger på ved, så du ikke kveler bålet. Når bålet er i gang, legg gjerne neste kubbe helt inntil bålet. Da er den litt varmere og litt tørrere når du legger den på.

Ta ut all papp, bruksanvisning og eventuelt reparasjonssett, sømimpregnering og ekstra stangledd når du veier. Hvis produsentene presses til å ta dette med i oppgitt vekt fører det bare til at de slutter å legge ved slike ting. Jeg synes det er greit at dette ikke er med. At noen produsenter velger å droppe plugger, pakkposer og lignende synes jeg er useriøst, og de kan godt henges ut på nett. (Selv om det står oppgitt med liten skrift.)