Omnilite

Dette er bare et symptom på hvordan veibygging foregår, og hvordan tanker rundt det å bygge ny vei er over hele landet, så det er ikke bare DNT som tenker sånn. Alle vil ha ny vei, men den skal innom alle steder der den gikk før, fordi det finnes interesser som "må" ha den, og til sist er det ingen som vil ha veien på sin grunn. Resultatet er veier som kanskje blir bedre, men aldri noe særlig kortere fra A til B for de som bare skal fra A til B. Før de blåser i hvor den gamle veien går og heller lager en helt ny vei i en ny trase for de som skal fra A til B blir det ikke bra. Helt ny vei i ny trase slipper de også å bygge klattvis, fordi det ikke er eksisterende trafikk å ta hensyn til. Så kan de som "må" ha veien få en avkjørsel og de som skal dit svinge av/på denne.

Fra sidene til Åsnes står det at det er et moderat gåspenn tilpasset jenter. Det samme står det for Liv modellen som er damemodell av Amundsen. Selvfølgelig kan noe være å gjøre layouten mer damevennlig, men det er trolig også forskjell på spennet fordi damer normalt regnes som lettere enn menn. Det vil også ha innvirkning på svingegenskapene. Spørsmålet er selvsagt hvor mye, og hvor da eventuelt brytningspunktet for hva som er optimalt ligger. Er skien for myk bøyer den seg også mer når den synker et stykke ned i løs snø når man går, og mister dermed bæreflate. At det er så stor forskjell at skiene er totalt ubrukelige å gå med vil det selvsagt ikke være. Vetletind ligger mellom Storetind og Ingstad med tanke på bredde, og er som storebror litt mer kjøreorientert på skalaen. Selv har jeg Amundsen og Ingstad, begge er relativt stive så de flyter bra, pga lengdeforskjell på mine par er flyten omtrent lik. Men på lange turer er gåspennet på Amundsen med på å gjøre de mer lettgått, men de er også litt tyngre å svinge med, men ikke umulig å svinge med. Går jeg i løs snø ser jeg tydelig at tuppene på Ingstad søker opp fordi de synker påmidten, Amundsen holder seg rettere. Er føret hardt merker jeg tydelig at Amundsen glir bedre fordi spennet gjør at fellene eller smurningen går mer ut av snøen siden det er definert smørelomme. Jeg bruker samme fellene på begge typene, har 60mm feller til Ingstad, men har ikke hatt behov for å ta de i bruk siden de smalere sitter godt nok. Søsteren min har gått på en eldre versjon av Nansen (grønne) med 75mm i mange år, i fjor kjøpte hun Amundsen med BC og konklusjonen er at de er mye lettere å gå med, men selvsagt glir også sålen på de nye bedre. Hun går mye på Hardangervidda og til det er Amundsen suverene. Alle har sin måte å gå på og tilpasser farten deretter. På fjellet er det ikke om å gjøre å komme raskest mulig avgårde, det er mer snakk om å komme frem eller tilbake dit en skal i passe tid, ha det fint underveis, og ikke være totalt utslitt når en er framme.

Det er nok spennet i skiene som er forskjellen, dameski er normalt mykere enn herreski. Det betyr at det vil bremse mer på midten og slite mer på smurningen jo mer vekt det er oppå de. Altså bedre feste og mindre glid, dermed også tyngre å gå med i lengden. Selve målene, dvs bredden foran - midt - bak er lik så ellers er det samme skiene. Prisen er absolutt ikke noe å si på, men Cecilie skiene er kanskje beregnet for litt lettere personer siden det er damemodell. Så det blir en vurdering i forhold til det. Derfor lages de heller ikke i alle lengdene som Nansen.

Er det løst føre vil du merke minst at de bremser, er det hardt vil du merke det mer. Jeg vet ikke eksakt hvordan spennet er på disse, men det er nok mindre enn f.eks Ingstad. Men det er rett og slett det du har under skia for å få fraspark som jobber mot deg. Smører du de, vil den slites oftere og du må supplere med mer smurning. Når det kommer til fellene så kan du f.eks ha 60mm i mohair som du bruker der det er bratt oppover, så kan du ha 35mm syntet, gjerne kuttet litt. 35mm bruker du alle andre steder til det blir såpass bratt at de ikke sitter nok og du kan bytte til de andre. Med smale feller får du nok fraspark, men også minst mulig som bremser. Tror du kan ha 180 i Storetind, og få de gjerne til å montere bidingen på -1, dvs 1cm lengre bak enn det tilmålte montasjepunktet basert på balansepunktet på skiene. Skiene har rocker, så de er "netto" kortere på hardt underlag. Det vil være uproblematisk å gå med de, men du vil gå seinere og det blir tyngre i lengden enn med f.eks Gamme.

De er også lengre i beina enn f.eks Lundhags.

Min søster har i de siste 10 årene vært minst 1 uke alene på fjelltur hvert år om sommeren, hun overnatter på hytter eller bor i telt. Det samme har hun gjort i påskeferien, og gått fra hytte til hytte på fjellet. Hun har mer eller mindre rukket over alle fjellområdene sør for Trondheim. Har aldri hørt et ord om at det har vært noen skumle situasjoner, eller at det har vært tenkt på noen "skumle" scenarioer før noen av turene. Bare pur glede for at hun skal avgårde. Den som jeg tror har vært mest nervøs er nok moderen.. Søsteren gir en overordnet oversikt hvor hun har tenkt seg, og sender tekstmlding stort sett en gang om dagen hvis det er dekning for å fortelle hvor langt hun er kommet. Hun har ikke med seg noe annet en telefonen å kommunisere med. Husk også at dersom du tar ut sim-kortet fra telefonen vil nødanrop være uavhengig av hvilken tele operatør du har. Ikke la frykt for "noe" du egentlig ikke vet kommer til å skje forhindre deg i å dra på tur!

http://www.ludostore.no/klaer-sko/herre/tilbebor/rex-windlock-touring-rulleski-skihanske-unisex.html Koster 99,- her og den prisen er det ingen ting å si på.. sender fraktfritt også, så det ble plutselig noen par til. Jeg har kjøpt de jeg har på fjellsport outlet til nesten det doble av dette. Jeg bruker normalt de største størrelsene i hansker, xxl i disse, til sammenligning så har jeg XL i Arcteryx Alpha SW de finner du kanskje størrelseguide på for å sammenligne størrelse. SWIX hummerhansker, disse kan du kanskje finne billigere andre steder, men du har en pekepinn på hvilket produkt jeg mener. https://www.gsport.no/produkt/276372004/swix-split-mitts?cid=_adwordspla_cpc&gclid=CPKV6d72pMsCFcHFcgodr4QIvA Det er selvsagt vanskelig å få tørket noe i telt, men alt jeg har brukt uansett temperatur har blitt fuktig i større eller mindre grad under aktivitet, fordi de ikke puster godt nok. Noe i bomull ytterstoff har jeg enda tilgode å prøve.

Skal du holde varmen bør du prøve å finne noe som passer inni. Hvordan skal du overnatte? Har du tørkemuligheter for hver dagsetappe? Når jeg går toppturer eller dagsturer på fjellet har jeg begynt å ha med to par langrennshansker som er "semi tykke", har flere par Rex Windblock hansker, det er de jeg har funnet som blir minst våte av alle parene jeg har hatt oppigjennom årene. Så lenge de ikke er av for lenge, greier de å holde på varmen, men etter f.eks en lunsjpause kan det være greit å bytte de. Disse hanskene fungerer for meg ned til -15, men det kan lønne å ta de på seg inne et par minutter før en går ut når det er som kaldest. Neste nivå hansker jeg bruker når det er enda kaldere er "hummerhansker" fra SWIX, de blir våte når det er for høy temperatur, men holder bra på varmen. Til sist har jeg et par dunvotter (har også tykke i primaloft), disse har jeg kun brukt i pauser eller ellers når jeg ikke er i aktivitet og det er skikkelig kaldt. De er mest i sekken som backup. Jeg prøver altså å bruke så tynne hansker som mulig under aktivitet og evt bytte til et nytt par halvveis, hvis de jeg har brukt blir for kalde på en eller annen måte.

Stetind og Svartisen er gode BC støvler, faktisk er Svartisen hakket mer komfortable enn Stetind (jeg har begge). Har Svartisen også i 75mm de er myke i sålen, spesielt i flex retningen, det gjør de lettere å gå med. Likevel synes jeg de er vridningsstive, men det finnes helt klart støvler som er mer vridningsstive en Svartisen i 75mm. Pass på at du får original Traverse i så fall, altså den med de originale Voile platene og at de blir montert med 4 hull foran som en Telmark binding. Hælklossen har et spor til skruene, slik at du kan løse forsiktig på skruene og flytte hælklossen litt frem og tilbake om så skulle være. Hvis butikken tar en snarvei og bruker Rottefella plater, er ikke hælklossen mulig å flytte på, og wiren sitter ikke fast på den uansett fordi fasongen ikke er egnet for det. 3pin original hælkloss er ikke mulig å feste wiren på, den er for lav. (G3 kloss tror jeg går). Uansett er det lettere å ha wiren i sekken enn å ha de på skia når du ikke bruker de.

Ja det er riktig.. mellom 180 og 200.. Til å gå med i alt annet terreng enn oppover er 180 kort, som turski er 200 passe. Til å kjøre nedover med blir det lettere med kortere ski, og det er veldig greit på hardt føre. Kortere ski flyter også dårligere, ikke bare når du går på tur, men også når du kjører nedover på løsere føre. Det betyr at du må ha større fart for å få flyten, og så spørs det om du har gutsen til det nedover. For å unngå at skiene føles som fyrstikker når du går, bør de ikke være kortere enn 190. Siden du er ute etter all-round ski, kan det hende 190 er riktig, men om jeg personlig skulle kjøpt Gamme hadde jeg valgt 200. Jeg er 180/97 og mine Amundsen er 201 og Ingstad 190 Det er riktig at 75mm traverse er gøyest nedover. Til alt det andre er BC magnum best, men støvlene må være så vridningsstive som overhodet mulig på BC, da er de også brukbare nedover.

Ikke misforstå, men jeg synes det er synd at buksa har blitt skadet, men det er nok ikke kvaliteten eller produsenten som kan lastes for dette. Kanskje kan du håpe på velvilje fra butikken fordi de har solgt deg noe som kanskje ikke var det rette produktet. Du vil kunne få et svar som er "feil bruk". Buksa er laget i N40P som er det tynneste Gore tex stoffet Arcteryx bruker i 3 lag, men selv det tykkere N80P ville ikke hjulpet fordi det har det samme stoffet laminert på innsiden. Buksa har fortsterkninger på utsiden, men det er kun på innsiden av buksebeina, og innsiden er trolig lik. For å tåle slitasjen fra en TLT6 med åpen spenne må du ha en bukse som er forsterket rundt hele buksebeinet nederst, og som er forsterket på innsiden. Eventuelt kan du tre en "Buff" av billigste sort (eller reklame-buff) over støvelen for å få et stofflag i mellom. Vedlagt er et bilde av buksa, hvor forsterkningen synes godt, og av støvelen i gå modus, spenna ligger på utsiden av foten og vil gnage på alle bukser som ikke har en forsterkning på innsiden. Eventuelt kan du feste en reparasjonslapp på innsiden av begge beina eller som @REs foreslo bruke spinnakertape på innsiden, og bytte den når den blir slitt.

@Johan2000 var der i helgen og la ut en tråd du kan søke opp, nå snør det så da endrer det seg.

Rett lengde velges ut fra skitype, ferdighetsnivå på tenkt bruk, hvilke egenskaper som skal vektlegges og høyde/vekt.. og hvilke lengder skiene finnes i.. Lister du opp aktuelle typer, så er det mulig å finne ut av det

Jeg er egentlig ikke så optatt av Prestholdt, men det er heller ikke snakk om veldig mye ekstra lengde på turen for å få med seg litt mer på turen enn å labbe opp og feie ned igjen på kortest mulig tid. Og har man en hel dag på tur, så hvorfor ikke bruke den, og er Prestholdt åpen, så er det et fint sted å ta pause på vei opp. Jeg har gått nok på tur med for tungt utstyr til at jeg har skaffet meg noe lettere. Riktignok har jeg ikke vært på Skarvet på rando, men jeg har vært der flere ganger på fjellski. Er utstyret tungt kan det selvsagt være en metode å ta den "Norske" som er å gå "rett på" altså gå opp det bratteste uten å gå på skrå. Nedover i Europa legges "skin track'ene" mye slakere enn det vi Nordmen gjør normalt, vi går rett opp. I dette tilfellet så vil man gå opp der man skal kjøre ned om en går rett på, det er kanskje heller ikke noe man ønsker å unødig lage spor der man skal kjøre. Å gå på skrå er totalt sett lettere enn å gå rett opp, selv om det er lengre. Trådstarter var nybegynner og ikke kjent i området, den letteste måten å finne frem på er å følge løypa. Bildet viser Hallingskarvet, skaret til venstre er Prestholdskaret hvor en skal opp, deretter kan en velge om en går på toppen øst for skaret (høyre) eller vest (venstre). Bildet er tatt omtrent der løypa fra Ustaoset gjør en sving. Herfra kan en altså feie rett ned og gå direkte på Skarvet, eller kjøre litt på skrå, gå via Prestholdt som er bygningene litt til høyre i bildet, ta en pause, deretter går man på skrå opp retning Prestholdskaret. En kjører ned den bakken man står på toppen av, deretter ned fra Skarvet, og så ned resten bak der bildet er tatt, det blir 3 konverteringer feller av/på.

Har dessverre ikke noe reserve bag. Åsnes leverer kun fellene med "klistremerkepapir, og ikke noe netting. Jeg limer bare fellene sammen lim mot lim, det fungerer fint. Passer du på å lime de sammen nøyaktig er der ikke noen limflater som fellene kan sette seg fast i, da er behovet for bagen også mindre.

Dette er traverse: https://www.oslosportslager.no/produkt/voile-3-pin-cable-traverse-telemark-75-mm-fjellskibinding-mvidje-35868.aspx

http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=71893626 Kan hende er for lange. Crown betyr at de er smørefrie, ser ikke ut som at det er plater på de, det er strengt tatt ikke nødvendig, men forbedrer kantgrepet. Wiren på de bindingene er kun for nedover, og kanskje om det er ekstremt bratt oppover. De stabiliserer støvelen sideveis og gir motstand straks hælen løftes. Det betyr at de ikke er egnet å gå med når wiren er på. Wiren kan hektes av og bæres i sekken, eller om det er tilpasset montasje av hælklossen så kan den "parkeres" der når den ikke er i bruk. Å bære de i sekken er totalt sett mindre kraftkrevende enn å "bære" de på skia.

Håper trådstarter har fått noen fine turer i helgen!? Skal ikke gjøre tråden om til en diskusjon rundt rutevalg til Skarvet, men har lagt et bilde av løypa fra Ustaoset (der preppemaskinen står), til Prestholdt (koppen), Prestholdtskaret (musepekeren). Totalt er rundløypa 13.9km i følge skisporet.no. Fra Prestholdt til Hesteberget (den rette streken øverst) er den som er 3.2km, det betyr at det er mer enn 5km fra Ustaoset til Prestholdt via den korteste delen av rundløypa. Selvsagt kan en bryte ut av langrennsløypa og gå rett opp retning Prestholdskaret, men en vil uansett ikke gå rett opp Prestholdtskaret, men på skrå, selv om fellene sikkert sitter som fjell. Da kan en like godt gå via Prestholdt og ta en pasue der på veien opp. Så spørs det hvilken topp man velger om det er Skarvenden eller høyeste punktet på 1859. Det betyr at turen kan bli 17-20km avhengig av toppunkt og rutevalg. På tungt toppturutstyr bruker en mye lengre tid enn en gjør på fjellski, fordi man går hvert steg der man ikke kjører, det tar også tid å ta av feller for å kjøre ned. Jeg var f.eks i Hemsedal og gikk topptur i to dager, totalt 25km på de to dagene, 1900 høydemeter opp og 2350 høydemeter ned. Snittfart 4.4km/t både opp og ned, kun tid i bevegelse er logget. Altså på en 17km tur vil det trolig være vel 4 timer bare kontinuerlig i forflytning, så skal man ha pust i bakken, spise, ta bilder, nyte utsikten og ta av feller og konvertere til kjøremodus minst 3 ganger. Da kan det fint ta 8 timer eller mer. untitled.bmp

Ta Alfa skoen du har sett de i skiene og vri på de med hendene. Så tar du turen til XXL og gjør de samme med Alpina støvlene. Vrir de seg som Alfa, er de like dårlige. Selv med ankelstøtte så hjelper det ikke i det hele tatt dersom sålen er myk fordi det er sålen som ikke må vri seg for at u skal ha kontroll på skiene.

Har ikke erfaring med Alpina Traverse, men de skoene jeg har hatt fra Alpina har trukket vann som svamper etter hvert. De står omtalt at de har myk såle, og det er ødeleggende for BC støvler. Jeg hadde Alfa Skarvet på mine Amundsen som var håpløst myke. Overgang til Crispi Stetind eller enda bedre Svartisen var som natt og dag og gav kontroll på skia, noe Skarvet overhodet ikke gav.

Kjøpte restlageret av disse i 2.5cm hos outnorth til samme formål, riktignok har de svivelfunksjon som kanskje svekker de litt, men legger en loop ekstra innom biner-delen.

@Johan2000 jeg tvtviler på at TS kommer til å kjøre ned en av rennene på Gaustatoppen med det første Jeg har slanket bort 2kg pr ski ved å gå fra et Telemark oppsett til et lett rando oppsett.. Og det Telemark oppsettet jeg har vært på Gaustatoppen med veier enda mer enn det "lette" telemarkopsettet igjen.. og det er innfor j... tungt å gå med for tunge greier mer enn et kort stykke. Jeg har i år gått for TLT6 performance, Dynafit Superlight 2.0 og Skitrab Altavia (1.78). Skiene er 116-82-110 og veier 1600g med binding. De kunne veid mindre men jeg har satt justeringsplate foran og bak (ca 120g ekstra vekt pr ski) Selv er jeg 180@97kg. Skiene flyter fint i løssnø, og skjærer fint på hardpack, har ikke oppfattet noe dårlig med tanke vridninstivheten i skiene. Til nå er det hodet til den oppå skiene som begrenser ikke utstyret. Av bindinger er Speed Radical nesten 300g lettere enn Radical ST, men det er samme binding bare uten stoppere. Selv valgte jeg Superlight 2.0 for å kunne bruke stoppere (avtakbare) ATK Raider bindingene har stoppere og veier like over 300g (Sportsnett). Radical bindingene har en del "ramp angle" altså høydeforskjell foran og bak, det er også en av grunnene til at når jeg valgte Superlight også satte plate foran for å beholde nøytealiteten i bindingen. Synes oppsettet mitt nå tar mindre på knær/lår enn alt annet jeg har hatt. Skitrab Maximo f.eks er 90 undrefoot og fåes i 185, veier 1375g og burde være vridningsstive.

Tenker du nye ski bør du tenke ski uten stålkant, for at risikoen for å skade bikkjene skal bli minst mulig. I Åsnes verden har du da alternativene Breidablikk (identiske til Ingstad men uten stålkant) og Kongsvold som er bredere. Skal du gå og ikke alltid bli dratt er Breidablikk beste valget. Bindinger i 75mm er det Voile 3 pin Traverse de er oppbygd 10cm fra de vanlige 3pin med originale plater. Noen bruker Rottefella plater, de passer og er billigere, men platene er i mye dårligere plastmateriale. Crispi Svartisen er gode støvler som er behagelige, men litt myke i sålen enn enkelte andre støvler, men likevel vridningsstive og med plastspenner. Scarpa T4 i helplast plast passer også til Voile 3 pin. Jeg antar at det er BC bindinger og ikke vanlig langrennsbindinger som er på Glittertind skia. Det er hav av forskjell på gode og dårlige BC støvler, fordi mer av stivheten er overlatt til støvelen fra bindingen. I BC er Crispi Svartisen et godt valg om du beholder skia.

Western Mountaineering Puma GWS veier 1700g og går til -32. GWS stoffet er vanntett, men posen sprenger sikkert budsjettet i fillebiter. De har den på fjellsport og der får du FF rabatt. På den andre siden så er også WM posene noe av de beste du får.

Det kan være at butikken har solgt deg en bukse som kanskje ikke er så slitesterk som den burde. Da er det ikke nødvendigvis kvaliteten til Arcteryx det er noe feil med men butikken. Hvis du f. eks ser på den siste modellen av Norrøna Lofoten, så er det forsterkninger og "slitasje dempende" stoff på innsiden av beina. Men Lofoten buksa er også et "different animal", en tyngre bukse som gir god gammel XCR følelse.