Omnilite

Ikke for å være bastant, men hvis Alfa Skarvet du har ikke passer i BC bindingen din, så må du for all del ikke bytte bindingene for å få brukt støvlene. La heller Skarvet ligge igjen på loftet. Selv om det er lite budsjettvennlig å kjøpe nye støvler, så er det det du må gjøre. Alfa Skarvet er like slapp i fisken som en kokt makaroni, og skal du ha et snev av skikontroll andre steder enn på islagte vann, så er andre støvler det du må ha. Hadde flip-flops vært varme hadde det fungert bedre.. Jeg kjøpte nye støvler i prinsippet etter første turen jeg hadde med mine Skarvet. Trodde jeg hadde plutselig blitt veldig dårlig å kjøre ned bakker på ski, i tillegg var det et par problemer som skyldes støvlene som jeg aldri hadde opplevd med noen ski eller støvler jeg hadde hatt tidligere. Nå har jeg både Crispi Stetind og Svartisen, og det er veldig stor forskjell som jeg merker godt til mitt bruk. Er kanskje rart å ha to par, men det er litt dumt å ville starte en fjellskitur hjemmefra hvis støvlene står på hytta.. For all del det finnes de som er fornøyd med Skarvet, men for meg er det dessverre håpløse støvler. Google test av fjellskisko og les testen i UTE, så finner du ut litt mer om støvler.

Ski bevisstheten er forskjellig fra landsdel til landsdel, og butikk til butikk. Moderne skimålingsutstyr er også en forholdsvis ny "greie". Vestlandet er ikke et veldig skibevisst område for langrennski, og antall proffe utsalg er ikke særlig høyt, og man kan ikke reise i dagevis for å finne et par ski. Historien om de CT120 skiene jeg har vært borti er som følgende: Vedkommende går i butikken og ber om et par langrennski, selgeren river et par CT120 ut av stabelen, setter de ved siden av og sier "disse er fine til deg frøken". Dette er den typiske vestlandske måten å kjøpe og selge ski på. "Frøkna" skjønner ikke bæret av hva som er galt med høyden og vekten hennes når vi to år på rad har trålet alle butikkene og utsalgene på Geilo under Skarverennet, og det ikke har vært et eneste skipar å oppdrive med tilpasset spenn, for det var jo så forbasket enkelt å kjøpe de andre...

CT120 er litt bredere enn vanlige markaski, og ganske riktig som nevnt her litt slappe i fisken, så det kan være litt vanskelig å finne en klar og definert smøresone på de. Jeg har litt erfaring med å smøre en eldre utgave av denne for en bekjent, men om de har endret noe mer enn farge og layout på oversiden av skien vet jeg ikke. Å få godt feste handler også om teknikken i nedtråkket, en med god teknikk kan feie avgårde med spikerfeste på et tilpasset par ski, setter du en annen med samme vekt og kroppsbygning på de samme skiene som ikke har like god teknikk, kan sistnevnte bare stå å spinne og ikke komme av flekken. Det er ikke bare skien og smurningen som er avgjørende for resultatet, den oppå har også noe å si. En slapp ski kan være en fin kom i gang ski, men vil etter hvert bremse teknikkutviklingen, og da er tiden inne for en tilmålt ski. Skiglede er det viktigste, og hver og en av oss vil ha forskjellig definisjon av denne og måte å finne den på. Tilbake til erfaringene med CT120: Når et er kaldføre er det selvfølgelig lettest, men jeg har hele tiden vært litt forsiktig med å ikke smøre den for langt fram uansett føre, fordi det har tatt gliden, noen ganger har jeg smurt kortere og ett "nummer" varmere voks, i stedet for å bruke samme voks som jeg har brukt på mine egne. f.eks bruk V40 (Blå ekstra) på mine egne ski, og V50 (lilla) på CT120 skiene. Dette fungere best på snø som ikke er fallende og fra dagen før (nysnø), altså på snø som er noen dager gammel. På nysnø kan det være litt verre å bruke for varm voks, spesielt om det er risiko for ising/klabbing altså litt våt nysnø. Hvor mye det iser/klabber kan også være avhengig av hva man gjør når fører fram skien, om den løftes opp av snøen eller føres bare fremover uten å løftes opp. Også her har jeg smurt de kort og korket ut godt. Har vært litt forsiktig med klister og heller brukt V60, den slites raskere, men fungerer fint på formiddagen når det er påskeskare som er i ferd med å tine, er snøen for våt må du ha klister. Så hvis det glir greit, men glipper, kan du først prøve å legge på et lag til av samme som du har for å få bedre dekning av smurningen, men vær forsiktig med å gå lengre fram med smurningen. Glir det dårlig men lugger litt og sitter bra, prøv å kork ut smurningen bedre for å fordele eventuelle klumper. Gjør dette også først om det klabber, hjelper ikke det så skrap av og legg på en kaldere voks. Er det skikkelig klabbeføre, og ikke noe som helst hjelper, skrap av alt og prøv uten, da glir det forhåpentligvis i alle fall. Er det muligheter for vekslende forhold, f.eks du skal begynne i et lavtliggende område, men du skal høyere opp, og der det kanskje er litt andre forhold, kan det hende det er bedre å smøre litt for det du forventer høyere opp og tåle noen glipptak på veien, enn å legge på for mykt og ha noe som ikke fungerer på toppen. Jeg skrev tidligere at jeg ikke var så nøye med korkingen på mine egne ski, men på CT120 skien som jeg har smurt for en annen har jeg vært det, det er fordi spennet er slappere, og da streker smurningen mer om det er klumper, og da er det viktig med korking for å jevne ut klumper.

Skistropp med borrelås

Kanskje litt Off topic, men siden det har vært diskutert så skal jeg ikke påberope meg å være fysikkekspert, men forskjellen på BC manuell og BC magnum, vil kun være gjeldende ved en forutsetning og det er oppnåelig moment ved kanting av skien. Alle metalldeler er identiske, forskjellen er trykkplaten som støvelen hviler mot, denne er ca 6mm bredere på Magnum på hver side. Når en legger trykk på støvelen ut fra senter på skien (kanter skien ved f.eks traversering), vil i teorien Magnum bindingen ha et fortrinn og gi større moment på kanten av skien. Jeg har laget en skisse, alle målene stemmer ikke, men rød=Manuell og Grønn= Magnum, de er tegnet ca 6mm forskjellig. Det hele dreier seg om prinsippet "kraft x arm" altså beregning av hvor stort moment en får på kanten av skien ut fra hvor langt trykkpunktet sitter ut fra senter av skien. L= Lengde fra senter F= Påtrykt kaft M=Moment M=L x F, for en BC manuell M=(L+6mm) x F for en BC Magnum

Trenger ikke å være så vanskelig å få smurningen til, det viktigste er egentlig å unngå bakglatte ski og at det iser/klumper seg under dem, så kan det andre forbedres når du får øvd deg litt. Glider er for nettopp å gli bedre, og det kan du strengt tatt greie deg uten, eneste som skjer er at det glir dårligere. Men for å unngå at sålen tørker ut, og dermed glir dårligere kan du bruke det av og til når du ser skiene blir litt grå under, det blir de mest rett bak hælen og like foran smøresonen. Å korke glideren gjør at sålen varmes opp ørlite grann og glideren trekker kanskje litt inn slik at den varer litt lengre før du må til igen. Sikling av flytende glider trenger du ikke tenke på. Børste er for å lage luftlommer i gliderbelegget for at det skal gli best mulig, men det er heller ikke strengt tatt nødvendig. Jeg gjør det bare skikkelig de gangene jeg gidder, ellers så varmer jeg inn vanlig glider (i stearinlysform) ved behov og hverken sikler elle børster, det glir litt dårligere i starten, men holder lengre. Men jeg tar alltid på glider og vasker etter hver sesong. Hvor smøresonen er kommer an på spennet i skien og vekten på den oppå. Står du på skiene og tar et A4 ark under, så er smøresonen der arket stopper foran og bak når du har lik vekt på begge skiene samtidig. Legger du vekt bare på ene skal du i prinsippet akkurat greie å trykke smøresonen ned hele veien. Er det tørr føre kan du smøre litt lengre frem og vått litt lengre bak enn smøresonemerket (et par cm hver vei foran) fremme på skien, men du smører aldri lengre bak en hælen. Å bare holde seg i smøresonen er også ok. Smøresonen kan du pusse forsiktig med 100 grads sandpapir, du må ikke det, men smurningen holder litt bedre. Du kan også legge et tynt lag med den blå du har og korke den godt inn, det er ikke heller nødvendig, men det fungere litt som grunning når du maler, det oppå sitter bedre. Det finnes også en grunningsvoks som varmes på med smørejern, jeg bruker det, men den har også bare den funksjonen at den får det andre til å sitte bedre. Deretter bruker du "dagens voks" altså den som passer til temperaturen ute. Det kan fint holde med ett lag. Skal du kjøre med bil for å stå på ski, ikke smør skiene hjemme, se hva temperaturen er der du tar på deg skiene. Er du i tvil hvilken du skal velge, ta den som er kaldere på skalaen først, glipper den tar du nummeret varmere. Velger du voksen for "varm" lugger det og det glir dårlig, da må du skrape det av, en for kald voks trenger du ikke å skrape av for å legge på en varmere. Jeg korker nesten aldri voksen, det gjevner den bedre ut og fjerner klumper, men det fungere fint uten. Så for å konkludere, egentlig trenger du kun gjøre det som jeg beskriver under dagens voks riktig for å kunne komme deg ut, alt det andre gir deg bedre glid, men ikke nødvendigvis mer glede. Lykke til!

Theta er en "rompesid" jakke med en ganske romslig passform. SVX er utelukkende sammensatt av N80P-X stoff (80 betyr noe i forhold til tykkelse og dermed slitestyrke) AR er "All Round", den er i hovedsak laget av N40P-X som er tynnere, men den har innslag av N80P-X på slitasjeutsatte plasser. Men om forsterkningene av N80P-X er plassert der du vil eventuelt vil utsette den for mest slitasje er selvsagt ikke sikkert. Jeg har den forrige utgaven av Theta AR som er med Gore Tex Pro Shell, den nye er i Gore Tex Pro og har frontglidelås som ser "vanntett ut". Det er Gore Tex Pro som er den nyeste membranen, Pro Shell gikk egentlig ut for ca 3 år siden, så det er lett å bli forvirret (og lurt) N40P-X kan virke tynt, og du kjenner tydelig forskjell til N80P-X, men det gjør jakken lettere, mer pakkbar og rimeligere en SVX. Uansett er de nye Gore Tex stoffene mye tynnere enn den gamle XCR varianten. Jeg er fornøyd med Theta AR jakken jeg har, og har brukt den på fjellet vinterstid, men jeg har ikke brukt den så røft at jeg har utsatt den for noen form for slitasje.

8Midten av mars vil si påske i år. I mars kan det kan fort være litt værhardt på 2000 meters toppene.. 1) Kommer du deg opp på Langeskavlen er det bare å følge midten av ryggen. Vær obs på at det er bratt enkelte steder på østsiden, og der er ganske riktig den lange skavlen.. så ikke gå for langt ut på kantene. (det er uansett ikke smalt der) 2) Uranostind går nok nærmest ingen med sikring på vinteren. Men jeg vil ikke bli sitert på å ambefale det, så du må gjøre dine egne vurderinger. Går du fra sør (Tyin) hold så langt øst som mulig på breen, der det begynner å skrå oppover mot Langeskavlen i starten. Sprekkene øker på jo lengre vest du kommer og det er der det er farlig. Gå opp skaret mellom Uranostind og Slingsby og gå opp midt på flanken til avsatsen like under selve toppen, lengre er ikke tilrådelig. Du trenger egentlig ikke ta med skiene lengre enn til undersiden av skaret hvis ikke målet er å ta nedkjøringen, og den er bratt! Avhengig av føret kan du komme deg opp uten stegjern og øks også, men du klyver nærmest de siste 200 høydemetrene, men selve kanten på skaret er egentlig det bratteste. Tyinvannet er stort sett trygt, men helt innerst i bukta og lengst vest fra Tyinholmen (litt vest for der vikingbebyggelsen fra tv realityen ble spilt inn) er det en elv som renner ned i Tyinvannet. Det er der isen går opp først, så det området kan du holde litt avstand til uansett når på vintersesongen du er der. Den søndre delen av Koldedalsbreen kan du gå på uten breutstyr også, men heller ikke det vil jeg bli sitert på å ambefale det, gå midt i dalen og midt på breen, deretter nordover og videre opp på toppen når du kommer opp på flanken. Toppen her er et helt flatt platå (Dette er ikke Kolsedalstinden). Det er også bratt på sidene opp breen, så det kan også være skredfare også. Ha hele tiden sikkerhet i høysetet, din egen og eventuelt andres. Bruk det sikkerhetsutstyret som er nødvendig der du ferdes vær obs på eventuell skredfare.

Selv om jeg har 60mm til Ingstad har jeg ikke brukt de enda. Har brukt 45mm mohair og 35mm syntet, om du ikke skal alt for bratt fungerer 35mm, fordelen med de er at de ikke bremser så mye i småkupert terreng. Sitter uansett bedre enn du greier å få til med å smøre.

Henger meg på Brasero'en, ikke la deg lure av at den av en eller annen uforklarlig grunn er priset mye lavere enn annen frysetørret kaffe. På småturer har jeg en vitaminboks som jeg oppbevarer kaffen i, det holder til noen kopper og tar ikke noe plass. Hvis du vil ha et lett vasktbart kaffefilter, kan du sjekke ut dette fra GSI, det passer i bunnen på en gassboks så det tar heller ikke noe plass (om du fyrer med gass), ellers er det ikke større enn ringen når det er brettet sammen. http://www.gsioutdoors.com/shop/beverages-partyware/coffee-espresso-makers/ultralight-java-drip.html

http://www.outdoorgearlab.com/Climbing-Skins-Reviews Black Diamond fellene er på topp blant de fellene som Outdorgearlab har testet, så i utgangspunktet skulle de fellene være et godt kjøp i følge de i alle fall.

1) 124mm er skiene på det bredeste, ved 100mm fell vil du ha 12mm på hver side på det bredeste punktet på skiene som ikke dekkes av fellen, de kan kanskje gå litt lengre ut siden du likevel skal kutte de til, men du trenger ikke kjøpe bredere enn 120 i alle fall. Ut fra bilder så ser det ut som K2 Backup smalner inn rett bak tuppen, da er det heller ikke så veldig stort område som er 124mm bredt Custom fellene jeg kjøpte til mine Skitrab er 93mm, skiene er 116mm, det blir 11.5mm så omtrent det samme som dine ved bruk av 100mm feller. På feller med bøyle varierer i bredde på bøylen, denne bredden er i selvfølgelig i forhold til bredden på fellen, og burde passe uansett dersom det er harmoni i bredden på ski og fell. Alpinist har som @Lompa sier hengsler, dette gjør at samme festet er mer universalt i forhold til skibredde, men det finnes sikkert ski som har en "dum fasong" i tuppen, som gjør at Alpinist ikke passer til akkurat den type ski. 2) Et vegg til vegg teppe glir normalt ikke uansett..feller veksler mellom dårlig glid og ekstremt dårlig glid, aldri god.. og god glid på Alpinist vil heller ikke jeg si.. selv om jeg syns de glir bedre enn Colltex langfellene (Åsnes) som jeg har til Fjellskia, til tross for at Alpinisten har mer enn dobbel bredde. Føret har noe å si for gliden, og så er det hva vedkommende som beskriver gliden sammenligner det med som avgjør hvor på den subjektive skalaen beskrivelsen av gliden havner. Bredde, lengde, hårlengde, materiale, tetthet på hårene osv påvirker egenskapene. Nylon er bedre på vått føre, mer slitesterkt og glir som regel dårligst. Momix (mohair-nylon), er kanskje litt mindre motsdandsdyktig mot vann, litt mindre slitesterk og skal i utgangspunktet gli ikke fult så dårlig. Mohair, best på kaldt føre, mindre slitesterke og scorer som regel best på dårlig glid skalaen.

Stetind er gode støvler, kjøpte de etter at jeg ikke var fornøyd med de første BC støvlene jeg hadde, de var for myke og egnet seg kun på islagte vann.. De vil nok kjennes litt stive i begynnelsen, men etter hvert vil du sette pris på den skikontrollen som stivheten gir deg. Selv på en dagsmarsj på 45km som lengste tur har jeg ikke fått gnagsår, men vær litt obs på at det kan kjennes ut som det er noe "hardt" midt bak på hælen, nærmest som en kjenner sømmen. Kjenner du at læret tar nedi "knoken" der stortåa "begynner", når du sparker fra (der støvlen knekker, og mest på venstre fot), legg på en liten bit sportstape på foten der, ihvertfall til å begynne med. Så går det seg til etter hvert:-) Amundsen har forøvrig målene : 67-57-62 og Gamme: 68-54-61, jeg nevnte tidligere at Gamme var smalere, og i følge målene har de mer innsving. Visuelt så ser de også smalere/slankere ut, det kan komme av at sideveggene kanskje skrår litt mer, slik at oversiden også blir smalere.

Vil egentlig tro at de montere siden du kjøpte ski og binding, du oppgav vel skostørrelse også? Ellers har jeg fått montert / boret huller til bindinger for150-200 kr i lokal butikk, de gjør det sikkert der du bor også. Vil tro at XXL kjøper bindinger i bulk, dvs ikke i eske, da er det ikke sikkert pappmalen følger med for montasje, det er litt verre å gjøre alt selv på frihånd uten. Husk å bruke lim om du gjør det selv! Har ikke preppet mine før bruk, men gjør det etter sesongen og av og til ellers. Rubber ikke festesonen heller, syns egentlig smurningen sitter greit, vil liksom ikke svinse borti stålkantene med sandpapir. Smøresonen vil typisk være fra rett bak hullene og bak til hælen.

http://www.fjellforum.no/forums/topic/37459-tips-til-truger/#comment-343147 Her er det noe info.

Hvilken bindinger / støvler har du? Det kan gi en pekepinn på hvordan de er å gå med. Jeg er 1.80 veier 40% mer enn deg. Bruker 2.05 i langrennski, har Amundsen i 2.01 og Ingstad i 1.90. Før hadde jeg et par fjellski i 2.10 men de var nok litt lange. Amundsen synes jeg har fin lengde til å gå med (BC bindinger), Ingstad blir litt mer håndterbar opp og ned (75mm bindinger). Nå er det gjelder å gå raskt er Amundsen markant bedre, det kommer litt av lengden og litt av bindingene og litt av spennet. Når det gjelder flyt i løs snø, så opplever jeg det som temmelig likt, den økte bredden på Ingstad kompenserer for 10cm mindre lengde. Gamme er smalere enn Amundsen, det betyr at du mister noe flyt, vekten kompenserer for det i forhold til f.eks meg og de skiene jeg har. Du får litt mer håndterbarhet med 1.90 kanskje vil de virke litt kortere og "fyrstikkaktig" når du virkelig langer ut og skal raskt fremover, men det er nok ikke så mange ganger du opplever det er føre og forhold til det. Jeg tror 1.90 totalt sett er riktig for deg siden sprangene i lengde er på 10cm. Kanskje 1.95 hadde vært perfekt allround, men det finnes ikke Gamme i, da er det sikkert bedre å gå litt ned på lengden fremfor opp.

Rocker har forresten ingenting med musikk å gjøre, det betyr at tuppen løfter seg litt før selve tuppen, gjør at skiene flyter bedre i løssnø fordi det hjelper tuppene å søke oppover i snøen. Er du fortsatt på BC har du to valg: BC manuell eller BC magnum (glem Auto med mindredu vil tine skiene med støvlene på foran peisen). Magnum ser mer "beefy" enn Manuell, men mekanisk er det like, eneste forskjellen er at plastplaten som støvelen ligger an mot er 6mm bredere på hver side på Magnum. Det skal gi litt bedre kantgrep fordi når du presser på kanten kommer trykkpunktet lengre ut mot kanten av skien. Er støvlene dine veldig breie, kan de subbe i sidene på sporet, selv om skiene går nedi. Normalt subber 75mm i sidene av sporet. Voile 3pin Traverse er bygget opp 10mm, da kommer selve bindingen lengre opp og risikoen for at den subber blir mindre, men kanskje ikke eliminert.

Kanskje du rett og slett burde gått for Åsnes Breidablikk? Det er de samme som Ingstad men uten stålkant. Dersom du googler "fjellskiskolen" finner du en video med skivelger, der kan du se hva som kan passe for deg. Hva Alfa Skarvet angår, så burde du latt de gå sammen med skia.. Er du ute etter skikontroll og stødighet så er ikke det rette støvlene, de er dessverre for myke. Jeg parkerte mine for godt etter noen få turer og kjøpte Crispi Stetind i stedet. Det er som natt og dag, mye stødigere på ugjevnt underlag og en helt annen dimensjon hva kontroll angår. Crispi Svartisen er et annet alternativ.

BC er mye mer lettgått enn 75mm, men mye mer uforgivelig mot dårlige støvler. Er støvelen myk i sålen/forfoten mister du mye skikontroll. 75mm er mer tilgivelig siden sålen ligger nedi bindingen. Så skal du ha BC, så legg så mye du kan i støvlene, Crispi Stetind og Svartisen er gode støvler. Jeg har BC på skiene jeg bruker til lengre turer (Amundsen), og 75mm for de litt kortere og høyere. Voile 3pin overgår den gamle Rottefella Telemark, den er kraftigere i tåjernet og det er vidje på den som stiver av mye mer enn du kan oppnå med BC. Vidjene har du i sekken og huker de på ved behov. De psser rett i skruehullene i skiene du har. 3pin Traverse er samme, men med 10mm oppbygningsplater. Jeg har disse på Ingstad skiene mine.

Svartisen er romslige og behagelige støvler, Oslosportslager har 25% på de til i morgen (17.1), men kanskje de bare har BC, Sportsnett har begge, men du må nok vente til neste salg for å få Svartisen innenfor budsjettet. De er true size, bruker 45 i sko og mine Svartisen har jeg i 45.

Styr unna Skarvet, de ER for myke. Crispi Stetind er stivere og bra støvler, jeg har samme størrelse i de som vanlige sko (45)

Glittertind har vært i minst 4 forskjellige layouter, med litt forskjellig geometri i tuppen som forskjell også. Men målene forøvrig har alltid vært omtrent som Åsnes Amundsen. Jeg har et par i 205, de er tyngre en Amundsen, har omtrent likt spenn og en P2000 såle som glir godt, ikke kortfellfeste selvsagt. Amundsen har jeg i 201. Ingstad som er Breidablikk med stålkanter har jeg i 190. Flyten på Amundsen og Ingstad opplever jeg som temmelig identisk i stor grad, men til å gå opp et helt nytt spor er Ingstad bedre, de lager liksom bedre spor. Til å gå som nr 2 etter en med Ingstad er Amundsen fenomenale. Siden spennet i Ingstad ikke akkurat er stort, vil de alltid ta nedi på midten så lenge noen er oppå skiene uansett vekt. Med feller så oppleves ikke dette som problematisk med mindre føret er hardt. Går jeg langs en kvistet løype velger jeg gjerne å gå litt i kanten hvis det er et løst snølag der, da bremser det ikke så mye. Breidablikk skal være identisk til Ingstad bortsett fra stålkantene.

@pahatlem godt det ikke bare er meg sier jeg bare...

Mottoet til Skiforeningen er "det snør ikke ferdige spor". Det ligger en del gjemt bak det begrepet. Det betyr egentlig at en tråkkemaskin ikke er gratis, hverken å kjøpe eller drifte. Hvor maskinen kjører kan også kreve en viss form for tilrettelegging. Altså noen må betale. Samme gjelder for et løypelag, der det kan være hytteeigere som må bidra med en slant for driften, de er kanskje værre på om det finnes gratispassasjerer, det ligger i vår natur å reagere på "sniking". En kommune kan sette opp en parkeringsautomat der det er naturlig å sette opp en, for at de som bruker området på ski eller ellers må legge igjen noen kroner i kommunekassen. En skogsbilvei kan ha en bom for å dekke brøyting og ny grus på våren, og kanskje løypekjøring i området. Om løypene egentlig bør gå over alt er en helt annen del av diskusjonen, men flere og flere er ute på ski, og mange forventer at det skal være godt tilrettelagt. Og alt koster og alt tar plass. Selv koser jeg meg i oppkjørte spor hjemme, men må spandere 5min i bilen for å finne de og jeg slipper å betale. På hytta må jeg også sitte 5min i bilen for å finne oppkjørte spor, men når jeg er der bryr jeg meg nada om oppkjørte løyper. Da spenner jeg på meg fjellskiene utenfor døra og velger enten å følge en oppmerket men ikke oppkjørt løype, eller jeg går på frihånd akkurat der jeg føler for den dagen. Og hvis jeg er jeg riktig "uheldig" dumper jeg borti noen andre som er ute samtidig, eller ser noen i horisonten.

Så at F4 nå var en hel serie med produkter. Jeg har brukt fast form mest, men da bruker jeg smørejern og varmer det inn. Bruker det på alpint og fjellskiene, glider de i alle fall når jeg setter de bort for sesongen. Kjører noen runder ekstra gjennom sesongen på utstyret som er mest brukt om jeg ser det er behov for det. Har også F4 på tube, men siden jeg har tilsvarende fra "Start" (annet merke), har jeg brukt den til nå. Ved å påføre flytende glider så blir ikke sålen uttørket på samme måte, men siden den er flytendeog ikke varmes inn, trekker den ikke like godt inn i sålen og må derfor brukes oftere. Det kan hende poleringspapiret som Swix har til F4 ordner "litt varme" så holdbarheten blir noe bedre. Hvilken innpakning av F4 en skal bruke av variantene i flytende form er sikkert bare en smaksak rundt hva en syns er mest praktisk, produktet tror jeg i bunn og grunn er det samme.