Gå til innhold
  • Bli medlem

Omnilite

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 634
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    14

Alt skrevet av Omnilite

  1. @Prebb oppsummerer veldig mye og det er mye å tenke på i forhold til egenskaper. Vekt er viktig, det er en slags tommelfingerregel som sier at 1kg på foten tilsvarer å bære på 5kg i sekken. Altså er utstyret for tungt er det mer slit å gå oppover. Men ikke lav vekt for enhver pris. Bredden på midten er avgjørende for hvor godt oppå snøen du flyter, smalere ski må du ha litt større fart på for å flyte oppå i løssnø. Er de for breie blir de tyngre å kante og det blir mer slitsomt på hardt føre. Radiusen definerer "hvor stor sving du får når du lener deg over på siden", en kort radius svinger lettere, men kan også oppleves som at de skrenser mer når du prøver å ta store svinger, de vil liksom ta en kortere sving. Rocker er en løftet tupp som gjør at skien søker oppover og flyter mer i løs snø, men på hardt underlag vil den gjøre skien "kortere" altså det kan bli dårligere kantgrep og mer vinglete i høy fart om det er for mye rocker. Hvor vridningsstive skiene er spiller også en rolle, og de må være stivest mulig og ikke vri seg og bli vanskelige å håndtere. Alle disse egenskapene spiller en rolle, og kan ha litt å si på hvilken lengde du skal velge ut fra skiens konstruksjon. Og ikke minst hvilken lengde kommer skien i, skal du velge den korteste eller lengste om du egentlig skulle hatt noe som er midt mellom to tilgjengelige lengder på den skien du har valgt. Jeg er 180, og har 178 i lengde, 82mm midtbredde, radius er 20.5m. De veier 1625g pr ski med binding og fangrem. Har du Dynafit støvler må du ha "tech bindinger". De kan veie mellom fra ca 175g stk og opp til rundt 650g stk. Skruene er ikke med i den oppgitte vekten, men alle bindinger må jo skrus fast og antallet skruer er omtrent likt uansett. De tyngste bindingene har stoppere. Det er delte meninger om det eller fangreimer er stoppere du skal ha. De lette bindingene som f.eks Dynafit Superlight 2.0 kan du kjøpe avtagbare stoppere til, selve bindingene veier 175g, men disse bindingene er dyre. Det er lettere å bære stopperne i sekken enn på beina på vei opp. ATK har noen bindinger med stoppere som veier litt over 300g. Ellers så veier Dynafit bindinger med stoppere like over 600g. Omtrent samme binding leveres uten stoppere og da veier de 330g. Dette er de mest prisgunstige bindingene. Som regel er ikke frembindingen justerbar, det er kun bakbindingen som er det. Frembindingen løser også ut, men har en fast verdi. Normalt er laveste verdi på dette DIN10, med din høyde og vekt bør du ikke ha høyere enn det. Alle bindinger har hælløftere, de "sparer" beina når det er bratt oppover. Men like viktig er at bindingen har en "flat" posisjon når du går, fordi du kommer ikke til å bare gå i oppoverbakke. Uten flat posisjon er det "vondere" å gå i flatt terreng. Er det er litt anmarsj til der det begynner å gå oppover så trenger du en flat posisjon for å få en behagelig gange. Har du små føtter har du korte støvler. Alle bindinger har litt "ramp angle". Det er høydeforskjell på bindingen foran og bak (høyest bak). Med mindre skostørrelse utgjør dette en større vinkel enn med større størrelse i støvler. Det er ikke sikkert du vil oppleve dette som et problem, men det kan gjøre at du opplever og kjenner det "tar" mer i lårene under kjøring fordi du luter litt mye fremover. Dette må også sees i sammenheng med vinkelen på skaftet til støvlene. Bindinger med stoppere bak kan ha større høydeforskjell enn bindinger uten. Så ta dette også med i betraktningen. Støvlene har du allerede så de parametrene er allerede gitt. Som du skjønner er det litt å tenke på. Du trenger ikke gruble på alt dette, men bare ha det litt i bakhodet når du er i ferd med å trykke "kjøp" knappen. Lykke til!
  2. Fasongen på teltet er avgjørende for mye vær og vind teltet tåler, og om det tåler belastning av snø som legger seg på det. Så det er mye som avgjør, ikke minst hvor du har tenkt å telte, er det snø, hvilken temperatur er det, vind osv. Myggnetting er ikke snøtett, snødrev kan presses gjennom den. Varm fuktig luft fryser til rim om det er under 0 og den ikke har noe sted å "gjøre av seg", er det over 0 blir det kondensdråper. Setter rimet seg på innsiden av teltduken blir den "snø" om duken blafrer, "regn" om det er dråper. Med innertelt kan du lufte ytterteltet. Uten innertelt blir det kaldere der du er når du lufter. Er ikke ytterteltet snøtett og det blåser vil eventuelt snødrev legge seg på alt du har med deg. Innerteltet er altså en ekstra barriære mellom deg og det som er ute. Jeg prøvde mitt 3sesong telt med kun mesh i deler av innerteltet første gang jeg teltet i snø, men på grunn av vind ble det en dårlig deal. Så jeg gjorde det bare en gang, neste gang hadde jeg et skikkelig vintertelt. Prøv, se hvordan det funker, men ha en backup plan.
  3. Selv Hallingskarvet kan være en luring. Har prøvd 2ganger å gå over på langs fra Finse i mars måned, kom bare ned Folarskaret og måtte avbryte til Haugastøl begge gangene fordi været slo om. En av de som har vært med begge gangene, har enda et forsøk med samme resultat... Men en dag Skarvet ikke forventer det og er forberedt på at jeg kommer, skal jeg overrumple det og fullføre resten frem til Geilo! Så Skarvet er ikke bare egnet for trening i å gå oppover, men også for trening i skiftende værforhold.
  4. Det beste kan kanskje uansett være å legge startpunktet fra vest og bevege deg østover, om du ikke skal ha dagsturer fra samme sted. Vindretningen er mye vestfra i løpet av vinteren.
  5. Det er derfor reinen bruker det😊 Har brukt et "standard" underlag (grønt hvitt) med Synmat 7M oppå, og senere Downmat 9LW, men dette blir fort litt tungt i de tilfellene jeg må bære på det. Thermarest Neoair Xtherm har i senere tid blitt parret med standardunderlaget, men siste trinn for å få ned vekta er et Mammut Alpine mat UL i stedet for standard underlag, sistnevnte skal prøves til vinteren.
  6. Jeg hadde to Lifeventure kopper som var helt nye, de gjorde akkurat det samme. Hadde de i skapet for lenge til at jeg gadd å reklamere til Outnorth. Inspirert av dene tråden sendte jeg en request på hjemmesiden til Lifeventure. Mindre en et døgn etter fikk jeg en email fra Lynsey hos Lifeventure, og etter jeg svarte på den fikk jeg spørsmål om adressen min. Og en uke senere lå to nye lokk i posten. Jeg brukte betegnelsen "lid pops off" og "missing one turn on the threads" for å forklare problemet. Jeg har nemlig flere kopper og de siste jeg kjøpte hadde en omdreining ekstra på gjengene. Det var det også på de nye lokkene jeg fikk. Så Go Lifeventure:-)
  7. Omnilite

    Sjokkpriser

    Trollveggen var dyr før også, jeg betalte 2700,- for min bukse i 1996... Det var ganske uhørt den gangen, det var den første buksa jeg prøvde når jeg skulle ha ny, men jeg syntes den var så dyr at jeg var rundt i nesten 10 butikker for å finne noe billigere. Endte opp med å slukøret reise tilbake for å kjøpe den til slutt. Kjøpte samtidig en Woolpower original 200g long john til å ha under. Den comboen er av alle plaggene jeg har hatt noensinne de jeg har brukt mest. Buksa viser tegn på slitasje i tråden på en søm og jeg har noen få merker etter stålkanter på forsterningen nederst på beina. Det er kun den gamle firkantede Norrøna merkelappen som avslører at buksa ikke er ny. Buksa ble brukt når jeg gikk Høgruta i vinter som var. They don't make it like that anymore... Relativt sett var den egentlig dyrere før enn nå om en regner kroneverdien bakover. Og siden fargen er tidløs ser jeg ikke dum ut i den nå til vinteren heller, og at den egentlig har vært verd hver krone jeg gav for den er hevet over enhver tvil. Problemet med nåtidens utstyr er at "fancyness-faktoren" har gått opp, stoffet har blitt tynnere for å gjøre pusteegenskapene bedre (og plagget lettere), dermed er også slitestyrken dårligere. Har flere nyere skalljakker i forskjellige kategorier, men når jeg forventer det aller verste, fisker jeg likevel frem min ca 10år gamle bombesikre Lofoten jakke.
  8. Har lurt litt på denne selv, men sitter egentlig på gjerdet og venter på Epix II. Da tar de den forholdsvis enda et steg videre. Har hatt Edge705 siden 2008, det er den mest brukte dingsen jeg har hatt, ever! Til sykkel er det greit med større skjerm for å få plass til flere datafelter. Bruker normalt hastighet, puls, cadens, snittfart og totaltid. Har et sekundært datafelt som hentes opp med et tastetrykk. Jeg har Edge'en hengende i en klipsbar "mobillomme-holder" (fra den tiden mobliene ikke hadde touchskjerm) utenpå sekken. Har logget hver eneste sykkeltur, skitur og fottur siden 2008. I vinter holdt batteriet fortsatt til en 12 timers skitur med 1sek loggeintervall på sporlogg, tror opprinnelig spec sier 15.. Har utelukke de ladet den via USB porten på pc'en etter hver tur, så det finnes batterier som fungerer vesentlig bedre enn mobilbatterier (selv om GPS' en har stabilt kontinuerlig strømforbruk). Med det høye antallet oppladinger og brukstimer er det ikke annet enn imponerende.
  9. Ved Fondsbu er det nok av parkering, koster 50,- i døgnet Det er en bro når du kommer opp moreneryggen fra Bygdin, vet ikke om den taes inn om vinteren, det er en ganske solid sak i metall. http://www.jvb.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=229 Kameraet på linken viser både Galdeberg og parkeringen.
  10. Jotunheimen er vel full av stein og det var her nudlelmannen befant seg. Reinlav er det bare rein som tåler.. Regner med han ikke kunne bruke hele dagen med rumpa i været for å grave etter røtter. Gikk han over en myr kunne han eventuelt være heldig å finne litt multer/kart, kanskje blåbær og krekling ellers på stien. Uansett er langtur i fjellet på lavbudsjett der maten ikke har tilstrekkelig ernæringsinnhold/ensidig ernæringsinnhold en dårlig ide. Helhetlig planlegging er tingen, det hjelper ikke å ha med tjukk jakke hvis du sulter i hjel..
  11. Bergans selv sier regnjakke i beskrivelsen sin. Som nevnt så har jeg kun prøvd første utgave av superlett, og opplever den som tettere enn andre skalljakker jeg har. Jeg er en "vandrende varmeovn", derfor prøver jeg i det lengste å greie meg med en vindjakke, favoritten er Bergans Microlight. Den puster vesentlig bedre enn en skalljakke. Jeg har gjerne en skalljakke i sekken, og hiver den eventuelt utenpå vindjakken så den blir mellomlag.
  12. Superlett er egentlig "klassifisert" som regnjakke, men den har et typisk skalljakke snitt. Det går litt utover pusteegenskapene fordi det ytterste laget er nok litt tettere enn på andre skallplagg. Men med lufting under armene er det mulig å lufte litt. Jeg har forrige utgave, og jeg merker at den er "tettere" og trenger luftes litt når jeg er i aktivitet. Derfor bruker jeg den helst når det er litt regn i lufta. Men alt i alt er det en bra jakke.
  13. Jeg har 2 forskjellige "nivåer" dunjakker hva varme angår. Mountain Hardwear Phantom som er en varmeovn. Mountain Hardwear Ghost Whisperer som er lettvekt pauseplagg. Og så har jeg en billig sak fra Jula som jeg gav 299,- for. Den er liten og lett, og slipper litt dun, men jeg trenger ikke være redd for den. Varmer egentlig ganske greit hvis det ikke er alt for kaldt. Og bank i bordet, det er den jeg egentlig har brukt mest..
  14. Omnilite

    Sjokkpriser

    Trikset er å ikke kjøpe den dagen du MÅ ha plagget, da kan du måtte risikere å måtte betale langt mer enn nødvendig. Sitter du på gjerdet og observerer, så kan du med en liten mengde list og tolmodighet gjøre et kupp på de tingene du trenger nå og da. Det gjelder selfølgelig også at en ikke blir for ivrig på "kjøp knappen", da kan du fort handle inn for mye som bare blir liggende i skapet. Men det er en viss fare for at ting krymper når de henger.. Det er vel de færreste plagg som lages innenfor landegrensene, og tenker man etter så har $, £ og € alle steget med rundt 2kroner hver de siste to årene. Det vil si at dersom et plagg kostet 100$, 100£ eller 100€ å få inn i landet for to år siden, så koster det 200kroner ekstra selv om utgangsprisen fortsatt er 100$/ £/ € i dag, da er det ikke så rart at prisen går opp.
  15. http://www.biltema.no/no/Bil---MC/Bilreservedeler/Motorstyring/Luft--drivstoff/Drivstoffslange/Drivstoffslange-2000030870/ Kanskje denne til en eventuell reparasjon av slange, og ikke i lengre lengde enn den var originalt på brenneren, men nå er det litt off trådens egentlige topic.
  16. En ting som kan være viktig er hvordan buksa ser ut innvendig på buksebeina. Rando støvler, spesielt Dynafit vil gnage en del på innisiden av buksa når du går. Jeg har pleid å tre en "billig buff" utenpå støvlene for å unngå gnaging. Venter på snøen så jeg får prøvd Bergans Storen buksa jeg har kjøpt, den har mansjett nederst og sæler uten at den har BIB høyde i livet.
  17. Siden det var "Jetboil bonanza" hos Gmax og XXL tidlig i sommer, og en Zip da kostet 329,- + rundt 150,- for kaffepresse som tilbehør har jeg "konvertert" fra pulverkaffe til presskanne enn så lenge, til kulden setter en stopper for toppmontert gassdrift. Vektmessig er 382g med presskanne + evt gassboks i 100g eller 230g akseptabelt. I forhold til å ha med en thermos på en liter så er det tilnærmet det samme. Forer den med oppmalt Zoega Intenzo (gul pakke), bruker samme i hele bønner i maskinen hjemme. Blir vel å fiske frem Brasero igjen når thermos'en må frem igjen.
  18. Kan hende de har på Jula, de har noen typer Capmingaz bokser. Legg ut et bilde av brenneren din, så får du helt sikkert forslag om hvilken andre brennere som ligner mest på den du har, selv om ny brenner gir deg muligheten til å starte helt på nytt. Og ikke minst bli som mange andre her en Primus geek med et utvalg forskjellige:-)
  19. Jeg har hatt dette settet liggende et 2års tid, kjøpt hos min venn Ali som av og til jobber i expressfart. Den nederste koblingen som har kun har en slangebit, er tenkt til å slippe ut litt trykk av boksen som skal fylles, det er ikke gjenger i den bare en pinne til å trykke ned ventilen. Den andre slangen har en standard åpneventil og i andre enden en propantank tilkobling av skrutypen, men uten reduksjonsventil. Tanken var å fylles en skvett med propan på en halvtom boks for å forbedre kuldeegenskapene, men ikke fylle den kun med propan siden det nok gir litt høyt trykk i boksen.. men har ikke stesset med å skaffe meg en overgang/gassflaske med skrukobling for å få prøvd. Gassflaska til grillen har ikke skruobling, og tilkoblingen til den er med innebygget trykkregulator, så det vil ikke fungere noe særlig. Totalt sett har jeg ikke mange halvtomme bokser, bruker mest 450g, men de mindre boksene er greiere til småturer. For å få brukt de opp passer jeg på å bruke en slangebrenner som kan kjøre boksen opp-ned når de er nesten tomme, da får jeg tømt de helt. Det virker som at antall refyllyllinger som blir nevnt er 8-10, og det er levetiden på ventilen, og hensynet til sikkerhet som er avgjørende. Å fomle rundt med dette har en sikkerhetsrisiko i alle ledd i prosessen.
  20. Hvilket bruk skal du ha på vottene, og hvorfor blir de våte? På skiturer bruker jeg utelukkende langrennshansker ned til -10, er det kaldere Swix hummerhansker. Av de førstnevnte har jeg som regel med et par ekstra i sekken, fordi det ikke fungerer å ta de av og så på igjen ved en litt lengre pause, evt hummerhanskenen som forsterkning om det blir litt for kaldt. Har investert i et sett Bergans Dermizax shell mitten med ull innervott, det er en slags "gummiert" overflate i stedet for skinn på grepsonene på de. Siden vinteren ikke har kommet har jeg ikke helt funnet ut hvilket bruksområde de kommer til å passe best til. Men når jeg absolutt ikke har tenkt å fryse, så har jeg et par "bas ass" Mountain Equipment Redline Mitt dunvotter. Etter å ha prøvd å være på Gaustatoppen i rundt -20 og rimtåke ble de kjøpt inn.. De ligger også i sekken om jeg anser det som nødvendig at de bør være med.
  21. Det som overføres mellom boksene er flytende, så tyngdekraften er vel også en faktor. Er den nederste boksen kaldere har den vel også også mindre mottrykk enn den på toppen. Trykket i den øvre presser ovenfra og ned, og den nedre i prinsippet "oppover".
  22. Vær obs på datoen på bildene fra Eidsbugarden. De har vært frosset siden 16.09 så for øyeblikket er ikke bildene i "real time", de blir da et dårlig utgangspunkt for værobservasjon. Vegvesnet har imidlertid satt opp et kamera ved bommen/avkjørselen fra RV53. http://www.vegvesen.no/Trafikkinformasjon/Reiseinformasjon/Trafikkmeldinger/Webkamera?kamera=1517979&zoom=11 Det er også ett på tyinholmen ca 3km før Eidsbugarden, det tar stillbilder med noen timers mellomrom. Viser området retning Koldedalsbreen. http://www.tyinholmen.no/no/c-206-Webkamera.aspx
  23. Den ene tingen som passer til alt finnes ikke, så det gjelder å finne den beste kombinasjonen som dekker det meste. Det er også avveininger du bør gjøre om det er dagsturer der du kan gjøre valgene hver dag ut fra de rådende forhold, eller du må pakke med deg klær for flere dager der forholdene kan variere. Aktivitetsnivå vil også være avgjørende. Skal du stå stille når du går ut døra, kan du ikke småfryse når du går ut, skal du være i kontinuerlig bevegelse, bør du ikke være god og varm de første 500m. Personlig tar jeg alltid på "minst mulig", det betyr ikke at jeg går ut i nettoen, men jeg stopper uhyre skjelden for å ta av meg plagg etter 500m, det er heller ikke så ofte jeg stopper for å ta på mer. Just right from the start. Prøver som regel å unngå å bruke jakke når det ikke er for kaldt, er det grei temperatur og T-skjorte varmt bruker jeg en teknisk t-skjorte, har en flerce trøye i sekken og har med enten vind eller regnjakke, eller begge. Er det hakket kaldere er det trøye a-la Devold Breeze/Sport, fortsatt fleece og vind/regn, kanskje også en lett dun/primaloft i tillegg. Er det skitur, forsvinner regnjakka og en Arcteryx Theta AR er med i stedet. Må jeg ha på jakke, er det vindjakke som går på først. Det kan hende skalljaken går utenpå der igjen før fleece. Kommer an på om det er isolasjon som trengs eller å stenge ute elementer. Er det kaldere er jeg over på HH Warm, det er dobbelt med polyester innerst og ull utenpå, de doble materialene gjør det rimelig vindtett også uten jakke, en vindjakke utenpå blir helt vindtett, er det kaldt da, er det mangel på mellomlag som må til, dvs fleece. Også her kan skalljakke gå utenpå før fleece. Skalljakke går altså utenpå når det er forhold som vindjakka ikke takler, dvs sterkt snødrev, snøfall eller regn. Det er ikke nødvendigvis sånn at en veldig ofte trenger mellomlag når en er i aktivitet, men ved pauser så MÅ man kle mer på seg uansett om temperaturen er lavere enn +15 grader eller deromkring. Her kommer dun/primaloft inn i bildet. Oppsummert mitt system: T-skjorte og trøye med forskjellige tykkelse og egenskaper. Fleece trøye, med glidelås så kan jeg lufte. Vindjakke, Bergans Microlight Regnjakke, Bergans Superlight Primaloft, Bergans Uranostind Lett dun, Mountain Hardwear Ghost Whisperer Skalljakke 1, Arcteryx Theta AR. Skalljakke 2 i kaldt vær, Bergans Snøhetta. Skalljakke heavy duty i kaldt vær og høy slitestyrke, Norrøna Lofoten GTX Jeg befinner meg forøvrig mest på fjellet over tregrensa, og er ikke spesielt frossen av meg. Skal du begynne ett sted ville jeg startet med en Microlight og en Superlight om du ikke har regnjakke, sistnevnte er et stykke på vei mot skalljakke, men har kanskje hakket dårligere pusteegenskaper. Uansett er det ikke noe plagg som puster ekstremt godt, derfor prøver jeg å unngå i det lengste å tette for mye igjen med det ytterste laget. Hvis jeg synes jeg mangler noe, så er det en jakke i bomull eller Ventile (som også er bomull) til de aller-aller kaldeste og tørreste dagene om vinteren.
  24. Prøv å få sett 71°Nord episoden som ble sendt nettopp, de var vel på Søre Dyrhaugstind, riktignok på rando, men bedre overblikk over den er vel knapt mulig å få.
  25. Gaustatoppen burde være et sikkert kort både sommer som vinter.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.