Omnilite

Jeg har presskanneadapteren i bunnen av plastkoppen som sitter under kjelen, så det er kun stanga som er oppi kjelen.

Jeg hadde denne krabaten oppe på skia sør i Jotunheimen før påske, den kom på "besøk" mens jeg sto stille og så på at den løp over snøen. Dagen etter var det en skinnbit på samme sted.. På avblåste topper så jeg til stadighet "rester" som betyr at fugler (og Rev) tar for seg av de som våger seg ut for tidlig og ikke har noe sted å gjemme seg. Kan ikke erindre å ha sett så mye av det tidligere år. I høst var det mye Lemen å se, hvor mye nyproduksjon det blir avhenger av hvor mange som overlever vinteren. Så spørs det hvor i syklusen de ender.

Jeg så på nettsiden til Helsport akkurat nå med mobilen og fant denne, på grunn av dårlig trykk ser 5'tallet ut som 0. Stangkanalen til Hilleberg er nok ikke 5cm "høy". Med 4cm forskjell i stanglengde blir teltbuen ganske lik. Så forskjellen kan også ligge i avrundingen til nærmeste 5cm

Jeg har 2par Amundsen (av logistikkhensyn), de er med "gammel" layout og dermed ikke produsert samme sted som de nye. Det er forskjell på plassering av kortfellefeste på de, de eldste har festet lengre fremme. Åsnes trakk festet bakover på alle skimodeller for et par år siden. Har Magnum bindinger på der ene paret, opplever at kantene sitter bedre ved traversering på hardt underlag på paret med Magnum. Så jeg synes i alle fall at Magnum bindingen har noe for seg. (Støvlene er også avgjørende). Selve Amundsen skien er gode "Vidde commutere", de er raske til å gå langt med og det er det jeg bruker de til. Jeg er i din vektklasse og opplever at det er "nok" spenn i de. Er det en form for spor, dvs du går der det har gått noen før, blir de enda raskere enn om du brøyter selv. Som brøyteski er Ingstad (forrige utgave) bedre, selv 10cm kortere er det mer flyt, men det er en fryd å gå i Ingstad sporet med Amundsen. Har ikke prøvd Fram versjonen, men jeg synes å merke at når skien blir stivere så sitter fellene dårligere på veldig løst underlag, kan virke som om det blir mindre downforce midt på. Så jeg er litt av den (personlige) oppfatning av at det kan bli for mye av det gode også.

Vet ikke helt hvor de "påståtte 5cm" forskjell i høyde kommer fra, men Spitsbergen 4 og Keron 4GT er begge oppgitt til 110cm takhøyde i innerteltet. Stengene på Keron 4GT er 4cm lengre enn på Spitsbergen 4. Høyden på teltet blir avgjort av hvor langt ut stengene settes, altså bredden, er Spitsbergen bredere blir høyden lavere. Det som kan utgjøre marginal forskjell er differansen på høyde på grunn av innvendige og utvendige stangkanaler, og eventuelt lengden på stroppene som binder inner og ytterteltet sammen. Totalt sett blir ikke dette noe gamechanger. Personlig er jeg ikke glad i hverken stormmatter eller barduneringsflak. Er bare mer duk som du strengt tatt ikke trenger. Foretrekker også utvendige stangkanaler fremfor innvendige. Vil også slå et slag for den buede døra i Keron GT, den har i alle fall endret min måte å gå inn/ut av et telt. Ved å åpne opp toppen ned mot hver side er det bare å stige inn og bøye seg ned, eller reise seg opp og stige ut. Et annet moment er at du kan åpne døra i det store forteltet på siden inn mot innerteltet, og dermed strengt tatt slippe å strekke deg laaangt ut for å få opp glidelåsen som er på siden lengst vekk på Spitsbergen (selv om den kan åpnes skrått nedover fra toppen). Det er et poeng å se teltene oppslått, jeg så på Svea 3 og Svalbard 3 high og Keron 3GT, valgte Keron, det er et telt med forsvinnende lite irreterende egenskaper.

Tror du kommer lengre med truger, du må fort ha staver også for å få noe som helst fremdrift. Eventuelt kan du skru et vinkelbeslag på tvers under for å lage "stegjern", men hvor lenge det går før du river plasten i stykker er ikke godt å si. Dessuten blir det stolpete å gå med siden hælen er fast. Et alternativ kan være fotposer som du trer utenpå skoa. De er lettere og tar mindre plass. En del av forskjellen mellom truger ligger i hvor bra bindingene er, og hvor mye/bra "stegjernet" under er. Jeg har et par billig-billig truger som jeg kun bruker til å klippe epletrærne mine med (no affence). De er kun brukende til akkurat det fordi det er flatt, gikk sågar på rattata når jeg skulle ned en liten kant (uten trugene hadde det ikke skjedd). Disse har kun et lite jern under tåballen og bindinger som ikke strammer særlig bra. Til tur har jeg andre truger, og det er helt andre saker som fungerer mye bedre til alt.

Ser ut som begge du linker til er den "gamle" utgaven av Fjellheimen (med mindre de ikke har byttet bilde). Ny utgave for 2018 har lik høyde mellom stengene i innerteltet, så vær litt obs på dette. Keron GT er forøvrig utvilsomt et bra telt

Her er f.eks en tankmåler for gassboks:

Reflekterer ikke flisene mye varme tilbake til bunnen av brenneren? Så hva med å gjøre et forsøk der du setter noe avlangt under Triangelets 3 kanter som løfter den opp, f.eks rørbiter/bolter/pinner. Altså noe som ikke tetter like godt som flisene, og du får mer luft inn fra bunnen og større avstand mellom flisene og bunnen på brenneren.

Det enkleste er ofte det beste, og til vannkoking er det Jetboil så lenge ikke utetemperaturen kryper for langt nedover. En 100g gassboks går nedi kjelen, inkludert kaffepressen som gir favorittkaffe også på tur. Kan bli litt mer drivstofføkonomisk med f.eks 230g gassboks, da er det bare å fylle opp resten av tomrommet i kjelen med noa annet småtteri. Har flere brennere, men når jeg på småturer bare skal ha varmt vann tar jeg jetboilen med, er ikke så mye som skal til for vektmessig gå brake even mot en termos heller, siden det ofte ikke er nødvendig å ta med vannet som skal varmes. Ved å veie gassboksen når du kommer hjem og skrive vekten med tusj under, vet du hvor mye du har igjen. Etter å ha loggført vekten på gassforbruket over noen turers varighet, vet du forbruket, og kan dermed vite om innholdet er nok til turen du skal på. Restebokser brukes opp på småturer.

Hardwire har 20mm plater/klosser. Traverse har 10mm med wire. Jeg har Traverse på et par Ingstad. På et par Tind 76 har jeg montert de på 20mm plater/klosser som tilhører Hardwire (kjøpt platene løst). På de bruker jeg hardware bøylene fra Rottefella Cobra R8 (for å få hardwire) når jeg bruker Scarpa T4 støvler. Bruker jeg Crispi Svartisen støvler, bruker jeg wire.

Jeg gikk for en 270, jeg er 180 høy da har jeg god plass til 80l sekken jeg har bært den i. Gikk for TiZip, skulle jeg gjort om handelen er det øverst på lista over det som jeg kunne droppet. Har oppblåsbar løs bunn, det stiver av båten, er faktisk såpass stor at den kan brukes som liggeunderlag i stedet for eget separat. Tight braze straps gjør at de setter på ekstra ringer inni båten. Har ikke brukt stoppene, men festepunktene er kjekke. Innvendig lengde på 270 er romslig, en 250 hadde sikkert også vært uproblematisk. Den har litt mindre bulk og vekt. Totalt sett fornøyd! Nå ligger den i opplag i en plastkasse og venter på våren.

Det er flere måter å lage lettere telt. Enkleste måten er det Helsport gjør med Extreme vs Pro. Barber bort stormmattene, reduser tykkelsen på stengene, reduser antall pluggfester/barduner og legg ved lettere/svakere plugger. Neste trinn er Trek, der endres overall materialvalg til billigere, men den totale vekten går opp.

Urent trav er det ingen som liker, bra det ble slått ned på! @Tom42 du er viden kjent som en tusenkunstner, kanskje en DIY løsning er en mulig rimelig inngansbillett? http://www.fjellforum.no/forums/topic/41609-diy-packraft/?page=3&tab=comments#comment-401353 Ellers har det blitt gjort 2 gruppekjøp av Travel Light båter i følge denne tråden. Virker som at det kan være mulighet for et tredje. http://www.fjellforum.no/forums/topic/42788-travel-light-rimelige-packrafts/?page=4&tab=comments#comment-415335

Kanskje Kineserne egentlig mente 7 ting av en type... Da har du fortsatt rom for 7 primuser, 7 telt, 7 liggeunderlag, 7 sekker, 7 par ski, og 7 fiskestenger

De fellene jeg desidert har brukt mest er 45mm mohair, dernest 35mm syntet og 60mm mohair. Alle er 2-4 år gamle (har ikke prøvd de nye grå). Synes ikke de har sittet så hardt at jeg har hatt problemer å få de fra hverandre. Limer alltid lik ende mot lik ende. Når jeg skal ha de fra hverandre drar jeg fra enden med fellelåsen, der er det bedre tak. Drar litt, tar nytt grep og drar videre.

Tjuvstartet påskeferien med en liten tur på langs over Målegge i går. Ikke noe bra fotolys i dag, men fikk besøk av denne lille krabaten som også var ute på tur..

Jeg har også fellene lim mot lim, det fungerer strålende. Er også mye enklere om de skal av/på når jeg er på tur. Husk å tørke fellene etter bruk. Tar du de av underveis på tur, putt de i lommen og ikke i sekken, da varmes de opp litt og limet sitter bedre om de skal på igjen.

Gassboksen skulle vært i kassen med turkjøkken og termosen i hylla med perkulatoren og trekoppen.

Bruker trådkurver i høyt stativ på det som ikke er for tungt, sortert på type utstyr. En kurv er lett å dra ut å se oppi. Gjennomsiktige plastkasser bruker jeg også, men hylleavstanden må være tilpasset størrelse på kassen. Liker ikke å flytte på en for å komme til en annen. Pulken henger i taket i et heisbart oppheng for sykkel. I en knøttliten bod jeg har har jeg skinnemonterte hyller. Startet å stable hyllene øverst, slik at den nederste meteren er ledig så gulvplassen er fri. Under nederste hylle har jeg kroker jeg kan henge ting på ved behov, f.eks til tørking. På skinnemonterte hyller er det ingen bein eller rammer som konstant er i veien.

Er det en form for spor der andre har gått, går det nok greit med langrennski. Er det mye løssnø og dere må lage spor, kan det være at den som går først bruker litt mer krefter fordi med langrennski synker en litt dypere. Det som er mye viktigere er faktisk stavene. Vanlige langrennsstaver kan fungere svært dårlig. Trinsene er for små så stavene blir mer til irritasjon enn nytte fordi de synker for dypt ned i snøen. Fjellskistaver med stor trinse er det som gjelder, eventuelt så har Leki noen langrennsstaver hvor det følger med plater i 2størrelser som gjør trinsene større.

Et telt som Hilleberg Keron har lik høyde i hele innerteltets lengde siden alle stengene er like lange. Forteltet i GT har også lik høyde til forbi døra. Endeveggene er rette siden det har 2 innganger, sideveggene er også tilnærmet rette et godt stykke oppover. F.eks har Keron 3GT oppgitt gulvareal på 220x160, det betyr at liggelengden er 220 og med rette sidevegger er i praksis er hele bredden på 160 utnyttbar. Det betyr at det ikke er noen "lurelengde" som kun kan brukes til å legge sokker som ikke står av seg selv. De tyngste materialene er i bunnduken, krymper man gulvarealet og lager lavere høyde på "bathtub'et" er det en "billig" måte å spare vekt.

Har flere kokekar fra Firemaple, dog er de med varmeveksler. Kvaliteten er bra og de er solide. Anodiseringen blir litt "blek" av å kjøres i opovaskemaskin, men det tror jeg stort sett gjelder uansett anodisert materiale. I forhold til settet du ser på er jeg litt skeptisk til stekepanna. Anodisert er definitivt ikke non stick, så du må forvente at ting brenner seg fast og den er dermed vanskelig å holde ren. Rillene er nok fin til biff&fisk, men du kan f.eks ikke steke egg i den og ander ting i "løsvekt", isåfall skulle jeg likt å sett stekespaden som gjør at det fungerer. Stekepanne med flat bunn, fortrinnsvis med non stick er å foretrekke.

Er det den som er i løse "bokser" så synes jeg den er litt "sprø". Jeg bruker Hardmans blå på insertene (vanskelig å få tak i) Ellers har jeg brukt Araldit Standard. Jeg bruker lim som trenger 24t herding og ikke hurtigherdene. Limet må bearbeides for å få den ned i hullene. En hurtiglim begynner å herde straks den er blandet, det anser jeg ikke som en fordel.

En ting til: Jeg kjøper skruene jeg bruker på Swedool. De har syrefaste A4 med stort senkehode i forskjellige størrelser i løsvekt. Jeg kjøpte "skruesett" til Voile 3pin med de første Quiverne, det jeg fikk var helt ordinære skruer. Følte meg en smule lurt, så de skruene har jeg aldri brukt.