elgen

Hei Det er vanskelig både å velge rase/type, som ikke alene er makker i et 2-spann, men som også skal fungere som en flokk - samboere! Det helt vanskelige valget kommer, når du skal plukke en ut av 6 meget søte valper! Og det er det mange ulike meninger om!! Jeg tok altså ikke den mest pågående, som kunne være en potensiell trøbbel-maker, som noen altså gjør. Det ble den vist også?)(Vedhefter politiets retningslinjer for valpe-valg.) Så mener jeg at en 8-ukers valp er en meget liten hundebaby, som moren ennå ikke har preget helt og fått kustus på, så jeg ville vente i hvert fall til 10-12 uker. Men mange er uenig med meg. Jeg hadde stor glede av min gamle buhund i 17 år, som jeg fik som unghund og likedan fik jeg hannen som ca 4 mdr. pgr. av jobb, reise mm. men også med klar hensikt. Jeg kom mye hos hundekjøreren den sommer og gikk med valpen og introduserte ham fx for store, farlige kyr. (Vi har kyr på hytta.) gisle@uren har noen veldig bra synspunkter på dette i sin veldig bra bok. Dessuten var han stueren!😜 De 2 hundekjørere driver ikke systematisk avl, så jeg kan ikke vise til de. Alaska Huskyer faller jo i noen ganske ulike grupper: Langdistanse med tykk pels, utholdende, men gir sig også før de blir trætte, mye polarhund. ("Parkerer"). Så er der sprint/mellom distanse AH med kortere pels, ofte hengeører, fordi det er mer pointer, vorsteher, mynde mm blandet inn. De går gradvis over mot korthårete "eurohounds" som brukes mye i midteuropa til korte løp < 25 km. Disse løper livet av sig likesom Vorsteher blandinger, som brukes mye til kortdistanse nordisk (hund-pulk-skiløper). Så det er stor forskjell på AH'er. En gammel nabo drev med sådan og hadde verdens største? vorstehertispe, som jeg har gått tur med, når de var ute til fx. konfirmasjon. Kunne nesten velte meg i 100 kg klassen - men meget snill hund! Jeg har som nevnt en AH hann på ca. 25-26 kg og så en halvt Sibirian/AH tispe på 28 kg. De er ikke veldig langbeinte og klart turhunder, ikke til racerløp. Nei, hun er ikke feit, men har brystkasse som en dyphavsdykker! AH'en er klart raskere og lettere på foten og mer trekkvillig - også fordi hun er smartere. Man kan jo hvile sig litt, mens makkeren trekker. Hun er en traktor og sterk som en okse. AH hannen er lederhunden, fordi tispen har en jaktradar permanent kjørende oppe i hodet og kaster sig ved enhver leilighet i grøften etter mus, storfugl, ryper, sau, ekorn i treer, selvom hun godt vet, at hun ikke får de siste. Han strever voldsomt med lederjobben fordi hun er ca. 3 kg tyngre, når hun skal hives på rett kjøl opp av grøften. Forrige sommer knertet hun 5 lemmen på en kort dagstur og spiste de. Så det sir noe om jaktlysten. Sibir faren hennes tok rådyr. De kunne sikkert opplæres som jakt bandhundersporhunder, men jakter for sin egen del (spise selv!) - ikke for deg, i motsetning til jakthunder. Dessuten er hun ledertispen (dominant tispe) og det forteller hun andre tisper -tydelig! Men det slipper du med 2 hanner. Begge er meget rolige inne og vil helst ligge med beina i været, allerhelst i armkroken. Enig med @borgeren: Sibirer er nok ganske rolige hunder både ute og inne, men trekker nok mindre enn AH og de er i hvert fall langsommere og vil aldri vinne løp. Johanne Sundby har skrevet bok om hundekjøring med sibir. Undertitel: "for oss som ennå ikke har vunnet Finmarksløpet."! @HegeP: Jeg har vanskelig vet å tro at en Border Collie vil traktoren i spannet?? Vi har flere venner med BC, og de er alle ganske spretne og jo ikke veldig tunge. Likesom huskyerne vil jakte vil de gjete hva som helst. Den ene ven var budeie på en geitestøl med ca. 100 geiter og en ikke- dressert BC!! Det var noe kaotisk. Den gjorde sit beste men hadde ikke peiling for udressert! Så da den angrep geitene i malkemaskinen gikk jeg tur med den! Stanley Coren (Han med BC, som kan over 100 ulike leker ved navn!)har skrevet om hundes intelligens ut fra flere indikatorer: hvor rask innlæring, hvor mange ulike ting, selvstendig problemløsing mm og til slutt repetisjon av ordre og lydighets index. Her er BC helt på topp med god grunn, men Huskyer/polarehunde under middels. Jeg har ingen problemer med å lære huskyene huskyrelevante ting som høyre, venstre, stå/stopp, holde høyre/-venstre. venstre om hindringe mmm. Akkurat "langsom" fungerer bare noen sekunder. Dvs at jeg kan dirigere dem i ulendt terreng, utenom steinur mm. Men tispen kan ikke: "sitt", for hun var ut over den alder hvor snob løftet opp gir den riktige refleks. Dette er ikke viktig for meg.Men huskyer scorer lavt på lydighetsindex, fordi de har andre viktigere ting for sig selv som fx jakt, andre hunder mm. En annen husky eier gik til Agility, hvor BC jo er suverene. Huskyen lærte relativhurtigt ruten og opplegget, enn da den hadde gjort det noen ganger var det mye mer moro å jakte de andre hunder - og så hører huskyer ingenting. Der vil BC please sin herre. I håp om dett var utdypende og lykke til Elgen Polithøgskolen: Rangering av valpene Ekstremt dominerende og aggressiv valp, som lett provoseres til å bite. Hunden kan bli tøff å få til og krever en erfaren og konsekvent fører. Dominerende og selvsikker. Den kan provoseres til å bite, men aksepterer en bestemt fører, som vet hva slags hund man har med å gjøre. Utadvendt og vennlig, elsker regelmessig trening og mosjon. Temperamentet kan lett tilpasses ulike miljøer. Velegnet til alle aktive hundeførere. Lett å kontrollere og den tilpasser seg lett. Dens underdanige natur vil gjøre at den konstant overlater styringen til sin fører. En førsteklasses familiehund. Egnet til en hundefører som kan «løfte» hunden. Ekstremt underdanig og usikker. Knytter seg nært til sin fører, og krever selskap og oppmuntring for å blomstre. Egnet til eldre par eller enslige. Uavhengig og uinteressert i mennesker. Vil ha meget lite behov for selskap av mennesker. Vanskelig å sosialisere og trene, hvis den ikke selv vil. Trives best alene. Kilde: Politihøgskolen Politihund Politihunden er en viktig ressurs i den operative tjeneste og har mange ulike bruksområder. En søks-/narkotikahund har følgende bruksområder: Søk på transportmidler Leilighetssøk Objektsøk Søk i bedrifts-/industrimiljøer Åstedssøk Apor Forebyggende tjeneste Patruljetjeneste Hundeførere i politiet må: Ha fullført grunnutdanning ved Politihøgskolen/Politiskolen Ha fast ansettelse som polititjenesteperson Minimum være godkjent som Innsatspersonell kategori 4 (IP4) Ha hund som er rekruttert og har bestått mental test og fysisk undersøkelse Være fysisk og psykisk egnet I Norge er det totalt cirka 220 tjenestehunder, 130 er patruljehunder og resten søkshunder Kilde: Politihøgskolen.no

Hei Det er sikkert stor forskjell på ulike microfiber håndklær/-kluter. Noen av micro kjøkken suger irriterende dårlig. Men jeg tror også, at det ha noe å gjøre med hvordan de er vasket? Jeg har et Termarest "filt" micro håndklæde , gammel modell. Det føles som om man er våt, når man har tørket sig, men føler man på huden er man faktisk tørr!! Litt merkelig. Da det også er stort er det degradert til strand badehåndklæde. Så har vi flere frotte micro håndklær (Clas Ohlson) bl.a på hytta. Helt OK og de tørker altså mye raskere enn bomulls håndklær. Stor fordel både på tur og kall hytte, så de ikke blir "sure". Elgen

Hei Litt OT men: Ser på foto, at @ljosland har en klassisk hvit lommekniv med rett egg. I min ungdom ble de kalt "svanekniv"?Bladet har samme fasong som en riggerkniv, som jo er beregnet til at kunne legge opp på kraftigere tau og så banke med en klubbe. Jeg har en tilsvarende, men mye spinklere kniv fra Victorinox med samme type klinge. Modellen er vist gått ut, og var kanskje for helt menige soldater?? Bare 1 klinge - intet annet. MEN den er slepet som et stemmejern! dvs. skrå på den ene siden og "flat" på den andre. Og så er den av noe stål, som er lett å slipe og holder skarpheten. Nesten alle fiskere på danskesiden av Skagerakk - Kattgat bruker den, når de reparere garn og trål. Ofte stukket inn i papphylsen som holder trådspolen i brystlommen. Så skal de bare føre tråden forbi brystlommen for å kutte. Farlig praksis! Jeg kjenner 1 av de som fikk sig pulsåreblødning på den konto. Satte tommelen på, ble kjørt opp til den lokale legen og sydd sammen. Senere på ettermiddagen var tilbake og sy trål. Denne lommekniven fik jeg forærende av den lokale trålbinder på denne plass for: "Du skal da ha en ordentlig skarp kniv, hvis du skal rense fisk!" Og nettopp dette er den ypperlig til!!! Bl.a. fordi den ikke har "spiss" men er rett - og så er den syl skarp som en skalpel. Det var som å foreta "det hvite snitt" å renske en makrell forleden, hodet smatt av som i guillotinen og hale likedan! Så den brukes altid til fiske sløying og andre finsnitt. Elgen

Hei Som nevnt ovenfor bruker jeg ofte kuvertpakninger på tur. Først og fremmest slipper man smeltet smør kliss fra en vanlig boks, hvor lokket er gått av. Da kuvertpakningene også er vanntette er det enklere å kjøle med kalt bekkevann. Jeg har ikke hatt seriøse problemer med holdbarhet selv på varme sommerturer. Emmen smak kan kanskje gjerne være overdosis av tørrmelk!? Den ene elgkalven ble en gang stoppet i tollen på vei hjem til Norge med turopppakning bl.a. en plastpose med tørrmelk. Det var vanskelig å overbevise tollerne om at det ikke var sterkere, hvite saker. Elgen

Ha, Ha, Har dessverre ikke peiling på kjøttkvern utover til vaniljekranse til jul.😄 kjøper Vom med laks bl.a. fordi jeg har dårlig fiskelykke. Elgen

Hei Man må jo håpe, at servise og reparasjonsavd. kan opprettholdes! Men man kan ha sin tvil. Se fx. Nanok soveposer som vel forsvandt fuldstendig etter oppkjøp fra Skigutta? Elgen

Hei Jeg har 2 alaska huskyer. Den ene halv Sibirian. Ved anskaffelse av hund nr.2 er det mye å tenke på! De skal helst komme til å fungere sammen som en "flokk", ikke bare være hunde sammen, som leilighetsvis blir uvenner. Skal det være en hann eller en tispe? Ved annen hannhund bør den nok være unghund uten lederambisjoner, så slåssing unngås og nåværende hund kan bevare lederskapet. Blir den annen mye større og dominant kan dette utfordres og bli et problem. Er neste hund en tispe, er det i hvert fall problemstilling omkring løpetiden 2 ganger i året. Jeg har hann og tispe, hvor de må holdes adskilt 2 ganger i året. Men det er ikke så ille. Tispen har det helt bra, hannhunden for ikke spist noe særlig i ca. 10 dager! Men er forholdsvis normal etterhvert. Men noen hannhunder blir helt gærne. Hannen var ca. 2 da vi fik tispen på drøyt 1 år. Og de er meget gode venner og er sammen som en flokk. Aldri noe tull med dem innbyrdes. Til gjengjeld forsvarer de "flokken" kraftigt mot andre hunder som naive Cockerspaniels som logrende kommer busende på. Nærmer fremmed hunden sig passe langsomt og underdanig kan det gå ganske bra. Jf. fremmed ulv som søker opptak i en flokk. Nærmer sig forsiktig og meget underdanig - ellers blir den bidt ihjel. De 2 huskyer er meget forskjellige: 2 ulike personligheter. Og store individuelle forskjeller gjelder alle raser. Men de er begge meget rolige inne ved passe mosjon. Også meget tålmodige ute, hvor de kan stå bundet når man er på tur eller sove med i teltet. Jeg vil tro en utilpasset Border Collie kan gi mye mer trøbbel både ute og inne. Alakshuskyer har så mye jakt i sig, at de ikke nødvendigvis kan gå løse. Mine vil jakte på alt fra mus til elg. Selv om de er bra på innkalling, så låser de sig på bytte eller andre hunder, som skal undersøkes, som et målsøkende missil. De er meget kosete og bra med barn. men ikke vaktsomme. Og så er det jo trekkhunder, som jeg kjører sykkel, ski og lett sprintslede med. Alaska huskyer er jo en "uautorisert" blandingsrase og heldigvis ikke godkjent av Kennelklubber. Derfor er de normalt meget sunde hunder uten innavlsproblemer. Og de er altså ikke mer spinnville enn andre hunder, hvis man selv har et "roligt" forhold til dem. Nærmere mindre! Mange små teppe-tisser terriere (og collier) kan være mye mer urolige og spinnville både ute og inne. Jeg er vokst opp med sådanne. Noen huskyer er spinnville, når de skal starte å trekke og dette vises oftest på TV. Og noen hundekjørere har kanskje større ambisjoner om å kjøre den hver dag enn de får til pgr av jobb mm. Man kan forestille sig fx 6 sjæfere, border Collier mv. som har stået ubeskæftiget et par dager i hundegård. De ville formentlig være like gærne. Jeg vet ikke så mye om Samojed, men det er rasehunder i kennelklubb regi, og derfor underlagt dette skjønhetskonkurranse-regime. Jeg kjenner et par samojeder, som er bra trekkhunder, men noen er altså bare hvite "pudderkvaster" som har glemt å være trekkhunder. Så der skal man nok kjøpe fra aktiv hundekjører med samojeder. Jeg vet ikke om noe spesielle helseproblemer, men en del andre hvite hunderaser lider av ulike hudproblemer. Så dette må du sjekke grundigt. Elgen

hei Jeg skal prøve å forklare: Ved vintertelting finner man en passe teltplass og komprimerer snøen ved å tråkke frem og tilbake på kryss og tvers. Da det er på slutten av dagen kan energien til dette kanskje være litt sjaber eller noen ganger er det meget løs snø eller sukkersnø under, så det ikke blir komprimert helt bra. Da kan det om morningen, når teltet ryddes, gjerne være en hulning etter min tunge kropsvekt. Men er det også is/skarelag på toppen - avtrykk eller ei - så har mit underlag ikke isolert bra nok, fordi noe av kropsvarmen har gått til å varme snøen litt. Jeg har ulike underlag fra lettvekts luftmadrass fra Jysk - helt Ok, men kun om sommeren! Frøs på ryggen en gang ved ca. 0 C og rim, vekt ca. 900g. Et Evazote ("Bamsetype", men bedre) isolerer nok så bra, men noe ukomfortabelt for min gamle kropp. Så et Exped Synmat wide long for at armene skal bli innabords. Vekt ca. 1 kg R= 4,5-4,9. Har ligget komfortabelt med dette en natt med -22C. Så et par steingamle og smalle, gule (insektfanger!) Karrimore, uslitelige og isolerer bra. Bruker de ofte på dagsturer til å sitte flere på. Karrimore og Lowe gjør stort sett uslitelige saker, men ses sjeldent til salgs i Norge nå, bortsett fra Lowe ryggsekker. På pulk-tur med 2 huskyer har jeg altid 1-2 skumunderlag med til å sitte på ved kokkelering og til hundene. Disse kan jeg evt. supplere med eller i tilfelle av punktering. Så må hundene ligge i dunjakka. Det forsøker de på uansett! Ved sengetid er det altid litt knuffing om hvem som ligge i soveposen eller på underlag! Elgen

Hei Poenget er vel å bruke et BREDT underlag, så soveposen ikke blir klemt av hengekøyen på skuldrene og siden. Med litt vind blir man hurtig kall på undersiden i hengekøye. Jeg bruker bredt underlag uansett, fordi jeg er så brei, at armene mine ligge på bakken også i telt på smalle underlag. Så blir det kalt etterhvert. Jeg har prøvd bredt "bamseunderlag" -faktisk varmere enn originale Bamse. For mye friksjon etter min mening til å flytte sig litt i køjen. Har så brukt eldre ganske glatt selvoppustende som var bra. hengekøye med tarp og underquilt begynner å bli like tungt som telt. Det er vist en tabel for underlag R-verdi ovenfor. Jeg pleier å sjekke når teltet ryddes om morgenen om det er avtrykk etter meg og om snøen har fått islag under mig. Avtrykk OK pgr. av vekten ,men ikke is! Elgen

Hei Jeg bruker tilsvarende "klone" lue og Elginnen har en original Lowe. Jeg svetter nok mer på pannen under anstrengelsene på ski og i fjell. Så den blir noe våt foran og fordi den har fleece fôr, tilsvarende klam og kall. Særlig hvis man lufter hodet i sol - men frost- under lunsjpausen. Så er det som å ta en isklump på! Av samme årsak bruker jeg den ikke under -5C uten en tynn ull lue under. Var foret av ullfleece ville det være en helt annen sak. Elgen

Hei Litt vanskelig å råde. Men du har 2 poser som begge er nesten er sommerposer: Varm sommer og kall sommer - begge deler finnes i Norge! Så jeg ville nok selv kjøpe en varm 3-sesong pose, som jeg så kunne bruke den sommerpose du allerede har som liner. Med varm 3-sesong mener jeg T-comf -5 -8C og t-lim under -10C. For varm poser er nem å regulere ved å åpne glidelåsen og ligge utenfor eller åpne helt og bare bruke posen som dyne - det går faktisk an hvis man har bra nok liggeunderlag. Det er surt å fryse og kanskje besværligere å kle på sig i løpe av natten. En isolert fjellduk er vel nesten like tung som en sovepose?? Det kan vel sagtens bli nattefrost i fjellet i Troms om sommeren og/eller blåse. Elgen

Hei Jeg har faktisk en Marmot trestles 0 F= -18C. Det var dengang den rimeligste, letteste og varmeste kombinasjon jeg kunne få. Vekt visnok ca. 1,6 kg, fiberpose, for jeg har prøvd våt = kald dunpose. Den gang brukte Marmot IKKE den internasjonale varmegradering. Så dette står utenpå posen. jeg vil betegne den som en grei 3-sesong pose, men jeg har også brukt den om vinteren. Jeg begynne å fryse på lårene ved ca. -10C. Så begynner det å bli en kald natt. Men jeg har da sovet i - 22C, men så iført både varmebukse og jakke og hansker, lue selvfølgelig altid. OK med varmen, men det blir litt rullepølseaktig. Jeg bruker den stadig om vinteren, men nå supplert med en sommerpose gradert til ca. 0C. (Det er nå litt kalt for den alene.) Komboen blir en ganske brukbar vinterpose, som ikke veier eller fyller mere enn Ajungilaks vinter Tyin poser. Elginnen har en sådan gammel, illeluktende og tung og fyller en hel sekk - krever pulk. Hun bruker nå samme Marmotpose med en 3-sesong innerpose. Så det går an å kombinere. Mit foreslag er en fleece lakenpose, evt. sy en selv av en fleece plaid. Fold den langveis og sy 3/4 opp i siden- ferdig med det! Det blir sikker rimeligste løsning på budget. Jeg tror dette varmer like bra som en forholdsvis dyr reactor lakenpose. Eller bytte til noe varmere 3-sesongpose. Noen ganger kan volumen bedre håndteres ved å pakke soveposen løst i sekken i stor plastsekk og så stappe annet ned omkring den myke posen. Elgen

Hei Kjøp en smaksprøve! Jensen suppe på boks pleier å være noenlunde bra, men jeg har bare smakt hummersuppe og forloren skilpadde. Elgen

Vel, Det er utrolig hva det ligger av papirlommetørklæder langs gater og sti i skogen. Og enda værre med dopapir på mer skjulte steder, men ikke nedgravd. Ikke så ille i sig selv, for det råtner/forsvinner forholdsvis rask. Det tynne, billige først, våtservietter mye lenger. Vet, fordi jeg graver do ned på hytta! Har man så en hund som er papirfiksert og spiser papir både kvitteringer fra papirkorgen i stuen og corona-servietter på tur blir man bokstavelig dritt-lei. Og man ser ikke det hvite papir på snø om vinteren. Mine huskyer går ikke løse, så det bli bare lommetørklæder, som blir spist. Do-papir har vi så langt unngått. Jeg har vært en del på tur i Sverige, hvor det oppfordres sterkt (svensk sosialkontroll) til å ha spade med til nedgraving. Ved faste leirplasser er det ofte tilrettelagt med do for å holde skitten på en plass. Det virker veldig tilrettelagt i blandt, men kanskje ganske fornuftig likesom den utstrakte bruk av klopper over myr i Sverige. El liten lett hage-plante hånd-spade av hardplast kan gjøre susen. Jeg har faktisk en hengende på hundsleden for å kunne "drive politisk arbeid" = drittkasting ut av beferdede løyper. Eller ta med hundeposer - de har jeg i forveien til å ta do-papiret med ut eller til avbrenning under kontrollerte forhold i bål. Har også selv vært tett på å starte en gressbrann med do-papir. En del land fx. Hellas kan man ikke hive do-papiren i do, men må legge det i en bøtte. Ellers stopper doen. Sist i Hellas stoppet doen dog uansett hver gang med en almindelig nordisk mannebæsj. De innfødte må bæsje oliven! Endelig bruker mange land bidet - fin hygienisk oppfinnelse! Men tur bidet blir vel litt voldsomt. Elgen

Ja, det er jo en helt annen snakk!! Utrolig at noen prøver sig så voldsomt. Elgen

Ja da, Polet er en veldig bra spesial butikk, men prisene er også spesielle, sett med danske øyne😄. Derfor kommer jeg der sjeldent. Jeg har til dels sans for norsk alkohol politikk, men hvor mye hjelper den på fx Russen i normalår?? I Danmark finnes også veldig bra spesialiserte vin butikker og så har de bedre supermarkeder også bra vinavd. med kompetanse. Selv på bensintanken kan du kjøpe (dårlig) vin. Det blir litt feil syns jeg. Ikke kjøp på fergene! Vin er billigere i danske supermarkeder! Men la oss ikke avspore til alkodebatt. Elgen

Hei Bredden ville være det viktigste for meg. En kan supplere i lengden med genser/jakke/hodepute fyllt med tilsvarende eller sekk i fotenden. Når jeg ligge på smalt underlag dumper armene mine ned på den lade bakken, så jeg fryser! Elgen

Hei Jeg har vært en mye i Hemsedal, da svigerfamilien er derfra og "svigeronkel" hadde gård med melkekyr og en støl/seter oppe i Bulidalen. Hemsedal er litt underlig, fordi det ikke finnes en egentlig bygd/landsby, men 3 sentre: Ulsåk, "Hemsedal" nærmest skisenter og så lille Tuv, hvor Grøndalen går fra. Så man får lite "bygde stemning". Hvis du er "børnefamilie" kan du google Hemsedal kommunes hjemmeside og se hva det er av fasiliteter og aktiviteter for unge og gamle. Det er i utgangspunkt et landbrukssamfund med ganske bra landbruk i dalen som er brei og flat -særlig nede ved Ulsåk. De lokale har altså utgangspunkt i landbruket. Noen av de gamle bondefamilier har ganske stor innflytelse foruten Skistar. MEN stedet er selvfølgelig sterkt preget av turismen og servisefagene rundt denne. Mest om vinteren - sommeren er mer rolig. Mange sesong arbeidere er svenske bl.a. fordi heiser mv. eies av svenske Skistar. (som Trysil, Sälen, Åre?). Det finnes en del store fine "kakse hytter", hvor eierne kan føre sig noe frem, men de blir som regel omkring heisanlegget. Så er der om vinteren en del ungdomsfyll og baluba omkring "afterskiingstedene", hvor man måske bør holde sine yngste tenåringer noe på avstand. Pgr. av corona og totalt stopp i al turisme er Hemsedal nå nærmest lukket ned og de har nå den største arbeidsløshet i hele Norge. Så jeg vet ikke, hvilken type jobb du har fått tilbudt, men det tar nok tid før samfunnet kommer godt i gang og borgmesteren har varslet, at de bør finne på mer og annet enn turisme som næringsvei. ja, det er almindelige velfungerende familier, og jeg vil betegne lokal samfunnet som bra, men kanskje nok vanskelig å komme inn i, som på andre små plasser - også i Danmark. Til gjengjeld er man vant med at det kommer folk ute fra. Det arbeider noen andre danskere i Hemsedal. Og en Nederlandsk baker! Du sir ikke, om du kommer fra en liten eller stor plass i Danmark? Er du vant med "provinsens diskrete charme" vil en liten plass ikke være så skræmmende som for en Kjøbenhavner. Endelig må du vurdere Norge vs. Danmark. "Dyrt men deiligt" kan kanskje være en sammenfatning. Utenfor Alpinanlegget kan du meget lett få fjellet for deg selv både sommer og vinter og det er mange fine turer og det finnes også et lokalt miljø for ulike (ekstrem)sporter. Det er merkelig nok ikke så veldig mange langrennsløyper, men det er bare å ta fjellskiene på og komme opp i fjellet. Jeg har selv hytte på den annen side av fjellet og kan se lysskjæret fra heistoppen i Hemsedal. Så mellom Hemsedal og Ålsfjellet finnes et ganske stort fjellplatå og faktisk fjell løype mellom. Det er sikkert noen Hemsedøler her på forum som vil supplere eller motsige meg, men jeg har forsøkt å være litt objektiv og ser det hele litt utenfra. Jeg er selv innvandrer fra Danmark, men du må selv vurdere det å flytte til Norge med sine særheter fx. Vinmonopol og det å flytte til en liten plass med stor turisme om vinteren, sommeren er mer rolig. Ville du fx. flytte til Skagen eller Løkken? Der er turistene om sommeren , men vinteren rolig og med mulighed for naturoplevelser i Vendsyssel. Elgen

Hei MIne gamle telt har etterhvert fått lett bøyde stenger - mest i toppen. Og det betyr ingenting, når teltet står. Blott litt krøll i pakposen uten praktisk betydning. Jeg ville være svært forsiktig med å bøye på aluminium. Normalt kan det bare bøyes 1 gang - neste gang kan det knekke. Jeg har dog rettet en alu-skistav meget forsiktigt! Jeg ville gjøre ingentng. Elgen

Hei Jeg ser, at Biopeisen bioethanol koster 129 nkr./liter!!! Da kan en jo like gjerne gå på Polet eller heller bruke HB. Jeg ser, at firmaet er dansk. I Dk får man lett en flaske snaps/vodka under 100 kr. Det må da være andre billigere og mer biosofiske måter å skape kos på! Elgen

Altså, dessverre smaker methanol IKKE jævlig. Derfor brukes det forbryderisk som tilsetning eller juks med Vodka mm av skruppelløse spritsmuglere. Det har vært noen eksempler på dette. Drikker man små mengder blir man blind, litt for mye dauer man. Veldig mye ethanol=sprit =alkohol=vodka=snaps= hjemmebrent. er jo egentlig bioethanol, fordi det brennes av gjæret drue/potet/korn. Rødsprit er så tilsat ulike vemmelige smaker for at man ikke skal drikke det. Svensk T-sprit er enda værre i smaken. Har man det på fingrene og håndterer maten smaker den stygt! Dansk denatureret sprit er minst ille av de skandinaviske. Jeg har en gang brukt methanol en del på Trangiabrenner. Soter ikke, men har litt lavere brennverdi. Men prøv da boiethanolen evt. fra Biltema ute på terrassen i fri luft. Så kan du vurdere soten uten at det er farligt. Elgen

Hei Danmark og Norge har omtrent de samme restriksjoner i forbindelse med korona epidemien. Danmark innfører sådan ca. 1 døgn før Norge. Ser du på reiseråd både fra Danmark og Norge vil du hurtigt se, når det åpnes for reise mellom de to land. Fergeselskapene vil også vite det, for de mangler kunder. Ellers gjelder jo allemannsretten i Norge også for danske og andre utlendinger. Elgen

Hei Har i tidens løp vært på en del vinterturer med Paris pulk og telt samt Elginnen og nå senere med 2 huskyer. Til vinterbruk er det bra med et romslig fortelt til pik-pak og grave en sittegrop til kokkelering og snøsmelting. Det siste tar ganske lang tid selv om en bruker primus med parafin/bensin. Skal man være 2 personer i teltet på vintertur anbefales et 3-personers telt varmt for å få plass til vinterunderlag og tykke soveposer. Huskyenes evne til å finne myke og behagelige plasser kan jeg bare nevne her. Vi har både telt med 1 og 2 utganger. Forteltene er mindre på Helsport teltet med 2 utganger, så vi ender altid med 1-utgangsteltet med 1 stort fortelt. De første gange kan du jo telte ikke alt for langt inne i ødemarken, hvis du trenger finne ut av og justere saker og ting. Ellers er det mange tråder her om vintertelting eller hos Lars Monsen (villmarksboka) eller Randulf Valle. Elgen

Hei Ja, jeg mener selvfølgelig batteri på 500 Wh!! Bafang motorer er ganske OK iflg. sønnen! Problemet er at Biltema ikke altid oplyser, hvilken motor de faktisk bruker. Og ikke selv har service. Biltema har dog altid byttet verktøy mm. som jeg har ødelagt (fx vrengte hjulnøkler. De ville også være vrengt, hvis annet enn Biltema) - også uten å vise kvittering. Og neste problem er hvor importøren/grossisten befinner sig med reservedeler og den service, som sykkelverkstedet ikke får lov å utføre. fx åpne og bytte celler i batteriet. Batteriet blir kaputt hvis bare 1 celle står av. Det er el-sykler på det norske marked med Dapu motor og Bewo motor. De vet jeg lite om. Dapu er ikke helt ukjent internasjonalt fx USA. Motoren er såmenn sikkert OK, men igjen service - og så det med nytt batteri om 5 år? Nytt batteri er ganske dyrt > 5000 kr., men jo billigere enn ny sykkel. Men sønnen melder om relativt lite problemer med el-sykler. De venner, jeg lånte forhjulsdrevet sykkel av har utbrente batterier nå og får ikke tak i ny, selv om sykkelmerket er det anerkjente tysk "Kreidel" (bygget også mopeder/lettvekstmotorsykler). Motoren vet jeg ikke hva er. Men de var altså tidlig ute med el-sykkel. Det er mye merkelig eller intetsigende info i annonser for el-sykler: "sterk motor på 250 W!" Jo da, det er jo EU standarden for max W. Det finnes meget få på mindre. Så man skal finlese de tekniske spesifikasjoner - og selv der kan det være selvmotsigende feil. Og så oppgir de ulike selgere ikke motor/batteri i samme enheter. Derfor blir dreiningsmoment Nm og Wh kanskje beste sammenliknings grunnlag. Fra XXL tilbudd: "Batteri: 10Ah, 36 V"Ja. det blir så et kleint batteri på 360 Ah! jeg er ikke så opphengt i om det er Shimano Altus/Deore/Alivio gearsystem. De holder alle ganske bra og har mest å si for vekt, hvor alle grenser jo er sprengt uansett med el-sykkel. Eller hvilken saddel som er på. Er det en hemoroidefreser må den byttes uansett. Noen av Biltema sadlene var faktisk fra anerkjente Italienske Selle en periode. Selvfølge ikke deres bedste. Mht til fremtidig service vil en dedikert sykkelbutikk nok være best. De finnes det jo relativt få av i Norge. De fleste sportsforretninger har ski om vinteren og sykler om sommeren og derfor bra ryddesalg for ski på våren og sykler på høsten. Ja, det finnes ombygningssett, men jeg har en av sønnens gamle trenings sykler (ganske bra faktisk, men ser shabby og anonym ut), men så pass slitt at jeg ikke vil bruke en sådan investering på den. En droneteknikker? fra NRK la ut veiledning for ombygging til el-sykkel. Han bygget også batteripakke selv på grunnlag av lette sterke drone batterrier, men han kunne altså dette. Det er jo noe brannfare med batterier av den typen. El-syklen er mest ment for "Elginnen", fordi jeg kjører med 2 huskyer foran. De kan for så vidt dra ganske bra. men noe ustabilt! En sau foran på fjellveien eller 2 irske setter motiverer, så de kan dra meg opp lange bakker med noe bremse på. Andre ganger er de lite motivert, kanskje spesielt i oppoverbakker? Ja, tralle eller sykkelvesker er bra fremfor å sykle med tung sekk, som jeg ofte ser i Marka. Det er et litt særnorsk fenomen for det gir høyt tyngdepunkt og sadlen kommer jo helt opp i drøpelen. Elgen

Jeg er anskaffelsefasen av felles el-sykkel til omtrent samme bruk og har undersøkt saken noe. Jeg har den fordel, at min sønn er faglært sykkelmekaniker fra Danmark, hvor det er en egen fagutdanning svarende til bilmekaniker - og han arbeider daglig med sykler/elsykler. Han bekrefter prisnivå på ca. 20.000 kr på tilbud og kanskje 25.000 kr ordinær pris. Og de gjengse motorer, hvor det er mulig å få reservedeler/service er ganske riktig Bosch, Shimano, Yamaha. (- Kinesiske Bafang går an.) Her i Norge med bratte turer bør trekkraften nok være med et drejningsmoment på over (60?) 70 Nm (Newtonmeter). I hvert fall hvis man er av min størrelse. Dvs. man skal opp i Bosch CX serien med 75 Nm. Her er det greit å få 2020 modellen som veier 1 kg mindre, men viktigere også er meget lettere å trå, hvis batteriet er flatt. Shimano steps bør man opp i 6100 serien (60 Nm), MTB 7000 serien (60Nm) Mtb 8000 serien (70 Nm). Yamaha bør være PW-ST = 70Nm, PW-X2 =80Nm (PW-TE = 60 Nm) Bafang M400 = 80Nm, M420 = 80Nm, M500 = 95 Nm MEN dreiningsmomentet blir sikkert ikke målt likt. Det bør være over en lenger belasting og ikke bare et blaff med fullt batteri. De nevnte serøse fabrikanter har grafer over dette godt gjemt på hjemmesider. Så det er vanskelig å gjennomskue. Helt enig i at batteriet bør være på 500 Watt. Og aller viktigste spørsmålet: Kan jeg få et nytt batteri om 5 år, når det gamle er kaputt? Kan jeg få reparert det elektroniske styringssystem eller nytt? Krankmotor er bra: blir som sterke bein på pedalene og gir derfor bittelite mer slitasje på kjede og geartannhjul. Bare lite. Navmotor bak går an, men gjør dekkbytte og punkteringer noe mer besværlige. Motor i fornav har jeg prøvd. Da skal det ikke ligge løst grus i svingene! Så forsvinner forhjulet, hvis man tråkker bare det minste. Alle el-sykler her i Norge selges med utvendig Derralleur gear. Det er bra, men krever noe vedlikehold og kjedebytte. Endelig skal bremser være veldimensionerte og bra. Endelig skal sykkelen passe til personen, så den ikke er for "lang" og sittestilling OK. Mye kan reguleres, men mange sykler selges med meget avkortet styrstamme, som forutsetter "agressiv" kjørestilling. Sporty skal det være, men det slitsom, hvis man vil kjøre langtur. (jeg har faktisk bygget 2 touringsykler i tidens løp: 1 ble stjålet, 1 solgte jeg). Hvis sykkelhandleren virkelig ville tilpasse sykkelen ordentlig, venter man med å skjære styrstammen til inntil man har funnet ut , hvor oppreist kunden skal sitte vha av ulike avstandsringer, styr og frempind. Så kutter man av og skrur sammen. Dette tar ikke lang tid. Elgen