elgen

Hei Poenget er vel å bruke et BREDT underlag, så soveposen ikke blir klemt av hengekøyen på skuldrene og siden. Med litt vind blir man hurtig kall på undersiden i hengekøye. Jeg bruker bredt underlag uansett, fordi jeg er så brei, at armene mine ligge på bakken også i telt på smalle underlag. Så blir det kalt etterhvert. Jeg har prøvd bredt "bamseunderlag" -faktisk varmere enn originale Bamse. For mye friksjon etter min mening til å flytte sig litt i køjen. Har så brukt eldre ganske glatt selvoppustende som var bra. hengekøye med tarp og underquilt begynner å bli like tungt som telt. Det er vist en tabel for underlag R-verdi ovenfor. Jeg pleier å sjekke når teltet ryddes om morgenen om det er avtrykk etter meg og om snøen har fått islag under mig. Avtrykk OK pgr. av vekten ,men ikke is! Elgen

Hei Jeg bruker tilsvarende "klone" lue og Elginnen har en original Lowe. Jeg svetter nok mer på pannen under anstrengelsene på ski og i fjell. Så den blir noe våt foran og fordi den har fleece fôr, tilsvarende klam og kall. Særlig hvis man lufter hodet i sol - men frost- under lunsjpausen. Så er det som å ta en isklump på! Av samme årsak bruker jeg den ikke under -5C uten en tynn ull lue under. Var foret av ullfleece ville det være en helt annen sak. Elgen

Hei Litt vanskelig å råde. Men du har 2 poser som begge er nesten er sommerposer: Varm sommer og kall sommer - begge deler finnes i Norge! Så jeg ville nok selv kjøpe en varm 3-sesong pose, som jeg så kunne bruke den sommerpose du allerede har som liner. Med varm 3-sesong mener jeg T-comf -5 -8C og t-lim under -10C. For varm poser er nem å regulere ved å åpne glidelåsen og ligge utenfor eller åpne helt og bare bruke posen som dyne - det går faktisk an hvis man har bra nok liggeunderlag. Det er surt å fryse og kanskje besværligere å kle på sig i løpe av natten. En isolert fjellduk er vel nesten like tung som en sovepose?? Det kan vel sagtens bli nattefrost i fjellet i Troms om sommeren og/eller blåse. Elgen

Hei Jeg har faktisk en Marmot trestles 0 F= -18C. Det var dengang den rimeligste, letteste og varmeste kombinasjon jeg kunne få. Vekt visnok ca. 1,6 kg, fiberpose, for jeg har prøvd våt = kald dunpose. Den gang brukte Marmot IKKE den internasjonale varmegradering. Så dette står utenpå posen. jeg vil betegne den som en grei 3-sesong pose, men jeg har også brukt den om vinteren. Jeg begynne å fryse på lårene ved ca. -10C. Så begynner det å bli en kald natt. Men jeg har da sovet i - 22C, men så iført både varmebukse og jakke og hansker, lue selvfølgelig altid. OK med varmen, men det blir litt rullepølseaktig. Jeg bruker den stadig om vinteren, men nå supplert med en sommerpose gradert til ca. 0C. (Det er nå litt kalt for den alene.) Komboen blir en ganske brukbar vinterpose, som ikke veier eller fyller mere enn Ajungilaks vinter Tyin poser. Elginnen har en sådan gammel, illeluktende og tung og fyller en hel sekk - krever pulk. Hun bruker nå samme Marmotpose med en 3-sesong innerpose. Så det går an å kombinere. Mit foreslag er en fleece lakenpose, evt. sy en selv av en fleece plaid. Fold den langveis og sy 3/4 opp i siden- ferdig med det! Det blir sikker rimeligste løsning på budget. Jeg tror dette varmer like bra som en forholdsvis dyr reactor lakenpose. Eller bytte til noe varmere 3-sesongpose. Noen ganger kan volumen bedre håndteres ved å pakke soveposen løst i sekken i stor plastsekk og så stappe annet ned omkring den myke posen. Elgen

Hei Kjøp en smaksprøve! Jensen suppe på boks pleier å være noenlunde bra, men jeg har bare smakt hummersuppe og forloren skilpadde. Elgen

Vel, Det er utrolig hva det ligger av papirlommetørklæder langs gater og sti i skogen. Og enda værre med dopapir på mer skjulte steder, men ikke nedgravd. Ikke så ille i sig selv, for det råtner/forsvinner forholdsvis rask. Det tynne, billige først, våtservietter mye lenger. Vet, fordi jeg graver do ned på hytta! Har man så en hund som er papirfiksert og spiser papir både kvitteringer fra papirkorgen i stuen og corona-servietter på tur blir man bokstavelig dritt-lei. Og man ser ikke det hvite papir på snø om vinteren. Mine huskyer går ikke løse, så det bli bare lommetørklæder, som blir spist. Do-papir har vi så langt unngått. Jeg har vært en del på tur i Sverige, hvor det oppfordres sterkt (svensk sosialkontroll) til å ha spade med til nedgraving. Ved faste leirplasser er det ofte tilrettelagt med do for å holde skitten på en plass. Det virker veldig tilrettelagt i blandt, men kanskje ganske fornuftig likesom den utstrakte bruk av klopper over myr i Sverige. El liten lett hage-plante hånd-spade av hardplast kan gjøre susen. Jeg har faktisk en hengende på hundsleden for å kunne "drive politisk arbeid" = drittkasting ut av beferdede løyper. Eller ta med hundeposer - de har jeg i forveien til å ta do-papiret med ut eller til avbrenning under kontrollerte forhold i bål. Har også selv vært tett på å starte en gressbrann med do-papir. En del land fx. Hellas kan man ikke hive do-papiren i do, men må legge det i en bøtte. Ellers stopper doen. Sist i Hellas stoppet doen dog uansett hver gang med en almindelig nordisk mannebæsj. De innfødte må bæsje oliven! Endelig bruker mange land bidet - fin hygienisk oppfinnelse! Men tur bidet blir vel litt voldsomt. Elgen

Ja, det er jo en helt annen snakk!! Utrolig at noen prøver sig så voldsomt. Elgen

Ja da, Polet er en veldig bra spesial butikk, men prisene er også spesielle, sett med danske øyne😄. Derfor kommer jeg der sjeldent. Jeg har til dels sans for norsk alkohol politikk, men hvor mye hjelper den på fx Russen i normalår?? I Danmark finnes også veldig bra spesialiserte vin butikker og så har de bedre supermarkeder også bra vinavd. med kompetanse. Selv på bensintanken kan du kjøpe (dårlig) vin. Det blir litt feil syns jeg. Ikke kjøp på fergene! Vin er billigere i danske supermarkeder! Men la oss ikke avspore til alkodebatt. Elgen

Hei Bredden ville være det viktigste for meg. En kan supplere i lengden med genser/jakke/hodepute fyllt med tilsvarende eller sekk i fotenden. Når jeg ligge på smalt underlag dumper armene mine ned på den lade bakken, så jeg fryser! Elgen

Hei Jeg har vært en mye i Hemsedal, da svigerfamilien er derfra og "svigeronkel" hadde gård med melkekyr og en støl/seter oppe i Bulidalen. Hemsedal er litt underlig, fordi det ikke finnes en egentlig bygd/landsby, men 3 sentre: Ulsåk, "Hemsedal" nærmest skisenter og så lille Tuv, hvor Grøndalen går fra. Så man får lite "bygde stemning". Hvis du er "børnefamilie" kan du google Hemsedal kommunes hjemmeside og se hva det er av fasiliteter og aktiviteter for unge og gamle. Det er i utgangspunkt et landbrukssamfund med ganske bra landbruk i dalen som er brei og flat -særlig nede ved Ulsåk. De lokale har altså utgangspunkt i landbruket. Noen av de gamle bondefamilier har ganske stor innflytelse foruten Skistar. MEN stedet er selvfølgelig sterkt preget av turismen og servisefagene rundt denne. Mest om vinteren - sommeren er mer rolig. Mange sesong arbeidere er svenske bl.a. fordi heiser mv. eies av svenske Skistar. (som Trysil, Sälen, Åre?). Det finnes en del store fine "kakse hytter", hvor eierne kan føre sig noe frem, men de blir som regel omkring heisanlegget. Så er der om vinteren en del ungdomsfyll og baluba omkring "afterskiingstedene", hvor man måske bør holde sine yngste tenåringer noe på avstand. Pgr. av corona og totalt stopp i al turisme er Hemsedal nå nærmest lukket ned og de har nå den største arbeidsløshet i hele Norge. Så jeg vet ikke, hvilken type jobb du har fått tilbudt, men det tar nok tid før samfunnet kommer godt i gang og borgmesteren har varslet, at de bør finne på mer og annet enn turisme som næringsvei. ja, det er almindelige velfungerende familier, og jeg vil betegne lokal samfunnet som bra, men kanskje nok vanskelig å komme inn i, som på andre små plasser - også i Danmark. Til gjengjeld er man vant med at det kommer folk ute fra. Det arbeider noen andre danskere i Hemsedal. Og en Nederlandsk baker! Du sir ikke, om du kommer fra en liten eller stor plass i Danmark? Er du vant med "provinsens diskrete charme" vil en liten plass ikke være så skræmmende som for en Kjøbenhavner. Endelig må du vurdere Norge vs. Danmark. "Dyrt men deiligt" kan kanskje være en sammenfatning. Utenfor Alpinanlegget kan du meget lett få fjellet for deg selv både sommer og vinter og det er mange fine turer og det finnes også et lokalt miljø for ulike (ekstrem)sporter. Det er merkelig nok ikke så veldig mange langrennsløyper, men det er bare å ta fjellskiene på og komme opp i fjellet. Jeg har selv hytte på den annen side av fjellet og kan se lysskjæret fra heistoppen i Hemsedal. Så mellom Hemsedal og Ålsfjellet finnes et ganske stort fjellplatå og faktisk fjell løype mellom. Det er sikkert noen Hemsedøler her på forum som vil supplere eller motsige meg, men jeg har forsøkt å være litt objektiv og ser det hele litt utenfra. Jeg er selv innvandrer fra Danmark, men du må selv vurdere det å flytte til Norge med sine særheter fx. Vinmonopol og det å flytte til en liten plass med stor turisme om vinteren, sommeren er mer rolig. Ville du fx. flytte til Skagen eller Løkken? Der er turistene om sommeren , men vinteren rolig og med mulighed for naturoplevelser i Vendsyssel. Elgen

Hei MIne gamle telt har etterhvert fått lett bøyde stenger - mest i toppen. Og det betyr ingenting, når teltet står. Blott litt krøll i pakposen uten praktisk betydning. Jeg ville være svært forsiktig med å bøye på aluminium. Normalt kan det bare bøyes 1 gang - neste gang kan det knekke. Jeg har dog rettet en alu-skistav meget forsiktigt! Jeg ville gjøre ingentng. Elgen

Hei Jeg ser, at Biopeisen bioethanol koster 129 nkr./liter!!! Da kan en jo like gjerne gå på Polet eller heller bruke HB. Jeg ser, at firmaet er dansk. I Dk får man lett en flaske snaps/vodka under 100 kr. Det må da være andre billigere og mer biosofiske måter å skape kos på! Elgen

Altså, dessverre smaker methanol IKKE jævlig. Derfor brukes det forbryderisk som tilsetning eller juks med Vodka mm av skruppelløse spritsmuglere. Det har vært noen eksempler på dette. Drikker man små mengder blir man blind, litt for mye dauer man. Veldig mye ethanol=sprit =alkohol=vodka=snaps= hjemmebrent. er jo egentlig bioethanol, fordi det brennes av gjæret drue/potet/korn. Rødsprit er så tilsat ulike vemmelige smaker for at man ikke skal drikke det. Svensk T-sprit er enda værre i smaken. Har man det på fingrene og håndterer maten smaker den stygt! Dansk denatureret sprit er minst ille av de skandinaviske. Jeg har en gang brukt methanol en del på Trangiabrenner. Soter ikke, men har litt lavere brennverdi. Men prøv da boiethanolen evt. fra Biltema ute på terrassen i fri luft. Så kan du vurdere soten uten at det er farligt. Elgen

Hei Danmark og Norge har omtrent de samme restriksjoner i forbindelse med korona epidemien. Danmark innfører sådan ca. 1 døgn før Norge. Ser du på reiseråd både fra Danmark og Norge vil du hurtigt se, når det åpnes for reise mellom de to land. Fergeselskapene vil også vite det, for de mangler kunder. Ellers gjelder jo allemannsretten i Norge også for danske og andre utlendinger. Elgen

Hei Har i tidens løp vært på en del vinterturer med Paris pulk og telt samt Elginnen og nå senere med 2 huskyer. Til vinterbruk er det bra med et romslig fortelt til pik-pak og grave en sittegrop til kokkelering og snøsmelting. Det siste tar ganske lang tid selv om en bruker primus med parafin/bensin. Skal man være 2 personer i teltet på vintertur anbefales et 3-personers telt varmt for å få plass til vinterunderlag og tykke soveposer. Huskyenes evne til å finne myke og behagelige plasser kan jeg bare nevne her. Vi har både telt med 1 og 2 utganger. Forteltene er mindre på Helsport teltet med 2 utganger, så vi ender altid med 1-utgangsteltet med 1 stort fortelt. De første gange kan du jo telte ikke alt for langt inne i ødemarken, hvis du trenger finne ut av og justere saker og ting. Ellers er det mange tråder her om vintertelting eller hos Lars Monsen (villmarksboka) eller Randulf Valle. Elgen

Hei Ja, jeg mener selvfølgelig batteri på 500 Wh!! Bafang motorer er ganske OK iflg. sønnen! Problemet er at Biltema ikke altid oplyser, hvilken motor de faktisk bruker. Og ikke selv har service. Biltema har dog altid byttet verktøy mm. som jeg har ødelagt (fx vrengte hjulnøkler. De ville også være vrengt, hvis annet enn Biltema) - også uten å vise kvittering. Og neste problem er hvor importøren/grossisten befinner sig med reservedeler og den service, som sykkelverkstedet ikke får lov å utføre. fx åpne og bytte celler i batteriet. Batteriet blir kaputt hvis bare 1 celle står av. Det er el-sykler på det norske marked med Dapu motor og Bewo motor. De vet jeg lite om. Dapu er ikke helt ukjent internasjonalt fx USA. Motoren er såmenn sikkert OK, men igjen service - og så det med nytt batteri om 5 år? Nytt batteri er ganske dyrt > 5000 kr., men jo billigere enn ny sykkel. Men sønnen melder om relativt lite problemer med el-sykler. De venner, jeg lånte forhjulsdrevet sykkel av har utbrente batterier nå og får ikke tak i ny, selv om sykkelmerket er det anerkjente tysk "Kreidel" (bygget også mopeder/lettvekstmotorsykler). Motoren vet jeg ikke hva er. Men de var altså tidlig ute med el-sykkel. Det er mye merkelig eller intetsigende info i annonser for el-sykler: "sterk motor på 250 W!" Jo da, det er jo EU standarden for max W. Det finnes meget få på mindre. Så man skal finlese de tekniske spesifikasjoner - og selv der kan det være selvmotsigende feil. Og så oppgir de ulike selgere ikke motor/batteri i samme enheter. Derfor blir dreiningsmoment Nm og Wh kanskje beste sammenliknings grunnlag. Fra XXL tilbudd: "Batteri: 10Ah, 36 V"Ja. det blir så et kleint batteri på 360 Ah! jeg er ikke så opphengt i om det er Shimano Altus/Deore/Alivio gearsystem. De holder alle ganske bra og har mest å si for vekt, hvor alle grenser jo er sprengt uansett med el-sykkel. Eller hvilken saddel som er på. Er det en hemoroidefreser må den byttes uansett. Noen av Biltema sadlene var faktisk fra anerkjente Italienske Selle en periode. Selvfølge ikke deres bedste. Mht til fremtidig service vil en dedikert sykkelbutikk nok være best. De finnes det jo relativt få av i Norge. De fleste sportsforretninger har ski om vinteren og sykler om sommeren og derfor bra ryddesalg for ski på våren og sykler på høsten. Ja, det finnes ombygningssett, men jeg har en av sønnens gamle trenings sykler (ganske bra faktisk, men ser shabby og anonym ut), men så pass slitt at jeg ikke vil bruke en sådan investering på den. En droneteknikker? fra NRK la ut veiledning for ombygging til el-sykkel. Han bygget også batteripakke selv på grunnlag av lette sterke drone batterrier, men han kunne altså dette. Det er jo noe brannfare med batterier av den typen. El-syklen er mest ment for "Elginnen", fordi jeg kjører med 2 huskyer foran. De kan for så vidt dra ganske bra. men noe ustabilt! En sau foran på fjellveien eller 2 irske setter motiverer, så de kan dra meg opp lange bakker med noe bremse på. Andre ganger er de lite motivert, kanskje spesielt i oppoverbakker? Ja, tralle eller sykkelvesker er bra fremfor å sykle med tung sekk, som jeg ofte ser i Marka. Det er et litt særnorsk fenomen for det gir høyt tyngdepunkt og sadlen kommer jo helt opp i drøpelen. Elgen

Jeg er anskaffelsefasen av felles el-sykkel til omtrent samme bruk og har undersøkt saken noe. Jeg har den fordel, at min sønn er faglært sykkelmekaniker fra Danmark, hvor det er en egen fagutdanning svarende til bilmekaniker - og han arbeider daglig med sykler/elsykler. Han bekrefter prisnivå på ca. 20.000 kr på tilbud og kanskje 25.000 kr ordinær pris. Og de gjengse motorer, hvor det er mulig å få reservedeler/service er ganske riktig Bosch, Shimano, Yamaha. (- Kinesiske Bafang går an.) Her i Norge med bratte turer bør trekkraften nok være med et drejningsmoment på over (60?) 70 Nm (Newtonmeter). I hvert fall hvis man er av min størrelse. Dvs. man skal opp i Bosch CX serien med 75 Nm. Her er det greit å få 2020 modellen som veier 1 kg mindre, men viktigere også er meget lettere å trå, hvis batteriet er flatt. Shimano steps bør man opp i 6100 serien (60 Nm), MTB 7000 serien (60Nm) Mtb 8000 serien (70 Nm). Yamaha bør være PW-ST = 70Nm, PW-X2 =80Nm (PW-TE = 60 Nm) Bafang M400 = 80Nm, M420 = 80Nm, M500 = 95 Nm MEN dreiningsmomentet blir sikkert ikke målt likt. Det bør være over en lenger belasting og ikke bare et blaff med fullt batteri. De nevnte serøse fabrikanter har grafer over dette godt gjemt på hjemmesider. Så det er vanskelig å gjennomskue. Helt enig i at batteriet bør være på 500 Watt. Og aller viktigste spørsmålet: Kan jeg få et nytt batteri om 5 år, når det gamle er kaputt? Kan jeg få reparert det elektroniske styringssystem eller nytt? Krankmotor er bra: blir som sterke bein på pedalene og gir derfor bittelite mer slitasje på kjede og geartannhjul. Bare lite. Navmotor bak går an, men gjør dekkbytte og punkteringer noe mer besværlige. Motor i fornav har jeg prøvd. Da skal det ikke ligge løst grus i svingene! Så forsvinner forhjulet, hvis man tråkker bare det minste. Alle el-sykler her i Norge selges med utvendig Derralleur gear. Det er bra, men krever noe vedlikehold og kjedebytte. Endelig skal bremser være veldimensionerte og bra. Endelig skal sykkelen passe til personen, så den ikke er for "lang" og sittestilling OK. Mye kan reguleres, men mange sykler selges med meget avkortet styrstamme, som forutsetter "agressiv" kjørestilling. Sporty skal det være, men det slitsom, hvis man vil kjøre langtur. (jeg har faktisk bygget 2 touringsykler i tidens løp: 1 ble stjålet, 1 solgte jeg). Hvis sykkelhandleren virkelig ville tilpasse sykkelen ordentlig, venter man med å skjære styrstammen til inntil man har funnet ut , hvor oppreist kunden skal sitte vha av ulike avstandsringer, styr og frempind. Så kutter man av og skrur sammen. Dette tar ikke lang tid. Elgen

Hei Jeg hadde Ikea ståltermos, som ikke var særlig bra på å holde varmen. Den forsvandt ned i et hull i dørken på gummibåten, hvor den så raslet rundt mellom tredørken og gummibunnen et drøyt år til vi skulle spyle båten for sand og ta den fra hverandre. Så holdt den ikke på varme i det hele tatt. På hytta har vi en lang tynn ståltermos av ukjent merke: holder varmen bra. Det samme gjør en annen som dog gir vesken fra sig noe drypvis derfor døpt prostata kannen. Ellers holder jeg en knap på de originale Themos termos. (igjen et merkenavn som har gitt produktnavn: Primus, Zalo mm.) De gamle glass termos holdt varmen veldig bra - kanskje bedre enn ståltermos - og var lettere. Har faktisk en som har overlevd flere turer i pulk, hvor de blir skrumplet rundt. Jeg har sett en glasstermos bli kastet ut gjennom et vindu på en arbeidsbrakke. Vinduet var altså stengt. Glasstermosen holdt! Elgen

Yep! Dette gjelder for så vidt nesten alle pakninger - også på vannkraner, så de ikke blir kvernet! 3 fingre! Ikke et helt fullt håndgrep! Elgen

HEI Jeg er vokst opp med mye hjort i nærheten og vi kunne høre dem ved huset, når det var stille om kvelden, men selvfølgelig også se og høre dem i skogen. Hjort høres ut nærmest som MEGA raping. Men altid bare om høsten omkring oktober. Resten av året er de ganske fredsommelige. De har noen små varsels kvakk i flokken og til kalvene nærmest HE-HE. likner litt på elgens lokkekall. Råbukker kan være meget territoriale og tåler ikke andre råbukker. På hytta forrige sommer hørte jeg noe som liknet på esel (man hører dem sydpå i Hellas og Tyrkia mm.) Esler høres ut som noe der langsomt blir myrdet! Men det var altså en råbukk, som jaget en annen bukk bort fra engen. De var begge helt gærne og enset hverken meg eller hundene ved gjerdet. Vi var alle litt måpende tilskuere. De 2 huskyer, som ellers gjerne jager alt, så helt forbauset ut. Du hørte sikkert rådyr, som var misfornøyd med alle de bråkete skogsgjester. Sammenlikne med videoen fra Rold Skog i Jylland. Det høres ikke helt ulikt ut til revens galping i februar/mars. Elgen

Kaffekjele! Det går jo an å koke kaffe i alle andre kjeler - og skylle de i etterkant. Vanskelig å koke ørret i kaffekjele og få den ut tuten! Og kaffen smaker så fisk. I øvrig drikker jeg Sibirisk Taiga te på tur. Elgen

Hei Veldig mye av dette er do it yourself prosjekter! Se you tube og "Dingleakademiet". Materialer får du hos bårbutikker, klatrebutikker mm. Kraftig webbing= gammel sikkerhetssele fra bil fx. Elgen

Ovenstående var bare et økonomisk råd. Jeg har brukt ganske masse Aqua Sure til dykkerdrakter mv. Det er veldig bra, men pludselig ble det ganske dyrt! Jeg har senere tiden brukt "Gummireparasjon" fra Biltema og finner det (nesten) like bra. Jeg har bl.a. limt løsnet såle både på 75 mm skistøvle og på Elginnens gamle NNN støvler. OG DET HAR HOLDT! Det er vel noe av det mest belastede liming jeg kan tenke på. Bygge silikon har jeg med held brukt som antiskli her og der. Men hvorfor antiskli i dette tilfelle? Jeg ligger en del i hengekøye i gode lange siestaer på hytta. Fik også rigget hengekøyen opp i vinter i loftsbjelkene inne i hytta! Og har da leilighetsvis også sove noen netter ute. Vi kan bli enig om at hengekøye ute er kalt på ryggen og det er lett å fryse - særlig i vind. Derfor har jeg brukt både "bamse"type skumunderlag - faktisk et uslitelig Karrimore (mye friksjon) og et selvoppustende Termarest av gamle typen (ganske glatt). Med Bamse underlaget blir det så mye friksjon at jeg ikke kan flytte meg i hengekøyen. Med den glatte termaresten kan jeg "skli" meg litt rundt og frem pog tilbake i køyen. Det syns jeg er en fordel. Det enest som sjenerer litt i hengekøye er overstrekk i kne. (jeg er måske blitt stivere med årene). Men på diverse videoer kan jeg se at andre også slite med det og legger noe under kneet. Jeg er kjent med "dingleakademiet" og de instruktive videoer og tekster - meget bra. Men jeg er nødvendigvis ikke enig. I ungdommen har jeg sovet ganske masse i hengekøye på skoleskip. Maritime hengekøyer er litt anderledes enn de "indianerkøyer" som selges nå. Der drøyt 2 m lange i seilduken, men med ca. skjærliner i endene og en line til opp heng i ringe eller stålstang under dekksbjelkene. Så er de forsynet med en 5-7 cm tykk køyemadrss hardt stappet med kapokk. Sammerullet kan dermed hele greia fungere som flytemiddel, hvis skipet forliser. Redningsvester under 2WW var også fyllt med kapokk - flyter et par døgn - så synker det! Kvartermester B.C. Jensen doserte at de 2 ytterste skjærliner i hver side skulle strammes noe i forhold til resten, så man ikke datt ut. Så skulle køyen strammes godt ut, så man lå noenlunde flatt. Det har jeg sovet bra med i mange netter. Jeg har forsøkt meg med veiledning fra Dingleakademiet med 83 % ridgeline og 30 g oppheng, men syntes det ble veldig som å ligge i en pose. Og jeg skal da forsøke å eksperimentere mer, når jeg kan komme til mine treer på hytta. Foreløpig holder jeg meg til kvartermester Jensen for det fungerer greit med de "indianerkøyer" jeg har nå. Elgen

Hei Har nettopp brukt Nido instant full cream milk powder 8 % i min tur- havregrøds turblanding = havregryn, rosiner evt mandler/nøtter, litt sukker, litt salt overhelles med kokende vann og står og trekker noen minutter. Kanel + evt smørklatt på toppen. Liker ikke kokt havre-betong-graut! Og det blir mye mindre oppvask. Nido er faktisk bedre enn Viking tørrmelk, som jeg husker den. Ca. 90 kr. for en 400 g boks i innvandrerbutikken. Funker bra for meg Prøvde forsiktig å drikke litt melkeblanding. OK så'n da , men jeg drikker sjeldent melk. Det er for barn og dyreunger. Elgen

Eller endda rimeligere: striper/mønster/prikker med helt vanlig byggesilikon. Har brukt det på bl.a. rumpetaske for at den ikke skal skli ned. Elgen