elgen

Høres litt kjent ut @dompapp! De har ofte litt vanskelig ved kommandoen: langsom i mer enn noen sekunder i utfor både ved snørekjøring og pulk. Jeg er gått over til "danskebremsen" og legger mig heller kontrollert enn tar et skikkelig "gemischtes Stürtz" Mine hunder er dog så hensynsfulle, at de stopper og ser deltakende på mig, når jeg ligger der. tragisk med buhunden til @hegep. Hunder forstår ikke trafikk. Elgen

Hei Jeg bruker selv 2-pose løsning: en Marmot fiber som vel er en kurant 3-sesong pose ned til -8, - 10 C (- 18C, eller 0 fahrenheit er spesifikasjonen, men det må være extremtemp!). Har ligget i den i ca. -22C, men da med termobukser og jakke og dunjakke over - og det var ganske kjøligt - ja, på Hardangervidda!) Så en sommerfiberpose til ca. 0 C innen i) Det har vært ok ned til de ca 20C. Fiber i begge fordi det bedre tåler fukt - og så prismessig, da. Elginnen som er mer frysen har samme Marmot fiber 3-sesong pose ytterst og en bra 3-sesong dunpose innvendig. Der forsvinner hun, når vinterteltet er slått opp. Med bra underlag fungerer dette fint. Bra underlag er viktig! Dette er en smidig løsning for så har man både sommer- og 3-sesogpose. Elginnen har en gammel Ajungilak Tyin 5-sesongpose (fiber) som er meget stor og tung, men har vært veldig bra for henne - men lukter knapp så bra nå. Men den er så bare brukbar på relativ få vinterturer. Helsport har jo autoriserte 2- i -1 poseløsninger som ser bra ut og helt sikker er en fleksibel løsning til alle årstider. Umiddelbart ville jeg nok optimalt velge dun innerst og fiber ytterst. Jeg har selv en steingammel Ajungilak med dun på toppen og fiberfyll i bunnen, som man ligge mer flat. Etter vask er den såmenn veldig bra ned til -5-8C. Ideen med 2 ulike typer fyll forekommer ganske lur. Men jeg har ikke sett det på nyere poser. Elgen

Hei Merkelig, at du ikke får ordentlige svar for flere butikker selger jo dyre formstøpte såler, som de sikkert gjerne vil selge!? Men jeg har vært ganske fornøyd med Viking innleggsåler - alltid mye bedre enn de pappskiver som følge med selv dyre støvler. Om vinteren bruker jeg ofte en tykk filtsåle, for det er ganske mye varmere og oppsuger kanskje fukten bedre enn skumsålene. Elgen

Ja, ser garvet ut! Jeg hadde 2 skinn som var tørket - og ikke helt renskrapet for Rein-fett, så de luktet noe stramt. De tapte også noen hår, men røytet vel egentlig ikke, men reinhår kan faktisk knekke - og så faller de jo av. Son en kompis av meg sa: så skal man ha spist sin egen vekt i reinhår før man har ordentlig polar erfaring. (han var ekspedisjonsleder på Grønland.) Fint og lunt å sitte og spille gitar på!😉 Elgen

Hei Jeg er overbevist parafinist pgr av brann- og eksplosjonsfaren ved bensin lekkasje (bensindamp!) Jeg har i årevis brukt tennveske ned til -22 C, som kan kjøpes rimelig i mange supermarkeder, Europris mv! Noen mener, at lampeparafin soter noe mer pgr. av noe voksinnhold. Men har en kompis som bare har brukt dette i mange år uten problem på båtprimus. White spirit brenner da, men stinker etter min mening, så det ville jeg unngå. Forvarming er som nevnt viktig, men jeg forvarmer ved å pumpe trykk, så slippe noe tennveske ut i underskålen med glassvev/dot glassull og så sette fyr på dette og la det brenne nesten ut, for så FORSIKTIG å åpne for kranen og langsomt slippe tennveske ut. Så la brenneren stå på låg-medium varme og kjøre sig varmere. Så kan den reguleres som en ønsker det. Dermed spare jeg å drasse rødsprit med og en spesialflaske som det er mulig å ramme underskålen med uten å søle. Det er visst en hel tråd her på FF om best muli anti-søleflaske løsning. Elgen

HEI Det er før skrevet litt om det på FF fx. Nå vet jeg ikke, hvor du holder til, for det er vanskelige å finne en dugelig skomaker. Alfa bruker: https://www.skomakervage.no i Gjøvik til servise på sine støvler med livsgaranti. Jeg så på hjemmesiden og det så kanskje fornuftig ut, men prisen for fjellstøvler er altså ca. 1500 kr. for ny vibramsåle. Det er vel ca. halv pris av et par ny og da fornuftig i forhold til miljø og gjenbruk. Det får du vurdere selv. Jeg har fått ny vibramsåle på et par tursko hos ellers velrennomert skomaker ved Majorstuen, Oslo. Når sko forsåles er det viktig at slitasje skjevheter rettes opp!! Og det var IKKE gjort tilfredsstillende etter min mening og det kostet da en del pæng. det skal sis at jeg går en del med mine 2 huskyer. Det var en gang også en "fjell"skomaker på en låve, visstnok i Valdres, som fikset skisko? Ved neste forsåling av et andre tursko kjøpte jeg disse fra Skinnlåven på vei forbi Hønefoss: https://www.skinnlaaven.no/vibram-fjells-str-47-48-sort. Tok bånd- og sirkelsliper og gikk løs på de gamlesåler til de var plane og helen rettet opp og forholdvis like. Og limet så med ganske alminnelig Casco kontaktlim (skomakere bruker faktisk dette). Lime + tørke 2ganger og så sette på og under press så bra som mulig og gjerne 1 døgn. Limingen har holdt bra, men disse Vibramsåler har ikke imponerende høye knaster og slite styrken ikke enorm, Så det går nok mot et par ny hundeluftersko. Vibram har mange ulike sålemodeller i ulike former og hardheter. Til Crispi må du også har noen som er formtilpasset som de gamle, hvis de skal byttes helt. Tør du forsøke deg selv er det med båndsliper og lime på flat vibramsåle. Går det i dass må du kassere støvlene! Jeg kunne nøyes med en rett, flat såle og limningen har altså holdt bra et par år. (OK, jeg har faktisk et gummibåts- og tørrdrakt limekurs.) Problemet i gjenbrukets navn er at moderne fjellstøvler egentlig ikke er konstruert for gjensåling, da sålen for så vidt sitter direkte på støvelen uten bindsåle som på gamle beksømstøvler, som egentlig kan forsåles mange ganger. Elgen

Hei Ja, rådyr er absolutt en mulighet. Og det er korrekt, at sporet er såpass utvisket, at det nesten ikke er brukbart, Hund skulle i så fall være stukket av fra eier, da det er et stykke fra veien og inne i bak-hagene til naboer videre til skogholtet. Nabohagene kan jeg dårlig vasse igjennom for å følge spor og krattet i skogholtet vel så tett, men det virker mer målrettet enn hundespor vanligvis - har jo selv hund - den ene virrer en del - sibirhuskyen går mer ulveaktig rett frem. Elgen

Jeg har ikke vitenskapelige data å vise til, men alt for mange års erfaring - det kaldes vel empirisk forskning? Erfaringen er fra almindelig friluftsliv, men også fra en god del års yrkesdykking i tørrdrakt med diverse underdrakter. Da jeg dykket i marinen var det først med de utleverte forsvarets lange bomullslongs med lodden vrang og bomullshelsetrøje + evt. en ull trøye og en fiberpels over. Tørrdraktene var ofte godt utslitte Viking drakter fra Stavanger inntil jeg fikk rappet en svart HD fra marinejegerne. Så man ble regelmessig veldig våt og bomullsundertøyet forferdelig vått og fullstendig kalt og longsene kunne bli meterlange, når man tok dem av. Helsetrøyen hadde den bieffekt, at man ble helt vaflet på skuldrene, når man bar tungt (lufttanke + grejsekk). Meget kalt og vått alt sammen. Så jeg byttet bomullsgreierne med egne private ski ull-stillongs og ullgensere. Samtidig lanserte Helly Hansen sitt Lifa undertøy i polypropylene (PP). Så det kom under ullen i varierende mengder og tykkelser (3 par ullsokker inkl raggsokker) og fungerte ganske bra. Vinterdykking var for så vidt ok. Verst var egentlig å stå som stand-by dykker i sommervarme og bli totalt svett i gummidrakten for så å bli senket ned i 4 C kalt vann på dypet. Flere typer "teknisk" undertøy er fremkommet senere. (hva er egentlig teknisk ved det?) Kunstfiber altså, hvor fiberen i sig selv ikke trekker vann. Av disse foretrekker jeg polyester/terilene og fleece fremfor PP. Jeg syns, at det er behageligere å ha på - og så lukter PP raskere stygt. I friluftslivet bruker jeg polyester eller fleece, men nesten alltid med en varierende tykk ullgenser over. Blir det kalt < -ca.8 blir det ull stillongs, men på overkroppen nesten alltid en "teknisk" trøye under ullen for å føles litt mer "tørr". Erfaringen tilsier også, at en våt ullgenser er mye lenger om å tørke enn en fleecejakke. Ved telting bør man bruke et "gå-sett" undertøy som man så bytter til et "telt-sovesett". Jeg syns så ikke at kunststoff trøyer kommer til å lukte så ille veldig rask - bortsett PP altså. Hvis man bruker det samme hele tiden inkl. sove i det er det litt annerledes. Elgen

Et nytt sporspørsmål: Etter en natt slynger et spor sig gjennom hagen i en noenlunde rett og systematisk kurs fra naboene til skogholtet ved siden av. Hunder pleier å virre mer rundt og går som regel ikke ute om natten. Sporet er ganske stort - omtrent som knyttneve og med skrittavstand på ca. 30 cm. Pgr av skiftende tø/frost og et lite snøfall kan jeg ikke se selve poteavtrykket, men har følt i sporet uten å føle labber. Kløer?? Det føles litt flatt, så det kan være en sålegjenger. Jeg tror selv, at det kan være grevling. Revespor er normalt omtrent på rett linje og en del mindre. Gaupe usannsynlig nede i bebyggelsen. Stor hund mulig. Noen som er klokere?? Skovlen er vel ca. 30 cm lang i bladet. Elgen

Er ikke noen "prepper" eller "leif", men har tilfeldigvis 40 l parafin i garasjen + ca.> 50 l på fat tilgjengelig på hytta i nærheten. Og selvfølgelig en Optimus Nova og gassbrenner her. Masse ved i skålen og bra vedovn, som også kan kokes på. Snø i hagen og en formentlig noenlunde ren elv ca. 500 m herfra. Men bare 4 ruller dopapir, men ganske mange aviser, som man jo klarte sig med før i tiden. Og så skal man jo ikke undervurdere et bidet!. Elgen

Hei Det har vært skrevet en del her på FF om Scotland, så du kan bruke søkefunksjonen og finne en del. Der var også en somfaktisk var bosatt i Scotland noen år som skrev her i urtiden. Jeg har vært på Ben Nevis i bra vær. Så er det en grei spasertur i joggesko på en brukbar sti. Men i tåke må man være obs på at det er stup her og der. Elgen

Hei Mange gode råd her, men det handler også om å være observant på den riktige måten. Når jeg har vært i skogen, ar jeg nesten alltid sett eller hørt en spesiell fugl, rådyr, mus, orm et eller annet. Spør jeg andre har de bare sett stein og treer! Er det kråker som skriker eller andre fugler, som holer baluba, er det som regel rovdyr (rev) eller rovfugl på spill. Jeg har dykket i massevis og mange ser bare sten og tang, men noen få ser alle små endringer i biotopen, som fx tegn på menneskelig aktivitet som utslipp. Observasjon er en evne som kan trenes opp. Elgen

Hei, Dette gjelder jo stort sett for alt vilt! Både rovdyr -alt fra løver til lokale ulv og rev, hjort, zebraer, mmm. Så lenge menneskene er inne i en motorisert sardinboks enser de ingenting. Går du ut forsvinner de - eller blir spist av løvene. Helikopter er nok en litt annen sak. En ulv ble skutt illegalt i Danmark, hvor de jo også er nå i lite antall. Den gikk omkring på et jorde, hvor en traktor pløyde uten å ulven ble skremt. Ivrig mobilkontakt til Pappa, som kom i 4x4'en og skjøt den fra bilvinduet. Uheldigvis ble dette filmet og det ble sak. Dette brukes jo også mer legalt av viltforvalterne, når de skal ta ut sjuke/skadet dyr fx. i en flokk, hvor de ikke kan snike sig inn, men kjøre forsiktig inn med bil. Elgen

Yepp, det bør være mulig. De fleste staver er av 10mm alu rør. Sikkert også Åsness nye og gamle. Bare gjør dette omvendt: Varme gamle spissen FORSIKTIG (så den ikke smelter - blir deform) og dra den forsiktig av med en tang ved å vri og dra litt Så drar du de utslitte tupper av og monterer som tidligere beskrevet. Som regel er det nok smeltelimrester til at det sitter bra og den varme tuppen krymper litt når du springer ut og kjøler den i snøen. Hvis du tar fra en bøyd stav ødelegger du jo ikke noe. Skrue eller ikke skrue trinse kan omgås ved å varme litt på plasttrinsen så den blir myk og så smette den på. Ved et feilkjøp har jeg flere ferske spisser liggende (annonse: stk. vis, men var altså par!) og har byttet på flere staver for å få skarpe spisser på årets holkeføre i januar - men nå er snøen kommet!! Elgen

Hei Jeg har byttet spisser på adskillige ski-/vandrestaver, enten knekket eller slitt. Enklest er FORSIKTIG å bruke en varmeblåser på lågt trin til å varme spissen som skal demonteres og dra den av med e tang. Så FORSIKTIG forvarme den ny som skal på og presse den godt på - ja med kroppsvekt og IKKE hammer. Evt. med litt smeltelim på skistaven, men ofte sitter en rest lim uansett. Tilsynelatende har Åsness piggen en sentrerings pinne i midten som selvsagt skal ramme hulheten i støvrøret. Dette skal så muligens borres litt opp så piggen går inn i. Det er slik de gjør i sports servise, hvis de da kan. Legge i Kokende vann i ca. 5 min er for feltbruk i teltet. Elgen

Hei Sjekk også Neos overtrekks sko/støvler. Finnes i 2 utgaver. Bra saaker! Elgen

Nå er det vel ikke alle fjellski som nødvendigvis må ha kortfeller? Intet overgår smøreski i gli/hefte i "blåswix" føre etter min mening. Skal man gå langt er det irriterende og forsinkende å ha dårlig gli på et par "flate" fjellski - jeg har prøvd - vendte tilbake til de steingamle Karhu ski for bortover turer. Elgen

Tjoh, eller samme lengde med mer spenn. Enten samme produsent eller annet merke? Jeg hadde Fischer 99 - urmodellen, som hadde mye spenn, for mye da de var ny og jeg lettere, men skiene mistet litt spenst, og jeg ble tyngre (noe med skulder-muskulaturen sank ned på magen 😜) så til slutt passet skiene perfekt. Fabrikantene endrer noe på de ulike modeller over tid - ikke alltid til det bedre. Elgen

Også ganske enig med RAS, men dessverre er det ganske langt både mellom butikker med utvalg i flere bredder/lester og kyndige selgere, som vet om dette i eget sortimentet. Jeg kan ikke huske å ha sett merking på verken sko eller esker med bredde/lest? Størrelse o Mondo , ja. Elgen

Ski lengde har vært fremme flere ganger her på forum. En del avhenger av ferdighet og hvor og hvordan de skal brukes. MEN jeg mener at det viktigste faktisk er å få et par ski med korrekt spenn i forhold til bruk og personvekt. Mange fjellski har lite spenn og smørelomme, men flere finnes, som er egnet til "bortover" men som regel vanskeligere å styre. Og motsatt de med lite spenn er daffe, men enklere å styre utfor. Grov forenkling, for innsving spiller også med. Les om Åsnes og Fischer fjellski. Noen sportsbutikker vil ikke måle spenn på fjellski, men insister på det for jeg har erfart at spennet kan variere ca. 20-25% selv på sådan industriprodukt. Nå hvor gjennomsnittsvekten på Nordmenn øker børe skifabrikanter følge med på "spennet" eller produsere i 3 ulike kategorier: lett, medium, heavy duty. Jeg er stor og kraftig og burde ha ca. 3 m lange ski mht spennet. Selv i min lettere ungdomsutgave brukte jeg 2,20 m ski. Dette finnes visst ikke lenger. Men jeg har da et par steingamle Karhu fjellski med super spenn og smørelomme. Elgen

Hei Enig i å kjøpe sko/støvler på nett er rene lotteriet!! Jeg har brede, kraftige føtter og høy vrist, så jeg er presentert for mange sko, som jeg overhodet ikke får på. Mondo størrelsen i mm burde være entydig i lengden, men bredde og læst opplyses svært sjelden og selv i butikk vet de ansatte lite om det bortsett fra få positive unntak - sist hos enn XXL faktisk, som fant et par Saloman ultra-wide frem. De kunne jeg da få på. Så lesten er altavgjørende. jeg har prøvd sko som er så flate at man må ha føtter med konvolutt høyde for å få dem på. For å forvirre kundene har flere produsenter har ulik lest på ulike modeller. fx Icebug. Også go'e gamle Alfa syns å være på glid med flere smale modeller. Elgen

Hei Jeg har vært på en del fjell skiturer i uke 4 i slutten av januar. Men mest til relativt fredsommelige fjellområder. Ja, - så var der visst Dovre en gang! Både med telt og kombinasjon telt/DNT hytte. Det er selvfølgelig fullstendig avhengig av været, hvordan turen blir. Størst ulempe er at dagene stadig er relativ korte, så det kan bli mye natt i teltet. Dette i kombinasjon med vind og utsettelse av avgang på morgningen mv. har da medført en overnatting i snøgrop for turfølget på 3 personer fordi vi ikke rakk frem til en DNT-hytte. Stikkeløypen var også lagt om. Det mest sjenerende var egentlig en Eine kvist i bunnen av gropen som stakk meg i øret det meste av natten pgr. av lite plass. Pulken og pulk presenningen fungerte som tak. Det var ikke veldig kalt - kanskje - 8C, så ingen frøs. Dett blott for å fortelle at man må være forberedt på litt av hvert. Uke 4 pleiede å være både snøsikkker og kall så man unngår påske klisterføre som jeg IKKE er glad i. Men dette har jo endret sig i år. Valg av skitype avhenger vel mer av terreng. jeg foretrekker pulk fremfor stor, tung sekk på ski. Elgen

Hei Blå tånegler?? Høres ut som om de også er for korte? Man kan ikke blogge sko i lengden og kanskje heller ikke så mye som 1 cm i bredden, GTX membranen ville jeg frykte ryker. GTX er så vidt jeg vet ikke elastisk. Elgen

Hei Det finnes til ridehjelmer fx. https://www.biltema.no/fritid/hesteutstyr/stallutstyr/hjelmhenger-2000031218 går vel også til andre hjelmer. Elgen

Ja, sleden er meget pen! Jeg kan ikke helt se det, men bøylen er vel sannsynligvis av rotting, hvor man så får tak i det? Jeg har aldri prøvd å dampbøye sådan, men det er vel det som er gjort. Eik og ask har jeg dampbøyd til båt og treskip. Et par oppstandere av ask festet på siden av bøylen vil bli den peneste endring etter min menig. Det kan gjøres med laminert asketre- skaft fra ishockeykølle. Biltema har noen billige. Da vil slede oppstanderen minne noe om en grønlandsk slede. Runde toppen litt og ha et par tyrkerknop som avslutning vil ta sig fint ut!. Du har uttrykt litt bekymring om dyp snø. Gisle Uren skriver litt om det, men han mener vist ikke, at det er noe stort problem, men han har altså også et kraftig spann grønlandshunder foran. Jeg vurderer det som mulig å skrue en tobogganplate evt med avstandsklosser opp på meiene. Men det vil heller ikke se pent ut! Men en mulighet, hvis det blir et problem. Du kan høre med Gisle Uren om dette. Han pleier å være aktiv her på FF. Elgen