Grimner

Litt lat, men ser ut til at jeg havner på hardkokte egg, grovt brød / knekkebrød, ost og skinke/salami. Legg til en slump nøtter og sjokolade... nei, jeg kommer ikke til å sulte. Rømmer til fjells ved første anledning.

De skiltene der skriker "kultur". Undres på om det ikke ville være en farbar vei å kontakte et tysk friluftsmagasin og gjøre en greie på dette. Før og etter bildene er selvskrevne i en sånn sak. Ett eller annet sted i tyske hoder finnes det en kobling mellom varde, polarsirkelen og skilt. Vi vet hvem og hvor, men hva med når? Skulle være mulig å sirkle inn hva det er som har utløst denne oppførselsen. Den store, stygge slegga blir å minne tyskerne om at vi ikke liker tyske turister som setter spor etter seg.

Fin plan, feil tid... med mindre du har med deg @Skaubjønn på truger. https://www.senorge.no/ Ruta er god og jeg greier å se at sprekere folk enn meg er sprekere , men akkuart nå tror jeg du vil slite med råtten og/eller hard snø.

Stakkars fremtidige arkeologer som skal tyde feltet ved Torghatten Typisk er vel at slike vardedynger er lett tilgjengelige. Bortsett fra å pløye ned vei, gjerde inn og minelegge, finnes det noen effektive måter å få folk til å slutte å søple til? Hmm, glem det. Svaret er nei.

Baken blir bedre etter tre-fire dager, gnagsår blir bare verre. Men au og au så lenge det står på

Blader fra ormgress er fint. Tørt gress går også; bøy og brekk litt på forhånd og bruk "bøyen". Sikkert mange andre gode alternativer, men viktigst er å gjøre en skikkelig jobb. Minst tre tørk for å unngå "bavianrompe".

Min indre kverulant bøyer seg i støvet for den plakaten, @Espen Ørud En mindre kreativ plakat, med samme innhold, er oppe her i nabolaget. Min stakkars lille brenner er herved permittert fra skogen i Østfold inntil videre. Skogen er knusktørr og verre skal det bli. En gnist er alt som skal til.

Apropos lydbøker: The Wandering Inn. Eviglang, lettbeint literatur som det er mulig å bli glad i - og sjekke på forhånd: https://wanderinginn.com/ Ikke for de som krever en høy grad av realisme, men leverer på fjerne horisonter og forbausende gode personer - ikke bare for sjangeren. Lydbøkene er utmerkede og hvis Parsneau en dag reklamerer for halspastiller, så står jeg først i køen.

Aner ikke. Når jeg ser dem, er de søppel, men det er visst flere som er enige: https://www.nrk.no/osloogviken/vil-forby-engangsgriller-1.16430968 Er ikke vidre glad i forbud (vel, om jeg var diktator ville det endre seg), men her er det kanskje en vei å gå. Skjønt, de som fyrer opp skogbrann med engangsgrill bør vel også frataes retten til fyrstikker, lightere og fyrstål.

Tror engangsgrillen har en medskyldig... https://www.nrk.no/osloogviken/eingongsgrill-forte-truleg-til-skogbrannen-i-indre-ostfold-1.16429267

Helt generelt så er værvarsel opptil 48 timer greit. Været skifter fort på fjellet og på Hardangervidda er du for sikkerhets skyld ikke mer enn en liten storm unna kysten. Hvis du ikke liker tanken på å bli gjennomvåt på dag 4, så hadde jeg pakket regntøy. Hvis vekten plager, så er en billig poncho grei - sannsynligvis ikke særlig holdbar, men holder den deg tørr i en uke, så har den gjort jobben sin.

Ikke noe mer enn at du fyller opp vann i tide. Akkurat "i tide" kan være litt kilent i f.eks Østmarka nå som det er så tørt. Vann og tjern er sikre, men bekken på kartet er fort en treg masse av slim og gjørme. + Kommer det en horde turgåere og banker deg hvis du spiser ett sted og setter opp teltet et annet? Neppe. Ofte lettere å finne en fin middagsplass, for så å finne en teltplass.

Stemmer for innbildning og kanskje: når du smelter snø for å få vann, da blir det såpass mye arbeid at du drikker mindre. Du er tørst fordi du har drukket for lite. Men du føler pga all jobbingen/dramaet at det ble masse vann. Jeg vet ikke hva du mener med "mineraler". Har du prøvd sjøvann? Det er stappfullt av mineraler. Den absolutt viktigste delen av vann er vann: H2O

Du vet at du har godt av å kjede vettet av deg? Herværende teltoppsettmester har skrevet bok "Psykolog med sovepose". Kanskje hjernen har godt av litt tomgang. "Klassikerne" kan tidvis være utgått på dato. Når russerne tydeligvis ikke leser sine egne mestere, så kan man spørre seg om det er noe poeng i å grave seg gjennom gammel langhalm. Helge Ingstad er direkte hyggelig, Thor Heyerdahl holder også koken med reiseskildringer - når man ligger i regnet i skauen, så er det greit å kjenne på sjøsyken midt ute på Stillehavet

Har ikke skjedd stort, bortsett fra at prisene har steget. Kindle Paperwhite er vanntett og ganske robust, så det er et stykke elektronikk du ikke trenger å bekymre deg for på tur. Ja, det er reklame for bøker på "forsiden" som du ser når den starter. Ikke veldig plagsomt (du får ikke lesingen avbrutt av bleiereklame hvert femte minutt). Det er noe som er på de billigste versjonene.

Så DSB driver skremselspropaganda... da finner jeg med ett forsider med flått i nærbilde, gnål om blodtørstig ulv/bjørn/jerv/gaupe/chupachabra langt mer spiselige. Skauen for alle (helst bare meg)! Men det er en slags IQ-test. Hvis du bare greier å lese overskriften, så er det greit. Du skal helst ikke leke med fyrstikker og vennligst lever inn førerkortet.

Første tur i år. Fra Askim 16. mai til Lillestrøm 18. mai. Noen betrakninger. Formen er ikke så god som antatt... nei, det blir feil. Formen er annerledes. 2 mil pr dag er greit nok, men galt når jeg går ut fra 3 mil pr dag. Det er farten som mangler. På plussiden; jeg er ikke et vrak dagen etterpå. Litt ømt her og der, men gir seg fort. Når sekken står nesten klar, men man pakker det siste raskt fordi fotballturnering er best med skikkelig lydanlegg og spilleliste, da blir ikke innholdet optimalt. Glemte lue til natten, men ikke livstruende kulde. Plutselig hadde jeg tre kamera. Fint med bilder av turen, men så proff er jeg ikke. Skumringen kan lage bilder. En samling skilt i grå maling med svart granskog bak blir fort overkroppen på en mann som står helt stille i enden av stien. Han venter... Leirplass før det blir mørkt. I mørke er alle furumoer fulle av teltplasser helt til pluggen går i stein. Ekstrateppet til dunteppet blir fast inventar. Varmerefleksjonen varmer duna godt. Jeg fant, jeg fant den tømmerveien jeg har lett etter i et antall år jeg ikke vil tenke så nøye på. Takket være kart på mobilen var det mulig å zoome inn på kartet og få frem detaljer og nøyaktig hvor jeg var i forhold til dem. Mysteriet nå er hvordan jeg har unngått denne gode, tydelige veien tidligere. Lurt en gang av en tilsvarende terrengkombinasjon (bekk og vei) hundre meter tidligere, men ved flere andre anledninger må jeg ha krysset denne veien. Tøv. Jeg har krysset denne veien uten å registrere det. Mulig jeg må oppjustere min grad av galskap. Det er heldigvis fortsatt plass til det. Vel, et par timers orientering mellom bratt og myr etter Larsbråten er nå skiftet ut med 25 minutters bedagelig spasering. Ja, jeg har brutt sammen og tatt til meg ny teknologi. Den helvetes dingsen var hele tiden i flymodus og kun brukt til kart. Vurderer nytten av dette på lengre turer. For kr 99 pr år, får du ikke et eneste ordentlig kart... som altså ikke har zoom. Og en unnskylding til Kartverket som jeg har bannet nord og ned for elendige kart. Det er ikke dere, det er meg... denne gangen. Fra tømmerveien ned til Forfoten (nå med kameraovervåkning), og over til DNT-stien går det en sti og en gammel vei. Litt vått og trangt her og der, men jeg foretrakk den ruta fremfor DNTs fasinasjon for de bratteste bakkene. Skjenker en tanke til de som har hytte rundt Mellomsaga. Gikk ut fra at Østmarka var tom. 17. mai og langhelg og superoval helg for noen, men nei, fra Rausjøen og nordover tusset det av folk overalt. Tonevannet hadde leire i hver krok og holme. Merkelig, trodde alle gode nordmenn så på toget av is, pølser og spying som årets høydare, men kanskje noe er på bedringens vei. Når man ligger på toppen av Vesle Tonekollen, har gledet seg over nattens konsert fra Oslo og Lillestrøm – tidvis i stereo - og glipper med øyene mellom kl 6 og 9, så er en effektiv vekkerklokke noe som brøler «BRRRÆÆlsebub» bak grana du ligger ved. Jeg ble veldig våken og nå var det bare en serie «BRRRÆÆ» som etterhvert fjernet seg i nordlig retning. Forhåpentligvis var det en hjort med behov. Håper jeg. Folk får med seg forbausende mye i en kano. Oslogjess ferierer i Morterudvann. Det har vært tømmerdrift i Brudalen. Når maskinene graver seg ned til akslingen i etablert vei, da er bakken for våt og man skal vente med driften. Med mindre man med tomt hode følger kalenderen og max profitt. Hvis du som leser dette har stått for den driften: plukk opp spade og krafse og pell deg opp i Brudalen. Bli der til du er ferdig. Sees rundt 2030. Ett kamera var i bruk. Fine bilder av kjuker. En mygg observert 97 meter før første hoppbakke sør for Lillestrøm sentrum.

Følger siste taler: nord-sør er mer i takt med hva du skisserer. Det er i vest det er verst. På en slik rute med utgangspunkt i Finse, så vil du nok helst unngå Helvetesnutene (stien der er ikke så gal, men et par punkter hvor kranglete understell nok ikke er ideelt), og stien sørover fra Rembesdalsseter går gjennom en steinur som ikke er god uansett hva du kommer med. Ellers er det stort sett på det jevne. Bakker, men ingenting bratt eller kronglete. Med tanke på mulig avbrytelse, så har du da Mårbu som en god nødventil. Litt over halvveis, full bevertning og båt til Synken og bilvei. Når alt går som smurt, så kan du stå på Mårbu og legge til tre-fire dager via Lågaros, Mogen (ny båtforbindelse) og Kalhovd videre til Rjukan. Krossobanen er fin, men Ryes vei går pent nedover i krappe svinger hvor du får godt tid til å være glad for at det ikke går rett ned eller opp som stien gjør på andre siden. Uansett, se godt og grundig på hva dere skal pakke i sekkene: pakk nå og se hvordan det blir. "Typisk utstyr" er tungt og selv om din bedre halvdel er med, så er det grenser selv for henne. Dere trenger ikke å løpe avsted og investere i topersonerstelt på 1 kg, men gå over utstyrslista (som dere selvsagt har laget), og spør om dere virkelig trenger den og det og hva det nå er... I dine sko ville jeg nok gått med mat for tre-fire dager. Med det, så skal du kunne evakuere deg selv, også med korte dagsetapper. En gåstav eller to er ikke dumt: avlaster litt og hjelper med balansen. Tror du har et utmerket utgangspunkt i hvordan du ser på ekspedisjonen, så turen blir nok minneverdig

Er ikke kjent i Trondheim, men ser på kart over Bymarka. Det ser tett ut med stier, veier, hytter og hus overalt. Men husk at folk stort sett holder seg til stiene og veiene, og at et telt litt inne i skogen forsvinner fort. Pass på at du ikke låser deg til bestemte leirplasser. Skjønner at idyllen ved et stille vann i kveldstimene lokker, men du trenger ikke slå opp teltet i vannkanten. Besøk et tjern, kos deg der og så går du og slår opp teltet et helt annet sted. I dårlig vær går teltet opp fortere, men da er det også langt færre folk ute.

Tessatroll har løsningen på den omflakkende tilværelsen. Når du har en arbeidsgiver som har forståelse for at du er uteligger, så ordner det meste seg. Det verste som kan skje er vel at om 46 dager så ligger det en bolig ute til salg i Trondheim

Det finnes diverse greier som du setter inni hagleløpet: https://www.kammeret.no/topic/81081-hvor-kjøpe-innstikkspipe/ Så, ja, det går... hvor ideelt det blir er kanskje en annen sak.

Du har egentlig rett du også, men ordet "garanti" er så misbrukt at vi pent må innse at loven og praksis er to vidt forskjellige ting. Men er det ikke bare å glede seg over at skoene som tilfeldigvis passer deg kan repareres til en forholdsvis rimelig penge? Du kan jo møte Greta Thunberg med hevet hode - i alle fall på stien

Er vel tenkelig at du bruker skoene noe mer enn gjennomsnittskunden til Alfa? Fint at det finnes sko som kan repareres - det blir stadig sjeldnere. At membranen kan skiftes ut er jo intet mindre enn et under. Det er der slike sko oftest svikter. For å ta Alfa i forsvar: de har en 5 års garanti på produksjons,- og materialfeil. Garantien utvides med 3 år når du sender dem inn til service etter fem år. Etter det... så kan de repareres for egen regning. Tror man sparer mye på det i lengden. Og da har de laget sko som varer "- resten av livet!" Sålene kunne ha vært materialfeil, men Alfa tok vel en kikk på profilen din her på Fjellforum og kom til at de kan spare inn på sålene for fremtiden https://www.alfa.no/products/impact-a-p-s-gtx-m-classic-brown

Det blir en smule prøving og feiling, så ta notater underveis. Hukommelsen skifter gir fra skog til hjemmets lune rede. Lag din egen pakkliste. En typisk felle er å pakke sekken etter "kjekt-å-ha" prinsippet og så slenge i bare litt ekstra i siste liten. Sånt blir det kilo av. Høres ut som om du har lagt lista lavt og det er bra. Bedre med mange fine små turer enn en ekspedisjon hvor du går på snørra halvveis, fire dager fra folk. I det hele tatt: Gå din egen tur. Ja, det er lurt å høre på andre, men det er dine føtter som treffer bakken og din rygg som skal bære. Hvilket vel er feil dersom du gjør det riktig: det er dine føtter, bein, knær og hofter som treffer bakken OG bærer. -> vekten av sekken bæres av hoftene via hoftebeltet og ryggen i sekken. "Skulderreimene" bør bare merkes på forsiden av skuldrene, IKKE over toppen. Gnagsår på hælene? Prøv gnagsår på skuldrene. Hva som er en god tur for deg er ikke nødvendigvis like fint for andre. Selv går jeg helst hele dagen og tenner aldri bål og fisker. Jeg synes det er fint, mens andre vil se en slik tur som et mareritt. Og det er greit: vi går alle våre turer. Av alle som har svart er det bare @Fiskepadde som lett fornektende sneier innom en av de store farene ved denne interessen: utstyrsjag. Bankkontoen blir fort tom og huset trangt dersom du skulle falle for fristelsen til å jakte på Den Perfekte Dingsen. Trådene her på forumet om kniver og brennere er til skrekk og advarsel... eller inngangsporten til neste dose nytt og skinnende utstyr. Du er i det minste advart. Langt på vei enig, men "ta med deg det du kan bruke, ikke ta med...". Noen av de ferdige førstehjelpspakkene har utstyr til blindtarmsoperasjoner, hvilket er fint... hvis du kan gjøre en slik operasjon. Et par synåler, tråd(tann eller bjørne), og sportstape bør være med. Først og fremst til reparasjon av utstyr. To plastposer (en inni en annen), til søppel er kjekt, for du tar selvsagt med deg alt skrot og skrap tilbake, gjerne også litt av det som ligger igjen etter idi... andre. Det er en liten glorie du trygt kan bære.

Fjellet: slutten av august, så september og et stykke inn i oktober. Skog: våren og høsten med forbehold om lokal invasjon av hjortelusflue.