Vinnerliste

Når godværet slår inn i starten av juli er jeg et øyeblikk i tvil om jeg skal på fottur eller sykkeltur men konkluderer med at sykling er det som krever best vær og bestemmer meg derfor for Mjølkevegen. Mjølkevegen er en sammenhengende sykkelrute som går fra Vinstra til Gol over flere fine fjellområder med aktiv stølsdrift. Underlaget er stort sett grusveier av god kvalitet og ruten er ca 230 km. Jeg delte opp etappene i fire dager, pakket telt, sovepose og litt mat og startet fra Vinstra klokka 17:30. Første etappe ble mer krevende enn jeg hadde regnet med. Det var 26 grader, ikke et vindpust og sykling oppoverbakke i to og en halv time. Jeg tror det hang en diger svart sky av fluer over meg alle de 800 høydemetrene som jeg syklet. På omtrent det høyeste punktet før Ruten Fjellstue fulgte jeg en traktorsti oppover til jeg fant en bekk og en ok leirplass. Det er mye beitedyr langs hele ruta så jeg brukte vann fra bekker kun til matlaging og kaffekoking. Den andre dagen er målet å komme meg til Vinstre rett ved Bygdin. Jeg kjenner jeg er øm i venstre kne allerede etter dag 1, så det blir rolig sykling og en liten pause hver time. Jeg har bestemt meg for halvpensjon, der jeg har med frokost litt snacks og middag for den første kvelden. Ellers satser jeg på varm mat på fjellstuer og litt vaffler underveis. Det blir nydelig fjellsykling med bare en tøff motbakke den andre dagen på Mjølkevegen. Vannflaskene fylles der jeg er innom for en matbit og siste stopp for dagen er Haugseter fjellstue og noen deilige karbonader. Et lite stykke videre finner jeg en super leirplass. Jeg tar meg bryet med å trekke meg bort fra veien, selv om det gjør at sykkeltaskene må av sykkelen og bæres noen hundre meter. Jeg triller/bærer også sykkelen med meg. Den tredje dagen blir den hardeste. Selv om det bare er 73 km er det over 1500 høydemeter som skal klatres. Jeg har siktet meg inn på en lovende teltplass ved Søre Syndin og legger friskt avsted ved nitiden. Landskapet er åpent og veiene flate og fine langs Vinstre og jeg kan se bort på Bitihorn der jeg cruiser avsted. Etter frokost nummer 2 på Beitostølen blir det rulling på asfalt et stykke videre før oppstigningen mot Slettefjell starter. Slettefjell er rutas høyeste punkt på 1300 moh. Jeg legger luretopp etter luretopp bak meg og kan til slutt sige over topp- kneika og starte unnarennet. Det viser seg at Slettefjell ikke er det eneste som skal beseires denne dagen. Det blir over 800 høydemeter nedover til Vangsmjøse og derifra blir det nye 600 oppover. Og her starter utfordringene. På kart appen min, mapy, sammenfaller Mjølkevegen med Kongevegen ved Hemsing bru. Da jeg kommer ned dit får jeg se en liten bratt sti oppover. Det virker fullstendig galskap å slepe sykkelen opp dit. Jeg sykler derfor videre og prøver å komme med opp via noen traktorveier fra en gård. Der treffer jeg ei dame som råder meg å sykle enda videre til jeg treffer på ordentlig grusvei. Hun sier denne stien er helt uegnet for sykling. Så jeg er litt tvilende til om min rute faktisk er Mjølkevegen, at den er feil merket i appen. Halveis opp mot Syndin går jeg helt tom for krefter og juice i beina. Jeg må trille oppover de bratteste kneikene. Til og med sauene traver forbi meg. Det er foresten litt som å være på safari når du sykler denne mjølkeruta. Mange spennende dyr. Og noen uheldige dyr: Da jeg endelig kommer opp til Nørdre Syndin blir det til og med vading med sykkelen over utoset. Det smaker ekstra godt med middag på Syndingstøga og det blir to alkoholfrie øl på rappen. Den siste leirplassen blir den beste på denne turen med utsikt over Søre Syndin. Det gjør godt å komme i teltet for denne dagen var den absolutt tøffeste på hele ruta. Selv om den siste dagen er like lang målt i kilometer så blir den rene søndagsturen sammenlignet med gårdsdagen. Særlig Stølsvidda etter Vaset er et eventyr å sykle. Gode veier, flatt, utsikt utover vidde, myr og vann og Hemsedalsfjellene og tindene til Jotunheimen i horisonten. Personlig synes jeg ikke Golsfjellet, som blir siste etappe, kan måle seg med dette. Golsfjellet virker helt nedbygget og er kanskje det minst sjarmerende fjellområdet på Mjølkevegen. Men alt i alt har turen bydd på flotte sykkelopplevelser og jeg er glad jeg delte den opp i 4 dager. Det eneste jeg virkelig savnet var lettere gir på sykkelen...

Jeg har nok veldig få klokker, men jeg har noen flere brennere i samlinga da, heldigvis. Som denne Svea 123 (ikke-R) som gjør seg utmerket godt til – blant annet – kaffepauser under fisking 😉

Jeg opplever NULL kondens i Hilleberg Unna. Og masse i tunnelteltene mine. Dekk til bakken i forteltet, det hjelper mye. Mye av kondensen kommer fra bakken der. Tesa vindusfolie er vel det letteste og billigste du får til den bruken. (Clas ohlson). Tåler overraskende mye.

Jeg kan forresten nevne at man får sommerdyne fra 75kr på jysk. 100 gram lettere enn min sommerpose: Warmpeace Viking 600, og 100 ganger mer behagelig på varme sommerturer. Stoffet klistrer seg heller ikke til klam hud, og den går lett ned i ett kompresjonstrekk for sovepose. Sekken er uansett lett på varme sommmeren, så dette går fint. Det billigste mikrofiber sengesettet fra er også ypperlig å ta på liggeunderlaget, og veier svært lite. Dersom man vil unngå klamt og knirkete liggeunderlag. (Jeg bruker det på DNT-hytter. Ypperlig) Eksempel: https://jysk.no/soverom/dyner/fiberfyll/fiberdyne-135x200-fondsbu-sval?utm_source=google&utm_medium=cpc_shopping_brand&utm_campaign=5. JNO - Shopping - BG (Brand generic)&utm_content=All products -&utm_term=4046350&gad_source=1&gad_campaignid=1046816145&gclid=EAIaIQobChMI-YrtsJvBjgMVx1KRBR33Czl5EAQYASABEgL0I_D_BwE

Har ikke peilling, men tenker at grunnen til at du opplever mer kondens i 1UL kontra 2UL er at det blir hakket større temperatur forskjell ute/inne i teltet siden teltet er mindre? Har selv Ringstind 2UL og opplever av og til mye kondens, men det avhenger av temperatur, vær og vind. Det er noe begrenset muligheter, men om det er lite vind, tørt og fint vær, så pleier jeg ikke alltid lukke helt inngangen i ytterteltet (mygg og knott kommer inn uansett), da vil det ikke bli så mye temperaturforskjell inne og ute. Om du bruker footprint, kan du fint skippe den om bakken er tørr. Det blir tørt under, men ikke over. Jeg kjører alltid full guffe på ventilasjonen, regulere den for å få det "fint, varmt og koseslig" i teltet er ingen vits.

Vi har padlet mye på Helgeland og i Sverige, men har hatt noen års pause. Nå har "ungen" blitt 18 år og vil faktisk på kajakkeferie med sin mor igjen Sånt sier man selvsagt ikke nei til. Vi har lyst til å prøve oss på noe nytt, og funderer på sørlandet, kanskje med utgangspunkt i Mandal eller der omkring. Vi er ikke kjent i området i det hele tatt. Kart er bestilt, men har enda ikke ankommet. Setter pris på alle tips eller ideer.

En uke på Hardangervidda, rundtur fra Mogen. Strålende vær.

Kom over en Aclima Femunden (Lars Monsen serien) Woolshell jakke til halv pris under en helgetur til Røros. 28 grader og stekende sol, men det blir vel kaldt igjen en gang.

Onsdag 9.juli. Skogadalsbøen > Sognefjellshytta. Utsikt ned Vetle Utladalen fra Steindøla-slukten: Torsdag 10 juli. Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta. På vei til Fannaråki. Der var 100% skydekke hele dagen: Jeg kunne ikke se hytta før jeg var ca. 40 meter unna. Da jeg skulle dra, hadde jeg bare gått 30 meter da jeg motte en engelsk dame som kom opp. "How far to go?" spurte hun. Hun ble veldig overrasket da jeg sa "About 30 metres": Om noen få minutter får jeg det siste stempelet på MASSIV-kortet mit (i Fannaråkhytta). For å fullføre MASSIV-turen må jeg imidlertid fortsatt gå fra Sognefjellshytta til Nørdstedalseter........lang historie som jeg ikke vil forklare her: Fredag 11. Juli. Sognefjellshytta > Nørdstedalseter. Brutalt langt! Jeg har gått denne ruten flere ganger på ski, og den er mye enklere og raskere en til fots. Ha det, Sognefjellshytta!: .......og slik ser Fannaråki-gruppen ut i dag!: Storevatnet fra vestsiden, sett sørøstover mot Smørstabbtinden: Et veldig velkommet øyeblikk! Når jeg kommer ned dit om noen minutter, har jeg fullført MASSIV-turen for 6. gang:

I dag så har jeg vært på Stornappstinden 740 moh. i Flakstad kommune i Lofoten. Lengde t/r ca. 5 km, tok 3 timer. Temperaturen var 20 grader, så det var godt og varmt å gå tur i. Stornappstinden er midt i bildet: Nappskaret, oppstart ved vegen langt der nede: Mot vest: Nappstraumen: Nappstraumen:

Røk på en Fjällräven Keb eco shell jakke til 3499,- svenske når vi passerte Naturkompaniets outlet i Örnsköldsvik.

Var derfor jeg tenkte litt på den Grayl flasken i utgangspunktet.

Og......alt er relativt og avhengig av tur. I sommar var eg på 12 dagerstur med familien min i isbjørnland. Me er tilsaman 6 stykker, men minstetausa vart att hjå besteforeldre i Lofoten, så me reiste 5 stk. Til tross for at me la ut depot, var 5 menneskje i eit 4mannstelt, ikkje hadde med noko snacks til oss vaksne, var særs disiplinerte på klesmengder, også til borna, vart sekkane første dagane kring 45 og 55 kg. Dei hadde vore 10 kg lettare kvar, hadde ikkje værtilhøva gjort at starten vår vart lenger sør enn planlagt, og me slik bar med oss første depotet i tillegg til utreisematen. Ungane bar 6 ,7 og 9 kg kvar. Gass, kokeutstyr, overnattingsutstyr, utstyr til isbjørnsikring, kommunikasjons/nødutstyr osv for ein familie på 5 så lenge, pluss dei påkravde sikringsdagane frå sysselmannen gjer sitt til at kg aukar uansett. Det me hadde med av luksus var ketchup, syltetøy på plastflaske, svartkjel, ei flaske solbærsirup, kaffi og ein pakke grillpølser til bursdagsfeiring. Kunne kanskje knepe inn 5-6 kg på luksusmaten, men litt må ein unne seg på tur med born over så lang tid, synes eg. Kunne sikkert knepe inn nokre få kg på andre ting og. Lettare rifle, ingen speilrefleks men berre kompaktkamera osv, men eg tvilar på me kunne kutta meir enn 3-4 kg på dette, utan at det hadde gått på bekostning av trivsel og tryggleik. Klesmessig var det akkurat perfekt. Ungane med to ulltrøyer kvar, ein stillongs, tre par sokkar ei varmejakke og skallkle, skallvottar, vottar og lue, kvar si superlette vindjakke. Den siste rein luksus, men du og du, når me fekk så fantastisk vær som me fekk, var det definitivt verdt dei ekstra 600 gr tilsamman. Dersom me fekk lagt ut depot 1, og hadde redusert dei vekk dei 10 kg med "luksus" vindjakker og svartkjel m.m., hadde vel startvekta vore på kring 35 kg og 45 kg i staden, noko som slett ikkje er verst. Ein kan også velje å sjå det frå andre sia. Hadde me ikkje vore so disiplinerte med kle, sovesystem og matplan, hadde det vegd betydeleg meir. Kvar ein minste luksusartikkel var "vegd og vurdert". Med unntak av glaset med pulverkaffi som sneik seg unna i ompakkinga, og aldri kom over på plastflaske Det agregerte nivå til ein familie på lengre tur er enormt!

Er jo langt fra alltid det handler om å ha med seg sivilisasjonsting. F.eks så har jeg et 2 manns telt som veier like over 2,8kg. Kunne sikkert byttet det ut med sånn super light telt som veier mellom 1-1,5kg. Men å betale syke 7 kanskje 8-9000 kr for et telt er galskap i mitt hode. Soveposen min en helårspose veier sikkert like under 3,5kg. Kunne sikkert n\byttes ut med en dunpose på litt over kg. Prisen er sikkert 3-4 ganger så mye og. Ikke vanskelig å spare både kg og gram i min sekk, men jeg ser ikke for meg at det blir noe tema å handle inn utstyr i slike prisklasser når jeg utmerket klarer meg med helt andre ting som både holder meg varm og tørr året rundt. Men det handler vel i bunn å grunn bare om prioriteringer av kr. Ser ikke for eg at gleden med å være ute i det fri øker med å ha superlett og skamdyrt utstyr. Men som en skrev over her så trener jeg litt mer og har heller ingen problem å nyte turene mine 110% selv med en sekk på 25kg. Men vi er jo forskjellige. Smaken er som baken, STOR og delt. God høst alle vandrere og loffere over det ganske land. Måtte turene bli mange og opplevelsene store og flotte.

Pakklister er ikke nytt, men synes mye av kosen som nevnes her virker stusselig sett med 1925 øyne. Hvor er det blitt av gåseleveren, snadda, konjakken og opiumet ?? Chr. L. Jensens huskeliste (DNT) fra 1925: A. Beklædning. Lue, jakke, vest, benklær, spikerbelsåtte støvler med ekstra såler, skjorte, bomullstrøje, underbukse, lange strømper, sportssnipp med nål, slips og bukseseler. B. I lommene. Lommebok med kontanter, pengepung, lommekniv med korketrekker m.m. (tollekniv), ur med rem, kompass med rem, blyant, gummislange, tobakkspung, snadde, fyrstikker, lommespeil og (lommekam). C. I ryggsekken. 1. Regnslag, (lett regnhatt), 1 skjorte, 1 bomullstrøje, 1 underbukse, 2 par lange strømper, 4 sportssnipper, slips, silketørkle, 1 par votter, håndkle, 6 lommetørklær, turnsko i pose, reservestøvlelister, reservestøvlespiker, skjorteknapper, reserveknapper, (reservestoff), (bukselapp), (skosmørelse). 2. Hårbørste, tannbørste, svamp i pose, barberkost, kniv og sepe, toalettsepe, (stomatolkrem). 3. Lanolinkrem, honey jelly, bomull, gase, hjortetalg, jod, gummipapir, engelsk hefteplaster, tykt plaster, acetyl-salicyl-tabletter, kamferdråper, opium, sagradapiller, borsyre, hanskesmukk. 4. Sysaker, saks, sikkerhetsnåler, snebriller, brebriller, (brevkort), hyssing, stormstikker, reservesnadde, tobakk, piperensere, lysestump, karter, (kartbeskytter), tog- og dampskibsruter, (reisehåndbok), (kortspill), turistforeningskvittering, (fotografiapparat og films), (kikkert) 5. Kaffekjele, trekopp, teskje, spritapparat og sprit, teholder, (matdåse av aluminium) 6. Sjokolade, kjeks, gåselever, kakao, te, sukker, (konjakk), (pølsesnabb), (aprikoser), (citrondrops)

- Nästan allt man har med på tur är egentligen strikt talat inte nödvändigt. Jag har varit på överlevnadstur med en ölburk, litet multiverktyg, några meter fiskelina och ett par fiskekrokar samt en lighter, sammanlagd vikt under 200 g. Jag hade kunnat klara mig utan ölburken och multiverktyget! - Om vikten blir ett mål istället för ett medel att få en skönare tur hamnar man nog väldigt ofta i "stupid light"-gröfta. For exempel, det lättaste liggunderlaget blir lätt både obekvämt och isolerar dåligt, vilket ger dålig sömn, alternativt må man samla ihop en bädd av grenar/kvistar och löv/mossa vilket ger merarbete och en massa spår av att man bott på platsen. Så vikt är, för mig, varken kos i sig eller ALLT, men en högprioriterad hänsyn när jag packar eller köper utstyr. - Min grundtanke när jag packar är numera omvänd. Det handlar inte om vad jag klarar mig utan, men vad jag må, eller kanske hellre VÄLJER att ta med för att få kos på turen. Jag kosar mig på turer, men många skulle nog se min packning som otillräcklig. Det viktigaste är att komma ihåg vem man packar för, var och en går sin egen tur. När det gäller nostalgi packar jag väldigt ofta de saker jag tillverkat eller modifierat själv, detta ger både en tillfredsställelse i sig, i tillägg till att de oftast är mycket lättare än något som jag kan köpa.