Vinnerliste

Det kan jo meldes tilbake her at vi fullførte Norge på Langs-turen vår 15. august etter 98 dager fra 9. mai! Vel, 99 dager om vi teller med "dag 0" hvor vi bare gikk en veldig kort distanse fra Lindesnes fyr. Totalt 2587,4 km! Jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen av turen, selv om det ble firing på noen av prinsippene som var lagt fra start. Vi skulle egentlig kun gå i Norge, men innså at det ville blitt en rimelig tung etappe å dra seg fra Sulitjelma til Bjørnfjell/Narvik igjennom Rago og nærliggende fjellrekker som strekker seg øst-vest (altså veldig mye opp og ned), spesielt når vi hadde regnet med ca. 30 km /dagen. I tillegg var det mye snø liggende i fjellene i Nord i år mye lenger ut i sommeren enn de siste foregående år. Vi sendte dermed hunden hjem og gikk den "klassiske" svingen innom Sverige og Padjelanta nasjonalpark som er veldig lettgått. Samtidig med dette prinsippbruddet tok vi i et litt svakt øyeblikk båten over Akkajaure fra Vaisaluokta til Ritsem i Sverige, og derfra gikk vi nordover over riksgrensen igjen til Gautelis-området. Et lite grep som gjorde turen minst 3 dager kortere - Dager vi brukte til å gjøre dagsdistanser på etapper videre litt kortere og behageligere. Utstyrsmessig, som denne tråden i hovedsak dreier seg om: Sekk: På Geilo (etter dag 14 på turen) byttet jeg ut Lundhags Padje Light 60-sekken med min trofaste Fjällräven Kajka 65. Med over 2 kg høyere egenvekt enn Padje Light-sekken var det ikke så logisk valg, men etter å ha vurdert de to side om side på ryggen "fulle" reproviantering falt jeg på Kajka-sekken som er mye bedre å bære når det blir litt tyngre bør. Dette valget skulle vise seg å være lurt, for senere på turen på den lengste etappen på 15 dager uten etterforsyninger fra Narvik, Bjørnfjell til Alta var sekken på det tyngste for hele turen(et stedt rundt 25-26 kg). Samboeren sin Padje Light 60 lå på det tidspunktet kanskje rundt 18-20 kg, og sømmene i skulderreimene der de er festet til ryggplaten begynte å ryke opp. Vi gjorde noen tiltak for å lette sekken i tillegg til å støtte innfestingen av sømmene litt med sportstape, og det holdt seg fint resten av turen. Likevel litt skuffende. Telt: Abisko Lite 3 teltet ble med oss hele turen, og vi tilbrakte totalt 64 netter i det. Fornøyde med å ikke ha byttet det med noe tyngre og større. Noen krigsskader ble det her også. En liten gassbrennervelt (ups :)) lagde et lite hull i innertelt-døra. Ikke noe store greier som ikke kunne fikses med en liten sportstape-bit. Jeg presterte også å revne ripstop-materialet i ytterdøra da jeg lente meg inn for å hente ut utstyr fra innerteltet og glidelåsdrageren i siden på buksa hektet seg fast noe veldig... Liten rift som jeg ikke gjorde noe med de siste ukene av turen - Her må det nok syes en lapp over. Kanskje jeg prøver meg selv, eller så blir det sendt inn til noen mer kompetente. Sko: Jeg klarte å gjennomføre turen som planlagt med de 4 Altra-skoparene, miks mellom Lone Peak 8 og Olympus 5. Begge skomodellene har vært veldig gode å gå med. Lone Peak troner for den minimalistiske følelsen og at de tørker FORT. Olympus-skoene har en ekstremt god såle som griper godt selv etter mange hundre kilometer. Det er også mer demping i Olympus-skoene, i tillegg til å generelt være "mer" sko enn Lone Peak. Altra Olympus 5 (etappe 1 og 2 - 449 km) - Holdt ganske greit. En del vei i starten skånet disse for den verste slitasjen. Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 3, 4 og 5 - 834 km) - Fikk skvist hver dråpe ut av disse. De var litt trange over vristen, noe jeg ikke har lagt merke til ved bruk av samme modell tidligere. En enkel fiks ble å skjære et snitt i oversiden av skoen der den trykket mest. Det løste problemet fullstendig. Måtte etter hvert sy yttersidene av skoene fordi det slites hull der, spesielt ved litt bushing og gåing i kratt-terreng. Disse stingene holdt lenge, men ble til slutt slitt av de også . Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 6, 7 og 8 - 664 km - Holdt like godt som forrige Lone Peak par. Måtte på de også gjøre litt kirurgi for at skoen ikke skulle bli for trang over vristen, og måtte til slutt sy litt i de også. Altra Olympus 5 (brukt etappe 9 og 10 - 639 km - Skoene som skulle gi meg "rekkeviddeangst". Samboeren som kun brukte Olympus 5-modellen hele turen slet med at yttersidene på skoen ble fort slitt og det ble langsgående hull mellom overside og såle, altså med fare for at hele siden på skoen åpnet seg til slutt, uten at de kunne sys på noen god måte. På det siste skoparet mitt fikk jeg det samme problemet. Der Lone Peak-skoene også fikk hull i yttersidene var hullene/riftene i de mye mindre kritisk for at skoen generelt holder seg sammen. En ganske OK fiks jeg var litt sent ute med å implementere var å "line" innsiden av sidevegg og bunn av skoen med sportstape sånn at det er *noe* som holder de to delene sammen hvis det blir hull på utsiden. Dette så ut til å gjøre susen inn mot mål, og hadde jeg visst det tidligere ville jeg tapet skoene på den måten fra de var helt nye. Dette er visst en kjent greie med Olympus 5-skoene. De nyere Olympus 6 skal ha vesentlig mer robust ytterside hvor dette ikke er noe problem har jeg hørt. Til tross for disse slitasjeproblemene ville jeg fremdeles valgt skoene på nytt, men kanskje ideelt sett Olympus 6 og ikke 5. Jakke Jeg må trekke frem vindjakken som den uforventede favoritten i sekken. Med hetebølgen i nord og ville mengder mygg har den reddet meg mange ganger. Myggen stikker lett igjennom en tynn ulltrøye, men denne kjempetynne jakka klarer de visst ikke å stikke igjennom. Fint å slippe å ta på Gore-Tex-en! Apropos Gore-Tex, så har jeg ikke brukt Norrøna Falketind Gore-Tex Paclite-jakka _kjempemye_ på turen, vi har sånn sett vært heldige. De siste ukene da det kom større regnskurer merket jeg dog at jakka absolutt ikke holdt vannet ute lenger. Jeg regnet heller egentlig ikke med det fra en så tynn og lett jakke. Så lenge man ikke er kald gjør det ikke så mye å være våt heller. Jeg får se om den får tilbake litt vanntette egenskaper etter en etterlengtet vask og reimpregnering. Ellers ble det ikke gjort noen andre endringer i utstyret, utenom at vi krøyp til korset og kjøpte en Thermacell-enhet i Narvik for å kunne nyte litt mer på tur i den flere ukers lange hetebølgen i nord 🥵 Jeg fikk også sendt opp Jervenduken (orginal) litt sent ute for den verste varmeperioden. Den gjorde underverker for et mer behagelig teltliv på morgenen ved at vi la den over teltet. Sendte denne hjem igjen før siste etappe og innspurt da været hadde snudd til mer levelige temperaturer igjen. Mat Som nevnt i en annen tråd her nylig var dette dagsrasjonene mine på hele turen: - 2x Axa Havregrøt ekspress porsjonspakker (kjempe traust, men jeg fant ut VELDIG sent at dette var mye bedre å spise med kaldt vann! Da blir det mer som en frokostblanding og går lett ned) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (lunsj #1) - 2x Knekkebrød med tubeost og spekepølse (lunsj #2) - 1x Big 100 proteinbar e.l (snack for pauser utenom lunsjene) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (middag/kveldsmat i leir). - 2x Real OnTheGo Energy Drink pulver i vannflaska. Utover dette handlet vi selvfølgelig ekstra godteri, potetgull, bakst osv. der vi kunne og spiste annen mat der vi kunne i tillegg. Kroppsvekt før tur: 83,4 kg - Godt oppspist for turen. Kroppsvekt etter tur (3 dager etter målgang): 73,1 kg. Jeg trodde det skulle bli et større vekttap med tanke på kaloriene i dagsrasjonene, men er veldig fornøyd med at det ikke ble mer. Nå er det bare å komme til tilbake på trening å få tilbake litt muskler som kroppen har fortært på denne vandreturen.

Det er helt klart en mental utfordring å være lenge på tur. Jeg var av gårde i 86 dager og skulle egentlig ha vært på tur i opptil 100 dager til. Man får kjent på hjemmelengsel, ensomhet, monotont og ensformig landskap, uker med regn eller kvelende hete, svingene form og motivasjon og man får mye tid til å tenke. Jeg avbrøt pga dårligere form pga stort vekttap og en brokk som ble stadig vondere. Man kjenner på en tomhet eller after trail blues når man kommer hjem. Suget etter en ny langtur er der og jeg kunne godt tenke meg å fullføre Appalachian Trail ... Eller Norge på langs 😊

Gratulerer med vel gjennomført tur! Imponerende - og spesielt imponert over at dere klarte å holde motivasjonen oppe selv om det ble en del mer asfalt tidvis. Ser forholdene i år er litt spesielle ja. Kald forsommer her nord - etterfulgt av en ekstrem hetebølge, men nå er det ganske så kjølig og mye regnvær og vind, så all respekt til de som gidder dag etter dag under slike forhold. God planlegging og lett utstyr gjør nok mye med at man får en bedre turopplevelse.

Takk så mye for svar 👍

Takk! Selv om det er kult med et så stort prosjekt fant jeg vel ut underveis på turen at 1-1,5 mnd kanskje er den ideelle turlengden for lange turer. Mot slutten i litt lavere motiverte perioder innser man at det blir veldig mye rinse and repeat av det samme hver dag, og selv om det er kult å telte og gå i fjellet kan det bli litt repeterende når det kun vandres mange kilometer hver dag uten noen aktivitet som topptur, fisking osv.. På de gode dagene er alt fryd og gammen igjen selvfølgelig 😅 Den "post expedition/hike blues" følelsen kan jeg kjenne igjen. Føltes ganske tomt like etter turens slutt, men jeg har allerede begynt å planlegge neste eventyr som står i rekka også

Det er ganske nøyaktig null belegg for en sånn påstand hvis man forstår seg litt på forskning og den vitenskapelige metoden. Konseptet kan være ganske enkelt og greit, og høres fint og ukomplisert ut, men det betyr ikke at det faktisk er slik. Hvordan kan du vite at dette medikamentet ikke har høy sannsynlighet for å feile i videre studier? Det blir i beste fall vill gjetting. Det er gjort lignende forsøk tidligere, med litt ulike proteiner osv., men det har ikke blitt noen vaksine ut av disse så langt heller... (Jf. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0162013423003355#bb0480 for eksempel, der det vises til studier fra 2014 hvor lignende observasjoner ble gjort). Så overskriften i den lenkede artikkelen er noe tabloid i tillegg, da det ikke er den første "motgiften" til CO-forgiftning som har vært (forsøkt) utviklet, dog den er noe annerledes. Det er greit å huske at også forskningsinstitusjoner er avhengige av finansiering, og da er det ofte effektivt å lage slike tabolide saker for å få oppmerksomhet med de fordeler det fører med seg økonomisk. Slike studier som dette, som er utført under veldig kontrollerte forhold på laboratoriemus kan ikke uten videre ekstrapoleres til å være grei skuring også på mennesker. Slike mus til bruk i medisinske studier er stort sett spesielt avlet frem for nettopp laboratoriebruk, med de begrensninger det har. Det er altså ganske idealiserte forhold i starten, langt unna å være representativt for mennesker "ute i det fri". I tillegg er det ikke slik at alt som funker fint i dyreforsøk er like greit på mennesker med ulike tilstander, sykdommer, genvariasjoner, hormonsykluser etc. – det er ikke uten grunn at det innafor vitenskapen/medisin heter seg at "mus er faktisk ikke små mennesker"... Mus og mennesker er dels veldig forskjellige, noe som Bill Bryson blant annet gjør et poeng ut av i sin utmerkede bok The Body: mus kan ikke få Alzheimer i utgangspunktet, og man måtte endre genene til labmus for at samme opphopingsmekansime som hos mennesker skulle opptre i forskningssammenheng – når disse musene så ble behandlet med medikamenter, så disse ut til å fjerne proteinet som er assosiert med Alzheimer hos mennesker, og da ble det store forventninger til at dette kunne kurere Alzheimer også hos mennesker! Det viste seg dog at det samme medikamentet som så ut til å helbrede tilstanden hos mus faktisk gjorde tilstanden verre hos mennesker. Det er altså alt for tidlig å si noe om at det er lite sannsynlig at dette medikamentet feiler i videre studier basert på at det er en "enkel prosess", det blir som sagt vill spekulasjon. Det er heller ikke så enkelt som å si at det ikke er borti kroppens andre prosesser. Det er teorien/målet, men det er ikke så enkelt som å bestemme seg for at sånn er det, så blir det sånn. Kroppen er utrolig komplisert, og kanskje særlig når det kommer til hormoner. Hormoner, immunrespons og andre faktorer er ting som varierer mellom mus og mennesker, og kan ha ulik innvirkning på resultat. Dette er forøvrig også en av grunnene til at det (dessverre) oftest har vært forsket på hvordan ulike medikamenter påvirker menns kropper, fordi man har søkt å redusere påvirkningen fra hormonelle variasjoner som følge av menstruasjonssyklusen på ulike medikamenter i studier. Det neste punktet vil være at det kanskje er greit å finne ut at slik fungerer greit i teorien og på mus, men om man skal gjøre studier på mennesker, som man må dersom man skal komme dithen at prosessen kan benyttes på nettopp mennesker, så må man gjennom noe man kanskje slipper litt billigere unna med i dyreforsøk; forskningsetikk. Punktene over er ment mest for refleksjonens del omkring hvorfor slike ting gjerne er mye mer komplisert enn bare å se at det funker på labmus, og konkludere med at det ikke er høy sannsynlighet for at medikamentet feiler i videre prekliniske studier fordi det er basert på en enkel prosess, det blir rett og slett alt for enkelt.

Kjøpte meg ny hodelykt her forleden, en Sofirn HS21 (m/SFT40 LED). En real oppgradering fra min gamle Nitecore HC60v2. 20 gram lettere, også. Begge bruker 18650-batterier, men Sofirn er mer altetende enn Nitecore. Tiltenkt bruk er i camp eller tur til fots, så har ikke bruk for enorme lysmengder i timevis.

Hektapåtur fører Food Force. 59,- for middagsrettene. Enkle retter, mye risbasert, men jeg opplever smaken som svært god til tørket turmat å være. I mine øyne i en helt annen liga en middagsrettene til Monsen. https://www.hektapatur.no/vare-merker/food-force

10 dager inn i turen nå (inkl. hviledag) og 265 km tilbakelagt. En god del på vei, men også en del i fjellene. Vi er "endelig" ute av Agder og inne i Telemark. Frem til første hviledag har jeg vært litt småskeptisk til å få til ~30 km hver dag i senere etapper med tanke på hvor vonde kropper og sinn blir etter en sånn etappe, men i går klarte vi jaggu 41 km (13 av de i fjellet) for å både spise noen kilometer av neste dag men også sikre oss bedre teltplass på en campingplass (det ble hytte uansett 😅). Føttene er selvfølgelig skikkelig møre, men egentlig ikke mer enn det en 30 km etappe har føltes som før turen. Jeg tror og håper kroppene faktisk har begynt tilvendingen. Målet er at 30 km skal føles "lett". Angående pakkingen er det lite jeg har følt at jeg ville gjort annerledes så langt. Sekken, Lundhags Padje Light 60 har vokst på meg. Spesielt mesh-løsningene er veldig praktiske for pakkingen. Likevel ligger min Kajka 65 fremdeles på Geilo om jeg ønsker å bytte den ut med noe bedre når vi kommer oss dit. Så lenge vekten holdes under 16-17 kg føles den ganske bra. Det er bare én etappe i nord som kommer til å overstige dette (oppe på 20 kg). Teltet, Abisko Lite 3 er vi fornøyde med når vi finner flat nok teltplass. Dette er ikke alltid lett, og de første dagene hadde vi noen grusomme teltplasser med dårlig pitch som gjorde at innerteltet bke veldig klaustrofobisk. Vi har et Abisko View 2 også liggende i backup om vi ønsker å bytte ut underveis på turen. Selv om det er et 2-mannstelt har det en mye bedre romfølelse for 2 personer, og man får hver sin inngang og fortelt. Kompromisset er litt høyere vekt og sannsynligvis ikke like motstandsdyktig i høy vind. Det siste er nok ikke så viktig/utslagsgivende.

Kjøpte Hoka M SPEEDGOAT 6 GTX Blue Twilight / Druzy hos outnorth til 1481 kr 35% , størrelse 46 2/3 ,