Vinnerliste

I går så var jeg på Måtinden 408 moh. på Andøya. Lengde t/r ca. 6-7 km, oppstart fra stranda ved Bleik(Solsvatnet). Dette er ei perle av en topp. Måtinden er en topp du må på Her er Måtinden: Litt nærmere: Fra Måtinden mot nordvest. Her kommer havtåka lurende: Mot sør: Her er jeg på tur tilbake fra Måtinden:

https://www.westsystem.no/produkt/ocean-signal-rescueme-plb1-personlig-nodpeilesender/?gad_campaignid=17191378700 Da er endelig PLB1 bestit. Får håpe jeg aldri får bruk for den. Sendte samtidig søknad til NKOM, det tok under 30 minutter før den ble godkjent.

Kjøpte meg en beige Lundhags Tived Zip-Off bukse, etter å ha blitt overfalt av klegg (Hestebrems), når jeg var iført en mørkeblå bukse. Lysere turklær er ikke like tiltrekkende for flygende insekter...

For ca. to år siden så tok jeg bussen fra Bodø til Sundsfjorden. Jeg gikk anleggsveien til DNT sin hytte Fellvasstua. Rundt 15 km å gå. Jeg overnattet der og gikk videre til Fykan dagen etter. Det er ca. 22 km fra Fellvasstua til Fykan. Bussen tilbake til Bodø stoppet på Fykan. Her er min turbeskrivelse fra den turen, se under:

Fykantrappa er stengt ja, dessverre.. men veldig fint å gå rallarmarsj-løypa 😊 Når du da kommer til Nedre Navarvatnet ligger hele fjellet foran dine føtter.

Jeg har identisk erfaring som @peik med samme ryggsekken. Ingen problemer med å telte med denne. Pr nå er det egentlig denne jeg bruker til omtrent alt fra hytte-til-hytte til telttur. Også enkelte dagsturer. Jeg bruker aldri regntrekk selv. Liker de ikke særlig. Blir det dårlig vær så kommer vannet til uansett, og vinden får det til å bråke som jeg har et fly på ryggen 😁 Jeg bruker bare pakksekker. Har noen fra Silva og noen fra Osprey. Aldri hatt problemer. Er det meldt helt jævelig så er solid søppelsekk kanskje det aller sikreste alternativet, men samtidig er jeg kommet der at ser værmeldingen helt forferdelig ut så utsetter jeg bare turen litt. Litt regn bryr jeg meg ikke om, men jeg gidder ikke oppsøke det verste været hvis jeg kan unngå. Dette er en sekk jeg kan anbefale alle

I forhold til algeoppblomstring så holder det heller ikke å koke vannet skriver Folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/cyanobakterier/?term= Og det er heller ikke trygt å bade i vannet.

Fjellreven har noen løsninger med at topplokket kan flyttes fram på brystet. Kanskje det vil løse problemet? Kajka modellen er fine.

Jeg har brukt Helium på flere 5-6 dagers sommerturer med telt, fullt utstyr for å sove ute og mat for 5 dager uten å ha noenting stroppet på utsiden av sekken. Tror heller ikke de store, elastiske sidelommene er medregnet i de 55 litrene. Hvis brukeren er en eldre dame er det neppe aktuelt med en veldig stor og tung sekk

Er det ikke mye forlangt at staver som veier 135 gram skal tåle så mye? Jeg tolker de der ekstrem lette stavene som teltstenger som også kan brukes til staver i nød - ikke til kontinuerlig bruk over så lang tid/distanse. De får mye juling. Jeg er notorisk til å brekke staver og det er langt mer solide staver enn de der mine veier 4 gang så mye og jeg har brukket mange. Hvis aktiv bruk av stav er viktig ville jeg personlig satset på aluminium staver?

Søndag 13. juli. Nørdstedalseter > Sota Sæter. Dette var den siste turdagen på turen min, som startet ved Breistølen. Ruten var Breistølen > Sulebu > Slettningsbu > Fondsbu > Skogadalsbøen > Sognefjellshytta, deretter en omvei Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta og videre til Nørdstedalseter > Sota Sæter. Jeg valgte denne ruten for å fullføre MASSIV-turen, som jeg startet som en skitur i mars i fjor og måtte avbryte på grunn av skade. Et andre forsøk som skitur i mars i år måtte også avbrytes på grunn av en lengre periode med dårlig vær med skredvarsler, samt to mindre, men gjenstridige, benskader. Avreise fra Nørdstedalseter klokken 05:00 (det er en lang tur!): Morgenlys i bakkene ovenfor Fivlemyrane i Nørdstedalen: Jeg er vanligvis veldig forsiktig med å ikke forstyrre ville dyr, men denne rypemoren kunne ha valgt et bedre sted å bygge reiret sitt. Det var bokstavelig talt en støvellengde unna den merkede stien. Ungene, selv om de nylig klekket, trengte ikke å bli fortalt hva de skulle gjøre: de løp i dekning så fort som mulig: Rypemoren spilte det vanlige teateret for å lokke meg bort fra ungene sine: Det høyeste punktet på ruten over Fortundalsbreen (ca. 1570 moh). Jeg valgte den direkte ruten over breen, som jeg kjenner godt fra skiturer, fordi jeg gikk den vanlige sommerruten via Illvatnet for noen år siden og syntes den var tøff. Siden jeg var alene, brukte jeg en søkestang for å teste tykkelsen på snøbroene over sprekkene – selv om jeg bare fant noen få sprekker under snøen: Denne lille tjørnet «Heksegryta» er tydelig markert på kartet, men jeg har aldri lagt merke til den før på skiturer. Den må ha vært helt fylt med snø: Hyttene på Sota Sæter ligger i den nærmeste enden av Liavatnet og kan sees ved å zoome inn: Den sjarmerende lille sentrale hytta på Sota Sæter. Hver hytte har et navn, men jeg kan ikke huske navnet på denne: Som med alle de betjente hyttene jeg bodde i på denne turen, nøt jeg en varm velkomst, godt selskap og utmerket mat. De betjente hyttene er en ære for den norske turistnæringen, og nettverket av selvbetjente hytter er noe jeg aldri har funnet noe annet sted.

Store havregryn kan jo være ett alternativ, det skal jeg teste. Men grovbrød for 7-10 dager på tur, tar nok for mye plass.

Jeg pleier å bruke et Thermarest (tror jeg - et sånt tynt, knudrete ett som er blankt på ene siden) som jeg har delt i to under det oppblåsbare under overkroppen. Hvis det blir kaldt nedenfra legger jeg det oppå det oppblåsbare.

Kjøpte meg en ny gryte fra våre venner i østen, 1.4 liter med varmeveksler. Glemte å ta bilde av den, men ser ut som reklamert og veier 326g med lokk uten den neopren greia rundt. Sammen med primus grytene med stekepanne jeg fikk kjøpt på tilbud, ser jeg foreløpig at jeg ikke har noen umiddelbare behov for annet stekeutstyr. Blir artig å prøve dette. Kom på rundt 310kr med mva.

https://www.hektapatur.no/sove-ute/telt/tarp/bushmen-thermo-tarp-3x3-17099?gad_campaignid=21170342376 https://www.hektapatur.no/sove-ute/telt/tarp/bushmen-thermo-tarp-4x4-17100?gQT=1 Det er de to jeg vet om at finnes på det norske markedet. Teknologien i seg selv fungerer jo, varmereflekterende folie er jo noe som er brukt i alt fra varmetepper (redningstepper) til kjøleposer man får kjøpt på feks clas ohlson eller steder som selger frysevarme. Det blir jo også brukt folie på innsiden av feks liggeunderlag for å øke R-verdien. Og selv på bildet ovenfor er det vel varmereflekterende folie som gir sølvfargen.

Onsdag 9.juli. Skogadalsbøen > Sognefjellshytta. Utsikt ned Vetle Utladalen fra Steindøla-slukten: Torsdag 10 juli. Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta. På vei til Fannaråki. Der var 100% skydekke hele dagen: Jeg kunne ikke se hytta før jeg var ca. 40 meter unna. Da jeg skulle dra, hadde jeg bare gått 30 meter da jeg motte en engelsk dame som kom opp. "How far to go?" spurte hun. Hun ble veldig overrasket da jeg sa "About 30 metres": Om noen få minutter får jeg det siste stempelet på MASSIV-kortet mit (i Fannaråkhytta). For å fullføre MASSIV-turen må jeg imidlertid fortsatt gå fra Sognefjellshytta til Nørdstedalseter........lang historie som jeg ikke vil forklare her: Fredag 11. Juli. Sognefjellshytta > Nørdstedalseter. Brutalt langt! Jeg har gått denne ruten flere ganger på ski, og den er mye enklere og raskere en til fots. Ha det, Sognefjellshytta!: .......og slik ser Fannaråki-gruppen ut i dag!: Storevatnet fra vestsiden, sett sørøstover mot Smørstabbtinden: Et veldig velkommet øyeblikk! Når jeg kommer ned dit om noen minutter, har jeg fullført MASSIV-turen for 6. gang:

Og her har det blitt kjøpt hytte i dag 😁

Jeg hadde egentlig slått fra meg å kjøpe elsykkel, fordi det er så pass dyrt, og jeg tenkte at jeg kom ikke til å tørre å bruke sykkelen sånn som jeg hadde sett for meg, med å sykle inn skogsveier for å padle packraft og gå tur videre innover. Men nylig kjøpte ei venninne elsykkel, og hun var så storbegeistret at det sådde et veldig spirevillig frø. Plutselig klikket jeg meg inn på syklene som kom opp på Finn i området, og BÆNG så lå det plutselig en bare ett år gammel sykkel med ok batteri opp i nabobyen. Siden dette attpåtil skjedde på en søndag jeg faktisk hadde tid til å kjøre dit, så var det jo bare én ting å gjøre, og vips så er jeg blitt elsyklist. I dag har jeg kjøpt meg lås og sykkelhjelm, så det spørs om ikke det blir sykkeltur fremfor st. hans-bål i dag. For hun hadde jo rett, med elsykkel er jo sykling direkte artig, plutselig. Og med riktig futt og gir så får man jo bra med trim i tillegg. Oppdatering - i dag syklet jeg til butikken istedenfor å kjøre. Laber bris motvind på retur, hadde det vært med forrige sykkel hadde jeg nok sverget at jeg aldri skulle sykle mer. Nå var det bare gøy, men samtidig kjenner man jo at man bruker kroppen også, det er ikke helt moped. Bieffekt - inntil jeg får kjøpt meg noe sykkelvesker, så får jeg ikke handlet så mye mer enn jeg egentlig skulle ha, heller.

I år gikk vi deler av Norlandsruta, fra Umbukta til Sulis. Jeg brukte mine splitter nye Durstongear Iceline Poles. Svært lette og behagelige å gå med, jeg har versjonen med løkker til hendene uten at det har betydning. Etter ca 130km så brekker plutselig nedre seksjon på den ene staven, jeg går på sti, og det er myk/fuktig jord å sette staven i. Passer ekstremt dårlig da jeg bruker staven til å sette opp X-Mid teltet. Ved neste stopp blir det feltreperasjon, for å ha en komplett stav til å sette opp teltet med, en bit av en bjørkekvister blir grei spjelk, men ikke til å gå med. Når vi så har fullført 260+km, så ser jeg at tuppen på gåstaven som ble brukt alene på resten av turen mangler og jeg har slitt nedover på selve karbonet i staven. MAO begge stavene feilet for meg. Dette er for dårlig stavene må kunne tåle normal bruk i norske fjell.