Vinnerliste

Vinteren 24/25 kan vel de fleste enes om at ikke skriver seg inn i historiebøkene som den beste og utviklingen mot påske tilsa at tur på hytta ville bli mindre spennende. Selvfølgelig kan vi kose oss på hytta uten snø, men planene om å ta med barn og hunder på toppturer i nærområdet og lek i snøen, det så litt mørkt ut. Diverse alternativer ble diskutert, teltleir i jotunheimen feks, men det var ikke så tiltalende for de på 4 og 7 hvis resten skulle på randoturer. Mor i huset som, i alle fall tidvis, er ambisiøs optimist forslo å ta toget til Finse og gå noen dager med telt og full pakke. Far var som vanlig litt skeptisk, det var tross alt 6 barn i alderen 4-13 år som skulle være med og ikke alle er superivrige til å gå langt på ski. I fare for å bli stemplet som den alltid kjipe måtte undertegnede bare bite det i seg og være med på å planlegge tur. Planen ble å kjøre til Ustaoset, ta toget til Finse og gå tilbake. Og hvis dere lurer på hvorfor vi kjører til Ustaoset og ikke bare tar toget fra Oslo, prøv å kom dere til Oslo S og tilbake med 3 pulker, 6 barn og 2 hunder. 4-åringen måtte ha med pulk og vi trengte 2 transportpulker for å få med oss alt. Planen var at våre 2 Sibirske huskyer skulle trekke en fjellpulken 168 alene, men dette hadde vi ikke prøvd før så barnepulken ble rigget med dragfester bak for å ha en liten transportpulk hengende på slep, sånn i backup. Lørdag 12. April Avreise Fetsund kl 0600 med bil og henger for å nå toget 12:08 fra Ustaoset. Vi hadde beregnet god tid, men var litt usikre på parkeringsmuligheter. Google hadde gitt oss indikasjoner på at det var parkeringsmuligheter på stasjonen, men det stemte ikke. Bagasje og unger ble lesset av på stasjonen før vi etter litt rundspørring fikk leie en parkering til 200kr dagen. Jaja det fikk heller være. Toget var stappfullt med pulker og utstyr, vi var vist ikke de eneste som skulle starte fra Finse denne palmelørdagen. Det gikk vist av 150 personer, noe flere en vi foretrekker å starte en tur med, og langt flere en de 2 som gikk av toget sammen med fruen en onsdag 4 uker tidligere. Etter opptelling på perrongen for å være sikre på at alt og alle var kommet av toget var det bare å spenne skiene og skli forbi Finsehytta og svinge i retning Krækkja. Varmegrader og slush gjorde føret litt trått, men sirkuset var i gang. Det var tidvis litt misnøye og klaging når vi startet på stigningene, ungene var vist mest gira på gaming og avslapping i påsken, men det ga seg fort. Faktisk var interessen stor for å trekke pulk, tvillingene på 13 og brødrene på 11 og 9 konkurrerte nærmest om å trekke pulk opp bakkene, og det med smørefrie/felle-ski av ymse slitte kvaliteter. Hundene løste også oppgaven trekking av pulk fint, selv om de ikke forstår helt det med jevnt og passe tempo, det er full spiker eller full stop p. Været skiftet litt med overskyet og sol, tidvis kunne vi skimte Hardangerjøkulen opp på vår høyre side. Etter 9km ble det camp ved Brattefonnvatnet og skydekket lettet og gjorde at vi kunne spise middag ute i strålende sol. Det ble lek og morro ute og rundt teltet. Etter at ungene hadde lagt seg insisterte fruen på at vi måtte vente til fullmåneoppgangen. Det ble ganske magisk. Søndag 13. april Det var en del minusgrader i løp av natten, men ikke verre enn at de voksne klarte seg fint med 3 sesong pose, ungene hadde fått vinterposene. Etter frokost ledet fruen raskt og effektivt riving av leir. En Artic bedding fikk alle liggeunderlag tømt for luft, og en sovepose. På den måten slapp vi i det minste å rulle og pakke 7-8 underlag, men måtte fortsatt blåse opp. Nattefrosten ga litt raskere før og alle ivret i vei. Motivasjonen for noen av barna var egentlig at vi skulle gå alle milene helt frem første dagen, slik av vi kunne dra hjem. Egentlig liker de godt å være på tur så litt rart. Uansett, vi var alle litt spent på monsterbakken som mamma hadde dratt pulk opp noen uker før, og denne monsterbakken var motivasjon i seg selv. Og til monsterbakken kom vi til slutt, etter at undertegnede vist nok med viten og vilje hadde sent hunder og pulk etter mamma for en stygg takling. Jajaj, man får tåle noen gloser etter slike uhell. Når monsterbakken kom skulle alle gutta vise at de var menn, her skulle det helst dras alene, men de forsto raskt at det var bare å samarbeide. De imponerte foreldre og andre skuelystne stort med innsatsen. Også Lillesøster på 4 fikk noen km på ski denne dagen. Etter en 11-12km kom vi oss frem til Krækkja der det ble vaffel, de burde jobbe litt med kapasiteten på vaffelsteking. Ventetiden ble lang når vi skulle ha 8 vafler. Interessant hvordan historien om sirkuset vårt på tur ble gjenfortalt på engelsk i peisestua før vaflene var ferdig. Teltleir nr 2 ble på en odde rett bortenfor Krækkja. Drittværet som egentlig var meldt tidligere på dagen begynte så smått å sige inn. Vi var glade for at vi ikke fikk regn og vind midt på dagen. Mandag 14. april. Igjen hadde vi fint skareføre og kunne suse avgårde over Store Krækkja og Ørteren før vi krysset RV7 ved Lægreidstølen. Her var det fullstendig galematias, biler parkert over alt, kø, folk, hunder… Vi startet videre mot Tuva, men 4 åringen var kald og sulten så det ble å søke ly bak første løa, frem med primus, varmeflaske, mat og Kakao før alle igjen var klare for fight. Løypa innover mot Tuva var i overkant befolket for vår smak og det var ikke lett å få hundene til å gå dit vi ville når det var så mange Settere å leke med på alle kanter. Ble fort bedre når vi krysset Nordover en mer direkte rute mot Ustaoset. Nok en gang ble Mor og Far overlatt til en lett sekk og måtte nøye forvalte hvem som skulle få lov til å trekke pulk. Mest stas var det å trekke lillesøster på 4, selv om dette nok lett var den tyngste pulken, Det ble en ganske tidlig leir, til noen sin fortvilelse. De ville jo tilbake. Uansett med en fin barflekk, lovnad om skihopp konkurranse og nok Snop (påskeharen hadde klart å legge 6 egg langs løypa vår) ble det en super ettermiddag med lek morro og alle ønsker om å komme hjem ble glemt. Tirsdag 15. April Siste dag var gutta i full fyr igjen og satte i vei med pulker og hunder, mens lillesøster som vanlig dikterte hvem som skulle dra hva og gå hvor. Vi voksene begynte å bekymre oss litt for snømengder, nedkjøringer og isforhold på Ustevatnet. Snøforholdene gikk stort sett bra, litt sikksakk og noe tråkking i lyng tåler vi. Gutta på 13 imponerte stort ned bratte bakker med pulk hengende bak, helt uten skader på pulkdrag, seg selv eller lillesøster, selv om det ble noen bråstopp i vierkratt her og der. Hundene måtte slippes ned de bratteste bakkene for å berge storpulken sånn nogenlunde helskinnet. Det var utenfor sesong for sauebeite og reinsdyr var ikke observert, så da fikk det heller være at de jaget ett rypekull avgårde. På tross av 45km på delvis skarpt skareføre hadde poter holdt fint uten sokker hele veien, men etter den nevnte rypejakten måtte vi frem med sokker for å beskytte potene siste biten. Vel nede ved Hornbustølan, på sørsiden av Ustevatnet, ble det fort slutt på skiføre, men isen på vannet så grei ut. Ungene var derimot ikke helt enige og var redde for å gå over vannet, en lokal hytteeier støttet deres skepsis. Han var derimot i førsteomgang ikke veldig løsningsorientert for hvordan vi skulle få 3 pulker, 6 barn og 2 hunder med oss 7-8 km på grusveien bort til bilen. Han foreslo at vi kunne prøve å søke opp grunneier som kunne låse opp bommen. Etter litt om og men ble det til at noen av oss gikk for å hente bilen, mens han kunne åpne bommen på telefon når vi skulle inn. Vi takket for hjelpen, men syntes vel egentlig det var litt lite hjelpsomt å bruke 20min og en tur med bikkja før han fant på å hjelpe oss selv. Kort oppsummert en fantastisk tur som gikk over all forventning. Erfaringer: ungene trenger skikkelige dunjakker beregnet på tur. Det skal være like lett eller lettere å holde varmen for dem. Noe votter og klær av ymse kvaliteter trenger oppgradering. Barna trenger ski med mer fjellskikvaliteter.

Han mener ut fra sin erfaring at parafin av god kvalitet er det beste valget for Optimus 111T. Andre valget er "white gasoline/coleman fuel". Sprit unngår han, siden han ikke liker hvordan sprit oppfører seg i brenneren, videre lavere energiinnhold som medfører høyere forbruk, og i tillegg til at sprit har en aggressiv virkning på gummi og aluminiumsdeler. Han sikter vel til at sprit ikke er bra for pakningene. Lenke til innlegget hvor han beskriver dette: https://classiccampstoves.com/threads/optimus-111-hiker-multi-fuel-restrictor-tubes.44602/#post-474235

Hvis du trenger noe turutstyr eller ønsker deg noe greier, kanskje ikke vente? Prisene stiger og jeg tror de fortsatt vil stige. Finner du et bra tilbud, kan det være lurt å slå til. For fem år siden kjøpte jeg et Helsport telt på deres outlet for 5000,-. Veilede pris idag er 15000,-. De færreste av oss har den lønnsutviklingen.

Og det gjør det enda verre. 650 US fillpower tilsvarer nærmere 600 EU fillpower. Det vet sikkert du og mange andre her, men kanskje ikke alle. "'US' Method gives a slightly higher figure than the 'EU' method for the same quality down - so feks. an 800+ Fill Power (EU Method) is approximately equivalent to an 850+ Fill Power (US Method)." https://ultralightoutdoorgear.co.uk/blog/down-quality-76a48f-00413a/

Tog til Lønsdal på Saltfjellet. Herfra kan du velge å gå østover mot Skaiti og Sulis, vestover mot Glomfjord, nordover mot Beiarn eller sørover til Rana. Eller fly til Bodø og buss utover kysteiksveien. Gå sørover gjennom Flakflogdalen, krysse Beiarfjell, og koble deg på Nordlandsruta. Herfra fortsetter du sørover til du blir lei 😁 Kan også ta bussen helt til Glomfjord og gå østover til du blir lei. Den turen har jeg tatt selv: Glomfjord - Beiarn - Saltdal - Junkerdal - Sulis - Hjem. Brukte vel ti dager, men kunne fint brukt det dobbelte, om ikke noen i turfølget hadde det svært travelt på første delen av turen.

Deilig tur til Krokavatnet idag.

Hei! De siste 5-6 årene har jeg i sommerferiene ofte tatt tog eller buss rundt i Sør-Norge og gått på fjellet, typisk langs DNT sine Signa-TUR-ruter men nå har jeg lyst til Nord-Norge. Jeg har 2-3 uker å bruke. Jeg har ikke bil, så må være mulig å komme dit via kollektivtransport både tur - retur (gjerne fly). Jeg er i 30-årene og i god form. Liker best å veksle mellom telting alene og litt DNT-hytter i ny og ne for å møte folk. Tips til turer? Har sett på å dra til Nordkapp og bare gå så langt sørover jeg klarer, eller Nordlandsruten. Tips til fine turer?

Et veldig godt poeng. Og jeg tenker på friluftsprodukter så må man kanskje først og fremst regne på «pris pr time bruk». Min erfaring er at for friluftsprodukter så er det ofte (men naturligvis ikke alltid) sammenheng mellom pris og kvalitet. Jeg har som nevnt ovenfor fortsatt en Ajungilak Tyin Elite sovepose fra 1992 i bruk på vinteren. Jeg har Trangia sett fra 1993 som er akkurat like bra. Jeg bruker en Haglöfs Tight dagstursekk fra 1994. Jeg har en Berghaus Gore-tex jakke fra 1992 som kona har overtatt og fortsatt er i jevnlig bruk. Og jeg har en North Face Gore-Tex jakke og selebukse fra 1999 som fortsatt er i rotasjon. Den gang også «dyre» produkter, men pris pr time er nå sikker under 1 øre. Kjøper du en Stormberg jakke så kan du sikker kaste den om 2 år.

Så er cumulus laget i relativt småskala i Polen og ikke på en fabrikk i Kina.. Rart hvis helsport dumper ut lagrene sine til lave priser for så fylle opp med noe de har dårligere margin på. Er nok en del av business strategien deres. Mer fokus på Brand og design. Helsport mistet jo «all» kompetansen når de ble solgt til Brav.

En tommel opp for Saltfjellet! Du kan følge stiene og ta avstikkere mellom hyttene slik at du veksler mellom hytte og telt, det går for det meste fint å surre rundt utenom stiene. Er flott terreng å gå i. Dog, 1. er slettes ikke sikkert du treffer folk på hyttene, er lett å være alene på saltfjellet, i hvertfall om man er litt inn fra innfartspunktene. 2. Du må bære med deg all mat. (fiskelykken kan være så som så med) Ett tips kan være fly til Bodø, 200 Bussen sørover mot Halsa, hoppe av* litt etter Åselibrua og starte med turen med å følge Åselidalen mellom Åselitidan og Børrvasstindan opp til Lurfjellhytta (* Om du spør bussjåføren om han kan stoppe når du spør, så gjør de ofte det) Forslag til første etappe, etter det er det bare å surre seg sørover'ish enten endre opp i Mo I Rana eller Glomfjord (enklest med offentlig transport derfra) eller eventuelt vandre sørover fra Lurfjellhytta så langt du vil, og så dra en usving opp til Lønsdal der det er togstasjon.

Jeg er ganske glad for at jeg har 3 Western Mountaineering poser som jeg har hatt passe lenge.. Jeg får i dag kun kjøpt den billigste til ordinær pris for samme sum kroner jeg har betalt for alle. Prisene har gått opp og Dollarkursen var hyggeligere før. En Hailite overbag Pro gjør også susen, har brukt Antelope GWS (-15) ned til -30 i mer enn én natt (med Hotsac vbl dampsperre). Overbag Pro gjør hvilken som helst pose til et toposesystem. Kanskje det er "us fillpower" som gjør de nye soveposene til Helsport dyre?🙂

Etter et lengre dypdykk på Classic Camp Stoves, så viser det seg at Optimus ga ut flere versjoner av bruksanvisningen for Optimus 111T i den tiden den var i produksjon fra begynnelsen av 1980 årene og frem til ut i 1990 årene, da den etterhvert ble erstattet av 111 C. Anbefalingene i forhold bruk av struperør ved fyring med bensin har endret seg underveis. I den første bruksanvisningen fra introduksjonen av 111T står det ingen ting om at det var behov for struperør når det fyres med bensin. Kun at struperør nr 5163 må brukes når det fyres med sprit. Disse brennerne ble levert bare med dette ene struperøret. Senere på 80 tallet så blir brenneren levert med to struperør. Struperør nr 5163 og nr 5213. Endringen er at nå skal nr 5163 brukes ved fyring med bensin. Mens det nye struperøret skal brukes ved fyring med sprit. Bruksanvisningen inneholder teksten som jeg siterte i mitt tidligere innlegg: "Ved bruk av bensin som brensel må struperør nr 5163 monteres" Så i en bruksanvisning som jeg via bilder på Classic Camp Stoves har tidfestet til sannsynligvis å være fra slutten av 90 tallet, så er teksten for bensin endret til: "Bensinens egenskaper og sammensetning variere med type (industribensin, blyfri bensin etc.) og mellom ulike land. Ved bruk av bensin som brensel kan struperør 5163 derfor være nødvendig å montere. Prøv deg frem" Så det med egenskapene kan være bakgrunnen for så mye frem og tilbake når det gjelder struperør eller ikke struperør. Medlemmene på forumet har erfart det samme som deg at Optimus 111T brenner bensin helt fint uten struperøret for bensin: https://classiccampstoves.com/threads/optimus-111-hiker-multi-fuel-restrictor-tubes.44602/ Merk spesielt innlegg nummer tre fra Staffan Rönn i den lenkede tråden over, han hadde en meget sentral rolle i Optimus fra ut på 1990 tallet og utover. Heller ikke han forsto hvorfor 111T ble levert med struperør for bensin. Men han begynte i Optimus etter at 111T ble lansert, så det kan tenkes at de som utviklet 111T forlengst hadde sluttet. Han har også noen klar råd om valg av brensel på 111T. I tillegg ble også det nye struperøret for sprit redesignet underveis ser det ut til. Dette har vært en kilde til forvirring både for de som fyrer med bensin og de som fyrer med sprit blant medlemmene i Classic Camp Stoves forumet. Dette er beskrevet i detalj i denne tråden på Classic Camp Stoves: https://classiccampstoves.com/threads/regarding-air-restrictors-in-the-199-et-al.23682/ (Optimus 199 hadde samme brenner som 111T) De aktuelle bruksanvisningene er lenket i åpningsposten i denne tråden: https://classiccampstoves.com/threads/q-a-111-hiker-triple-fuel-instructions-multi-fuel.50857/ Men de ligger under et område som krever at man er betalende medlem av forumet, men ikke store summen. (Sitatene er min oversettelse fra svensk)

Av mine telt, måtte det blitt Hilleberg Unna. Det fungerer til alt. Og god plass til én person selv om det regner og man må lage alle måltidene innendørs. I finvær er der også ganske fantastisk å skrelle av hele siden på teltet. Det mangler dog èn ting. Og det er muligheten til full myggnetting i hele innerdøren når man bruker standard innertelt.

Til vintertur klarer jeg meg fortsatt med Ajungilak Tyin Elite som jeg fikk utlevert i Forsvaret i 1992. Varer nok livet ut

Vi har hatt god effekt med Centaura

Jeg ser ikke EN13537-standard temperaturgrenser på noen av soveposene, kun "Helsport-temperatur". Standarden er ikke perfekt men det er utrolig mye bedre med en standard som gir sammenligningsgrunnlag mellom produsenter enn ingenting. Utover det er det dyre soveposer uten at jeg ser nevneverdige fremskritt. Jeg har i flere år brukt en Rago Down X-trem 185 cm som vintersovepose. T-Comf: -16 C°, T-Lim: -25 C° . Romslig og komfortabel pose. God krage. 90/10 750 cuin gåsedun. 1,63 kg. Det synes jeg er en god vintersovepose. Western Mountaineering er av noen sett på som gullstandarden og tilsvarende pose fra de (blir vel Lynx) er doble prisen for å spare 200 g. Jeg antar Blizzard Down er posen som er mest tilsvarende. Samme liggelengde og Helsport-temperatur -20 C°. Krage ser omtrent helt lik ut. Ellers har den fått en glidelås til høyrehånda. Prisen er 9000 kr (mot 6-7000 som har vært veiledende for Rago X-trem) og vekta er økt til 1,80 kg. Dunkvaliteten er 650 cuin mot Ragos 750. Kan ikke skjønne annet enn at dette er et dårligere produkt til en høyere pris.

Har to stykker, Fjellheimen 2 Camp Superlight og Fjellheimen 2 Superlight. Det siste er favoritt-teltet mitt og det jeg har brukt mest. Det har vært med på en en NPL tur og flere andre langdistanseetapper. Har ikke hatt noe tull med disse teltene men klarte å knekke ei teltstang en gang (min egen feil). Lette å sette om når man er alene. I sterk sidevind er det nok ikke så bra som kuppeltelt.

For å gå enda mer Off Topic, når planlegger du Sørøya på langs og hvor gammel er jenta? Vi planlegger en skikkelig expedisjon med en litt forkortet sørøya på langs med start 2. uka i Juli. 6barn, 2 voksene, 2 hunder. Tilbake til teltet. Vi har to stk fjellheimen 4 camp og er generelt fornøyd. Det gir oss ok teltplass for 8 for rett over 5 kg. Noen punkter er det å utsette: Duken en litt skjør. ikke bruk stein på duken når pluggfeste er dårlig. Vi har fått hull i døra etter en vilter hund, fikset hos helsport. Pluggfester er uten justering og veldig korte løkker. Gjør det litt vanskelig å finne pluggfeste ved dårlig underlag. hvis teltet ikke blir satt opp helt optimalt kan det være utfordring med kontakt mellom inner og yttertelt i fotenden.

Slenger meg på tråden! Vi er to brødre som starter fra Nordkapp i slutten av mai. Det er risiko for ganske drit forhold i starten, men vi har god tid og er forberedt på å bruke den. Mye snø i nord i år så vi har et håp om å benytte ski første ukene. Prøvd å grave fram hva som er rimelig å forvente av snø på den tiden, men noen fasit blir det nok ikke før vi lander i Lakselv. Hører litt med de bemanna hyttene på vidda og sjekker SeNorge når det nærmer seg, veldig åpen for tips. Uansett gøy å høre fra andre som også går i år. Vi bruker ut.no sin Langs Nordryggen rute som utgangspunkt med noen mindre justeringer, fortsatt ikke helt spikra.

Uenig her. Dersom vi som forbrukarar straffer aktører med åtferd vi ikkje likar økonomisk ved å ikkje handle produktet deira, vil dei legge om. Dei er tross alt inntening som er viktig for dei. Det var mykje diskutert i forbindelse med boikotten av Mondelez på grunn av Russlandproduksjonen. Mange meinte vi ikkje burde boikotte Mondelez siden det var så mange andre som også hadde Russlandproduksjon og vi ikkje kunne boikotte alle. Og dei har rett i at det er vanskeleg/umogleg å boikotte alle selskap ein ikkje likar, men ved å statuere eksempel når dei går for langt, kan vi påvirke dei til å ta noko hensyn. Selskapa bør frykte forbrukermakta, vist ikkje, vil vi tape på alle fronter. At ein også må ta kampen politisk er ei anna side av samme sak. No kjem det litt meire konservativt ekko her, men Sulafjellet er vel allereie leikegrind for lokale idrettslag? Både Rollonhytta og Vonhytta er drifta av lokale idrettslag og det går grusveg opp til båe, noko som sikrar god tilgjengelegheit for alle som kan bevege seg sjølv. Minner om at vi har ein allmennrett i naturen, ikkje ein menneskerett. I framtida vil det vel også være mangel på uberørt natur i bynære områder (i den grad ein kan kalle Sula uberørt?), så kvifor øydeleggje eit framtidig gode til fordel for nokre økonomisk priviligerte som allereie har til nok salt på maten? Den politiske prosessen bak dette er også noko enkelte reagerer på. Personer som var stemt inn i kommunestyret basert på motstand mot gondolen vart rekna inhabile og fekk ikkje stemme, da dei var grunneigarar som ville bli berørt av gondolen. Andre som hadde sterke tilknyttning til Flakkgruppa vart derimot ikkje rekna inhabile. Habilitetsregelen kan praktiserast på mange interessante måter.