Vinnerliste

Slenger meg på tråden! Vi er to brødre som starter fra Nordkapp i slutten av mai. Det er risiko for ganske drit forhold i starten, men vi har god tid og er forberedt på å bruke den. Mye snø i nord i år så vi har et håp om å benytte ski første ukene. Prøvd å grave fram hva som er rimelig å forvente av snø på den tiden, men noen fasit blir det nok ikke før vi lander i Lakselv. Hører litt med de bemanna hyttene på vidda og sjekker SeNorge når det nærmer seg, veldig åpen for tips. Uansett gøy å høre fra andre som også går i år. Vi bruker ut.no sin Langs Nordryggen rute som utgangspunkt med noen mindre justeringer, fortsatt ikke helt spikra.

I fare for å dra diskusjonen litt langt fra topic: Nå ser jeg diskusjoner på Facebook fordi Isak ikke bruker setebelter i noen av sekvensene i sin serie. Tonje Blomseth bygde en ulovlig hytte og jakta rype utenfor jakttida i sin serie fra Alaska. Jens Kvernmo brukte drone og hadde løse hunder i kalvingsområde i Børgefjell. Anne Lindmo lager bål i et naturreservat med bålforbud. Dette for å lage underholdning til folket. Spørsmålet er jo hvor mye "ulovligheter" en TV-produksjon skal tåle? Bør ikke bransjen selv ta ansvar? Hvis det ikke blir givende å lage "frilufts-TV", der man følger regelverket, så bør man kanskje finne noe annet å holde på med. Da snakker jeg om de tilfellene der det er snakk om regelbrudd, og ikke ståsnøret til Lars Monsen (derfor varsel om off topic).

Da har jeg vært og plaget pippippene i Finnmarks skogkledde områder igjen som fortsatt har overraskende mye snø. Gikk trygt på is over elva der man på samme dato tidligere år har måttet benytte kano. Gitt siste diskusjoner om objektiver og cropping og diverse utstyr så slenger jeg ut bildet i Full størrelse på Flickr denne gang. (Normalt reduserer jeg bildene til nett ned til 2500 pixler på langsiden). Så det skal la seg trykke + på bildet noen ganger for detaljer. Legger også med Exif-dataene i fall det er andre særinger her som også synes slik er moro. Denne ble fotografert på 600mm med 1,4* teleconverter i tillegg, men likevel vil jeg påstå den var nære fotografen. Det kan se ut som disse blir litt mer tillitsfulle over tid bare man beveger seg veldig veldig sakte når man f.eks må justere kameraet. De ekstra sære kan trykke Show EXIF inne på Flickr så dukker alle tekniske detaljer om bildet opp.

En aldri så liten turrapport fra påsken. Lite snø satte preg på turen. Dette var første tur med DJI Osmo med i bagasjen. Fint lite kamera som lett blir det kameraet man velger å benytte på grunn av vekt og generelle egenskaper.

Jeg har satt meg som mål å komme meg for egen maskin, kneippmotor, fra Lindesnes til Kirkenes - en slags Norge på langs i etapper. I fjor høst syklet jeg fra Lindesnes til Haukeliseter. I vinterferien skulle jeg og min bror gå neste etappe, fra Haukeliseter til Finse. Denne turen ble dessverre avbrutt etter én natt da jeg følte meg dårlig. Vi gikk derfor tilbake til Haukeliseter og tok bussen hjem til Oslo. Det viste seg å være et klokt valg. Jeg fikk feber dagen etter. Den neste luken i kalenderen min var fra 4-13. april. Siden min bror ikke hadde mulighet til å bli med tok jeg turen alene. En ulempe med å gå alene er selvfølgelig at utstyr som man ellers kan dele må man nå frakte solo. En fordel med at turen ble utsatt var at jeg hadde fått tid til å trene opp kroppen litt mer. Det var også mer dagslys og varmere i været. Det gjorde at polarstøvlene og ytterposen ble liggende hjemme som sparte meg for et par kilo. Fredag den 4. avspaserte jeg noen timer fra jobb og tok bussen fra Oslo til Haukeliseter. Vel fremme tok jeg inn på et tomannsrom. Morgenen etter spiste jeg frokost, pakket pulken og hadde avgang Haukeliseter kl 9. Jeg tok toget hjem fra Finse kl 18:15 på onsdag, 5 dager etter jeg forlot Haukeliseter. Nedenfor har jeg skriblet ned noen notater som kanskje er av interesse for andre som vil prøve seg på en lignende tur. Vær, føre og rute Jeg kunne vel knapt vært heldigere med været. Det var frost om natten, rundt -10, og et par plussgrader og sol om dagen med hard føre som resultat. Det var generelt lite vind med unntak av den siste dagen hvor jeg hadde 10-15ms midt i mot størsteparten av dagen. Ruta jeg tok var stort sett "hytte til hytte" Den første dagen gikk jeg 25km, de andre dagene ble det 20-22km. Total distanse var ca 110km. Godt vær og føre gjorde at jeg brukte 5 dager på turen. Jeg hadde sett for meg å bruke 7. Dagen etter jeg tok toget hjem fra Finse var det stiv kuling og sludd, noe jeg er glad jeg slapp unna. Mat og drikke Jeg var veldig usikker på hvor lang tid jeg ville bruke og hadde pakket mat til 8 dager. Det viste seg å være alt for mye. Frokost bestod av 150g lettkokte havregryn, 50g kokosmelkpulver og 20g blåbærsuppe jeg hadde pakket i porsjonsposer. Dette ble tømt i en plastbolle som jeg har isolert med deler av et tynt liggeunderlag. Jeg helte på kokende vann, rørte rundt, satte på lokket og lot det trekke i noen minutter. Jeg tilsatte et smørøye de gangene jeg husket det. Til middag spiste jeg "posepotetmos" med smør og ost og spekepølse jeg hadde kuttet i terninger og pakket i porsjonsposer. På toppen strødde jeg litt sprøstekt løk. Det gikk med ca en halv pose potetmos per middag. Mat i løpet av dagen var div nøtter og tørket frukt jeg hadde en i rumpetaske på magen som ble fortært underveis. Drikke var vann av varierende temperatur. Parispulk med taudrag. Hjemmesnekret stroppesystem. Dette fungerer greit. Jeg skulle gjerne hatt en større pulk for å kunne pakke "lavere", men jeg synes ikke jeg kan forsvare å bruke mange tusen på en pulk som kanskje blir brukt 1-2 ganger i året. Skiene mine på turen var Åsnes Amundsen Fram smørefri. Jeg hadde med både lange (mix) og korte feller (mohair). De lange fellene brukte jeg ikke. Føret var så hardt at i de lengste og bratteste bakkene tok jeg av skiene og gikk på føttene. Den smørefrie sonen fungerte dårlig på det harde føret med pulk så det gikk i kortfeller. Da turen var over så jeg at kortfellene var delvis utslitt. Jeg burde nok ha gått for syntetfeller for slitestyrkens skyld. Teltet jeg brukte er et Tarptent Arc Dome 2 Ultra. Det fungerte fint til 1 person. Jeg hadde null erfaring med teltet fra før og det var en medvirkende årsak til at jeg valgte å holde meg nær DNT-hyttene. Mitt alternative vintertelt, som jeg har erfaring med, er et Hilleberg Keron 3 GT. Dette er litt for stort til 1 person, litt for lite for 2 og veier flere kilo mer. Hadde det blitt meldt dårlig vær ville jeg definitivt brukt det teltet. Jeg brukte 30cm MSR-snøplugger som jeg gravde ned på tvers. En ulempe med Arc Dome vs tunneltelt er de forholdsvis små forteltene. De er ikke et sted jeg ville forvarmet en bensinbrenner. Jeg brukte brenneren utelukkende utendørs, i en grop for å beskytte mot det lille det var av vind. Det var heller ikke snøforhold for å grave noe særlig kuldegrop så det gjorde jeg ikke. Litt mer om teltet finnes her. Sovepose og liggeunderlag var Western Mountaineering Kodiak (-11c comfort) og Exped Ultra 5R wide med et Mammut bamse skumunderlag på toppen. Det holdt meg god og varm alle nettene. Det ble tidvis veldig varmt siden jeg sov i Brynje Arctic ullundertøy med mesh og en fleeceliner til posen. Jeg var spesielt fornøyd med valg av liggeunderlag. Jeg har tidligere brukt et Thermarest Xtherm LW på vinterturer og det synes jeg er ubehagelig å ligge på i forhold til Exped Ultra. Kokeapparatene var MSR whisperlite og XGK II. Det var whisperliten som ble brukt da det andre hadde litt dårlig effekt. Jeg mistenker at det trenger en veldig god rens etter at jeg forsøkte å brenne brukt frityrolje i den. Bytte av dyse og staking med wire var ikke nok. Jeg hadde med drøyt 3L bensin som igjen var mer enn nok siden turen varte kortere enn planlagt.

Crispi Hunter og Summit 40% raaabatt https://www.crispi.no/kampanjer-1/varkampanje

https://www.peakdesign.com/eu/products/capture?Color=Black

For eller imot passivt ståsnøre? Jeg er personlig fryktelig motstander av et passivt ståsnøre uten kontinuerlig tilsyn. Jeg har sett konsekvensen av hvilken fare dette kan utgjøre for dyre-og fuglelivet, som her i Femundsmarka hvor jeg kom over en Svartand som satt fast i et slikt: Historien finnes her: https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2013/07/femundsmarka-2013.html Også når noen "glemmer" ståsnøret sitt er jo ille å komme over, her også i Femundsmarka: Turen jeg opplevde dette finnes her: https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2018/07/rogen-femundsmarka-2018-med-allykano.html Vinterstid er det noe annet mener jeg, og da er det greit innafor med ståsnører man røkter mens man er på isfisketur. Langt mindre fare for annet liv. Fiskereglene for Femundsmarka nasjonalpark (Engerdal kommune) forbyr passivt ståsnøre, noe som bør være til etterfølgelse synes jeg: https://www.inatur.no/fiske/5111787ae4b01fe6cf1f73e8/fiskekort-for-femundsmarka-nasjonalpark

Stroft minner meg om Tørrfluelandet 3 :D

Har du vært innom hytta og fått tatt bilder av Nipa sammen med Wit?

Ja, Stroft burde jeg så absolutt ha tatt med på den tidligere listen min. De har satt seg en svært høy kvalitetsstandard og er nøyaktige med tanke på oppgitt linedimensjon og styrke.

Stroft har aldri vært dårlig...

Owner Broad Blue Eye får mye skryt, men kjenner jeg er litt skeptisk til fluorgreier. Holder meg stort sett til Sufix.

Det finnes uttallige tester der ute av forskjellig monofilament og fluorocarbon, men alle jeg vet om har et fundamentalt problem som er at de ikke måler den faktiske tykkelsen på monofilament-linen før de tester linen. Og du kan jo selv tenke deg at hvis ulike typer 0.25mm monofilament skal testes mot hverandre og man tar produsentene på sitt ord, så er det gjerne den som påstår at linen er 0.25mm mens den egentlig er 0.45mm som vinner testen med suveren styrke, men som da til gjengjeld ikke kaster så langt. Resultatet da blir jo at den dårligste linen tester best. Med andre ord tror jeg ikke det finnes en reell fasit på det. Men basert på tester av multifilament så har Sufix og Varivas gjort det svært godt på alle typer multifilament og de leverer også monofilament-liner. Så det kan være verdt å se nærmere på de merkene. Du har også Seaguar, som har blitt testet til å være verdens best på Fluorocarbon gang på gang, men de lever kun fluorocarbon og ikke ren monofilament.

Bare av nysgjerrighet: Sitter du og vurderer motivene til alle som poster her? Det kan like gjerne være noen som bruker Monsen som eksempel for å spørre om de selv har lov til å sette ut et slikt snøre..

Hadde noen bilder av teltet i bruk God plass, også med to mellomstore/store hunder som fikk inn under en regnskur.

Jeg har fly Trondheim-Kristiansand 13mai og starter å gå 15mai fra Lindesnes. Går via hardangervidda, om våren har rukket å rekke opp dit. Resten av ruten er lagt opp, men ikke spikret. Legger opp til å kun sove i telt gjennom hele turen. Har ingen depoter planlagt og skal prøve å leve på fisk, potetmos og meierismør til lunsj og middag. Frokost blir det havregrøt med sukker og smør. Kommer til å ha med meg litt for mye havregryn og potetmos, så hvis fisket er dårlig, så overlever jeg åkkesom. Nøtter og rosiner vil være mellommåltid gjennom hele dagen. Jeg har ingen hastverk med å komme meg meg til Nordkapp og det viktigste for meg er å nyte. Hvis jeg møter ett godt fiskevann, så tar jeg meg gjerne 1 dag med hvile der. De dagene jeg går, så legger jeg bak meg 2,5-3mil. Alt i alt tror jeg at det vil lande på +- 5mnd.

Det var nesten sommer på tilbaketuren. Etter 27 påsker, ble det for første gang ikke mulig å komme inn til Blåfjellenden dette året. Det manglet snø. Vi har tidligere hatt år med lite snø, men det har – til nå – alltid vært mulig å komme inn til hytta, selv om det var null snø rundt selve hytta. Nå viste bilder at det faktisk var så lite snø at det ville være mulig å gå innover – på beina. En skikkelig tidlig start på sommersesongen. Jeg har et år, kommet inn 3. mai på beina. Den gangen med mye is i stede for snø. Jeg fikk rapport om forholdene innover i starten av april, og hadde selv en «prøvetur» innover. Forholdene var da omtrent som normalt for slutten av mai. Etter en uke med fortsatt mildvær og noe regn, mente jeg det ville være greit å komme innover uten ski. Det ble mye kikking på værmeldingen.. Yr mente det ville bli bra vær fra skjærtorsdag til 1. påskedag. Jeg gjorde meg klar for en påsketur til Blåfjellenden, selv om det ikke var forhold for ski. Bestyrerinnen mente jeg burde ta med meg mat for to overnattinger, og jeg fikk med meg ekstra brød og pepsi max. Siden det ikke hadde blitt en tur innover med sengetøy, måtte jeg – heldigvis – utsette den jobben. Det ville antakelig være nok å ta fatt i uansett. Det var jo mer enn 5 måneder siden sist jeg var innover. Jeg satset på støvsuging, rydding og vasking. Selv om Yr mente det skulle bli bra vær, så var det en sur vind fra nord som møtte meg da jeg gikk innover ganske tidlig på Skjærtorsdag. Jeg fikk bruk for vinterutstyret, som selvsagt var med. Jeg møtte kjentfolk på veien innover. Det kom to karer imot. Den ene med en stor grein i hånden, og en ødelagt fot. Dette var en kar som hadde vær på hytta sammen med oss en påske for et par år siden. Jeg kunne heldigvis hjelpe mot smertene, med noen små greier.Det kom flere imot. Det var folk som var på dagstur, og som jeg møtte da de var på vei tilbake. Et par karer hadde stor fart, men likevel tid til en liten prat, midt i bakken over Saftbekktjødnet. Der jeg satset på å kravle gjennom ura, men disse to hadde løpt oppe i fonna over ura. Jeg kom selvsagt over ura. Det hadde vært noen snøfenner tidligere på turen, men den første tredjedelen var omtrent snøfri. Det var mer snø øverst, og i bakken nedover mot Blåfjellenden var det fenner på de vanlige plassen. Etter å ha gått innover så tidlig i sesongen som mulig i ganske mange år, vet jeg om noen steder der det kan være lurt å gå utenom stien. Et par plasser valgte jeg å gå rundt, men ned «renna», som jeg ofte bruker første gang jeg går innover i sommersesongen, var ikke mulig. For lite snø. Det ble en hyggelig kveld på hytta, etter noen timer med jobbing. Morgenen ble skikkelig flott, med blå himmel og sol. Selv om det hadde vært nesten frost på natten, så steg temperaturen fort. Etter noen timer til med jobbing, tok jeg oppover bakken mot Hunnedalen Sola steikte, og oppover bakken , som lå i le av vinden, ble det varmt. Oppe i høyden var det greit med bluse og mellomlag,og lue, men vantene ble liggende i lomma. Det gikk lettere på tilbakeveien. Det er faktisk mye greiere å gå opp fenner enn nedover. I ura fant jeg «stien» og egne nødlinger fra tidligere år, og kom fort gjennom. Nedover mot Fossebekken og videre mot Hunnedalen, ble det sommertur. Den siste tredjedelen var jo uten snøfenner, og det var tørt i bakken. Sola skinte, og jeg kunne kjenne varmen av sola i ansiktet. Turen nedover bakkene mot Hunnedalen, var virkelig kjekk. Det ble en tur av de helt sjeldne. Sol, varme og tørre forhold, og det beste av alt, jeg følte ikke at det var tungt. Jeg håper virkelig at det blir flere slike turer denne sesongen. Nede ved bilen viste termometeret 15 grader. Jeg var omtrent gjennomvåt av svette. Det var en virkelig flott påsketur.

Merkelig. Jeg binder alltid fast hunden. Ser ingen grunn til at hun skal stå å stresse ved føttene mine, når hun kan ligge å slappe av ved sekken Jeg fisker mye med flue, og da er det sjanseløst å ha hunden løs, så for oss er det rutine at hun legger seg ned sammen med sekken. Første gang jeg fiska med flue på fjellet, satte jeg flua inn i en ukjent schæfer som kom luskende bak meg. Ubehagelig opplevelse.

Nallo har en helt annen dør i GT delen i forhold til Nammatj, det har også større muligheter til å rulle opp forteltet enn nammatj. Nammatj har en dør som lar seg åpne fra toppen som er en fordel ved mye snøfall i løpet av natten. Som nevt er det ogå forskjell i luftingen. Nammatj har tp ventiler som sitter høyt, nallo baserer seg på at noe luft skal strømme opp ved fotenden. (Ligner på helsport sitt airflow II, vet ikke hvem som var først ute med patenten). Nammatj sin løsning funker best i snø, nallo sin løsning sparer vekt. Nammatj er et telt som har blitt brukt til sydpolen, mens Nallo fungerer best vår, sommer og høst man kan også uten problemer brukes vintertid, det vil bare ikke tåle like mye som nammatj. Kerlo 1200 duken tåler veldig mye, blant annet har Jannu som er lagd i kerlon 1200 blirr brukt på toppstøt på alle seven summits. All denne infoen og mye mer finner du i Hilleberg sin brosjyre. Der har de en egen side som tar for seg om du bør velge Nallo eller Nammatj. Lykke til med valget! Hilsen Mads

Nammatj har en ventil i den enden som ikke har inngang, noe nallo ikke har. Dette kan være verd å tenke på hvis man skal bruke teltet mye vinterstid da en del har opplevet kondensproblemer.

Bare av nysgjerrighet ? Registrerte du deg som bruker her inne kun for å finne ut om Lars Monsen har gjort noe «ulovlig»? Det kan da ikke være mye glede i å lage slike programmer lenger, når folk bare skal bruke dem til å lete etter ulovligheter og regelbrudd.