Vinnerliste

Det ble en trivelig omvei hjem fra jobb i dag også Først litt buss, så litt vandring på asfalt, deretter litt grusvei, og så kom jeg fram til en av badestrendene ved Tennbekktjørna, da var det på tide å grave frem piggsko fra sekken og gjøre et lite skobytte i strålende solskinn: Spaserte over vatnet forbi glade folk på skøyter, og satt kursen opp mot Gravdalsfjellet fra Nipedalen. En del issvuller i bratthengene, men det gikk som vanlig greit med OK fottøy - og på toppen var det selvsagt tid for lage en kopp kaffe. "En kaffe på toppen" har nå nesten blitt det "en røyk på toppen" var før jeg stumpet den permanent for fem år siden - og så liker jeg å bruke utstyret jeg har, så jeg blir godt kjent med det. Har fortsatt ikke greid å ta knekken på kjelestøtten i tyyyynnn aluminium på DIY-lettvekstsspritbrenneren min. Selv om jeg her ennå har solskinn, ser man jo skyene lurer i nordøst bak masten på Rundemanen, og snart var jeg omringet av skyer - i sørvest senket snart solen seg ned i skyene som snek innpå derfra. Da var det bare å svelge kaffen, kle på seg litt mer klær, pakke sammen og vandre videre hjemover. Etter en sånn tur hjem fra jobb smaker det ekstra godt med en middag og en dupp på sofaen etterpå

Det er helt vanlig. Konene strikket inn litt eget hår når de strikket til sine menn som var på sjøen. Det var ment som god lykke og et sterkt ønske om å få han hjem igjen. Så kanskje du sjarmerte denne konemoren helt i senk?

Dette er fullstendig "Off Topic" derfor burde jeg sikkert ha opprettet en ny tråd. Men siden det her er snakk om varme votter tar jeg likevel en sjanse på at innlegget har noe for seg her. Hvilken betegnelse mine Norrøna votter har husker jeg ikke, men de bestod av en inner og en yttervott. Men tre ting husker jeg; de var svindyre, de manglet vrangbord, og særlig varme var de heller ikke. Og for å rettferdiggjøre prisen har de sikkert navn som gir assosiasjoner til enten Mont Everest i Nepal, eller Himmelbjerget i Danmark. Etter min mening er vrangbord helt essensiell. For de som ikke kjenner til hva vrangbord er, er det den delen av votten som går et stykke opp på håndleddet. Den har følgende funksjoner; Holde votten på plass, og hindre at snø å komme ned i votten. Og kanskje den viktigste funksjonen: Holde på varmen. Da er det viktig å beskytte håndleddene. Siden jeg ikke kan strikke, fant jeg, i heimen, et par votter med vrangbord. De klippet jeg klippet. For å hindre at de raknet sydde jeg en siksak søm med symaskinen, og sydde de så på votten. I ettertid har jeg selvfølgelig funnet at en syforretning selger løse vrangborder. Da hadde jeg sluppet å bli svevende i blikket når kona spør: "Har du sett de grå vottene mine"? Før brukte jeg Norrønavottene bare når jeg skulle se fancy ut. Men, sukk, sukk, den tiden er forbi, så nå ligger de pent i skuffen. Den største vinterutskeielsen nå i "de siste tider" er "en natt ved bålet" i ny og ne. Om der har jeg god tid til også å minnes- - - - . -------------------------- I stedet anskaffet jeg med et par tovede ullvotter. Responderte på en annonse på nettet, og snart hentet jeg et par flotte votter på postkontoret. Et skår i gleden var at heller ikke de var utstyrt med vrangbord, og var for vide øverst. Men fikk en venninde av kona til å strikke et par skikkelige. For å hindre at de gled av tredde jeg et strikk i overgangen mellom vott vrangbord. Forskjellen mellom kjøpeullvotter og hjemmestrikkede tovede votter er himmelvide. Det gjør ikke noe om den tovede votten blir våt, søkkvåt. Snarer tvert i mot. Senest i går da det jeg måkte snø (Snøfreser) dyppet jeg dem i en bøtte vann, for enda en gang å minne meg selv på at de er like varme - hele tiden. For å underbygge denne egentlig utrolige påstanden vil jeg henvise til fiskerne nordpå. Ut på feltet, dyppet, de lovotten først i havet, og så begynte de å jobbe, gode og varme. I dag benytter de mer nymotens vanntette votter, men det har nok mer med holdbarhet å gjøre. ,

I norge er det vertfall svært vrient å finne direkte helsefarlig vann om du ikke drikker fra akerselva eller andre urbane "vannkilder" I norsk utmark har jeg drukket fra små/store bekker - skogstjern og større vann siden jeg var 10 år og aldri hatt noen problemer. Rensing av vann i norsk natur vil jeg si er en "ikke ting" Klart nedover i europa og andre kontinenter kan ting være helt annerledes!

Fikk endelig testet de nye trugene mine i dag Magisk tur med ryggsekk, truger, staver og kamera Formen må opp noen hakk før jeg hekter på pulken i bratt lende. Truger i 20 cm nysnø drar krefter fra en gammel kropp. Ny tur på Onsdag Trugene var helt sjef og anbefales (Tubbs Moutaineer 36") Les under rusletur del 4 på http://www.lassemyrdal.com/423943309

Dette har blitt diskutert mange ganger her på forumet, men her er en fin forklaring og gjennomgang fra Randulf Valle. http://randulfvalle.no/gassbrennere-og-kulde/

Rabatt i prosent er alltid lureri uansett hvilken butikk og hvilken bransje. Dersom det er salg i en butikk med f.eks 20-40% så gidder jeg normalt ikke bry meg, fordi da betyr det tråling i en butikk uten å egentlig vite prisen og hvilke varer. Tilbud med en spesifikk pris derimot er entydig, da er det en konkret vare til en konkret pris. En liten sjekk da vil avgjøre om det er et godt kjøp eller ikke på et produkt som en vet hva er.

Tova votter <3 funker uten tvil best . Med vindtett overtrekk så tåler de all slags vær også. Har noen venninner som strikker på bestilling og da tilpasset bruker. Vil ikke legge ut deres navn her, men send pm.

https://www.epla.no/handlaget/produkter/739363/ Å få til en vrangbord som ikke er tovet på tova votter er litt kinkig. Men det finnes tynn strikk å få kjøpt og nål. Da er det bare å tre noen runder med tynn strikk gjennom ermeoppbrettet og stramme sånn passe.

Det jeg ser er at hvis Oslosportslager kjører en % vis rabatt, så regnes den ut fra ordinær/veiledende pris. Er varen nedsatt fra før, så er ikke den % vise rabatten oppå den nedsatte prisen. Altså det er ikke rabatt på rabatten, men rabatt på ordinærpris. Forsåvidt fair enough det. Det er forsåvidt det samme som gjelder andre steder der rabattkoder ikke fungerer på kampanjevarer, på OS får du den laveste prisen ut fra om det er den nedsatte prisen eller rabattkoden som blir lavest. 10% kodene til Outnort virker som regel på rubb og rake, vennefest rabattene til XXL går "alt" også på prismatch (men ikke på kampanjer og enkelte produktgrupper). Der er til syvende og sist hva prisen blir i kroner som betyr noe, avslag i % forteller fint lite hva du egentlig skal betale.

Walle skal teste de ulike vintergassblandingene i neste utgave av Friluftsliv. Kan jo bli interessant å se om det er stor forskjell på dem.

Ein vert kva ein et: Jeg vet ikke hvor mange som jobber eller har jobbet med griseoppdrett, men de fleste spiser jo ribbe.

Fordel men langt frå nødvendig. Skal ikkje uttale meg om vegen gjennom Murudalen da eg ikkje har køyrt den men alle dei andre går heilt greitt å køyre med ein vanleg personbil om ein er litt aktsam. Elles kan Gudbrandsdalen bjo på mange småvegar. Friisvegen, Per Gyntvegen, Per Gynt seterveg (lite namnefantasi her i området...), Burmavegen i Bøverdalen, turen rundt Uppnosi i Skjåk og mange andre.

Vi møtte Krokskogtrollet på årets andre søndag. Skummelt, men vi sto han av.

Å i helsike!! Det der må jeg prøve en gang

Behovene meldte seg etter hvert. Da jeg kjøpte Hillebergs Akto ønsket jeg meg et lite lett telt med plass til meg og bikkja. Men som det står i sangen om lille Petter eddekopp: "Så begynte det å regne -------. Og da så jeg at noe manglet. Og dette "noe", løste jeg med å spenne opp en baldakin. Etter min mening, billigere enn å kjøpe nytt telt, og fremdeles etter min mening, også mer funksjonelt. Først brukte jeg Jerven Original, senere den modifiserte Magasinet Dovrefjell tarpen(3 x 1.6 m). Og enda viser vekten komfortable 1.9 kg. Og som du ser av bildet har jeg det som en konge, kanskje bedre enn i et tunelltelt? Egentlig er det "ja takk begge deler". På det vedlagte bildet her, regner det hemmningsløst. Jeg tok en tur i regnet og besøkte et par andre telt. De lå inne i teltet og hadde det bra de, mens jeg følte at jeg hadde det enda bedre der jeg slanget meg under baldakinen og brant bål i "woodstoven" min, eller "Tom`s wood stove" som forummedlemmet "Rayun" har gitt den. Baldakinen har også en dobbelt funksjon, oversegl (tarp) på "en natt ved bålet tur". Sist jeg var på tur snødde de lett hele natten, men ved å spenne baldakinen opp lavt, hadde jeg det godt og tørt, og kunne nyte bålets flammer hemningsløst, mens jeg inne i meg sang de gamle leirbålsangene jeg kunne huske fra Speideren. ------ Når det gjelder bardunfeste på barmark etter at telen har gått i bakken, erstatter jeg pluggene med en skrue som er sprayet orange. (Sprayet først med hvitt) Før "skruens tid" festet jeg en 2 mm snor i alle pluggfestene på teltet og festet den "i ett eller annet" og la på en stein helt inne ved teltet (ikke inntil)

Tirsdag 29. desember reiste jeg og ungene til Hallingskeid i 4 dager. To gutter på 12 og 16. Vi la oss inn på Dnt hytten og hadde som plan å gå litt på ski, samt at guttene skulle grave sin egen snøhule og overnatte i den. Været var langt fra det beste, med ca. 22-25 m/s og snøflyk. Men onsdagen begynte vi å grave på omgang inn i en stor snøskavl nedenfor hytten. Han på tolv var svært entusiastisk og spadde i vei mens han planla hvordan hulen skulle bli. Vi erfarte at det var tre forskjellige hardhetsgrader på snøen vi gravde ut, og at vi hele tiden måtte være to som spadde. En inni hulen og en i utgangen som spadde snøen videre ut. Det ble et par timers graving som fortsatte nyttårsaften. Og etter pinnekjøttet var spist, kort var spilt og snop fortært tok de med seg soveposene, liggeunderlag, pute og varmeflakser og la seg i snøhulen. Jeg dekket åpningen 3/4 med et snøbrett og forseglet det med snøblokker. Endelig skulle de sove i snøhule, noe de hadde gledet seg til lenge. Stormen raste utenfor, men inni snøhulen var det nesten helt stille. Veldig rart. Hodelykt og noe isolerende å ha under knærne når du graver er smart. Photos (1).zip

Da ble det bestilt en MLD Supermid med innertelt. Nytt familietelt til 3 sesongsbruk