Vinnerliste

Da har jeg hatt min første telt-tur på ca. 20-25 år... Jeg valgte en enkel tur, kort vei og gå, og sletta i Røssdalen er vel mer og regne som campingplass. Men det drar ikke ned inntrykket av en flott og mektig natur. Som skrevet i en annen post ( http://www.fjellforum.no/forums/topic/37776-telttur-p%C3%A5-budsjett/#comment-344888 ) så var teltlivet mer regelen en unntaket når jeg var yngre, men dette livet ble av forskjellige grunner nedprioritert i løpet av årene som gikk. Men nå, i en alder av 49, etter og ha blitt uføretrygdet på grunn av dårlig rygg så trengte noe og fylle livet med igjen. Det var muligens et merkelig valg og hive sekken på den dårlige ryggen og satse på dette livet. Men jeg har lært ryggen og kjenne og vet hvor begrensingene er. Som sagt, jeg tok en test-tur til Røssdalen og jeg angrer ikke Først og fremst var turen for og kjenne på om dette livet fremdeles var noe for meg. Livet ute i naturen og teltet er definitivt noe som fremdeles er ment for meg, roen og sjelefreden som følger med dette livet er verd utrolig mye. Denne gangen tok jeg bare to netter i teltet, og jeg valgte ikke det beste turværet, men pyttsan, det var jo meningen og teste meg selv også, så natt til mandag ble ei livlig natt med sterk storm i kasta Men teltet holdt ut og det gjorde jeg også Men det var også en teknisk test.. Fungerte utstyret jeg er i besittelse av ? Er det noe som bør skiftes ut til fordel for noe nyere og muligens lettere ? Savnet jeg noe utstyr ? En ting er klart..selv om teltet holdt ut stormen så har det nok sett bedre dager, det flasser voldsomt på innsiden av ytterteltet, og i bunnen på innerteltet. Men foreløpig får det holde.. Jeg ser nok at min gode gamle sovepose ( en militær utgave fra tyskland ) også er moden for utskifting, dette først og fremst pga. vekta ( er ikke sikker på hvor mye den veier, men tung er den) Men fremdeles holder den meg varm.. Jeg hadde med meg en liten gassbrenner og primus sin vintergass og det fungerte helt fint, så det beholder som det er. Som teltlys hadde jeg med meg en billig-sak fra Jula ( http://www.jula.no/catalog/fritid/friluftsliv/telt-og-camping/campinglamper-batteri/campinglykt-957018/ ). Denne hadde jeg testa på forhånd ved og sette ute i hagen for og se hvor lenge batteriene holdt ut ved forholdsvis lav temperatur ( 3 døgn ved 4-5 plussgrader ). Denne fungerte greit og blir med på neste tur. Jeg hadde ikke med meg noen lette sko til bruk i teltet, det savna jeg litt, greit og ha når en må en «snartur» utforbi. Teltet mitt er forøvrig et gammalt Helsport «Tri-sport», dette teltet er det minimalt med «uteplass» i, det vil si plass til og sette sko og annet i, det hadde også vært greit med litt mer plass til matlaging osv. Så på toppen av ønskelista står et nytt telt, eventuelt en skikkelig god tarp.. Men alt i alt..det blir ikke lenge til neste tur

Nei me gjekk ikkje heilt opp te nuten, va veldig sorpete og vått så me snudde etter ca tre fjerdedeler, hadde en siesta og lagde paella

November tur i tåke. Noen burde ha advart meg. En eller annen kunne godt ha nevnt at en topptur muligens ikke er lurt etter å ha båret tung sekk i bratte bakker dagen før. Og i hvert fall ikke etter en uke med mye tur i tillegg. Det ble tungt…. Bynuten er en vanlig tur tidlig vår og sen høst. Det er liksom den turen som oftest står på programmet om det ikke er forhold til en heiatur, men fortsatt greit ute langs kysten. November er måneden for slike turer. Til nå har det jo ikke vært snøfilla, heller ikke frost. Det har så vidt vært nødvendig å skrape vinduene på bilen en eller to morgener. Normalt ville det ha vært en periode med kulde. Vi hadde en periode med fint vær, men også god temperatur. Global oppvarming .. Skikkelig bra… Søndag i november, godkjent værmelding, Bynuten, Enkelt….. Ikke helt. Det begynte bra. Det startet en del folk foran meg, og oppover Lyseveien gikk det greit, og jeg tok igjen et par stykker. Videre innover var det liksom noe som ikke var helt vanlig. Lårmusklene ville liksom ikke helt samarbeide. Hva i alle dager… Musklene sa fra at det egentlig var nok å bære opp gulvplater til broderens hytte på lørdagen. Det var ikke pusten som streiket, men rett og slett beina. Hadde jeg vett nok til å kjenne etter og snu? Selvfølgelig ikke.. Tempoet ble deretter. (Men ingen jeg hadde gått forbi tok meg igjen - heldigvis….) Jeg satte delmål. Bare opp til fossen. Det gikk greit. Opp til toppen av brekke. Jeg kom opp. Ut til varden . Også det var mulig. Nedover var enklere. Etter hver ble det også tungt, og jeg måtte sikre selv i små bakker. Nå var det usedvanlig sleipt, og det gjorde det også nødvendig å gå forsiktig. Det kom to karer oppover, de gikk på bare berget. En av karene skled og måtte ta seg for. Det var ikke bare meg som syntes det var glatt. Ellers var det jo andre enn meg og disse to karene på tur denne dagen. To godt voksne karer ville ta rundturen Bynuten og Selvikstakken. En 7 timers tur. Det holdt vel antakelig akkurat med dagslyset….. Og selvsagt var også “pater familias” med kone og unger på tur. Med sen start. Håper at disse også fant veien tilbake før mørket. Jeg pleier å ta en liten “spurt” opp den siste lille bakken før Lyseveien. Det var ikke snakk om noen spurt denne gangen. Selv med vanlig tempo opp bakken kom pulsen nesten helt opp. Det var godt å sette føttene på Lyseveien og vite at det bare var nedoverbakke på godt underlag før jeg igjen står ved bilen.. Ned kom jeg - i fin form…. 　 　 　 　 　 　 　 [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Jeg er litt sånn som rotta, samler på alt, man kan aldri vite hva man kan få bruk for. Men i disse tider da hotellene gnir seg i nevene og leier ut rommene sine til Hero så kan det kanskje tenkes at det kan bli behov for litt mer enn sekker og telt. Kunnskap kan være tung å tilegne seg, men den er lett å bære så hvis det skulle være behov og interesse for noe av det jeg har inne i hodet og som er samlet gjennom et langt friluftsliv, så er det gratis. Det er bare å ta kontakt.

Jeg har bare tatt turen opp til Mån, men jeg må nok prøve meg lenger innover Fidjadalen Men ved neste tur til Røssdalen tror jeg at jeg skal legge meg te under denne steinen, bare og lage til litt le på sidene så er det jo unødvendig med telt

En bedre løsning ville vært å avvikle driften av hytta uten å bygge nytt et annet sted.

Stilig - godt at rygg og utstyr holdt. Tåler teltet storm, så får det bare flasse

Et gammelt triks var jo å sette et te-lys nedi skoa og la det brenne. Varmen fra lyset varmer opp skoen og dra fuktigheten ut. Jeg har aldri prøvd det, og ville brukt det med særs varsomhet Det beste er nok bare å rulle i hop en gammel avis og stappe ned i skoa - det funker overraskende bra.

Tommel opp!

Takk! det stemmer, nå har Jeg to hunder. Jeg skjønner godt hva du mener Husky feberen er lett og bli tatt av og den kommer fort, jeg merker det i dag at det er også lett og ta disse turene og fortsatt ha kontroll (LES: Relativ kontroll) når man er ute med dem! Det blir ikke anskaffet noen slede hos meg, jeg har kjøpt kickbike, og jeg har fått tak i nye ski til snørekjøring i løyper som er til rettelagt for hundekjøring. Jeg har klart en jobb fremfor meg med å forme valpen, og det krever mye tid, men til gjengjeld får man tilbake av det båndet man knytter og jobber med det. Det er min opplevelse Jeg gleder meg til jeg kan bruke disse sammen på barmarks trening og utover høsten 2016. Jeg har bestemt meg for å stoppe nå, få to gode trekkvillige hunder som kan være med meg på tur, også får vi ta resten som det kommer Sitatet til noen tidligere var "Gleden øker ikke med antall hunder". Den syntes jeg var fin selv om sporten i seg selv lar seg friste til hunder opp mot ett dusin

Takk for en veldig fin turrapport. Det enkle er ofte det beste. Når det gjelder ryggplager og friluftsliv er jo ofte valg av liggeunderlag det vanskeligste valget.

Så bra at turen ble en positiv opplevelse og krysser fingrene for at det var den første av mange flotte turer fremover. Det er ingenting som slår roen i naturen er min mening, og man trenger ikke dra langt avgårde for å få den opplevelsen. Koselig å lese rapporten!

Virkelig kjekt å se at du kom på tur, og at det ble en god opplevelse. Det er ikke alle som synes det er stas å ta ut i vintervær med storm. og uansett, så er Røssdalen en grei plass å ligge. Naturen er jo storslagen. Nå er det jo vinterlig, og ikke forhold for lange turer. Den første turen på våren for meg, går ofte inn Fidjadalen og inn til elva. Passe tur med mye i sekken - et par timer inn. Litt mindre tilbake. Stien her er nok noe mer opp (og litt ned) enn inn til Røssdalen.

Ja gassene har de fått skikk på. Er vel ikke farlig å "spise" teflonbelegget heller, men liker bare ikke tanken. Nå leveres Litech med titanbelegg så er det er vel muligens mer slitesterkt enn mitt gamle teflon.

Ein fin tur det der, gjekk der for eit par uker siden.

Heretter må alle dine svar her på Fjellforum begynne med sitat av meg.. Sorry!

Får ikke vekk siteringa fra forrige innlegget til deg, kommer opp automatisk når jeg skal svare her sjøl uten å sitere.. Jeg savner hvordan forumet var før de begynte å tukle med det som funka.. Jeg pleier, om bålet er stort, å rake ut glør til siden og evt stikke på småkvist om nødvendig når jeg koker eller steiker mat. Som du skriver så er det lettere/mer effektivt å bruke mindre varme til matlaging.

Skal Gå fra Kirkenes og inn til Pasvik, Blir å surre rundt i Pasvik i ca 2 uker, og vet at det er mye hvit fisk der, men noen som vet hvordan det er på turen inn til Pasvik? Kommer til å gå Fra Høybuktmoen Flyplass og ca i rett linje mot Pasvik, dette blir i Slutten av December.

Vil anbefale deg å gå på vestsiden av Sandnesdalen - og om været tillater det hold deg oppe i høyda. Masse fine vann som ikke blir fisket så mye i så det er mulighet å få ganske fin fisk der. Noen av de beste vannene i området er mellom Midtfjell og Radjoaivi(eller Rajapaa som det står på noen kart) - lenger sør enn det har jeg ikke fisket så mye så er ikke så kjent enda.

DNT hyttene er jo som regel bygget i samråd med grunneierne, og DNTs lokale lag retter seg etter forvaltningsansvaret. Til eksempel har vi DNT Oslos Reinsvassbu, som MRT drifter. Her har nasjonalparkutvalget i Dovre og Sunndalsfjella Nasjonalpark funnet ut at reinsdyrene trekker nær hytta og rundt vannet på vårparten, så de anbefaler å flytte hytta. Nå jobbes det med finansiering for å bygge ny hytte, og overlate den gamle hytta til f.eks. fjellstyret. Reinsvassbu har stått på samme plass i vel 50 år, og skal flyttes pga. naturhensyn hvis finansiering kommer i orden. Alt er ikke så svart hvitt negativt rundt DNT ser dere.

I mangel av noe bedre. Søndag uten søndagstur? Nesten utenkelig. Det må være sykdom eller skade som hindrer turen. Ikke helt. Sosiale forpliktelser, gamle mødre som blir 93, er også med på legge noen små hindringer i veien. Nå er det å få lov til å feire 93 års dag til foreldre ikke helt vanlig, og vi hadde kaldt inn til stor sammenkomst på ettermiddagen. Bare den nærmeste familie - 28 stykker. Det er kjekt, men betyr en del arbeid. Bestyrerinnen krevde mitt nærvær. Og med sammenkomsten på ettermiddagen, ville det bli tid til bare en kjapp tur på formiddagen. Og det måtte i så fall bli uten særlig kjøring. En tur langs stranden fra Reve til Orre er en gammel kjenning. Dette var i noen år en av mine faste turer. Passe lang - den gangen og kjapp. Den er blitt lengre…. Broderen ble med på utflukten i solidaritet med meg, som tross alt måtte ta i et tak denne søndagen. Vi avtalte at han skulle komme til meg rundt 10. Stranden er en grei plass å gå tur. Spesielt når det er vinterlig og mørke skyer inne i landet. Helt nede ved sjøen regner det mindre enn bare litt lengre inne. Temperaturen er også oftest et par grader varmere. Det var grønt og ikke særlig spor av vinter nede ved sjøen. Revestranden er i stadig forandring. Det skifter mellom sand og stein. Sjøen kan være omtrent ved sand-dynene eller langt ute. I år var det stein et stykke, men mer sandstrand enn “vanlig”. Det er fortsatt spor av stormene fra forrige vinter. Dynene har rette kanter ut mot sjøen, der vannet har vasket vekk sanden. Nede på flaten har det kommet noen små flekker av marehalm, som igjen vil forsøke å bygge opp nye sanddyner. Sand er ikke enkelt å gå i. Denne gangen fikk vi også en kuling i fleisen - på veien mot Orre. Da føles det som å gå i oppoverbakke. Det er tungt, selv om det er flate stranden. Utsikten er fin. Strand og hav, bølger og skyer, gir mulighet for noen fine bilder. På Orrestranden gikk sjøen helt opp mot sanddynene, og vi måtte opp forbi selve stranden for å komme forbi. På baksiden av sanddynene er det et egenartet landskap. Det er sand dekket av grass med hauger og homper. Her ute langs sjøen er det grønt hele året. Stien snor seg mellom haugene. Det er ikke lett å se hvor hovedstien går, fordi det er tråkk nesten over alt. Grassoverflaten er sårbar, og mange plasser er det tråkket gjennom, og sanden kommer fram. På innsiden av dette særegne landskapet, er det flatt…. Her strekker Jæren seg inn mot fjellene i horisonten. Pannekakeflatt. Det er lett å gå, og humøret kommer på topp. Vinden i ryggen på tilbakeveien, skikkelig bra underlag og bare flate veien. Kan det bli bedre…. Det ble søndagstur - og for en gangs skyld uten å kjenne for mye i beina etterpå. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Lørdagstur rundt Dale - Li. På denne tiden av året er været viktig. Ikke for det, været er viktig alltid, men tidlig vinter og vår, mer enn ellers. YR ville ha det til at regnet og frost, skulle holde seg vekke i hvert fall midt på dagen denne lørdagen. Det lovet godt for en vanlig tur rundt Dale Li. Det regnet på veien innover. På Dale var det hvitt… Nå kom mesteparten av denne fargen fra hagel og ikke fra snø, og det var tross alt hele 3 grader her nede ved sjøen. Antakelig ville mesteparten hagelet forsvinne ganske fort. Der tok både jeg og YR feil. Det kom bare mer. Nå la litt nedbør, selv i fast form, ingen demper på turgleden. Det var kjekt å være på tur. Det kunne muligens komme av at jeg tok det med ro fra starten av. Lot kroppen få anledning til å komme i turmodus langsomt. Til første bakke… Det var heldigvis ikke antydning til is. Så selv om det var både sleipt og glatt, så gikk det greit å komme fram. Det var noen lysere skyer, og opphold inne i mellom. Det lå regnslør og sorte skyer over Stavanger, på andre siden av fjorden. Ute i vest, virket det som om de var bedre vær på vei. I starten av bakken opp mot toppen ble det heldigvis opphold. Skyene forsvant for en stund. Helt oppe i høyden tittet sola fram noen øyeblikk, men oppe over trærene ble trekken kald. Øverst var det ikke snakk om 3 grader, men heller ikke frost. Helt greit å gå. Også denne gangen kom det folk forbi. Nede ved Bymarka stoppet jeg for å ta noen bilder, da kom det en kar, og for forbi i god fart. Nå tok jeg “snarveien” i skogen i stede for over de bare rabbene, og litt oppe i bakken var jeg igjen i ryggen på karen. Han gikk fortere enn meg oppover, men ved stidelet tok jeg rett opp og han over toppene. Vi var likt på toppen. Denne gang var det mulig å komme i ly i huset på toppen. Den store garasjedøra var åpen og det sto en bil foran. Jeg stakk rett innafor, og tok en liten pause. Behageligt og varmt. Nedover flyene mot Øksendal, var det ikke mye folk. Jeg så faktisk ikke folk før nedenfor Dalevann. Da kom det en gjeng med tre store hunder. Ingen av hundene tok det minste notis av meg som gikk rett forbi. Det forsterker bare min oppfatning av at folk med store hunder som oftest har god kontroll på hunden - i dette tilfellet hundene. En våt tur i starten, men det ble etter hvert bra vær. Ikke mange andre - en som kom forbi. Det hadde jeg strengt tatt klart meg uten… Likevel kjekt å være på tur, og som vanlig en god gjennomføring. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Kan hende den gamle metoden jeg alltid brukte på nye ishockey-skøyter fungerer, selv om det nok er et long shot siden det er lengden du ønsker å gjøre noe med; fyll de med lunkent vann i 60 minutter. Gjerne drukne dem i et badekar. Ta de våte støvlene på bena med de sokkene du tenker å bruke og ha de på deg/ gå rundt i huset/ utendørs til de er tørre eller iallefall i flere timer (3-4). Dette fungerte for å sette skøyter til fotens ujevnheter iallefall.

Hei alle sammen på Forumet. Sitter i Spania og tenker på tiltaket til Pål og Fredrik i Stavanger, og det jeg tenker er hva er det jeg har gitt? Jo da jeg har sendt nedover et par tre pakker, men hva har jeg gitt? Egentlig ingenting1 For hva har jeg igjen? Riktignok har jeg nå bare en ryggsekk, men fremdeles tre primuser, og tar jeg ikke altfor feil når det gjelder pakkevekt kan jeg bare bruke en. For at ikke glorien skal bli altfor stor skal jeg ikke liste opp det jeg la i sekkene, men det jeg vil frem til er at om flere tenker de samme tanker, er det utrolig mye vi kan "kvitte" oss med, til en god sak, uten at vi merker det. Jo, forresten det kostet meg visst kr 235 i porto