All aktivitet

Du kan fint få en lettere CO-forgiftning våken uten å sovne inn i døden, og DEN merker du. Det er nesten så jeg ville "anbefalt" det som en erfaring å ha opplevd i kontrollerte former så man senere på tur vet hva man hanskes med. For min del fikk jeg smake litt på det på en tur etter snøsmelting i et mindre godt ventilert telt (lite vind/dårlig sirkulasjon/få avtrekk). Resultatet ble en kombinasjon av en litt kvalmende svimmelhet og skikkelig vondt i hodet. Det satt i i et par timer før jeg følte meg bra igjen, men tok nok enda lenger tid før det var helt ute av systemet. Den opplevelsen var veldig verdifull, siden jeg nå vet hvilke symptomer jeg bør kjenne etter og jeg kan også relatere den til andre mye mildere hendelser der man har kokkelert mye på en brenner og sittet med hodet gjerne tett på/rett over avgassene og etterpå vært tung i hode og kropp uten å ha sett koblingen.

Egentlig ubetydelig, men det er en Norrøna Falketind Aero60. Det er ikke noe spesielt med akkurat denne. Samboeren sin veldig mye rimeligere vindjakke fra Jotunheim merket er mer eller mindre lik og var like flittig brukt mot mygg. Selvfølgelig for varmt å gå med vindjakka midt på dagen når solen steker, men har man den lett tilgjengelig er det lett å hive den på seg så snart man stopper opp for en pause. Da er det deilig å ikke bry seg over at myggen svermer og stikker deg på steder du ikke kan se den. Med hetta på er det bare hender og ansikt som er eksponert, og det har man ganske grei kontroll på så lenge det ikke er i de aller verste mygg-områdene.

Hei, Jeg er nok mere positiv til funnene i vedlagte. Medisinen som testes er til intravenøs bruk og nok tenkt å brukt av sykehus og ambulanser og ikke for oss vanlige dødelige på tur. Mulighetene for å ha denne medisinen i førstelinjen kan nok redde mange etter større branner. Forskerne har løst utfordringene til tidlige varianter som også binder NO. Da blir det trøbbel for de som får medisin da NO har mange livsviktige funksjoner. Den nye binder ikke NO. Når det ikke finnes andre legemidler og behovet er stort så kan noen legemidler hurtiggodkjennes. Pasientene dør uten og da kan man få unntak i godkjenningsprosesser. Det blir etisk uforsvarlig å ikke forsøke. Mange nye kreftmedisiner som får godkjenning på denne måten. Studiet er publisert i en vitenskapelig journal som heter PNAS. Dette er eliteserien av vitenskapelig journaler og det skal ganske mye til og svært godt arbeid til før forskere får publisert der. Det blir spennende å følge dette prosjektet da potensialet er stort og man kan berge 1000vis av mennesker fra den sikre død i ulike brannkatastrofer. Men for oss turbrukere er det nok ikke dette veien å gå. Vi sover i teltet og kjenner ikke co forgiftning. Den stille død er navnet og når skal du våkne for å ta en ev medisin? Takk for at du delte linken! Spennende forskning av svært høy kvalitet. Å bli gjenfødt som forskningsmus må være marerittet over alle mareritt. De får gjennomgå i tjenesten for å berge oss mennesker. At medisinen i det hele tatt virker i en levende organisme i dette tilfellet et pattedyr er faktisk et tegn på at de har kommet veldig langt i forskningen. Men forskning tar desverre tid og det kan nok fortsatt ta 10-15 år før produktet er på markedet. Men om det blir noe av dette i trumpistan er nok mere usikkert da all medisinsk forskning i det landet er på vei til å legges ned. Trist men desverre realitetene når kokosmakroner styrer. Mvh Tore

Teknisk feil! Fikk ingen reaksjon på lagring av forrige post så jeg trykket "Lagre" en gang til og fikk dermed lagret posten to ganger.

Og hva slags jakke var denne vindjakken?

Det var ikke ille. Dette er silnylon? Hva ble vekten på teltet?

Det er helt klart en mental utfordring å være lenge på tur. Jeg var av gårde i 86 dager og skulle egentlig ha vært på tur i opptil 100 dager til. Man får kjent på hjemmelengsel, ensomhet, monotont og ensformig landskap, uker med regn eller kvelende hete, svingene form og motivasjon og man får mye tid til å tenke. Jeg avbrøt pga dårligere form pga stort vekttap og en brokk som ble stadig vondere. Man kjenner på en tomhet eller after trail blues når man kommer hjem. Suget etter en ny langtur er der og jeg kunne godt tenke meg å fullføre Appalachian Trail ... Eller Norge på langs 😊

Noen som vet om -16 som er oppgitt på denne er T_exstrem i følge comfort skalaen ? Hva blir da T-Comfort og T-Limit ? Har googla rundt men finner ikke ut av det. Posen det gjelder er en Tyin MTI Winter fra Mammut.

15£ ekstra, så ganske rimelig.

Måtte du betale mye mer for annen farge/duk?

Tatt noen ekstravakter på jobb, feriepengene ble ikke brukt opp og jeg har funnet ut at jeg er lei av den klumpete hodelykten jeg har. Det kombinert med en ting for gadgets og lakenskrekk helt i slutten av ferien gjorde at det ble nettshopping og bestilt ny hodelykt (Jeg prøvde å tenke på miljøet og ville kjøpe brukt, men det gikk ikke). Bestilt følgende: Lupine Blika RX7 SmartCore Lupine USB lader (Fint å kunne lade fra powerbank skulle man trenge) Lupine Light Bag i neon gul. (Alt for dyr lykt til at den forsvinner i lyngen) Så da skal jeg heretter skru av frontlyktene på bilen, gå med solbriller på kvelden og skru av alt av lys hjemme kun for å få bruke noe som er alt for dyrt helt ut.

Den har vel bare 4G og 5G dekning. Finner ikke noe info om at den sende via satellitt.

"Litt" late to the party, men her er mine erfaringer i første sesong. Kjøpte et Trekkertent Saor i våres, med et par modifikasjoner. Ba om å få det i rødt, og ble tilbudt et 16oz stoff som er litt mer slitesterkt enn standard grønn utgave. Har nå testet det i regn og blåst, opptil 18ms og må si jeg er imponert. Ingen tegn til å kollapse i den vinden, så vil anta 20-25ms også ville vært helt overkommelig med riktig bardunering. Sømmene er ikke perfekt rent estetisk, men dette er flisespikkeri man kun ser up close. Teltet har holdt tett og vært stabilt, og 40cm fortelt utvides lett til nærmere 60cm på det breieste ved å stake ut midten av døra. Innerteltet er særdeles praktisk der det går hele lengden, da man får plass til støvler i enden, etterfulgt av sekk og en god porsjon plass til matlaging eller inn-/utfart fra teltet. Kan ellers melde om særdeles fleksibel luftemulighet, fra "helt tett" til god blåst gjennom ved bruk av bunnen til dørpanel, bakre panel og toppventil. Fikk valget om å oppgradere fra 9 til 10mm stenger, men valgte å la være i denne omgang da jeg kun telter i tre sesonger. Ser hittil ingen grunn til at det var "feil valg", men skal man bruke teltet på vinterstid med mye snølast er det nok aktuelt å gjøre dette byttet.

Ja...ikke blader eller hams som sitter igjen etter bæret. Fint å høre at du fant. Multer kan ha en tendens til å flytte på seg. Men hoggorm så jeg hvertfall.

Takk! Selv om det er kult med et så stort prosjekt fant jeg vel ut underveis på turen at 1-1,5 mnd kanskje er den ideelle turlengden for lange turer. Mot slutten i litt lavere motiverte perioder innser man at det blir veldig mye rinse and repeat av det samme hver dag, og selv om det er kult å telte og gå i fjellet kan det bli litt repeterende når det kun vandres mange kilometer hver dag uten noen aktivitet som topptur, fisking osv.. På de gode dagene er alt fryd og gammen igjen selvfølgelig 😅 Den "post expedition/hike blues" følelsen kan jeg kjenne igjen. Føltes ganske tomt like etter turens slutt, men jeg har allerede begynt å planlegge neste eventyr som står i rekka også

Dårlig i Valdres i år.

Gratulerer! Nå kan du legge beina opp og ta det med ro en stund – og nyte luksusen av å sove i din egen seng. Hvis jeg noen gang kommer meg til å gjøre NPL, vet jeg hvem jeg skal spørre om tips og råd. Etter en lang tur som jeg har planlagt lenge i forveien og gledet meg til lenge, blir jeg vanligvis overveldet av en følelse av tristhet. Jeg ville ikke beskrevet det som depresjon – det er mer som mangel på motivasjon, eller følelsen av å «ikke ha vind i seilene». Heldigvis varer det bare en kort stund før jeg blir opptatt med å planlegge neste turen. Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som får slike følelser og det er absolutt ingenting å bekymre seg for.

Dette er jo hele spenninga med å plukke multebær. Enkelte år bugner den ene myra i bær, mens neste år er det ingenting. Etter to gode år i 2024 og 2023, har jeg enda så mye multebær i fryseren at jeg ikke har orket å plukke i år. Multekongene melder om et helt medium år. Noen flekker med mye bær, men man må lete litt.

Det enorme kaloriforbruket har nok sammenheng på profilen på Appalachian Trail. 80.000 høydemeter på 1700 km 😅 Jeg bar stort sett på over én kg kaloritett mat per dag

De stedene jeg har gått forbi har det vert omtrent identisk med tidligere år, er du sikker på at du ikke bare har gått et sted hvor noen andre allerede har plukket?

Takk! Utenom slitasjen på utsiden av skoene tror jeg begge modellene skulle klart seg til 1000 km. Begge ble oppspist i hælene etter hvert, men det merket jeg ikke noe særlig til utenom at sokkene kanskje ble litt fortere slitt også. Hvis jeg regner 10000 g (ish det jeg mistet) på 98 dager er det bare en halvparten av hva du mistet - Det var mye til at jeg egentlig ikke fikk i meg SÅ mye kalorier om dagen

Veldig bra gjennomført tur! Gratulerer! Omtrent samme erfaring som meg med Altra-sko. De holdt ca 800 km på Appalachian Trail, og jeg brukte to par på 1700 km. Da var mønsteret slitt bort, demping og innersåle slitt ut og det var hull og gorillatape innvendig i hælkappen. Jeg gikk med to par Altra Lone Peak i fjor. Skulle gjerne hatt Altra Olympus da jeg kjøpte nye i Roanoke, Virgina, men er ikke alltid veldig mye å velge i mellom i str 48. Begynte med str 47, men man trenger gjerne større etter å ha trasket i nærmere 1000 km. Begynte med et par Alfa Kvist som ble pensjonert etter 160 km. Enig i at Olympus har bedre grep og demping enn Lone Peak. Jeg gikk ned 200 g om dagen i vekt. Dvs at jeg burde ha spist 1500 kalorier mer om dagen, tilvarende ca 600 g nøtter.

Fra ytterkanten av Stabbursdalen Nasjonalpark fant vi mange store multemyrer som bugnet over nå første uka+ i august:

Takk! Utenom slitasje på skoene følte jeg aldri på noe usikkerhet i forhold til stabilitet eller såle. Egentlig tvert i mot. Jeg synes de lave terrengløpeskoene gjør at man kan bevege seg så smidig (gitt at sekken er lett nok!*) at det kun er en fordel. Ingen overtråkk på hele turen. Det er nok helt klart en opptreningsprosess å gå med lave sko som dette i alt mulig terreng. Mange kvelder og netter i teltet har jeg ligget med verking i ankler og heler fordi de har jobbet så mye hele dagen. Det kan til dels også være 0-dropp karakteristikken i skoene som også kan være litt uvant for akillesen. Jeg har hatt noen litt ukonsentrerte tråkk der jeg tenkte "DET var ikke bra", men ankelen har absorbert det helt fint uten at det gjorde noe vondt - Sannsynligvis fordi jeg er blitt mye sterkere der underveis. * Da sekken var på det aller tyngste (25-26 kg), og noen dager ut merket jeg at mye av smidigheten var borte og det ble mye tyngre og vaggete å bevege seg. Akkurat der hadde det sikkert vært mer stødig å gå med stive fjellstøvler.

Ca 367 gr gas räckte till ca 23L med Optimus vega och anv i vindskyddat läge utom ca 2L så 2x 450 gr borde räcka gått även till stekning och potatismos + kaffe . Turen i Breeheimen var första gången gasen tog slut då pga kallt och regnigt och kokade lite The för att få upp värme och smälta socker när all övrig mat var slut. Rekomenderar Jula box ej Biltema utan propan och liten risk för fel på gängan(tillv i Albanien) Prova gas åtgång om ni har tid + även kort med aktuell tub för att veta att den fungerar.