All aktivitet

Glider til fjellskiene gjør jeg stort sett 1 gang i året før sesong. Da varmer jeg inn først en "varm glider" og så en "kaldere glider" oppe på den igjen. Den siste er normalt slitt av før jeg trenger den varmere når det nærmer seg vår. I festesonen varmer jeg inn en grunnvoks etter at sålen er rubbet noe. Så smører jeg dagens festevoks på denne og gnir ut med kork (i 2 runder). Til de aller fleste turer renser jeg ikke av noe av dette, men legger på nytt lag av dagens voks. Om det skal benyttes kortfeller så brukes de enten utenpå dagens voks eller utenpå gammelt lag av dagens voks. Eneste unntak er når det brukes klister osv. Da renser jeg av før kortfeller evt benyttes for å slippe masse klin på kortfellene. Har hatt de samme syntetiske fellene i mange år uten å ha gjort annet med dem enn å lime dem sammen lim mot lim når de ikke er i bruk. (Eneste gliding jeg noen gang gjør i festesonen er evt å spraye eller gni inn feller med noe glider beregnet for dette. Da trekker de trolig litt mindre vann også...

Takk for det, og beklager sent svar. Jeg tok ikke med bideten så har ikke fått testet den enda. Tanken er at man kan vinkle den skrått ovenfra for å gjøre det hygienisk selv med samme flaske. Det ligger noen videoer på dette på YouTube.

Ja, den som bare heter Atom nå, er den som tidligere het Atom LT, hvis jeg har skjønt det riktig. Den du har tilsvarer det som i dag heter Atom SV (basert på fyllmasse - 120 g/m²). Det er tre "nivåer" på Atom og Xenair: Arcteryx Atom SL og Xenair Flex: 40 g/m² Arcteryx Atom og Xenair Light: 60 g/m² Arcteryx Atom SV og Xenair: 120 g/m² og 133 g/m² Jeg var i Bodø i går og fikk sett og prøvd både Arcteryx Atom og Xenair Light. De kjentes veldig like ut, og tror ikke det er store forskjeller mellom de. Synes RAB passet bedre, og likte at den var litt lengre i passformen. Men ingen hadde den vanlige Xenair-jakka, så har enda til gode å sammenlikne den med light 😅 Men ser at den er enda tykkere enn Atom SV.

Solgt!

Min atom hadde 120g/m2. Men du sikter kanskje til atom lt med fleece i sidene? I så fall har du nok kjøpt riktig modell fra rab

Hvorfor skal du glide festesonen? Der er det vel enten grovrubb, smøring eller som du sier, en fell? Hvis man glider og etterbehandler med sikling og børste så påvirker ikke dette fellens festeegenskaper til sålen. Ligger det masse gammelt grums i festesonen og du setter på kortfell, så kan det bli noen lommer hvor våt snø blir til vann. Dette kan etterhvert påvirke fellens festeegenskaper til sålen. Det samme skjer dersom gammel smøring og grannbar setter seg i fellelimet. - Colltex selger forresten fellelim på tube.

Austkysten på hausten kan eg sjå føre meg er noko meir rufsete kanskje ja. Ja Nnasenruta er nok noko dyrare. Og så går ein den helst om hausten. I tillegg til at rutene er ulike (Nansenruta kortare, men noko meir teknisk og meir logistikk), er det også nokre forskjellar på hausttur og vårtur. Eg tenkjer at båe ruter er flotte opplevingar, og kunne godt tenke meg å gå "melkeruta" om våren ein gong.

Tusen takk for svar, da blir det en mail til selveste Ebbesen Jeg så noen skrekkinngytende bilder fra brefallet på østkysten, men det var riktig nok fra briter som krysset i August, med tilhørende bortsmelta snøbroer. Nansen ruta er kanskje en større opplevelse, med tilhørende historisk sus over seg, men litt dyrere logistikk?

På ingen måte noko årleg kart over bresprekk. Er mogelegens satelittfoto ein kan finne, av varierande årgang. Hadde eg vore deg så hadde eg prøvd å få kjøpt meg eit koordinatsett. Til dømes så trur eg det er mogleg å kjøpe eit utval tenester av til dømes Lars Ebbesen (meinar han framleis sel tenester til turgrupper), deriblant grovkoordinatar for rute. Finnavigeringa løyser ein der og då. Eg har gått Nansenruta lenger sør, med grove koordinatar frå Ebbesen. Skal ikkje vere skråsikker, men så langt eg har forstått er ruta mellom Kangerlussuaq - Isortoq mindre teknisk i brefall, så om ein får eit sett koordinatar som ikkje er alt for gamle så skal det truleg vere greit å løyse resten as you go (med alle atterhald om at eg ikkje har vore nett der).

Hei! Lurer litt på å krysse vest-øst våren 2027, gitt at det mirakuløst skulle ordne seg med tillatelser. I den forbindelse lurer jeg på hvordan folk stort sett har navigert ? I utgangspunktet tenker jeg melkeruta Kangerlussuaq - Isortoq. Lages det noen form for ”bresprekk-kart“ med tilgjengelige waypoints hvert år, eller stikker hvert turfølge ut sin egen rute fortløpende mens man krysser brefallet i vest/øst? Finnes det ferdige gpx sporfiler for hele ruta tilgjengelig? Eller lager hvert turfølge eventuelt også her sitt eget spor med pitstop innom DYE-2

Jeg ville siktet meg inn på alle "gule flekker" jeg kunne, med andre ord over Leassucearru. De 50 ekstra høydemetrene er ingenting i forhold til den store fordelen det gir å gå i lett terreng. Ikke let etter kampen til Monsen oppe ved Gallojavrrit da, for den ligger litt nedstrøms, der Gallojohkene renner sammen Tidsestimat tør jeg ikke begi meg ut på. Ikke kan jeg noe om packraft, og de individuelle forskjellene på dagsmarsjer og hastighet kan være store. Men, jeg garanterer villmarkseventyr! Du kommer mest sannsynlig ikke til å se en kjeft i området her.

Første gang jeg var på rassletinden (en av mine førsta ski-topp-turer) så var jeg en av få som kjørde med randonée-utstyr. Noen hade telemarkski og plasstøvler. Alle andre var på fjellski med fjellskisko. Alle kom seg ned, æven om det ikke var så elegant alle ganger. Folk har gått på toppturer i decenier, på fjellski. Det går det og. En klar førdel om du kan gjøre telemarksvinger... De topptur-ski jeg har er vansklig å kjøre med i løyper. Skall du kjøpe typ randonée-ski så låt ikke noen lure på dig noen super-lette ski. Disse er som regel vansklige å kjøre i løyper og ibland krevende rent gjenerellt. Men som sagt, det går fint at gå tuppturer på fjellski. Og det finns folk som kjører skjorta av de flesta, på fjellski, uansett hva de andre har før utstyr.

Jeg har prøvd å fjerna dysa og gjøre reint. Ikke bare dysa, har demontert det som går, gjort reint, flushet med bensin. Ingen forskjell.

Har bedre erfaringer med Widforss enn XXL hva gjelder reklamasjoner. Faktisk for akkurat samme produkt (jaktbukse). Der Widforss sendte ny med en gang etter at en søm gikk opp, mens XXL mente det var en sak mellom meg og produsent, som ikke ville sende meg ny. Det er kanskje problematisk markedsføring, men rent praktisk netthandling, så gjør det meg ingenting. Faktisk synes jeg det er helt greit at den rabaterte prisen vises. Da har jeg større problemer med Outnorth, som senker prisen på populære produkter og kaller det "Outnorth Price", slik at tilbudene ikke skal gjelde. Eksempel: Arcteryx Atom kosta 2999,- før "Single Weeks" og 25 % på alle kjøp. Nå koster den 2 695,- med Outnorth Price, og dermed diskvalifisert fra salget. Dette har jeg opplevd flere ganger de siste årene.

Takk for svar. Akkurat slike tilbakemeldinger jeg ønsker. Planen er start i Kalmankaltio ja. Kan dette være en fin rute til Bosmiidjavrrit? (Eller for tungt oppover fra Heavvojohka til Bosmiidjavrrit?) Har egentlig ikke mål om å padle Bavvtajohka. Målet mitt er et villmarkseventyr og fiske. Så skal jeg finne "campen til Lars Monsen" ved Gallojavrrit. Hvor lang tid tenker du en slik tur tar?

Kun "lokalkjent" på første del. Start i Kalmankaltio, da har du ATV-spor og klopp-sti helt frem til toppen Jorpaavarra som gir en strålende utsikt over Gallojavrrit. Gallojohka er liten i starten, men med packraft skal det være paddelbart ganske raskt. Heavvojohka er veldig pen etter gorsaen, med flotte morenerygger på vestsiden hele veien til den møter Bosmiidjohka. Hvis jeg var deg, og målet var å padle Bavvtajohka ville jeg nok gått over til Bosmiidjavrrit. Det er blyyyytunge myrer i dette området, og har det regnet ville jeg minimalisert myrgåing og maksimalisert padlingen.

Det har vel generelt vert mye trøbbel med alle de svenske aktørene opp mot reklame og ikke minst reklamasjoner? De har lite respekt for norske regler.

Svaret er ja! De aller fleste "allround" kniver fungerer godt til alle formål, som en kniv er ment til å brukes. Nå vet jeg ikke om Gabs har denne kniven selv, men min erfaring er at pga utformelsen på bladet så funker det ganske bra å sløye fisk, selv liten fisk. Den er blandt de bedre til matlaging pga blad tykkelsen, sammenlignet med diverse Mora, Casstrøm og andre merker. som har tykkere blad. Skaftet er heller ikke glatt, pga utforming og at treverket er oljet, vil man selv med våte hender oppleve at kniven sitter godt i hånden. I motsetning til plastikk skallene som er brukt på Mora Garberg (som også er en god kniv) En slik type kniv @jonatan vil fungere helt utmerket til alt bruk i generasjoner, så lenge du ikke blir bitt av kniv basillen, får du først den sjuka ender du opp med langt mere kniver enn du noen gang trenger 😆 Guess how i know.

Hei Er i gang med å planlegge langtur i Anarjohka nasjonalpark sommeren 2026. Start ved grensen til Finland og ende opp i Karasjok. Med packraft. Målt opp til et grovt estimat på 140 km på Norgeskart. Noen som har noen tanker om hvor mange dager denne turen kan ta? Noen som har vært i området som har gode tips? Se rute i kart.

Hmm, da skjønner mer jeg hva dere mener med Widforss ja. Enig i at det ikke høres like ryddig ut som feks eksempelet fra Outnorth over.

Ser at f.eks Outnorth har en tilsvarende type rabatt (kjøp minst to vare og for minst kroner x), men gjør det på en måte som Widforss (og andre) burde gjøre det med rabattordninger av denne typen. De viser full pris på merkede tilbudsvarer + den prosenten du får på disse når rabatten trigges. Trigge rabatten gjør du selv med en kode i kassen.

Begges ventiler går gjennom sidematingshullene på Nano.

Hvis du ikke allerede har handlet så er Tarptent Double Rainbow DW et svært godt alternativ. Veldig god plass innvendig, to vestibyler, mulighet for å gjøre det selvstående (med enten vandrestaver eller ekstra stenger fra produsenten), og veier 1,2kg. Prisen er også svært god ift hva du får (439USD + 50USD i frakt og 25 % norsk moms). Der har du også "porch mode" som gjør at du kan gjøre om vestibylen til en Tarp, for å få litt skygge eller når det regner. Den er ganske fin å bruke. Det er et godt design-trekk ved teltet at du bare må ha flat mark på arealet som bunnduken dekker, slik at arealet som vesibylene dekker kan være litt skjevt - ettersom vestibylen "svever" over bakken. Ikke alltid lett å finne teltplass i Norge. Har selv fire telt fra Tarptent (Notch Li (620g), Double Rainbow DW (1,2kg), Stratospire 2 (1,2kg), og Arcdome 1 (1,6kg)), og er utrolig fornøyd med alle som for meg har hver sin bruk. Skulle jeg bare hatt ett av de gjennom 3 sesonger (ikke vinter) ville det vært Double Rainbow DW. Her er en set-up video, og det er fra 4:13 (fly first) som er den mest relevante - selvom man kan ta av ytterduken for å kikke på stjerner også; Det tåler en god del vind - se bl.a. denne videoen hvor eieren har Dyneema-utgaven og carbonstenger (jeg anbefaler aluminium 9,3mm). Han har ikke forsterket teltet med vandrestaver slik man kan når vinden drar hardt til; .

En stor del av den nye NCU-uniformen er ullundertøyet. Her har FMA valgt å gå for en variant av Aclimas Lightwool T-skjorte som et alternativ til innerste plagg (det finnes også et nettingsett, såklart). Alle som kjenner Lightwool vet at den er syltynn og luftig, og ikke beregnet på hard militær bruk. Erfaringer fra feltavdelingene i Finnmark som er de som foreløpig har fått levert ut dette, er spjæring og hull og filler både her og der etter kort tids militær feltbruk, hyppig av/påkledning osv. Burde ikke komme som noen overraskelse for de som kjenner Lightwool-produktet. Fine skjorter for ordinært, lett friluftsliv - overhodet ikke egnet til militært bruk med stridsvest, bæring av sekk og generelt "hard" bruk. NCU blir sikkert bra når man har fått luket vekk de åpenbare innledende svakhetene når det gjelder materialer. Mengden materiell tatt ut til kassasjon er betydelig. En annen ting er et utrolig (og unødvendig) komplekst system rundt størrelser. Der man før hadde LITEN, MEDIUM, STOR, X STOR osv er det nå et vell av ulike størrelser, der hver "hovedstørrelse" har flere understørrelser. Dette skaper et enormt volum av diverse størrelser, der det er standardstørrelsene som går av, og mange av de ukurante størrelsene blir liggende å støve ned på FLO-lagere fordi det ikke er noen som passer det (Samme gjelder for størrelse 32 i feltstøvler..) Dersom Norge innfører militær utdanning på barneskolenivå, kan nok en del av de minste størrelsene brukes der. De største størrelsene kan muligens konverteres til noe form for bivuakk eller bekledning for hest om vi gjeninnfører kløv-avdelinger f.eks.

"Vinder over Sárevuopmi" - en sensommerberetning fra Dividalens dyp.