Soloppgangstur til Store Heillstugutind (15-16. april 08)

[oyvindbr]

Denne turen hadde altså Morten og jeg avtalt lang tid i forveien, det var bare været det kom an på. Som vanlig var det lite trøst å hente hos yr.no som drev med den vanlige vinglinga si. Men så ble prognosene av en slik karakter at en beslutning måtte tas. Mens jeg intetanende satt på bussen oppover til Fagernes hadde visst yr delvis ombestemt seg igjen, men nå fikk det briste eller bære, og helt ille skulle det jo tross alt ikke bli.

Nærmere halv to var vi i gang over Gjende. Føret var ikke så verst, det eneste var at blandingen av scooterspor og vinglete skispor som stadig skifta side gjorde framdriften litt ustabil, iallefall for meg. Memurubu kom ikke stort nærmere, så det ble å tenke et skritt om gangen og ikke se opp for ofte.
Til slutt var vi der, og kunne slappe av i sola med sjokolade og drikke.
Innover Memurudalen slet jeg enormt med sikten gjennom solbrillene, og det påvirka jammen hele allmenntilstanden

Herlig var det å komme fram til plassen leiren skulle ligge! Her var det bare å sette opp telt, hente stein til bardunering, sole seg litt, slappe av og ikke minst smelte snø.
Etter en matbit tok jeg en rusletur opp til Lågtunga for å få litt utsikt. Knutsholet med alle toppene rundt var et mektig syn, et syn som aldri slutter å imponere meg! Men det var langt på vei leggetid nå, klokka var jo allerede over sju på ettermiddagen. Planen var å stå opp ved midnatt og komme seg raskest mulig avgårde mot Vestre Memurubreen.

Tviler egentlig på om det ble noe særlig med søvn på verken Morten eller meg, med godvilje kan jeg vel si maks to timer. Men det var greit å komme i gang egentlig. Verre var det at snøsmeltinga tok sin tid, det meste som ble smelta på kvelden var jo allerede drukket opp. Vi ble derfor kraftig forsinka, og først rundt kvart over ett eller enda verre kom vi oss avgårde. Det var en spesiell stemning å rusle på ski midt på natta, og riktig bitende kaldt var det! Jeg måtte etterhvert la balaclavaen fungere som balaclava og ikke som lue. Viktig å være varm på haka også.

Etter litt felletrøbbel da den verste bratta begynte så gikk det seg til etterhvert, og snart var vi utpå selve Vestre Memurubreen. Dette virka da ganske trygt Jeg hadde på forhånd sett mye på oversiktsbilder som tyda på snill bre, og Morten kunne greit bekrefte at det ikke var noen Gjertvassbre- eller Bjørnebresprekker, så her følte jeg ingen grunn til skepsis.

For en spesiell stemning det var her oppe! Aldri hadde jeg drømt om at de sørligste vestre Memurutindene skulle virke så monumentale Heillstugutindane virka litt langt unna, men ble stadig litt større. Det nattlige jotunvinterlandskapet ga tankene fritt spillerom. Inni meg kverna litt vikingmetall og jeg tenkte på det urnorske og barske, den iskalde og monumentale fjellheimen, så ugjestmild og samtidig så uendelig vakker!

Snart var vi ved bånn av stigninga opp mot skaret mellom Nestsøre og Store. Nå begynte jeg å få bange anelser. Kreftene begynte å ebbe ut og væsketilførsel var påkrevd. Men det var jo snart bare en drøy liter igjen
Morten slet han også. Ikke så rart kanskje, sekken hans blir jo alltid tung når kameraet sørger for rundt 5 kilo ekstra vekt
Langt om lenge nådde vi skaret, og for et syn som åpenbarte seg! Her var jo hele den vestre halvdelen av Jotunheimen fra sør til nord bretta ut Dette lovet bra. Men nå var det bare en slurk igjen av hele vannflaska, og dermed var jeg nødt til å møte veggen. En helt forferdelig opplevelse var det å stabbe seg oppover sliten og utmatta mens jeg bare fantaserte om vann. Eller aller helst Jada-saft. Akkurat der og da hatet jeg meg selv som kunne være så til de grader ufattelig idiot å glemme at jeg trenger 6-8 liter drikke på tur. De siste skritta før toppen måtte jeg kjempe for å ikke velte bakover. Nesten tre uker senere kan jeg le av det hele Men jeg vet at dette ikke bør gjenta seg...

Store Heillstugutind skuffet ikke! Morten har jo lenge rost den opp i skyene som heimens beste utsiktstopp. Selv om jeg har noen få favoritter jeg setter høyere så forstår jeg begrunnelsen. Man er jo midt i paradiset med godbiter rundt på alle kanter! Det som selvfølgelig skuffet meg var noen skyer som tok solide jafser av toppene rundt Galdhøpiggen. Soloppgangen ble ikke så spektakulær som den burde på grunn av tett skydekke i øst. Men etter så lang topptørke som jeg har gått gjennom det siste året så kunne jeg jo nesten ikke klage. Verre var det vel at batteriet i kameraet mitt tydeligvis ikke tålte kulda. Rakk å ta et bilde i retning Gjendealpene før den umiskjennelige og irriterende plingpling-lyden kom. Godt at Morten har topp kamerautstyr da! All eventuell bilderos må rettes til han, for det er hans bilder jeg legger ved i denne rapporten.

Jeg hadde for lengst kobla ut tanken på Midtre, men Morten sa han hadde tid til å vente. Hjertet mitt hadde svært lyst, men hjernen orka ikke tanken. Heldigvis lytta jeg til hjertet!
Det var en legendarisk kraftløs subbetur med mye snøspising, men omsider kom jeg da opp. Skyene drev med diverse tukling og styr, men jeg kobla de ut av tankene og konsentrerte meg om å være fornøyd med min egen viljestyrke. Da skjedde det bare: Skyene løste seg opp, og på nesten et blunk ble været strøkent Ok, det var noen skysystemer over Høgdebrotet, men ellers så var jo dette akkurat som på prospektkort. Dæven steike for et under! Nå ble jeg glad! Klumpen i halsen bare vokste mens jeg kikka fra topp til topp og tenkte at jeg elsker dere alle sammen
For et syn Store var fra Midtre da gitt Jeg ble helt betatt av Midtre Heillstugutind...

Skal ikke drøye stort mer nå, for rapporten blir jo mye lengre enn jeg hadde tenkt på forhånd. Siste del av turen kan for min del oppsummeres i dårlige skiferdigheter og forlengs salto på vei ned Vestre Memurubre, og generelt fotopauser og intens varme. Herlig var det å komme fram og drikke som f... igjen! Morten ville vente helt til Beitostølen med drikke så brusen skulle bli desto mer himmelsk

En fantastisk tur som jeg sent vil glemme dette her!!

[500fjell]

Nyydelige bilder Øyvind, og en flott turbeskrivelse. Begynner nesten å bli bortskjemt, og ikke se hvor fine bilder du og flere andre tar Når jeg får meg et skikkelig kamera, da blir det hardt å hoppe etter Wirkola kan jeg se

[morten]

Tusen takk for nok en fantastisk flott tur Øyvind. Dette var forresten turen som er omtalt her:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=11847

Det er vel egentlig ikke lov å si at man er skuffet over en slik tur, men joda til tross for at det var en av sesongens flotteste, så var liksom forventningene så skyhøye. Nei man begynner vel å bli bortskjemte. Akkurat som i mai 2005 gjorde Øyvind en formidabel jobb med å tråkke vei. Da snøen begynte å bli dyp innover Memurubreen lla Øyvind seg foran og ble foran helt til toppen.

I tillegg til at dette var en ny veldig fin tur, så deler vi to det som jeg kanskje holder som mitt sterkeste turminne så langt i dette turlivet.

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2994

Vi rakk jo tross alt soloppgangen selv om det så stygt ut en stund, og det gjorde ingenting at du brukte umenneskelig lang tid i ditt dehydrerte strev opp mot Midtre H. Jeg storkoste meg i sola ved Søre Hellstugubreahesten med dunjakke og vindsekk. Tror jeg sove et kvart med

[Mayhassen]

Flott tur det der! Så det var deres spor som forsvant nedover mot Gjende..

Det nattlige jotunvinterlandskapet ga tankene fritt spillerom. Inni meg kverna litt vikingmetall og jeg tenkte på det urnorske og barske, den iskalde og monumentale fjellheimen, så ugjestmild og samtidig så uendelig vakker!

Vi er ikke så ulike vi to.. Samme navn til og med. Og da kan jeg samtidig nevne skiferdigheter også

sekken hans blir jo alltid tung når kameraet sørger for rundt 5 kilo ekstra vekt

Hehe, hva er det man ikke ofrer, men nå er det vel en "jobb", ja man kan ikke kalle det for jobb (misunnelig)!

Nesten tre uker senere kan jeg le av det hele

Utrolig hvor fort man glemmer, kan ikke huske at jeg verken har frysi eller vært tørst i vinter jeg. Det er godt man klarer å sile ut og ta vare på de gode minnene, i det minste snu det negative om til noe positivt og lage en artig historie av det hele!

Takk for finfin rapport Øyvind.

[oyvindbr]

Jeg er ikke så flink med kameraet egentlig, det er Morten som har tatt disse bildene Men syntes bildene fra Surtningssui - Austre Memurutind-turen ble ganske så bra til tross for at det var jeg som tok de... Du er iallefall ikke det minste dårligere enn meg til å ta bilder etter det jeg kan se Sondre

De blir som regel ganske spesielle de få turene vi tar sammen Morten! Soloppgangen ble ikke helt optimal, og jeg klarte ikke som på Gjertvasstind å nyte livet, for jeg var rett og slett i for dårlig forfatning. Men klart det var flott likevel! En gang skal jeg tilbake på Store, gjerne ta hele traversen også, og da skal det ikke stå på væskemengdene. Er jo fantastisk strategisk beliggenhet på en topp da

Men apropos Gjertvasstind: Ingen tur kan nok bli mer legendarisk for meg enn den turen 27-28.mai 2005!

Ja vi har tydeligvis endel fellestrekk du og jeg Mayhassen Men du er en råere, tøffere og betraktelig mer lettbent Øyvind-utgave Jeg bare gamper i vei i sikksakk opp bratte bakker med min tresifra kiloskropp mens du raider over de vanskeligste traversene med den største selvfølgelighet. Hadde vært artig å treffes på en topp en gang!

Når det gjelder vikingmetall så er det kompisen hjemme i Drammen som fikk øynene mine opp for den for snart 4 år siden. Jeg har ikke på langt nær den samme kjennskapen til musikksjangeren som han, men mange av låtene har jeg trykt til mitt bryst! Det er fort gjort å få fjellassosiasjoner av flere metall-låter...

Jeg glemte jo helt å nevne at tilbaketuren over Gjende var en slitsom affære. Morten nevnte noe om at fjellet er oppskrytt, og jeg var helt enig. Det var bare Beitostølfråtsing som sto i hodet på meg da

[morten]

Jeg glemte jo helt å nevne at tilbaketuren over Gjende var en slitsom affære. Morten nevnte noe om at fjellet er oppskrytt, og jeg var helt enig. Det var bare Beitostølfråtsing som sto i hodet på meg da

Hmm. Det må ha vært der og da over laange Gjende mens svetten strømmet og sola grilla oss levende. Fjellet er da alldeles ikke oppskrytt Kanskje med unntak av vårskiturer midt på dagen under stekende sol.

[oyvindbr]

Det var på turen over Gjende ja Nei fjellet i knallvær er aldri oppskrytt, men det hender i svake øyeblikk at hjertet sier nei selv om hjernen sier ja og selvfølgelig vet best. Godt man aldri lærer, for villmarka er verdens beste ting og fjellinteressen verdens sunneste greie! Glad jeg ikke går rundt og drømmer om Gran Canaria.

[Nils]

Det er vel egentlig ikke lov å si at man er skuffet over en slik tur, ...

Nei, det er det ikke.

For dette så ut til å ha vært en aldeles strålende tur! Hellstugutindane fra øst på vinteren er en ganske drøy tur, der de ligger sentralt i Jotun-riket. Skjønner at dere ble slitne, og at det ble klump i halsen når toppen(e) var nådd. For bildene taler for at dere opplevde noe stort her. F.eks bildet ” _MG_0201.jpg”, som viser Hurrungane opplyst med en mørk bakgrunn, var bare råfint! Stilig med den lange skystripa som berører Gjertvasstind/Styggedalstind.

Takker for en super turbeskrivelse Øyvind!

Selv om du følte at du nesten skulle stryke med på slutten der, fortrenger man dette og nærmest ler av det senere. Opplevelsen av å nå toppen blir jo gjerne ikke noe mindre når man har slitt sånn.

[eaa]

Voksen tur dette Øyvind og Morten!

Godt å ha en diger Øyvind til å tråkke løype på et slikt langt raid.

Ikke rart man går tom for drikke da (og Øyvind er en sann kamel i så henseende!).

Og uten veske går man seg så dau og slapp som det vel går an.

Tar bort litt av opplevelsen det faktisk. Aldri godt å bli så sliten.

Men den ventestunda di i dunjakke og vindsekk Morten, det hørtes jo bare herlig ut!

Verre med Øyvind når han alt er oppe, og må stå der svett i kjøla og vente i evigheter på meg...

Artig rapport fra et mektig landskap. Keep up the good work!

[morten]

Legger ved et par bilder til: