Jump to content
Terka

NRK: Vår spektarulære verden

Recommended Posts

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


  • Similar Content

    • By Vegard Buø
      Var ute å klatret på et felt en dag. Da jeg skulle henge opp toppanker, hørte jeg plutselig en hvesing fra en liten sprekk i fjellet. Fikk ikke så lyst til å klatre mer den dagen, men jeg klarte ikke helt å sette fingern på hva lyden var. Tenkte først hoggorm, men er ikke helt overbevist.
      Noen forslag?
       
    • By sinje
      De siste to månedene har jeg vært så heldig å få være eventyrer for Alfa i Buskerud og på Svalbard. For å oppsummere det hele har jeg derfor laget en liten film som får frem en del av de spektakulære opplevelsene jeg har hatt. Jeg har virkelig storkost meg fra start til slutt, hvor den ene opplevelsen har overgått den nesten, og for nøyaktig to måneder siden startet det hele med at jeg hang i en hengekøye over et juv på 20 meter. Dette må definitivt kunne omtales som en spektakulær hengekøyetur. Derfra reiste jeg til Nesbyen hvor jeg sto spent med en altfor tung sekk. Jeg hadde ikke noe konkret plan fra start utenom at jeg skulle bruke over to uker til Eidsbugarden og Vinjerock. Jeg fant derfor ut at det kunne være morsomt å prøve å vinne gnagsårpisen på Vinjerock. Denne deles ut til den som går innom flest DNT hytter på veien, og etter 2,5 uke kunne jeg endelig løfte hendene i været som vinneren av denne prisen, etter å ha besøkt 24 hytter. Det var helt rått!
       
      Underveis på turen hadde jeg ikke bare gått langt, men jeg hadde også tilbrakt 4 dager i en steinbu helt nord i Buskerud. Her fikk jeg fisket sammen med tre gode kamerater, noe som resulterte i 30kg fjellørret på to dager. Det var også en fantastisk opplevelse og det gjorde godt for kroppen med noen dager med hvile i en seng da kneet hadde begynt å si ifra at sekken kanskje var litt for tung. Jeg hadde tross alt hatt en sekk på 28kg fra start, der 13kg av de var kun kamerautstyr og tilbehør. Noe av det mest spennende med hele prosjektet er at jeg ikke hadde noen bilder fra fylkene jeg skulle dele fra. Dette betydde at alle bildene måtte tas underveis. Jeg var litt redd i starten for om jeg i det hele tatt kom til å få noen fine bilder, men dette gikk som en lek. Det har også vært veldig morsomt å formidle de helt ferske opplevelsene istedenfor å dele et glansbilde av en oppsummering av hva jeg har gjort de siste årene. Da turen i Buskerud var ferdig var jeg egentlig veldig fornøyd med prosjektet og var klar for å ta fatt på neste prosjekt.
       
      Svalbard sto for tur der jeg skulle jobbe som fotograf og filmskaper på en ekspedisjon der. Jeg visste at det kom til å bli lange dager med ekstremt mye jobbing. Vi skulle dokumentere og refotografere isbreer på Svalbard så man på en enkel og visuell måte kan sammenligne utviklingen de siste 100 årene. Planen var derfor ikke å være eventyrer på denne turen, men da Alfa spurte om jeg ville ta en ekstra måned måtte jeg bare gripe sjansen. For Buskerud hadde vært helt fantastisk og jeg følte at Svalbard hadde en enda viktigere historie jeg måtte fortelle. Det hele skal derfor ende opp i en dokumentar som jeg regner med at er ferdig om 6-12 måneder, og jeg kan allerede nå si at fotoene og dokumentasjonen vi har gjort trolig er den beste i verden til å vise klimaendringer i arktisk. Det er derfor med blandede følelser jeg skal dele dette med resten av verden. Dessverre har jeg ikke fått dele noe av selve funnene vi har gjort enda, men jeg allerede nå si at dette kommer til å bli virkelig stort.
       
      Siden jeg har brukt mye tid på filming på turene mine i sommer bestemte jeg meg derfor for å sette sammen en film fra mine to måneder som eventyrer. Så har du ikke sette den enda er det bare å lene seg godt tilbake i godstolen og virkelig nyte noen fantastiske naturopplevelser. 
    • By Terka
      Med påminnelse fra denne tråden og egne inntrykk fra turer i Finnemarka siste uker:
      》》 Hvordan vurderer dere som lager nye bålsteder eller høster egen ved rundt camp egne handlinger ift "sporløs ferdsel"?
      Ett lite bål eller en persons sanking av ved gjør ikke mye av seg, men når mange skal gjøre det samme så blir det særs synlig skade utført av oss friluftsfolk.
      Som eksempel, på Tverråsen i Finnemarka så var der bålplass på bålplass bortover ryggen, enkelte steder så var det rester etter 4-5 bålplasser innenfor et par kvadratmeter, andre steder lå bålplassen omtrent midt i hovedstien fordi dem hadde felt et tre dem ikke orka å flytte på. Andre steder er skogen som en skamklippa katte fordi "alle" skal hente litt ved til bålet sitt.

      Områder rundt Goliaten i Finnemarka så slik ut i fjor. Har blitt fortalt at enkelte steder i Oslomarka er vell så ille.
      Hva tenker folket? Er det helt innafor? Bør man begrense bålsteder og hogst av ved? Kan det bedres med tilrettelegge med gode bålplasser på populære leirplasser slik man f.eks. har gjort i/rundt Fjorda?
      Disclaimer: Jeg mener på ingen måte å angripe noen på forumet eller påstå at noen her inne oppfører seg slik jeg beskriver ovenfor. Jeg ønsker bare å få en debatt for å forstå hva andre synes er greit og helt innafor.
      Selv blir jeg bare trist av å se områder hvor vegetasjonen er skamklippa og stubber og rester av busker står flisete igjen etter turfolket. Samme der det et mange bålplasser innenfor er lite område, eller mye rot og rester etter bålplasser.
       
    • By Urban packrafter
      I sommeren 2016 var jeg på Balkan for at packrafte på de fire floder Una, Unac, Vrbas og Cetina. De tre af dem i Bosnien & Hercegovina og den sidste Ceinta i Kroatien. Ud over den tragiske borgerkrig, havde jeg ikke meget forhåndskendskab til Bosnien. Bosnien vise sig at være et af de absolut smukkeste lande jeg har besøgt, med idylliske kalkstensdale med krystalklart vand.

      Una ligger i en nationalpark hvor landminer sørger for at skovene omkring floden er uberørt vild natur.

      Unac er en biflod i en smuk dalgang med flagermusbeboede tunneler.

      Vrbas er en stor og flot flod i den Serbiske del af Bosnien.

      Cetina løber i den tørrer kroatiske kyststrækning med er en ren jungle af vegetation.
      Denne fantastiske rejse er der kommet en fin film ud af som bl.a. blev vist på Nordic Adventure Film Festival i 2017. Jeg har her i marts lagt filmen ud til fri streaming på så nu har alle med interesse for packrafting og friluftsliv mulighed for at se den. God fornøjelse:

      Er man nysgerrig kan man læse lidt mere om turen her og på Jeremies blog her.


    • By fjellfrost
      Navn: Den norske vulkanøya Jan Mayen
      Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
      Dato lagt til: 2017-12-11
      Innsendt av: fjellfrost
       
      Jan Mayen 71° N 8° 30´ W. Et lite stykke Norge langt ute i Atlanterhavet, med en storslått natur som de færreste får oppleve.
      Jan Mayen huser verdens nordligste aktive vulkan, Beerenberg 2277moh. Mange ser på dette som en ettertraktet, dog litt utilgjengelig topp for 2000m samlere.
      Dette er muligens verdens første dronefilm som dokumenterer så store deler av øya.  

      Den norske vulkanøya Jan Mayen
       
       
  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy