Gå til innhold
  • Bli medlem

Hvor stort problem er ulven i Norge?


REs

Anbefalte innlegg

Utfordringen med norsk rovdyrforvaltning, deriblant ulv, er at vi overlater til en geografisk del av landet å ta byrden med rovdyrene. Vi som ikke er i "ulvesonen" kan lett slå oss på brystet med at vi er for rovdyr i norsk fauna. Det blir for enkelt.

 

Det som er vanskelig er å se en løsning på konflikten. Avskytning av all ulv i Norge er ikke et alternativ. Da må vi finne løsninger som fungerer for de internasjonale forpliktelsene vi har, og for lokalmiljøene.

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

#Robinson:

 Og landbruket her på Jæren er en forutsetning for vipe bestanden og svarthale spoven. 

? Hva mente du med det?

Bestanden av f.eks. vadefugler og riksefugler på Jæren er sterkt redusert på grunn av landbruket. Dette gjelder også for birøkt, men det er en annen historie.  

Det har i de senere årene vert innført restriksjoner for bøndene i et forsøk på å redde svarthalespoven. Vipe er også i sterk tilbakegang på grunn av landbruket. Vipa hekker også på dyrket mark, men ikke uten at det er åpent vann like i nærheten.

Det er gjennomført telling av vipe, et prosjekt som strakte seg over flere år, og det er ikke tvil om at vipa er i sterk tilbakegang både på Jæren og andre steder i Norge. De offisielle tallene for vipe i Norge anslår bestanden til å være på ca. 40 000, men de reelle tallene er antagelig ikke mer enn 10 000.

Jeg var og hørte på et foredrag av Kjell Mjølsnes i Naturvernforbundets hus ved Mosvatnet, og hans konklusjon er helt klar. Vipa er sterkt truet og landbruket må ta sin del av skylda for dette.

Her er den rapporten som KjellMjølsnes laget etter vipetellina.

http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Fylkeslag%20-%20Rogaland/Dokumenter/Vipe%20J%C3%A6ren%20sluttrapport%20endelig%20mars%202014.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfordringen med norsk rovdyrforvaltning, deriblant ulv, er at vi overlater til en geografisk del av landet å ta byrden med rovdyrene. Vi som ikke er i "ulvesonen" kan lett slå oss på brystet med at vi er for rovdyr i norsk fauna. Det blir for enkelt.

 

Det som er vanskelig er å se en løsning på konflikten. Avskytning av all ulv i Norge er ikke et alternativ. Da må vi finne løsninger som fungerer for de internasjonale forpliktelsene vi har, og for lokalmiljøene.

Alle tiltak, enten det nå dreier seg om ulv eller andre ting, koster penger, så hvorfor ikke sette opp en kostnadsoversikt som viser de reelle kostnadene med å ha en ulvestamme i Norge. I denne oversikten er det etter min mening nødvendig å se på om kanskje de bøndene som driver med sau i disse områdene må bli en utgiftspost. Hva vil det koste hvis disse skal slutte med sau og heller drive en annen form for plante og kjøttproduksjon som ikke påvirkes av ulv. 

For det er vel bare i Donsld Duck bladene at storeulv åpner dører og fanger grisunger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, man kan godt prøve å regne ut kostandene det er med å ha mennesker boende og leve i Rendalen. Vi har jo allerede prøvd å kostandsberegne innvandrerne i Norge. Kan være lurt å se på kostnadene med  å ha gamle folk boende her også , når vi først er i gang. Kostnadene med å reparere folk er jo allerede skyhøye. Klart at bønder også bør være siviløkonompensum...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#Robinson:

 Og landbruket her på Jæren er en forutsetning for vipe bestanden og svarthale spoven. 

? Hva mente du med det?

Bestanden av f.eks. vadefugler og riksefugler på Jæren er sterkt redusert på grunn av landbruket. Dette gjelder også for birøkt, men det er en annen historie.  

Det har i de senere årene vert innført restriksjoner for bøndene i et forsøk på å redde svarthalespoven. Vipe er også i sterk tilbakegang på grunn av landbruket. Vipa hekker også på dyrket mark, men ikke uten at det er åpent vann like i nærheten.

Det er gjennomført telling av vipe, et prosjekt som strakte seg over flere år, og det er ikke tvil om at vipa er i sterk tilbakegang både på Jæren og andre steder i Norge. De offisielle tallene for vipe i Norge anslår bestanden til å være på ca. 40 000, men de reelle tallene er antagelig ikke mer enn 10 000.

Jeg var og hørte på et foredrag av Kjell Mjølsnes i Naturvernforbundets hus ved Mosvatnet, og hans konklusjon er helt klar. Vipa er sterkt truet og landbruket må ta sin del av skylda for dette.

Her er den rapporten som KjellMjølsnes laget etter vipetellina.

http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Fylkeslag%20-%20Rogaland/Dokumenter/Vipe%20J%C3%A6ren%20sluttrapport%20endelig%20mars%202014.pdf

 

Både svarthalespove og vipe er arter som hovedsakelig hekker på dyrket mark (intensivt drevet) i Norge. Med andre ord, hadde det ikke vært jordbruk hadde det heller ikke vært vipe og svarthalespove. Men ja, landbruket har noe av skylda for at bestanden går tilbake, det er fordi landbruket som de fleste andre næringer endres over tid. Mer effektivisering, maskinell drift osv. med andre ord, mer ekstensivt landbruk, hvor man drev i mindre skala, hadde tid til å beskytte redene ved spredning av gjødsel osv. osv var bedre for disse artene enn dagens store maskiner hvor det handler om å få ting unna. Men så kan man jo på en måte ikke kreve at bøndene skal holde på ineffektive og utdaterte driftsmåter heller. Det ble som sagt prøvd med restriksjoner på slått i forbindelse med hekkingen til Svarthalespoven men det ble det vel en slutt på. Ellers ble vel det første hekkingen av svarthalespove registrert i landet i 1955 så noen stor utbredelse har det vel aldri vært snakk om.   

 

 

Joda, man kan godt prøve å regne ut kostandene det er med å ha mennesker boende og leve i Rendalen. Vi har jo allerede prøvd å kostandsberegne innvandrerne i Norge. Kan være lurt å se på kostnadene med  å ha gamle folk boende her også , når vi først er i gang. Kostnadene med å reparere folk er jo allerede skyhøye. Klart at bønder også bør være siviløkonompensum...

 

Bønder retter seg etter det som er lønnsomt, og landbrukspolitikk virker det. Så man kan fint styre produksjonen til en bestemt del av landet. Det er allerede gjennomført med korn/melk hvor vi produserer melk i dalene og korn på flatbygdene (kanaliseringspolitikk). Det er fordi tilskuddsordningene er innrettet slik at dette er det som lønner seg best. Så i teorien kan man legge om tilskuddene slik at det ikke lønner seg å ha sau i Hedmark, og ikke gris i 3. etasjen på låvene i Rogaland så vil produksjonen på sikt endre seg. Om dette er lurt, nja .. jeg tror vel det er noen andre hensyn som må tas også, så jeg tror ikke det kommer til å skje med det første :) 

Dette ble bra off-topic, skal prøve å ikke dra det videre ut i noen lengre landbruksdiskusjon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som i alle fall er helt sikkert er at denne konflikten kommer til å fortsette inn i evigheten. 

 

Jeg forsøker å tilpasse meg, og greier det på sett å vis. Med fuglehund går jeg del i ulveterreng, og mener risikoen for hunden er akseptabel ut fra fuglehundens reviering og bevegelsesmønster, og min kontroll over dette. Det kan se ut som om det er positivt med noe ulv mht skogsfuglbestanden, muligens tar den en del rev og annet rovvilt, muligens er det mindre fugljakt med hund nettopp grunnet ulven. Jeg vet ikke.

 

Med harehunden er det en helt annen sak, og jeg tvinges i andre terreng. Dette er jo forsåvidt ok for min del, men jeg ser jo at denne fleksibiliteten ikke gjelder alle jegere, og jakthunden trenes mest effektivt i eget terreng (av rent logistikkhensyn). Jeg må si jeg føler en del med mine jaktkollegaer som tvinges til å oppgi en kjær lidenskap, og glem nå for all del ikke at mange bosetter seg i et området nettopp grunnet sin lidenskap for jakt og jakthund. Vi er ute hver eneste dag - hele året. 

 

Rent statistisk er dog en misfornøyd hundeeier en langt større trussel for hunden enn ulven, men vi liker jo helst å kunne ha en viss kontroll over dette selv.

  

Jeg frydes jo over synet av ulv, og har observert ulven selv. Men er det nå egentlig verdt det? jeg spør meg selv ofte: Jeg frydes like mye over bever og hjortevilt, og meg bekjent er vel beverbestanden nær rasert i østmarka nær Oslo? Jeg er ikke sikker på om naturen blir så mye rikere med ulven.

Så jeg er vel som mange andre: liker ulven, - i andres terreng.

 

Andre trusler er større: den evinnelige byggingen, reguleringene til mindre og mindre teiger, skogsveiene, ATV og scooter, rein i milliontall, regjeringer som enten selger eller gir bort gedigne eiendommer som en gang tilhørte oss alle. Jakthundtreningen som plutselig skal reguleres og kreves betaling for, og et lovverk som krever grunneiers tillatelse- som mange ikke får. Absolutt helt unødvendig. Tilgangen til jakt og fiske reduseres, og dessverre synes det som om kun et fåtall ser dette.

 

I andre land tilhører alt vilt staten- eller statens innbyggere om du vil. Det å slippe, og å trene hund er en rettighet. 

I Norge løper man motsatt vei. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.