500fjell Posted August 23, 2011 Posted August 23, 2011 Rapport med bilder her: http://peakbook.org/tour/18550/Ryggsmerter+og+regnsesong+p%C3%A5+Mount+Kenya.html Etter en vellykket tur til Kilimanjaro tok vi shuttle bussen tilbake til Nairobi fra Moshi 11. august. På flyplassen i Nairobi la vi igjen ekstra bagasje som vi ikke trengte å ha med oss videre til Afrika-eventyrets store høydepunkt, ja kanskje årets høydepunkt – Batian på Mount Kenya. Vi ble plukket opp av en fin bil som skulle transportere oss til Sirimon gate ved Mount Kenya nasjonalpark. På forhånd hadde vi betalt totalt 420 USD for transfer t/r flyplassen i regi av Zara International (www.climbingkilimanjaro.com). Undervegs stoppet vi innom et supermarked der vi kjøpte deilig ferskmat til lunsj (lasagne og vårruller), mat får du jo for slikk og ingenting her nede. På supermarkedet i Karatina fant vi en primus samt gassboks som vi kjøpte til vannkoking. Dette kostet totalt 80 kroner, helt utrolig billig for en brukendes gassbrenner! Da vi passerte Nanyuki var det snart klart for den tøffe veien opp til gaten, men her ble sjåføren uhyggelig overrasket. Han visste ikke at veien var av SÅ dårlig standard. Vi hadde ikke sjanse til å komme opp med denne bilen her... Dermed ble løsningen at vi måtte sitte to timer i bilen (de sa 20 min, afrikansk tid...) og vente på en Landrover fra Nanyuki. Da vi hoppet inn i Landroveren og forlot asfalten stoppet plutselig bilen. Hva var dette for noe? Noe tull med bilen... Vi måtte ut og prøve å dytte den tilbake på veien, men det klarte vi ikke så vi måtte vinke etter hjelpende biler. En kranbil stoppet, og med noen dårlige taustumper og dyttehjelp fikk vi bilen opp på veien igjen, heldigvis. Så var det neste forsøk, men veien var utrolig sleip og gjørmete og plutselig krasjet vi ut i grøfta. Jeg og Øyvind så på hverandre og lurte på hvordan dette skulle gå, jeg hadde ikke full tiltro til sjåføren om at vi skulle klare de 9 km opp til gaten i natt etter det regnværet som herjet i ettermiddag. Vi fikk en gjeng med fulle ungdommer til å dytte bilen tilbake på veien. Ga dem litt tips slik at vi var kvitt dem etterpå. Sjåføren insisterte på at vi skulle helt opp i dag, og var ikke redd for å «ofre» bilen for pengene. Okey, vi ga ham en siste sjanse, men om vi stoppet også denne gangen ville vi komme til å fortsette til fots. Turen opp til gaten kommer jeg aldri til å glemme, makan til grisekjøring, av og til ut i jungelen og på veien igjen. Aner ikke hvordan han klarte det, men vi kom opp, med hjertet i halsen! Ved Sirimon gate (2650 moh) ble vi møtt av en hyggelig park ranger. Han ønsket oss velkommen og lot oss overnatte i ei hytte med myke senger. Vi følte oss hjemme da det var tegnet inn «God jul» på domatta! Vi fikk oss en god natts søvn, men neste dag var ryggen til Øyvind fullstendig ødelagt. Han hadde merket symptomer til ryggsmerter etter Kilimanjaro, men det hadde bare forverret seg. Øyvind er ikke den som gir seg før kroppen sier stopp for alvor, så vi valgte å fortsette planen. På gaten betalte vi park fee (150 USD de tre første dagene, deretter 55 USD pr dag) og hytteavgift (40 USD pr pers) som de ikke sa noe om på forhånd, selvsagt... Om vi skulle bestige Batian uten guide ble vi nødt til å skrive en erklæring om at vi var klatrekyndige og at vi skulle ta vare på oss selv. Tidligere hadde en person brukket benet under et toppforsøk, og han holdt på å død der oppe... Plutselig lettet skylaget litt og vi fikk øye på toppen. Det så ut til å være mye snø der oppe!? Håper det smelter til vi skal starte klatringen... I dag hadde vi egentlig tenkt til å gå helt opp til Shiptons camp på 4200 moh, men pga ryggsmertene til Øyvind fant vi fort ut at vi skulle være fornøyd om vi kom oss opp til Judmeier camp (Old Moses camp) på 3300 moh. Opp dit var det bare å følge en bred vei. Vi tok oss god tid og tok en pause for hver hundrede høydemeter vi tok. Sekkene var blytunge nå som vi ikke hadde med egne bærere. Møtte stadig vekk folk som var på vei ned til gaten. Med tiden til hjelp kom vi oss helt opp til campen, jeg sprang i forvegen for så å løpe ned igjen til Øyvind for å bære sekken hans. Han var ikke fit i dag. Hytta på Judmeier camp hadde senger, så det var ikke så ille som jeg hadde forestilt meg. Resten av kvelden brukte vi til å tøye ut, spise og prate smått med andre turister. Jeg pratet med et britisk par som kom fra Shiptons camp og hadde vært på Point Lenana (4985), den toppen mange tror er høyest på Mount Kenya... De berettet om mye snø på fjellet og at vi nok var for sent ute i og med at regnsesongen hadde begynt. Av andre kilder hadde vi lest at tørrsesongen skulle vare ut august, men der tok vi visst feil. Pratet med en annen guide som tidligere hadde vært på Batian, han fortalte at en kollega hadde prøvd på Batian nylig, men hadde snudd på grunn av forholdene. Det var også vanskelig å finne veien dersom den var snødd igjen, men uansett var det uaktuelt å prøve dersom det ikke var tørt fjell. North Face Standard route på Batian er en seriøs klatrerute på 16 til 20 taulengder og gradering stort sett mellom 5 og 6 i tøff høyde... Utrolig kjedelig, og vi som hadde trent for dette i over et år nå! Men uansett så var heller ikke ryggen til Øyvind bra nok for å klatre to dager opp mot Bation. Dermed besluttet vi at vi heller skulle dra hjem igjen til Norge, det fristet mer enn å bli igjen de åtte dagene vi hadde til rådighet. Ringte pappa som klarte å bestille billetter til oss hjem igjen neste kveld. Så fikk vi ordnet med transport tilbake til flyplassen. Neste morgen forlot vi Judmeier camp etter å ha betalt 9 USD hver for overnattingen (vi trodde overnatting var inkludert i park fee...), det er visst 10 USD på Shiptons camp... Brukte ikke mer enn drøyt to timer ned til Sirimon gate. På veien så vi mange aper (bavianer etc.) og en antilope, moro! Mens vi ventet på bilen vår så vi også en flokk med elefanter som krysset veien like nedenfor. Øyvind og jeg ville bort og filme, men park rangeren advarte oss på det sterkeste å nærme oss disse dyrene, for de kunne være farlige. Som et minne kjøpte jeg en elefant i tik som en lokal mann hadde spikket, den skulle foreldrene mine få. Turen hjem forløp ganske greit, det var en Nissan med en dyktigere sjåfør som hentet oss denne gangen før en vanlig asfaltbil møtte oss ved hovedveien. På flyplassen krevde de å få se kredittkortet pappa hadde betalt med, og de skjønte ikke at det lå i Norge da pappa hadde betalt billetten... Etter mye om og men kom vi oss til slutt ombord på flyet og kunne puste lettet ut. Skal bli godt å komme oss tilbake til gode gamle Norge, men vi kommer tilbake til Mt. Kenya, en dag...! Vis rapporten i Turkartet Vis større kart Quote
sherpa Posted August 24, 2011 Posted August 24, 2011 Interessant å lese da jeg selv har lyst på en tur nedover, men da med et norsk selskap ettersom jeg ikke har noen å reise med. Quote
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.