Gå til innhold
  • Bli medlem

10 km med 20 tonns gravemaskin i gjennom en nasjonalpark


Kjell Iver

Anbefalte innlegg

Det setter spor:

kBDWzdtg5j6dkDuu-EDZzQYnI-jJCW0siQoM2mJJd9QA.jpgFoto: Fjelloppsynet i Snåsa./NRK

"En beltegående gravemaskin fikk tillatelse av fylkesmannen i Nord-Trøndelag til å kjøre 20 kilometer i utmarka opp til Gaundal fjellgård i Snåsa. 60 prosent av turen foregikk inne i Blåfjella og Skjækerfjella Nasjonalpark."

Min erfaring med slike spor er at de blir stående veldig leeenge. Jeg skjønner ikke at man har gitt tillatelse til slik ferdsel. Er det noen som har eksempler på hvor lenge slike spor blir stående i terrenget - over mange år?

Les artikkelen

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.7311761

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har sett sånne spor som er hvertfall 40 år gamle og fremdeles er veldig godt synlig på lange avstander, men vet ikke om det er fra engangskjøring eller fra mye trafikk over lengre tid. Man skulle uansett tro at en slik engangtur som det er snakk om her kunne blitt gjort på et tynt snølag om vinteren uten å sette spor overhodet? Men om vinteren er det sikkert vanskelig å få gravd det man skal med gravemaskin, så en slik metode kan fort ta et halvt år. Hvor og hvordan ble det kjørt den gangen det kraftverket de trengte gravemaskin til nå ble bygd? Jeg synes artikkelen mangler mye informasjon.

-Frikk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er ille hvor lite ansvarlige myndigheter forstår av verdien av naturen. Sporene etter maskinen vil i myke partier kunne være synlige i hundrer av år, om enn tilgrodd. Her forstår ikke fylkesmannen verdien av det han er satt til å forvalte. Men så lenge ingen lider økonomisk tap, så får ting sjelden konsekvenser. Her har tross alt fylkesmannen bidratt til lokal næringsutvikling (spart en kommersiell aktør for kostnader).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under utbyggingen av Svartisen kraftverk ble det beltet med både gravemaskiner og bulldosere inne i Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark, men det foregikk på vårparten med metervis av snø og avstedkom ikke spor i det hele tatt..

Det som her er gjort vitner i beste fall om uvitenhet.. Noen steder vil sporene vises i hundrevis av år.. I verste fall kan sporene bli erodert av vann og bli stående som dype grøfter til evig tid... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under utbyggingen av Svartisen kraftverk ble det beltet med både gravemaskiner og bulldosere inne i Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark, men det foregikk på vårparten med metervis av snø og avstedkom ikke spor i det hele tatt..

Det som her er gjort vitner i beste fall om uvitenhet.. Noen steder vil sporene vises i hundrevis av år.. I verste fall kan sporene bli erodert av vann og bli stående som dype grøfter til evig tid... :evil:

Det er klart at vi liker sporløs ferdsel også for nyttetrafikk, men enten så er du sterkt ironisk eller så er du litt ekstrem :). Et par beltespor - uansett hvor stygt det ser ut når maskinen har kjørt forbi - kommer til å gro igjen og gå i ett med resten av landskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en kuriositet, vi hadde 2.verdenskrig for noen få ti-år siden. Både beltegående og hjulgående kjøretøy tok seg fram både her og der. Dette er vel noe vi ser mange spor av i dag? Eller..?

Vet ikke om tyskerne kjørte noe særlig rundt i fjellet utenom veiene jeg, men jeg trodde ikke det? Det er milevis forskjell på hvor fort ting gror igjen i lavlandet og i høyfjellet. Det er også, eller hvertfall burde det være, forskjell på hva som burde tillates innenfor og utenfor nasjonalparker. Hvis det ikke skal være det kan vi like godt slutte å kalle dem nasjonalparker? Jo mindre "urørt" natur vi har igjen jo viktigere blir det å la den få være ifred.

Faktaspørsmål: Siden Grønlivatnet ligger på 514moh (ifølge dette kartet) så er ikke denne kjøringen gjort på høyfjellet akkurat?

-Frikk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både området rundt Dombås og Tynset/Røros var viktige kommunikasjonslinjer som det ble kjempet hardt om før Tyskerne fikk kontroll. Mellom Dombås og Trondheim bør det være mye spor av dette som irriterer folk. Eller legger de ikke merke til sporene? Har de grodd igjen? :evil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at vi liker sporløs ferdsel også for nyttetrafikk, men enten så er du sterkt ironisk eller så er du litt ekstrem :). Et par beltespor - uansett hvor stygt det ser ut når maskinen har kjørt forbi - kommer til å gro igjen og gå i ett med resten av landskapet.

Innlegget mitt var ikke ment hverken ironisk eller ekstremt.. bare ment å kommentere at det er mulig å ta hensyn.. med litt flaks gror de sporene det her er referert til igjen i løpet av få år.. med litt uflaks blir de stående i hundrevis av år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både området rundt Dombås og Tynset/Røros var viktige kommunikasjonslinjer som det ble kjempet hardt om før Tyskerne fikk kontroll. Mellom Dombås og Trondheim bør det være mye spor av dette som irriterer folk. Eller legger de ikke merke til sporene? Har de grodd igjen? :)

Angåande kampane i Gudbrandsdalen foregjekk mesteparten nede i dalen og litt oppover dalsidane. Det som var av kamper innover

fjella var stort sett trefninger mellom personell. Med andre ord lite trafikk av tunge køyretøy i dei mest sårbare områda.

Som ein kuriositet kan det nevnast at sagbruka oppover Nord Gudbrandsdalen fortsatt har problem med bombesplinter i tømmeret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen kuriositet her er jo myndighetenes strenge restriksjoner på bruk av snøscootere...

I værste fall vil jo en snøscooter kunne brekke en gren, eller kanskje komme inntil noe lyng eller mose..

Men så lenge gravemaskinen kan sørge for ytterligere inntekter til kommunen så er det jo forståelig at tillatelse innvilges :)

Bare en tanke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får håpe sjåføren av maskinen rydder opp igjen i de styggeste sporene når han kjører ut igjen så tror og håper jeg dette forsvinner etter noen år. Men det er jo litt betenkelig at de har gitt tillatelse til dette. Vi driver av og til med byggearbeid utenfor alfarvei og det er kul umulig å få lov til å kjøre noe som helst utenom snøscooter på vinterstid. Jernhest på en allerede godt etablert sti er fy fy.

En annen ting er når Elgjakta starter. Da er det plutselig lov til å kjøre med hva som helst hvor som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen kuriositet her er jo myndighetenes strenge restriksjoner på bruk av snøscootere...

I værste fall vil jo en snøscooter kunne brekke en gren, eller kanskje komme inntil noe lyng eller mose..

Men så lenge gravemaskinen kan sørge for ytterligere inntekter til kommunen så er det jo forståelig at tillatelse innvilges :)

Bare en tanke..

Godt poeng. Ikke det at jeg savner snøskutere på vintervidda akkurat.

Det finnes lite prinsippfasthet ift naturverdiene. Bare inntektene er store nok (dvs: ofte ganske beskjedne) så er myndighetene villige til å ofre naturen. Lokale myndigheter ofrer naturverdier av forholdsvis beskjedent omfang ganske ofte. Sentrale myndigheter (staten) ofrer naturverdier av stort omfang, men noe skjeldnere. Alt i alt går store naturvedier tapt hvert år. Og grunnen til det er til syvende og sist gjennomsnittsholdningen i befolkningen.

Bok jeg skal lese

http://www.unipub.no/node/559

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktaspørsmål: Siden Grønlivatnet ligger på 514moh (ifølge dette kartet) så er ikke denne kjøringen gjort på høyfjellet akkurat?

-Frikk

Du... dette er i Nord-Trøndelag. Om du velger å kalle det høyfjell eller ikke er ikke så interessant. Her oppe er det høyt nok til at det er sårbar natur. Det står ikke noe om hvilken trase de brukte, men jeg antar de kom gjennom Heinådalen fra Grønningen. Myrete landskap med en del skog. Men, det går faktisk vei til Gaundalen, gjennom Sverige, så de kunne satt gravemaskina på en lastebil og kjørt "rundt", så strengt tatt var dette unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En utfordring med slike spor er vel at de fort blir brukt en gang til. Neste gang de trenger utbedring på kraftverket eller til gårdsdriften er det fort å bruke som unnskyldning at man bruker en eksisterende trase som alt er ødelagt. Til slutt blir det bygd en vei....? Dette er utviklingen man har sett andre steder. Man har så gode intensjoner men sluttresultatet blir ofte ikke slik man forventet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du... dette er i Nord-Trøndelag. Om du velger å kalle det høyfjell eller ikke er ikke så interessant. Her oppe er det høyt nok til at det er sårbar natur.

Nei, det er vel temperatur og vekstsesong som er nøkkelbegrepene for sårbarhet og det varierer jo med breddegrad i tillegg til moh.

-Frikk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.