Jump to content

Spiselige planter (for spesielt interesserte)


Jan Erik Hansen
 Share

Recommended Posts

Ser at det er mange som har den samme ideen om å lage en oversikt på nett over spiselige planter!

Hva med et lite samarbeid??

Skjønner godt at det er flere som vil lage sin egen side. Men tror dere ikke resultatet ville blitt bedre om vi samarbeidet??

Hei

Kan være enig om at det er mer effektivt om flere jobber sammen. Så er bare spørsmålet om hvordan en skal samarbeide :)

Ting har ikke stått helt stille siden jeg startet tråden. Listen inneholder over 100 ulike planter, og jeg har beskrevet 20-30 av dem. Jeg har også satt sammen et lite dokument om nyttevekster, som inneholder 20 vanlige planter. Dokumentet vil bli gjort tilgjengelig som e-bok etterhvert.

For å lære emner, som for eksempel nyttevekster, mener jeg en god fremgangsmåte er å ta for seg en og en plante. Min plan er derfor å legge ut en grundig presentasjon av en vekst om gangen, mens det er sesong for denne veksten. Dette vil si at basen vil bygge seg opp sakte men sikkert. Sammen med disse presentasjonene vil det komme andre artikler relaterer til enkelt friluftsliv, som for eksempel "hvordan lage bjørkesirup" (i april).

Bilde, kilder og en tydelig forfatter presentasjon er en forutsetning om innholdet skal holde ønsket kvalifikasjon.

Jeg kommer til å benytte det materialet jeg har i forbindelse med at Tursiden.net vil gjennomgå en oppgradering i starten av januar (om tiden strekker til nå i desember). Sidene vil deles opp i ulike tema. Blant temaene er Naturliv, som fokuserer på enkelt friluftsliv, og naturkjennskap. Nyttevekster vil være en naturlig del av dette. Sannsynligvis vil temaet Naturliv være tilgjengelig fra mars (lite nyttevekster og mye jobb på vinteren).

Her er et enkelt eksempel:http://www.tursiden.net/2010/06/gjoksyre-oxalis-acetocella/. Presentasjonen vil bli noe endret fra dette eksemplet, og adressen vil bli ny.

Som du ser er dette litt ulikt metoden du benytter på wiki siden. Jeg er imidlertid ikke uinteressert i å samarbeide! Du er selvsagt velkommen til å skrive gjesteinnlegg når siden er oppe og går. Tid er en faktor med tanke på å legge til innhold på wiki siden. Jeg kan se på om jeg får gjort dette, eventuelt så kan du tilpasse noe av innholdet jeg legger ut, med henvisning til kilde.

:) Hvordan skal eventuelt den som er interessert i å bidra gå frem?

:?: Hvilke forslag har du til hvordan en kan samarbeide om et nyttevekst prosjekt, og hvilken vinkling/sammenheng setter du temaet inn i?

Link to comment
Share on other sites

Søterot (Gentiana purpurea) er ein gamal nyttevekst. Har vore brukt som medisin mot bl.a mageonde. Vart så hardt hausta at den vart lokalt utrydda. Smakar heilt forj..., derfor syns me lokale at det er veldig moro å få folk til å ete den :)

Elles er den veldig fin, med ein djup purpurfarga blom.

Link to comment
Share on other sites

Nå kan det hende jeg har oversett at det har blitt skrevet før, men hvis man koker opp vann med furunåler, så blir det en veldig got te.

Har lært denne metoden fra Bear Grylls som mener at furuteen inneholder 70% mere vitamin C enn apelsinjuice.

Det værste er at det faktisk smaker veldig godt :) .

Link to comment
Share on other sites

Kan være enig om at det er mer effektivt om flere jobber sammen. Så er bare spørsmålet om hvordan en skal samarbeide :lol:

...

Som du ser er dette litt ulikt metoden du benytter på wiki siden. Jeg er imidlertid ikke uinteressert i å samarbeide! Du er selvsagt velkommen til å skrive gjesteinnlegg når siden er oppe og går. Tid er en faktor med tanke på å legge til innhold på wiki siden. Jeg kan se på om jeg får gjort dette, eventuelt så kan du tilpasse noe av innholdet jeg legger ut, med henvisning til kilde.

:oops: Hvordan skal eventuelt den som er interessert i å bidra gå frem?

:lol: Hvilke forslag har du til hvordan en kan samarbeide om et nyttevekst prosjekt, og hvilken vinkling/sammenheng setter du temaet inn i?

Det høres ut som du har kommet et godt stykke på vei, og jeg ser fram til å følge med fremover! Det mangler virkelig en god samlet oversikt over spiselige planter. Det er mye informasjon der ute, men stort sett spred over mange mindre bøker og hefter! Selv begynte jeg å fatte interesse for emnet mens jeg studerte biologi ved NTNU, jeg fant fort ut det var mye lettere å huske karaktertrekk ved en plante når jeg fikk noen bruksområder for planten :)

Jeg er helt enig i at det er mest lærerikt å ta for seg en plante om gangen, og beskrive denne i sesongen. Slik kan man kan kombinere ny informasjon med det å lete opp og se hvordan planten vokser i naturen. Jeg begynte på samme måten, men fant ut at det tok for mye tid. Jeg fant derfor ut at jeg ville prøve med en wiki side, og åpne for at andre kan bidra. Det resulterte i at mange planter ble listet opp, men beskrivelsene av dem tar lengre tid! Bilder er selvfølgelig et problem, frem til våren... Hvis noen der ute ønsker og bidra, mottas også bilder med takk :)

Jeg ser absolutt problematikken med å benytte en wiki oppsett, i forhold til kvalitetssikring av informasjonen. For å kunne bidra på siden må man derfor melde seg inn, slik at det mulig og holde en viss oversikt. Når man så er medlem er det mulig å skrive innlegg, man kan også se hvem som har skrevet hva. Man kan bli medlem ved å legge inn en forespørsel (se "hvordan bli medlem av denne siden"), men det er også mulig å bli medlem/invitere aktuelle medlemmer via invitasjoner på mail.

For de som synes det er vanskelig å skrive i et wiki, tar jeg også imot beskrivelser på mail [email protected] Det er ønskelig om dette er delt opp med avsnitt som feks. beskrivelse av arten, generell info om arten, bruksområder i mat og drikke, plantefarging, andre bruksområder, advarsler ved bruk, forvekslingsarter osv. Jeg vil deretter legge informasjonen ut for dem.

Selv om det er problemer forbundet rundt det å kvalitetssikre en wiki, så håper jeg siden kan utvikle seg som en nyttig innfallsport for informasjon om spiselige planter og nyttevekster. En grunn til å bruke et wiki er, i tilegg til tidsaspektet, muligheten jeg da har for å fange opp informasjon som er ny for meg.

Jeg har valgt og ikke ta for meg sopp, da det er mye lettere og finne god informasjon om sopp, samt at vi etterhvert har fått et par gode soppbøker her til lands (både for amatørene og de litt mer viderekommende). Likeledes skriver jeg ikke om urtemedisin, da sidene til urtekilden (www.rolv.no) gir god informasjon om dette temaet.

Når det gjelder samarbeid, så må jeg innrømme at jeg ikke hadde tenkt så veldig langt nå jeg skrev forrige innlegg. Snublet over temaet her på forumet og skrev inn litt på innskytelse. Kanskje kan siden min hjelpe også deg til å fange opp ny informasjon, som du også kan bruke på din side :) Jeg prøver til stadighet og få andre biologer til å bidra, men fellesnevneren er stort sett tidsproblemer... Håper antallet bidragsytere tar seg litt opp. Jeg har valgt og kun komme med informasjon om planter og bruksområder. På siden er det også mulig å legge ut oppskrifter for bruk av plantene, der hvor det er aktuelt. Bruk siden min hvis du finner noe nyttig, og henvis gjerne til den. Siden er fortsatt i oppstartsfasen, men håper det tar seg opp! Da din database ikke ligger åpen enda (så vidt jeg kan se), så er det jo litt vanskelig for meg å se hvor jeg kan bidra for deg:) En mulighet er jo å lage en felles database, evnt en wiki + en database hvor informasjonen legges etter at de korrekturlest og kilder er undersøkt og godkjent.

Link to comment
Share on other sites

Nå kan det hende jeg har oversett at det har blitt skrevet før, men hvis man koker opp vann med furunåler, så blir det en veldig got te.

Har lært denne metoden fra Bear Grylls som mener at furuteen inneholder 70% mere vitamin C enn apelsinjuice.

Det værste er at det faktisk smaker veldig godt :) .

Stemmer at Furunålste både innehodler C-vitamin og smaker godt. Du kan også prøve det samme med granbar og einerbar. Litt ulik smak, og litt mindre C-vitamin.

@Nyttevekster: Støtter forslaget om samarbeid. Det med tid er vel egentlig ingen faktor, men bare et spørsmål om hva en prioriterer... Akkurat nå er det 8 timersdag på ski (it's a dirty job, but some one got to do it 8)), og jobb med å få ferdig Tursiden på fritiden. Fikk foresten mailen, men kan ikke svare på "automail".

Et mulig forslag om samarbeid kan være at vi (og andre interesserte) samarbeider om å bygge ut en database på Wiki siden, og at jeg presenterer "ukas plante" samt artikler på tursiden. Du, og andre, er selvsagt invitert til å skrive gjesteartikler på siden, eventuelt bli med som faste skribenter i redaksjonen.

En av utfordringene om en velger et sololøp, er, som du nevner, bilder. Sesongen for noen planter er korte, og ikke alle vokser over hele landet.

:!: Oppfordrer alle som er interessert i noen av disse prosjektene om å melde sin interesse! Enten her på tråden, ved å benytte kontaktskjemaet på http://www.tursiden.net/kontakt/ eller ved å melde dere som interesserte på http://nyttevekster.wikidot.com/.

Link to comment
Share on other sites

  • 9 months later...
Mulig jeg er helt på bærtur her. Husker ikke hva dette våt-mark sivet heter. Men skal det ikke være snacks å spise den hvite bunnen etter litt steking ved bålet?

Dunkjevle du enker på?

Ellers hvis man har en flora: Alle plater med latinske Officinalis i navnet, er spisbare.

Link to comment
Share on other sites

Dunkjevle du enker på?

Ellers hvis man har en flora: Alle plater med latinske Officinalis i navnet, er spisbare.

Bingo!! Takker.. den skandinavisk/britiske versjonen av cattails. Den vokser seg vel ikke så stor og tykk som i den vestlige delen av verden. Men jeg tar vel ikke helt feil om denne da faktisk er spiselig?

Link to comment
Share on other sites

Husker når jeg var liten så pleide vi å grave opp og spise noe som ble kalt jordnøtter. De var runde med tagger og noen cm i diameter. Har lenge forsøkt å finne bilder eller hva desse nøttene heter på fagspråket uten hell. Jeg har søkt på google men får da bare sider som omhandler peanøtter. Noen?

EDIT: Søkte på google igjen og fant denne og det er nok den jeg mener: http://no.wikipedia.org/wiki/Jordn%C3%B8tt

Link to comment
Share on other sites

Husker når jeg var liten så pleide vi å grave opp og spise noe som ble kalt jordnøtter. De var runde med tagger og noen cm i diameter. Har lenge forsøkt å finne bilder eller hva desse nøttene heter på fagspråket uten hell. Jeg har søkt på google men får da bare sider som omhandler peanøtter. Noen?

EDIT: Søkte på google igjen og fant denne og det er nok den jeg mener: http://no.wikipedia.org/wiki/Jordn%C3%B8tt

vet hvilken du tenker på.. masse klase blomster hvite på den.. herre fjellforum innlegg er umulig fra mobil. elendig at jeg ikke ser hva jeg har skrevet.og vanskelig å rulle ned til.send knappen
Link to comment
Share on other sites

  • 6 years later...
  • 3 years later...

Er det noen her som har fått med seg arbeidet til Sopp- og Nyttevekstforbundet?
En ting er nyttevekstleksikonet de arbeider på for sine medlemmer:  https://soppognyttevekster.no/nyttevekster/nyttevekstleksikonet/
Men de har samlet arbeidet de har gjort i et hefte, med ringperm og alt, som slle kan kjøpe og ha glede av: https://soppognyttevekster.no/nettbutikk/standard-produkt/gronne-ville-nyttevekster-i-norge-kompendium/

Og jeg har egentlig mer enn nok med å lære meg å kjenne igjen og bruke planter herfra.

Det er også de små heftene til å stikke i lomma, som du kan få kjøpt på bokhandler rundt omkring.

Link to comment
Share on other sites

Var hittar man fridlyst dvs olovlig att plocka i Norge i SV tex Ramslök är lokalt fridkyst tex runt Lygnern vid Kungsbacka,en led jag vandrade under några dagar förra året.

Ett stort tätt bestånd och luktar friskt och gått i hela området växer ofta vid ekskog.

Man får tex ej ta granskott som är rikt på C-vitamin utan markägarens tillstånd.

Link to comment
Share on other sites

Håkan S skrev (5 timer siden):

Var hittar man fridlyst dvs olovlig att plocka i Norge i SV tex Ramslök är lokalt fridkyst tex runt Lygnern vid Kungsbacka,en led jag vandrade under några dagar förra året.

Ett stort tätt bestånd och luktar friskt och gått i hela området växer ofta vid ekskog.

Man får tex ej ta granskott som är rikt på C-vitamin utan markägarens tillstånd.

Tilgi meg om jeg tar feil, men jeg tror ikke det er så mange regler. Du kan ikke ta friske trær, og det betyr nok også granskudd, men elgen forsyner seg gjerne ganske godt av dette mens grana sørger for et visst overskudd, så selv lar jeg meg nok friste til å ta en her og der hvor det helt tydelig blir for tett for grana. Tilsvarende er det nok få skogeiere som protesterer om du tynner ut noen av de svakere skuddene  av bjørk, selje, osp og slikt. Spesielt om de står tett i klynger. (Og generelt er vi nordmenn ofte mer opptatt av «alminnelig sunt bondevett» enn vi er av regler, så det gjelder på ganske mange områder. Om vi klarer å oppføre oss pent nok til at forbud og regler ikke  trengs, så er vi glade for det.)

Dødt trevirke, bær og sopp kan du plukke, unntatt der det er folk som har rettigheter på å plukke for å livnære seg av. Det gjelder ikke bare åker og eng og slik, men også en del moltemyrer mot nord. 

Ellers er det en del arter som er sårbare og som man er forsiktige med. Blåveisen , for eksempel, bruker så lang tid på å sette blomst at når den først dukker opp bør den få stå i fred. En del er lokalt, så der får du bare lytte til lokale grupper og slikt. 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy