Gå til innhold
  • Bli medlem

haraldthi

Aktiv medlem
  • Innlegg

    40
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av haraldthi

  1. Det er vel egentlig ikke til å unngå om man vil ha et lite brennerhode og samtidig høy effekt. Du får ikke mye ut av en liten åpning uten at det går fort. Det er egentlig det samme med micro-brenneren jeg har fra Firemaple men der vet jeg det ikke er for nøye med effektiv forbrenning og slikt. Forøvrig kan jeg røpe at Herr Valle gir gode karakterer på CO-nivå på denne brenneren, som sier noe om hvor godt drivstoffet brenner. Fratrekket kommer for effektiviteten, antagelig på grunn av stor avstand fra brennerhode til kjele. Varmen blåser bort.
  2. Jeg kjenner ikke brenneren, men rent generelt: Gass-luft-blandingen blåses ut av hullene i så stor fart at flammen ikke greier å følge med, dan den bruker tid på å antenne den gassen som kommer til. Det er først når det hele bremser ned litt lenger ute at flammen klarer å følge med. Det behøver ikke bety at det dermed brenner dårlig, men det kan godt hende at gass-luft-blandingen blir feil helt der ute, eller at det kommer i kontakt med kjelen og kjøles ned for tidlig, og at det derfor ikke er så bra. Kan hende varmevekslerkjeler ikke fungerer best med det her? Det må testes, egentlig. Jeg måtte sjekke opp nettsiden til Randulf Valle i podcasten Uteliv da han gjør slike ting til tider, og han har en test på brenneren men den er for folk som sponser ham på Patreon. Det kan være verdt pengene om du liker å henge med på nerdeprat over temaet tur og slikt.
  3. Sier du fra hva du finner ut av? Jeg ser ikke hvorfor en norsk produsent skal bruke billige og dårlige materialer når resultatet uansett ikke blir billig, men de oppgir ikke hva de bruker. Og jeg henger meg på tråden da jeg har liknende interesser og ikke er alt for ivrig på å starte en ny tråd. Så *jeg* kan vurdere dun.
  4. Godt tips! Jeg måler 192 selv, og soveposer som selges for "opp til 195 cm" burde nesten vært anmeldt for villedende markedsføring. Ja du får kanskje tynt deg ned i posen, men komfort og varme blir en annen sak. Selv har jeg satset på dunposer uten rygg og glidelås, der du ligger rett på madrassen, ned mot minus ti. Kravet til madrass blir noe større, men du venner deg til det. Trøbbelet med glidelåsen hver gang jeg må opp og tisse (flere ganger hver natt) er borte, og det er spart noen gram vekt i tillegg. Men det kan lekke luft i kanten mot madrassen i blant og når det er kaldt får det jo litt konsekvenser. Jeg har heller ikke mye tørkemuligheter og begynner å se på pose for kaldere forhold da jeg vil opp på fjellet. En "normal" pose med glidelås denne gangen, for å hindre kaldlufts-lekkasje. En mulighet måtte være å bestille pose stor nok til å bruke den utenpå dunposen jeg allerede har, og bruke den i et system. Jeg vet ikke hvor godt det funker, men jeg tenker den ytre posen kan holde den indre på plass så lenge jeg da ikke drar hele systemet rundt. En annen mulighet blir full vintersovepose. Hva er anbefalinger for temperatur når målet er telt og kantgrop i norsk fjellheim, Hardangervidda inkludert, på vinteren? Påsketur kan skje, men jeg må ut og bevege meg midtvinters også. Jeg noterer meg Isbjørn-soveposene, hvor bra fyllmateriale bruker de egentlig når vekt jo også er viktig? Er dun et alternativ, eventuelt impregnert sådan, og hvor får man tak i slikt i størrelse "tilpasset minst to meter"?
  5. Selv holder jeg på med fluefiske, og der er supertynne sener et poeng. Fisken spytter fort kroken ut igjen om den kjenner sena så det blir en evig konkurranse. Likevel,er det noe poeng å bytte noe annet enn fortommer? Jeg opplever mere tap ved å bruke "alminnelige" men ikke fullt så gode knuter.
  6. haraldthi

    Østmarka

    For Ofa-området finner du en god del i fiskekartboka deres. Ellers vet jeg ikke så mye. Hva gjelder områdene sør for finner jeg av og til informasjon, og mange steder som i Langen er det "stangfiske tillatt". Det vil si at ingen egentlig passer på stedet så lenge det er i moderate former, og at du kan finne gjedde og abbor, foruten mort og en del annet men at det ikke røktes som noe "spennende fiskevann".
  7. Heh, det er lenge siden jeg har filetert abbor ja. Ei heller smågjedde eller annen mindre fisk. Men det gjør ikke noe, fordi beina er så tynne at det bare kiler litt i halsen om man skulle glemme å sile dem ut. Mye er gjort ved å rense litt med gaffel etter en tur i panna, og så kjenner men dem jo fort om det skulle komme noe i munnen også. Uansett er det delikatesse når det ellers gjerne blir tørrmat på tur. Av samme grunn gleder jeg meg gjerne over tusenbrødrevann. Mye bitevillig fisk, og kjærkomment tilskudd i kosten.
  8. Næææ! Den var spenndende! Er det noen som har prøvd en slik? Det er jo en morsom ide, men fungerer den? Aner meg at den lider av et noe smalt marked, men bortsett fra det altså?
  9. Laminær strøm vet jeg hva er, det er strøm uten turbulens. Så du vil få en stillegående brenner, og det er jo absolutt en fordel. Men om man skal blande gass med luft uten turbulens er man avhengig av at det skjer på andre måter, noe som tar tid. Så jeg tipper at de fører gass-luft-blandingen hele veien rundt en plate midt inne i det rommet du ser inne i brenneren. før den går tilbake inn til åpningen på toppen. https://en.wikipedia.org/wiki/Laminar_flow Det blir jo fort gjort å lage, da det bare er å presse og forme til tre plater, sette på et rør med ventil og skrue på den ene og false dem sammen. Men jeg mener fortsatt at det blir mye vekt for en i utgangspunktet enkel brenner. Og at den altså lett blir utkonkurrert av kinensiske varemerker som bygger seg opp, når denne teknologien ikke har sett store forbedringer de siste femti år.
  10. Det fins en del brennere med konsentrert flamme, men de pleier å være betydelig mindre og lettere enn denne her. Jeg har Fire Maple sin FMS-300 til 400 kroner, og selv om den støyer en del kan jeg anbefale den til vannkoking og små kopp-kjeler. Men altså ikke til stekepanner. For om du opplevde at stekapanna di fikk svidd belegg, har jeg opplevd at slike tynne panner blir bulkete av slike brennere. Det hjelper absolutt å bruke en tykkere og mer solid panne med bedre varmefordeling, men så var det dette med vekta da. I det hele tatt ser det ut til at Primus ikke har tenkt stort annet enn pris da de lanserte den brenneren her, og det er trist å se at Primus gjør. Jeg har etter hvert skaffet meg en Primus-brenner i helt andre enden av prisskalaen og denne fungerer godt, men ødelegger de ikke varemerket sitt ved å gjøre noe så billig som det her?
  11. Jeg har tilsvarende, bare en av disse foldbare utgavene som er lettere å bære med seg. Og under totalforbudet for et par år siden så jeg brannvesenet nevne slike brennere i samme vendingen som griller. Altså grillinnretninger. Det som er viktig er at det ikke brenner nede på bakken så denne varmes opp. Om du da fyrer bål på stein kan den sprekke, om du fyrer over røtter av bartrær (typisk gran eller furu) kan de lage ulmebrann som knapt oppdages før det kanskje tar fyr et sted i nærheten dager eller uker senere. Spredte glør som ikke varmer opp bakken er mer tilgivelig, så lenge det ikke er så tørt at de klarer å sette fyr på ting. Jeg liker uansett å sette brenneren min på stein, eventuelt ren jord, så den ikke kan sette fyr på mer enn det du lett kan slukke. Sjekk værmeldingen for området, yr i det minste viser gjerne et symbol om det er brannfare. Gul betyr for meg "vær forsiktig og vann bakken under før du setter i gang", orange betyr "helst ikke, og om du må er det helt greit å være litt paranoid", mens rødt er totalforbud.
  12. Jeg har en Ally 17, og vil si at det går greit å venne seg til stabiliteten bare man lærer seg litt grunnteknikk: Gå langs kjøllinja som om du balanserer på en stokk, og hold deg lavt i båten om du er usikker. Den vipper mest, og jeg har hvert fall aldri så langt opplevd at den velter. Når det kommer til åre liker jeg også de litt lange som Skogens Stønn anbefaler. Jeg har hørt selgere som argumenterer med at de brede gir mer kraft, men det trenger du egentlig bare når du padler stryk Smalere årer gir deg mindre styr med å holde den rett, lengden kompenserer på manglende bredde og du sliter deg ut lenge før dårlig tak med åra blir et problem. Du skal holde ut lenge, det er det som er viktig.
  13. Ja, men like mye hva slags sluker det er behagelig å kaste med. Og det er det disse "3-14 g" sier noe om. Om sluken er for tung i forhold til stanga vil stanga være for tynn, og det kjennes ut som om du prøver å kaste med en bit kokt spaghetti. I motsatt fall blir det mer som å kaste med en flaggstang, tung og uhåndterlig men nødvendig når slukene er store nok. Og ender du opp med å bøye stanga for mye vil den nok brekke ja. Det du spesielt må huske er at om du setter fast kroken eller på annen måte drar tungt, er å dra på langs av stanga og ikke på tvers så den bøyer seg, da slike fine og lette stenger sjelden tåler like mye som billige glassfiberstenger. For min del tenker jeg ørret og abbor når jeg hører om en slik stang, og det er det jo mye av her i landet. En utmerket stang til å dra ut på tur med, enten det er i marka eller på fjellet.
  14. Jeg har håp om å få fisk på mer enn et par hekto. Jeg har jo hørt at de kan finnes der?
  15. Angående den vekta, så har jeg dårlige erfaringer med fjærvekt når fisken bare veier en hekto eller to. Noe du lett får på slike fisketurer. Jeg fant også en tråd på Fluefiskeforum der de har dårlige erfaringer med foldehåv til elvefiske, da nettet blir tatt av strømmen og bøylen ikke er sterk nok til å unngå å bøye seg helt. Men fjellfiske er vel mest stillevann, og da går det vel greit. Jeg ville vel like vel prioritert et godt og langt håndtak da. Om du ikke har med deg vader, så kan det å gå ned på kne langt ute på ei myr bli en bløt opplevelse.
  16. Jeg skaffet meg forøvrig ny sekk på Villmarksmessa, og legger merke til at Rapala-håven ikke er så dum å få med seg om du har feste for isøks. Slik som her. Sekken er Aarn sin Load Limo, utgått modell, om noen lurer. Men jeg har overlastet sekkene mine til tider og jeg synes det er en spennende konsept. Selv om jeg ikke har prøvd den med tung last enda da.
  17. Den første lettvektshåven jeg har skaffet meg er Rapalas Karbon Trout Net. På 327g og med et middels langt håndtak er det lett i vekt, men ikke særlig pakkbart. Så jeg ser på det som finnes av sammenleggbare nett, med en bøyle som kan brettes ut og inn. De har på sin side gjerne ikke så lange håndtak, noe som jeg som fisker fra land synes er greit for å slippe å bøye meg ut i vannet. Så det er ikke noen prioritet.
  18. haraldthi

    Tørrmelk

    Takk. Jeg tørker en del mat selv, og da kan rent eggepulver være greit å ha som ingrediens. Om man får nok fisk kan det være greit å bruke grønnsaker uten egg, men i motsatt fall er grønnsaker uten noe ved siden av også trøtte greier. Så det får bli som det faller seg.
  19. haraldthi

    Tørrmelk

    Nå da melkemysteriet er i ferd med i bli løst, vet noen om gode kilder for tørket egg? Jeg tror jeg kan minnes noen som selger på postordre, men husker ikke navnet og prisen var så vidt jeg kan huske noe stiv. Jeg har også prøvd å tørke selv en gang, men endte bare opp med en stiv kake som var tørket fast i underlaget. Jeg måtte skylle av det meste for å i det hele tatt få det av. Så kjenner noen til alternativer rundt omkring?
  20. haraldthi

    Filter

    Takk, det må prøves! Fylle litt vann i posen før man drar av gårde kanskje, og så fylle filteret så det er mettet?
  21. Tilgi meg om jeg tar feil, men jeg tror ikke det er så mange regler. Du kan ikke ta friske trær, og det betyr nok også granskudd, men elgen forsyner seg gjerne ganske godt av dette mens grana sørger for et visst overskudd, så selv lar jeg meg nok friste til å ta en her og der hvor det helt tydelig blir for tett for grana. Tilsvarende er det nok få skogeiere som protesterer om du tynner ut noen av de svakere skuddene av bjørk, selje, osp og slikt. Spesielt om de står tett i klynger. (Og generelt er vi nordmenn ofte mer opptatt av «alminnelig sunt bondevett» enn vi er av regler, så det gjelder på ganske mange områder. Om vi klarer å oppføre oss pent nok til at forbud og regler ikke trengs, så er vi glade for det.) Dødt trevirke, bær og sopp kan du plukke, unntatt der det er folk som har rettigheter på å plukke for å livnære seg av. Det gjelder ikke bare åker og eng og slik, men også en del moltemyrer mot nord. Ellers er det en del arter som er sårbare og som man er forsiktige med. Blåveisen , for eksempel, bruker så lang tid på å sette blomst at når den først dukker opp bør den få stå i fred. En del er lokalt, så der får du bare lytte til lokale grupper og slikt.
  22. haraldthi

    Filter

    Jeg renser også vannet. Ikke fordi det er dårlig, generelt, men på grunn av risikoen for skit og daue dyr i vannet. Man kan komme ut for noe. Jeg har brukt BeFree-filteret en stund, men rensingen av filteret er på langt nær så effektivt som de skryter på seg. Det tetter seg, også om du skyller og klorer det, og vanngjennomstrømningen har blitt merkbart dårligere på under hundre liters bruk. Jeg hører også fra andre som har liknende problemer, så jeg er slett ikke fornøyd. Sawyer Squueze er anerkjent, selv om de mindre Sawyer-filtrene kan bli for små og trange for mange. Og det er vanskelig å få tak i her i landet. Så hva bruker jeg? Jeg tester ut UV-lys! Jeg har sett veldig lite langtidsanmeldelser av Steripen, og nysjerrig som jeg er måtte jeg prøve Adventurer-modellen deres. Det er helt klart ment for klart vann, men det har vi jo som regel nok av i Norge. Jeg har også med meg et forfilter som tar seg av det verste av partikler når det skulle være et problem, og metallflaskene jeg bruker bidrar antagelig til å reflektere lyset så det øker effekten. Så langt ser det ut til å funke. Vannet holder seg like godt på flaska som det jeg tapper fra krana hjemme. Det jeg bekymrer meg for er hvor solid den er, da den har et lysrør i kvartsglass som kan brekke om beskyttelseshetten faller av. Så jeg skulle veldig gjerne ønske meg en utgave med led-pære i stedet som ikke var så lang og sårbar. Jeg har uansett alltid med meg muligheter for å koke, så jeg skal klare meg om den svikter. Men det er en lett, kjapp og enkel måte å slippe å koke på når man ikke trenger det. Og jeg har uansett alltid med meg lader på langtur, så det er så langt en gannske fristende løsning.
  23. haraldthi

    Tørrmelk

    Østeuropeisk tørrmelk er nevnt. Markedet for tørrmelk og kondensert melk er så stort der at jeg tror Nestle egentlig ikke har noe større innpass. Du kan spørre på https://www.matmarket.no/ for eksempel, de leverer over post. Jeg har ikke sett noe i nettbutikken deres i det siste, men spør dem så kan det hende de ordner. De må bare vite at de får solgt det de tar inn.
  24. Er det noen her som har fått med seg arbeidet til Sopp- og Nyttevekstforbundet? En ting er nyttevekstleksikonet de arbeider på for sine medlemmer: https://soppognyttevekster.no/nyttevekster/nyttevekstleksikonet/ Men de har samlet arbeidet de har gjort i et hefte, med ringperm og alt, som slle kan kjøpe og ha glede av: https://soppognyttevekster.no/nettbutikk/standard-produkt/gronne-ville-nyttevekster-i-norge-kompendium/ Og jeg har egentlig mer enn nok med å lære meg å kjenne igjen og bruke planter herfra. Det er også de små heftene til å stikke i lomma, som du kan få kjøpt på bokhandler rundt omkring.
  25. haraldthi

    Tørrmelk

    Etter at Nestle sluttet å selge sin, så neppe. Jeg får min fra østeuropeiske butikker i Oslo. Polsk tørrmelk, gjerne, som er helt grei så lenge du vet at den ikke er tilsatt alt mulig og at den lett kan klumpe. Rør den ut før du blander i mye vann (enten i tørrvarer eller til en grøt) så går det greit.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.