Gå til innhold
  • Bli medlem

Om turistforeninger i Norge og Sverige (utskilt)


paalv

Anbefalte innlegg

Kjære Ragnar !

Jeg er enig i at en diskusjon om vannkraft alene kanskje ikke hører hjemme her, men som en sak som DNT beskjeftiger seg med hører den så absolutt hjemme.

Men først dette: Jeg har ingen, absolutt ingen, konkrete bevis/eksempler på "udemokratisk" saksbehandling i DNT (eller dens lokalforeninger) Tvert i mot føler jeg meg ganske trygg på at alt foregår "in optima forma". Men det forhindrer ikke innslag av "nepotisme" som jeg STILTE SPØRSMÅL om. Jeg innrømmer en uheldig formulering så det er sakt.

Ja, jeg er nok på kollisjonskurs, ikke bare med deg, men også med store deler av det politiske miljøet. Jeg er imidlertid i meget godt selskap ettersom, jeg tør si, omtrent alle eksperter på energiforsyning er samstemte om , som du også sier at "energiforbruket" snart "går gjennom taket". Hva vil du, Ragnar, gjøre med det?? Og her må du svare med noe annet enn bare å vise til "alternative energikilder" (som ikke er der !!) Du må fortelle hvilke REALISTISKE alternativer vi har I DAG, og som NB! er mer miljøvennlig enn vannkraft. For meg er dette et VALG MELLOM ONDER for å si det på den måten. Heller ikke jeg har ET ØNSKE om å "legge alle elver i rør" men jeg vil ha strøm til den PC-en jeg nå sitter ved og til vår fastlandsindustri (som for en stor del er bygget opp og helt avhengig av rimelig og sikker strømforsyning) og næringsliv forøvrig.

Jeg fastholder at DNT vil være sterkt MEDSKYLDIG hvis en krise kommer, men den kommer nok ikke fordi vi dog har ansvarsbevisste politikere som vet å ta til vettet NÅR DE MÅ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
  • Svar 64
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Kjære Ragnar !!

Jeg har lest innlegget ditt en gang til litt mer grundig og ser at du peker på at gasskraft, det har vi allerede. Javisst, men betyr det at du aksepterer det som et godt/akseptabelt alternativ til vannkraft? Det er bra, men da "prioriterer du vel bort forurensningsproblematikken" og etablerer deg som en "sektortenker" for ikke å si "en sektoraktivist" som blåser i ozonlaget? Er du her på linje med de høye herrer i DNT?

Du sier også at du ikke vil gå inn for flere "store" vannkraftutbygginger. Hva som er "stort" i denne sammenheng kan saktens diskuteres. Men kan jeg oppfatte deg slik at du aksepterer utvidelse/oppgradering av, jeg vil kalle det, "mindre/lokale" kraftverk så er det bra. Og et spørsmål til: Hvor plasserer du Vefsna på denne " stor - mindre" skalaen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hei alle sammen!

Ettersom moderator har døpt denne tråden "norske og svenske turistforeninger" kan det kanskje ha en viss interesse å få vite litt om hvordan en nordmann finner seg til rette i de svenske fjell og på "fjellstasjoner" og "fjellstugor".

Mine etterfølgende betraktninger bygger bare på det jeg selv har opplevd (sett og hørt) under vandringer på "Kungsleden" og tilgrensende "markerade leder" mot Norge navnlig Sulitjelma, Hellemobotn og Bjørnfjell/SørTroms.

Jeg har mange ganger spurt meg selv om ikke jeg er den eneste nordmann, i alle fall "søring", som vandrer der. Jeg har aldri møtt noen nordmann, men derimot tyskere, hollendere og franskmenn . Jeg har nok sett noen få norske navn i noen få hyttebøker, men jeg tror jeg kan telle dem på en hånd. Hvorfor er det slik? Jeg tror mye av svaret må ligge i at vi nordmenn "er oss selv nok". Hvorfor skal vi reise den lange veien til Lappland når vi har Jotunheimen og Hardangervidda osv ? Hvorfor gå over bekken etter vann? Sant nok! Men den som har litt lopper i blodet og syns han har sett det meste av "steinrøysa" er Lappland et utmerket alternativ. Flotte hytter og "leder" og hyggelige mennesker over alt.

Det første som forbauser en nordmann som kommer fra Jotunheimen og har opplevd diskusjonen om "varder" og røde T-er, er de to meter lange stengene, med et stort kors i toppen, som med 50 meter avstand markerer "leden". Dette er, er jeg blitt fortalt, primært en vintermarkering (permanent sådan) men ettersom "sommarleden" stort sett følger samme trase, blir det også det.

Over myr og også andre steder, f.eks partier med mye stein, kan det ligge opp til flere hundre meter sammenhengende klopper eller "spång" som svenskene sier. Spångene er brede ( minst tre tykke planker i bredden) og er meget gode å gå på. De mest fintfølende vandrere i Norge vil bli sjokkert av å se all denne trelasten og det er nok mange svensker som også missliker det de ser. Lappland har mange og brede elver og der er det mange steder bygget permanente broer i stål som står mot alt.

"Hyttesystemet" virker på en måte litt mer gjennomtenkt enn i Norge. Mellom "fjellstasjonene" som nærmest er for høyfjellshoteller å regne ligger det "stugor" som, hva det bygningsmessige angår, ligner svært mye på våre selvbetjeninshytter. Standarden er vel imidlertid gjennomgående noe høyere enn i Norge. Her må jeg skyte inn at jeg har ikke sett de aller nyeste norske hyttene. I stugorna er det som regel en "stuværd" som selger proviant. Men han/hun har ikke det store utvalget som vi finner i Norge, bare noe hermetikk og litt kjeks/posemat. Svenskene bærer med seg mye mer mat i ryggsekken enn det vi gjør. Mellom stugorna ligger det enkelte steder mindre "vindskydd" (nødhytter/rastehytter) som ikke er beregnet på overnatting men som i nødsfall godt kan brukes til det. I stugorna, i alle fall noen av dem, er det nødtelefon til "polisen" som også tar i mot "korte meddelanden til frugan som sitter der hemma och er engstlig når inte farsan och pojken har hørt av sig på två dagar" !!

Et særegent trekk ved Lappland er "samebyene" hvor guttungene tilbyr røkt fisk som smaker helt fortreffelig.

Prisene på fjellstasjonene og stugorna er generelt sett høyere enn i Norge, men fjellstasjonene har en avdeling for "selvhushold" hvor det går an å bo billig på egen medbrakt mat som man tilbereder i et velutstyrt felleskjøkken.

Alle de rutene jeg har gått er "lettgåtte". Avstanden mellom stugorna er ikke avskrekkende.

"Det store" og "barske" i Sverige er å gå på Kebnekaise og i Sarek hvor det ikke er stugor og heller ikke "markerade leder". Men der har jeg ikke vært for dit bør man ikke gå alene. Jeg har bare vært ved to av "inngangsportene". En dag går jeg vel inn håper jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reiste til fjells i helga(fred.-mand.) på ei hytte eg har eit spesielt forholdt til. Var oppe i grålysinga søndag, i strålande vær, og gjekk ein tur rundt hytta. Såg eit par rypekull, kanskje dei som vekte meg ein time tidlegare då dei sat utanfor hyttevindauget. Har eit utsiktspunkt der eg brukar å sjå etter hjort i dalen under. Hørte berre kronhjorten brøle, men fekk ikkje auge på dyr.

På veien opp til hytta går stien over demninga på eit regulert vatn. I går var det berre nedtappa 1 meter, knapt synleg. I sommar derimot var det tappa 15 - 20 meter, det såg ut som eit bombekrater. Ikkje særleg vakkert. Anlegget vart bygt før ordet minstevassføring var oppfunne, og utan restriksjonar på kor mykje det kan tappast. Du synest slikt er greit å sjå på Brage??

Kva meinar du eigentleg at DNT skal, eller bør gjere? Gå ut og sei ifrå at no er det desverre nok folk i fjellet, og på hyttene. Heretter må det forbehaldast dei som alt har eit forhold til fjellet. Eller skal organisasjonen legge vekk sitt naturvernegasjement, og sei at det får andre ta seg av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Det er faktiskt bare på "Kungsleden" du finner disse stygge stigmarkeringar (plåtstolpar med kryss på). Det er sansynligtvis et offer for sikkerhetsmentaliteten i Sverige. Dessutom är det en massa skotrar i Svenska fjällen och de uppskattar nog reflexstolparna. Svenske fjällturister med noen erfaring undviker gjerne Kungsleden. Kebenekaise har dog leder (uten stålstolper). Sarek er ikke så mye villmark under høgsesong. Allt før mye folk før at villmarksfølelse ska innfinne sig. Prøv då isteden øster om Rago Nasjonalpark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktiskt bare på "Kungsleden" du finner disse stygge stigmarkeringar (plåtstolpar med kryss på). Det er sansynligtvis et offer for sikkerhetsmentaliteten i Sverige. Dessutom är det en massa skotrar i Svenska fjällen och de uppskattar nog reflexstolparna. Svenske fjällturister med noen erfaring undviker gjerne Kungsleden. Kebenekaise har dog leder (uten stålstolper). Sarek er ikke så mye villmark under høgsesong. Allt før mye folk før at villmarksfølelse ska innfinne sig. Prøv då isteden øster om Rago Nasjonalpark.

Permanenta vinterleder finns på betydligt fler ställen, t ex finns vintervarianter

av de flesta stugetapperna i Sylarna (även på norsk sida); jag har gått Mavasleden,

där det fanns en vinterled ett stycke vid sidan. (Mavasleden är förresten

tämigen ensam.)

Allt framgår av Fjällkartan.

Man kan inte säga att dessa markeringar speglar någon särskild svensk mentalitet;

det som skiljer Sverige från Norge och f ö en del kontinentala länder

är ju endast att

markeringarna är *permanenta*. Däremot kunde man ju peka på raststugorna med telefon,

ofta halvvägs mellan stugorna.

Västra *och* "inre" Padjelata (färdvägen förbi Råvvejaure) hör helt visst till den ensammaste

i Sverige. Man kan vadnra mycket ensam i Vindelfjällen, också, utanför stugleden,

som ändå verkar gå rätt mycket i skogen. Kan kombineras med Ranafjellene

(kanske sagt detta förut)

il C.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Agnar!!

Fint at du stiller direkte spørsmål så vi kan få en diskusjon med litt mening i.

Nei, jeg liker ikke "bombekratere" jeg heller, men det er dessverre en pris vi enkelte ganger må betale for den strømmen som vi (alle nordmenn og andre også) ikke kan være foruten. Som du selv sier så forsøker vannkraftutbyggerne (takket være innsatsen fra deg og andre likesinnede) nå å unngå slike kratere som du har sett.

Det jeg først og fremst kritiserer DNT for er den ensidige agitasjonen mot ALL videre vannkraftutbygging (og visstnok også gasskrafturbygging og vindmøller) uten tanke på at energiforsyningen faktisk er livsviktig for oss alle.

Ellers har jeg pekt på, det jeg mener er inkonsekvent i at DNT på den ene siden vil ha så mange som mulig (unge og gamle, inklusive utlendinger) ut i de norske fjell og samtidig stadig snakker om hvor sårbart og utsatt for slitasje fjellet er. Jeg sier (NB!) IKKE at jeg personlig har så mye i mot denne politikken, men som selvsakt også har et økonomisk motiv ved at den gir penger i kassen og "arbeidplasser i distriktene". Noen kaller dette "kommersialisering av naturen" .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Man kan inte säga att dessa markeringar speglar någon särskild svensk mentalitet; det som skiljer Sverige från Norge och f ö en del kontinentala länder

är ju endast att markeringarna är *permanenta*. il C.

Âr oenig! Det svenska samhället är betydlligt mer säkerhetsorienterat än det norska. Efter 28 års erfarenhet av Sverige och tre år av Norge märker jag stora skillnader. På jobbet (har samma jobb på Gardermoen som jag hade på Arlanda), i friluftslivet, cykling, "barnsäkerhet", säkerhet vid fjällstup (kan førklaras av geografin...). Varfør tror du vi tillverkar Volvo i Sverige och inte Porche?

Varfør ska vi ha dessa otroligt størande markeringar i svenska fjällen? Âr det før skotrarnas skull? Âr det før dyrt att "kvista" som i Norge? Âr det før att man skall kunna orientera sig under orkan? I detta fallet tycker jag svensk säkerhetsmentalitet har gått før långt. Dessutom har de øverdrivet med spångar (treplank at gå på) längs Padjelanta leden.

David

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Âr oenig! Det svenska samhället är betydlligt mer säkerhetsorienterat än det norska. Efter 28 års erfarenhet av Sverige och tre år av Norge märker jag stora skillnader. På jobbet (har samma jobb på Gardermoen som jag hade på Arlanda), i friluftslivet, cykling, "barnsäkerhet", säkerhet vid fjällstup (kan førklaras av geografin...). Varfør tror du vi tillverkar Volvo i Sverige och inte Porche?

Varfør ska vi ha dessa otroligt størande markeringar i svenska fjällen? Âr det før skotrarnas skull? Âr det før dyrt att "kvista" som i Norge? Âr det før att man skall kunna orientera sig under orkan? I detta fallet tycker jag svensk säkerhetsmentalitet har gått før långt. Dessutom har de øverdrivet med spångar (treplank at gå på) längs Padjelanta leden.

David

Jag uttalade mig inte om skillnaden i mentalitet; jag bestred bara att just vintermarkeringarna

var ett uttryck för den saken. Raststugorna och hjälptelefonerna är en annan sak.

Man ska nog fråga någon annan än mig varför vi har ledkryssen, men delvis kan det ha att

göra med att vintersäsongen är mycket längre och att lederna genomsnittligt ligger längre

från civilisationen. Själv går jag i ide på vintern, dvs. jag arbetar så mycket jag kan,

och tar sedan så långa sommarferier det nånsin går. Så jag skulle inte sörja

om vintermarkeringarna försvann; de är OHYGGLIGT fula. Den vid Naturkompaniet

på Sveavägen i Stockholm kan få vara kvar ...

(sen går jag inte så gärna i Sverige, jag varit mer i Andorra än i Lappland, som sagt)

Vilket säkerhetstänkande som präglar cyklingen i Sverige vore kul att få veta,

men inte i detta forum. Folks beteende speglar knappast någon tankeverksamhet alls.

Spänger. Det är säkerligen för mycket av detta, det är fult och de är hala att gå

på i regn. Jag har minnen av detta från Jämtland där marken ofta

är otroligt sumpig.

I Norge finns sådant nästan bara i Rago. Dock vet jag att spångning i första hand

är tänkt som naturskydd, inte som hjälp för vandraren. Minns från sommaren 1988

när jag gick mellan Storengdalen och Junkerdalen; sista biten i björkskog;

vid varje glänta vidgade sig den geggiga och uppgångna stigen i gigantiska

gyttjepölar, som naturligtvis blir fler och större när folk tar omvägar.

il C.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!!

"Ledkryss" og " Spångning"

Jeg har stilt meg spørsmålet om disse tiltakene kan ha en historisk forklaring ved at de kanskje er startet opp lenge før det ble "inn" å snakke om å begrense de fysiske inngrep i naturen også i Sverige. Risikoen ved å ferdes i fjellet var vel også større tidligere, så sikkerhetsaspektet kan også ha veid tyngre enn i dag. Jeg er forøvrig blitt fortalt at tiltakene er finansiert av staten som ledd i "glesbygdspolitiken" i Lappland.

Hvorom allting er: Personlig blir jeg "størd" hverken av kryssene eller spångene, men jeg kan forstå at andre blir det, i alle fall en fin sommerdag og når du ikke går alene en vinterdag som jeg gjorde en gang fra Abisko over Alesjaure og Unna Allakas til Bjørnfjell. Da var det fint å ha "ledkryssen" å gå etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Ellers har jeg pekt på, det jeg mener er inkonsekvent i at DNT på den ene siden vil ha så mange som mulig (unge og gamle, inklusive utlendinger) ut i de norske fjell og samtidig stadig snakker om hvor sårbart og utsatt for slitasje fjellet er. Jeg sier (NB!) IKKE at jeg personlig har så mye i mot denne politikken, men som selvsakt også har et økonomisk motiv ved at den gir penger i kassen og "arbeidplasser i distriktene". Noen kaller dette "kommersialisering av naturen" .

Det har gått ei stund sidan Brage skreiv dette, men av forskjellige årsaker har eg ikkje svart på det før.

For det første, som eg har påpeikt tidlegare, eg trur ikkje det er rett at DNT går mot all vasskraftutbygging og gasskraft. Motstanden sentralt er konsentrert om store prosjekt som har stor betydning for friiluftslivet, og om forurensande gasskraftverk. At lokallag av DNT kan engasjere seg i saker lokalt er nok tilfelle, men langt frå i alle saker.

At fjellet er sårbart og utsatt for slitasje er sant, men det må vel gå an å sjå forskjel på veibygging og kraftutbygging, og den eventuelle slitasjen som skjer ved at folk går i naturen? Og DNT er som fleire har peikt på ikkje ein kommersiell organisasjon, og at virksomheita gjev så mange arbeidsplassar i distrikta er vel heller ikkje rett.

Har vanskeleg å sjå for meg ein organisasjon som ikkje skulle vere interessert i å få fleire medlemmer. Om ein slutta arbeidet med å verve fleire medlemmer, så ville det jo på sikt føre til ei forgubbing og stagnasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Agnar !

Så vidt jeg kan se mener moderator Ragnar at ditt innlegg egentlig/tematisk hører hjemme under "Fjellvandring - Turistforeningen viser vei". Jeg vil vente og se om han flytter det dit før jeg går nærmere inn på dine synspunkter. Det vil forøvrig øke sannsynligheten for at flere tar del i diskusjonen som jeg mener er både interessant og viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Brage.

Innlegget ditt som eg refererte til vart skrive etter at Ragnar hadde oppretta denne nye tråden. Poenget er heller ikkje å diskutere vasskraftutbygging, men

DNT sine holdningar til slik utbygging og andre spørsmål som gjeld foreninga.

Berre fint om andre deltek i debatten, men det skjer vel like gjerne i denne tråden som i ein anna?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hei Agnar !

Jeg skjønner at vi har ulik oppfatning av hvilken "tråd" som er den rette. Med tanke på at mange sannsynligvis først og fremst klikker seg inn der hvor de tror det er noe som interesserer dem, vil jeg tro at en tråd som henviser til "Turistforeningen viser vei" virker mer spennende enn en tråd som også omhandler svenske turistforeninger. Men dette valget vil jeg overlate til moderator.

Jeg kan heller ikke svare på om DNT går mot absolutt all vannkraftutbygging.

Men det jeg vet, og du vet, og alle andre noenlunde oppegående avislesende friluftsinteresserte mennesker i dette land vet, er at DNT holder en meget høy profil i motstanden mot vannkraftutbygging. Historisk sett er dette en aktivitet som ligger langt utenfor DNTs opprinnelige formål nemlig å legge forholdene i fjellet best mulig til rette for fotturister. Jeg føler meg ganske sikker på at når det gjelder dette formålet så har DNT fortsatt solid støtte i medlemsmassen.

Vannkraftutbygging er en helt annen sak hvor det sier seg selv at det store antall medlemer (ca 350 000 ?) har ulike oppfatninger. Det er vel ingen som melder seg inn i, eller forblir medlemmer i, en turistforening for å protestere mot vannkraftutbygging ? Men for oss "vandrere" er DNT på en måte en monopolbedrift som vi, bokstavelig talt, ikke kommer utenom. Meg bekjent har DNT aldri foretatt noen undersøkelse blant medlemmene og spurt om deres oppfatninger. Det er for enkelt å si at de styrende organer er demokratisk valgt.

Når det så gjelder realitetene i saken, selve utbyggingen av de enkelte anlegg/vassdrag, så har jeg på mine vandringer fra Finnmarksvidda i nord til Haukeliseter i sør over flere år sett ganske mye av den utbygging som har funnet sted. Det er intet av det jeg har sett som opprører meg og får meg til å mene at det jeg har sett burde vært ugjort. Intet er gjort for moro skyld, men for å skaffe strøm/energi til oss alle. Dette desto mer som vi vet at forhold ved alle andre energiformer er langt mer betenkelige enn ved vannkraften.

Jeg mener at DNT ikke har noe mandat fra sin medlemmer til å opptre som den gjør i vannkraftsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La det vere heilt klart: eg er medlem av DNT; ja, og eg har vore involvert i det lokale turlaget; ja, men det er ikkje det same som at eg er einig i alt som DNT gjer.

Eg meinar likevel at organisasjonen har utført eit viktig arbeid på fleire felt i tilrettelegging for friluftslivet her i landet.

"DNT skal arbeide for eit enkelt, aktivt, trygt og miljøvenleg friluftsliv, med vekt på vern av urørt natur." Dette er sitat frå § 1 i DNT sine vedtekter, og viser at naturvern er nedfelt i grunnholdningane i organisasjonen. DNT har godt 200.000 medlemmer, og det må vere ein grunn for at så mange vel å melde seg inn. Det ville vere rart om alle skulle vere einige i alt som vert sagt og gjort i ein så stor organisasjon. Ein undersøkelse frå 95 viser allikavel at 80 % av medlemmene støttar det arbeidet som vert gjort for vern av norsk natur.

DNT har over 400 hytter, spreidd over heile landet. Berre O&A-avdelinga har rundt 100 hytter, med anslagsvis 25000 overnattingar kvart år. Kva om DNT ikkje fanst, og halvparten av dei som i dag nyttar hyttene, skulle bygge si eiga hytte. Ville ikkje det ha ført til eit enno større press på naturen, særleg i dei områda der hyttebygginga er eit problem i dag.

Dnt i ein momopolsituasjon? Går det an å sei om ein ikkje kommersiell, idèell organisasjon? I dei mest sentrale områda finst det då mange private turisthytter. Og som mange her på forumet gjer: det er framleis fritt å vandre i norsk natur, og bere med seg "hytta" på ryggen.

Brage:alle faktaopplysningane i dette innlegget finn du på www.turistforeningen.no.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Agnar !

Jeg er, stort sett, enig i alt det du sier om DNT. Jeg har nok vært medlem i DNT like lenge som deg og er ganske godt oppdatert på alle "faktaopplysninger".

Det jeg er uenig i er den, etter min mening, ensidige og ureflekterte agitasjon som DNT sentralt bedriver mot vannkraftutbyggingen. De "skadene" som utbyggingen påfører naturen er betydelig overdrevet og er en pris vi må betale for den samfunnsnytte som vannkraften representerer sammenlignet med andre former for energi.

Når jeg sier at DNT er en "monopolbedrift" så henspiller det på, og det tror jeg du har forstått, det forhold at DNT (og andre turistforeninger) er den/de eneste som kan ha hytter i verneområder/nasjonalparker. Vi som vil inn der er "prisgitt" en slik hytte dersom vi ikke vil ligge i telt. Vi har intet valg og da er sammenlignigen med "monopol" nærliggende. Vi kan ikke "velge bort DNT" på samme måte som vi kan velge Q-melk istedet for Tine når vi får vite at Tine støtter "Nei til EU" med penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg er uenig i er den, etter min mening, ensidige og ureflekterte agitasjon som DNT sentralt bedriver mot vannkraftutbyggingen. De "skadene" som utbyggingen påfører naturen er betydelig overdrevet og er en pris vi må betale for den samfunnsnytte som vannkraften representerer sammenlignet med andre former for energi.

Her blir vi nok ikkje einige same kor lenge vi diskuterer(utan at det er noko mål i seg sjølv).

Når jeg sier at DNT er en "monopolbedrift" så henspiller det på, og det tror jeg du har forstått, det forhold at DNT (og andre turistforeninger) er den/de eneste som kan ha hytter i verneområder/nasjonalparker.

Dette er jo feil! Det finst både private hytter, private turisthytter og DNT hytter i nasjonalparkar. Det er ingen så vidt eg veit som har fått bygd hytter etter at det er oppretta ein nasjonalpark. Dei hyttene som ligg der i dag, var bygd lenge før områda vart verna. Alternativet måtte då vere å fjerne dei, og det kan sjølvsagt diskuterast om det skulle vore gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Agnar !

Jeg skal være litt mer direkte så forstår du kanskje bedre hvorfor jeg sier at DNT på en måte er en "monopolbedrift ". Hvis jeg vil gå fra Fondsbu til Leirvassbu etter DNT-ruten så må jeg overnatte på Olavsbu. Vil jeg en tur inn i Rondane så kommer jeg ikke utenom Rondvassbu. Ingen andre enn DNT har, eller kan tenkes å få, samtykke til å føre opp hytter i konkurranse med DNT i disse traktene. Jeg er ganske sikker på at du skjønte at det var dette jeg siktet til. Ellers kan jeg fortelle at jeg etter mange års vandringer har ganske god oversikt over alskens hytter/husvære i alle norske fjell fra Finnmarksvidda til Haukeliseter. For et par år siden huket jeg av i hytteoversikten til DNT og fant ut at jeg hadde besøkt ,jeg tror jeg kom til ca 80%, av samtlige turistforeningshytter (betjente og selvbetjente etc. samt og typiske "vandrerhytter" som er private) og flere av dem opp til mange ganger.

Jeg er ellers enig i at vi nok ikke blir enige når det gjelder de "skadene" som vannkraftutbyggingen påfører naturen. Jeg syns for mitt vedkommende at det er beklagelig at DNT (og andre turistforeninger) er så ensidige i sin kritikk og ikke viser et større samfunnsansvar i synet på energipolitikken i landet vårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg vil gå fra Fondsbu til Leirvassbu etter DNT-ruten så må jeg overnatte på Olavsbu.

I så fall overnattar du på den private Leirvassbu. Eller du kunne lagt turen østover og komme til den private Memurubu.......

Etter som eg tydeleg vis ikkje heilt klarer å følge tankegangen din, så kan du kanskje forklare når, og korleis DNT klarte å få eit slikt monopol som du meiner dei har??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Agnar ! Jeg prøver en gang til. Du sier at når jeg går fra Fondsbu om Olavsbu til Leirvassbu så overnatter jeg på Leirvassbu. Ja, hvis jeg var så sprek som du tydeligvis tror at jeg er, så kan jeg eventuelt også gå videre til Spiterstulen eller ta snarveien over Smørstabbreen til Krossbu. Begge disse hyttene er også private.

Hvorfor tror du DNT har ført opp Olavsbu der den ligger i steinura oppe i Rauddalen ? Kan det være fordi enkelte vandrere syns det er litt langt å gå strekningen på en dag ? "Til fots i Norge" oppgir ca 9 timers gangtid. Hverken jeg eller du kan tenkes å få lov til å oppføre en "konkurrerende" hytte i Rauddalen.

Altså: Olavsbu har "monopol" på overnattingsgjester i Rauddalen. ("Monopol" = "enerett til å utøve en bestemt økonomisk virksomhet" Gyldendals fremmedordbok 1962 side 184)

Jeg gjentar her hva jeg har uttalt ovenfor at DNT "på en måte" har monopol på hyttedrift på enkelte steder. Vil vi ha en seng så må vi ta det DNT- hytta har å tilby på samme måte som vi må akseptere det utvalget Vinmonopolet har å tilby når vi vil ha en flaske vin. Jeg er selvfølgelig enig i at DNT ikke er en rendyrket "økonomisk virksomhet" som bare har profitt som eneste motiv. Men når dette er sakt, så vil jeg tilføye at det er vanskelig å bedømme og vurdere hvilke motiver som driver/motiverer DNT, i alle fall for et utenforstående enkeltmedlem. Vi vet f.eks. intet om hvordan driften av enkelte hytter balanserer. Kanskje er det riktig, i fellesskapets interesse, at vi ikke får vite det og jeg må ikke misforstås dithen at jeg er en talsmann for flere ("konkurrerende") hytter i DNT-land. Det er imidlertid et uomtvistelig faktum at DNT har en meget dominerende posisjon når det gjelder utviklingen i fjellheimen vår. Denne posisjonen må ikke misbrukes og det må vi som bruker fjellet passe på ikke skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brage.

Olavsbu ble ikke bygget for å tjene penger for Turistforeningen. Den ble bygget for at folk som er glad i fjellet skal kunne glede seg over å besøke dette vakre fjellområdet. Jeg skjønner ikke denne mistenkeliggjøring av motivene for Turistforeningens virksomhet. Er du like mistenkelig overfor alt og alle, da har du et alvorlig problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brage.

Olavsbu ble ikke bygget for å tjene penger for Turistforeningen. Den ble bygget for at folk som er glad i fjellet skal kunne glede seg over å besøke dette vakre fjellområdet. Jeg skjønner ikke denne mistenkeliggjøring av motivene for Turistforeningens virksomhet. Er du like mistenkelig overfor alt og alle, da har du et alvorlig problem.

Kjære "ods" ! Jeg begriper ikke at det går an å misforstå så totalt som du gjør. Du kan ikke ha fulgt særlig godt med i denne diskusjoen. Selvfølgelig vet jeg at Olavsbu ikke ble bygget for at DNT skulle "tjene penger" som du uttrykker deg. Men uten penger kan ikke driften opprettholdes ! Det er du vel enig i ? DNT arbeider sikkert hardt og godt for å få inn nødvendige midler både til dette og hint. Som oss alle andre mener sikkert også DNT at organisasjonen alltid har for lite penger til å gjøre alt det den kunne ha lyst til. Personlig kan jeg tenke meg å betale en høyere kontingent enn det jeg gjør og likeså at bidragene fra det offenlige ble større. Men det er ikke til å komme forbi at DNT mange steder de facto har en "monopollignende" stilling (hvis dette uttrykk høres litt bedre ut)på overnattingsmuligheter. Og, NB!, jeg sier ikke at jeg er imot eller beklager dette som dog er et faktum ingen kan bestride. Det overrasker meg at noen kan være uenig i dette. Nå lurer jeg på hvem som egentlig "har et problem" !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg har ikke hatt tid til å lese gjennom hele denne tråden, men har et spm til dere som er imot at DNT har det dere kaller for "monopol" på hytter i deler av fjellheimen. Hva er alternativet?

At alle som vil det kan slenge opp ei hytte i hvor som helst i våre nasjonalparker?

Eller at ingen skal ha rett til å bygge hytter slike steder, og at vi alle skal sove i telt?

DNT må gjennom en lang papirkvern for å sette opp slike hytter. Ev. er hyttene bygd før området ble nasjonalpark. Andre filuftsorganisjoner har vel også muligheten til å gjøre det samme? Betingelsen er, som jeg har skjønt det, at hyttene skal være til allmenn benyttelse?

Personlig vil jeg gjerne beholde deler av fjellheimen uten både vannkraft og DNT-hytter. Det er desverre ikke mange "villmarksområder" igjen i Norge nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.