Gå til innhold
  • Bli medlem
IGNORED

Med stormen ”Ulrik” i hælene på Sørvestre Smørstabbtinden og Skredahøin


Anbefalte innlegg

Med stormen ”Ulrik” i hælene på Sørvestre Smørstabbtinden og Skredahøin

Jeg har alltid store ambisjoner for turene jeg legger opp til, men denne gangen måtte jeg gå noe kortere enn hva jeg hadde håpt på. Etter hvert som stormen flyttet seg nordover måtte jeg også flytte meg. Arne (tinderangling.no) tok i mot meg på Dovrefjellet noen få timer før at Sognefjellsvegen ble stengt på grunn av dårlig vær. Originalt hadde vi planlagt en helg i Leirdalen på Leirvassbu, men en helg på hytten til Arne var absolutt ikke å forakte.

Fredag 24. oktober (Sognefjell):

På grunn av kortere dager, må jeg legge opp til fjellturer som er noe kortere enn de foregående jeg har gått i år. Jeg ville ikke gi opp planen om Sognefjellet eller Leirdalen denne helgen og jeg kjører sørover klokken 05.00 fra Oppdal. Over Dovrefjell er det stjerneklart og været ser egentlig strålende ut. (Eller det var ikke helt strålende da det så ut som vindpølsa ved Fokstugu holdt på å blåse bort). Over den nye Sel vegen ser jeg mørke skyer og regnet begynner å gjøre ruten våt da jeg passerer rundkjøringen ved Shell på Vågå.
Skepsisen bygger seg sakte men sikkert opp, og den ser ikke ut til å avta i det hele tatt til nærmere jeg kommer toppen av Sognefjellet. Brøytekantene starter litt nedenfor Krossbu og jeg ser at snøfokket blir dratt ut i fra toppene. ”For en herlig dag”, tenker jeg inni meg. Jeg stopper ved fantesteinen og kjenner at vinden river og rister i bilen. Etter tankefullt klesbytte i lesiden av Sognefjellshytta parker jeg bilen ved fantesteinen etter å ha brøytet bort snøklumper og annen snø som jeg ikke vil presse bilen over.
Det er årets første trugetur og jeg får et skikkelig deja vu der jeg går innover mot Falkberget og kanten av Smørstabbrean. Mayhassen og jeg hadde en lignende tur for ca et år siden i lignende vær. Den eneste forskjellen denne gangen må være at trugene holdt hele vegen. Det går sakte mot toppen av Storoksle på 1927 moh. Vinden jobber stadig hardere mot meg og kastene blir hele tidene hardere og hardere. Sikten reduseres betraktelig da jeg passerer 2000 moh, og jeg tar en avgjørelse på at jeg går ikke lengre enn Sørvestre Smørstabbtinden med dette været.
Jeg er fornøyd med dagens innsats da jeg berører varden som er på 2045 moh, og har i tankene at det er tvilsomt at det har vært så mange andre til fots over 2000 moh denne dagen.
Jeg kommer meg etter hvert tilbake til bilen som står ved Fantesteinen og jeg prøver da å finne ut hva jeg skal gjøre videre.
Værmeldingen er i følge Arne som har snudd ved Maribu veldig dårlig for Sognefjellet på lørdagen med Stormvarsel og mye nedbør. Værvarselet er bedre for Dovrefjell og jeg setter derfor kursen nordover.

Noen glass med whisky og en øl smaker godt til en spagettigryte vi lager og jeg sovner som en stein klokken 23.00.

Lørdag 25. oktober (Dovrefjell):

Ambisiøse planer var lagt for denne dagen der vi så for oss en lang og fin tur over Svånåtinder og Langvasstinder. Disse planene ble fort lagt i grus da jeg står opp klokken 06.00 for en kjapp visitt på utedoen. Det blåser og snør tett og det frister da lite med noen langtur. Det blir derfor kjapt bestemt at vi slumrer ytterligere to timer til før vi skal vurdere motivasjonen for tur en gang til.
Etter en god og lang frokost fra 08.00 til 09.00 kjører vi til Hjerkinn der vi parkerer bilen, tar ut syklene og pakker alt nødvendig utstyr i sekkene. Sykkelturen til Maribu går fort (hele en halv time raskere enn hva Arne forutså), der vi møter på tre flokker med moskus på vegen. Vi holder oss på trygg avstand såfremt det er mulig og vi sniker oss forbi flokkene en etter en. Det ligger ikke mer enn 2 – 3 cm snø på vegen og det er helt uproblematisk å ta seg frem med sykkel til Maribu.
Mens vi tar en kjapp matpause på Maribu, virker det som om noen skrur på vindbryteren. Snøen begynner flytte på seg og vi ser fokket blir dratt over kanten på Flathøe 1703 moh.
Vinden jobber hardt mot oss begge der vindstyrken hele tiden blir sterkere. Den sterkeste vinden treffer vi på ca 1700 moh mellom Flathøe og Skredahøe. Her er det til tider vanskelig å holde seg oppreist og kulden kjennes godt i ansiktet. Neoprenmasken tas frem for å beskytte ansiktet mot de harde kreftene vinden og kulden generer. Sikten reduseres også denne dagen og vi følger nøye med på GPS’ene de 100 siste høydemeterne. Arne får krysset av toppen og har ikke igjen så mange toppene i år, og jeg får min andrebestigning av toppen.
Returen går fort med nedoverbakke, medvind og god mat i sikte. Vi bruker ca en time tilbake til Maribu og er der klokken 16.00. Det var meldt full storm til klokken 19.00 så vi har fortsatt litt margin med tanke uværet. Moskusene står på de samme plassene som tidligere denne dagen, men de virker litt mindre samarbeidsvillige nå.
Idet vi nærmer oss flokk nummer to som står ca ved krysset til Maribu ser vi at det gnisninger mellom noen av de store dyrene i flokken. Flokken står på begge sidene av vegen, og det er derfor vanskelig å passere dyrene. Den ene oksen blåser hardt i nesen og skraper den ene foten mot bakken. Det er vanskelig å ikke forstå dette hintet og vi venter ytterligere før vi gjør noe. Dyrene flytter etter hvert på seg og vegen er igjen åpen for passering.
Motvinden øker mot Hjerkinn, og tempoet er bare så vidt over gåfart. Vi returner tilbake til hytten og Turid overrasker oss med et kjempegodt måltid bestående av ytrefilet, poteter og alskens tilbehør man ikke kan forvente å bli servert på en hytte.

Takker for et fantastisk vertskap på dovrefjell med mye god mat og god drikke. Takker også for et hyggelig og inspirerende turfølge på min andrebestigning av Skredahøe men dog i dårlig vær denne gangen.

Alexander :shock:

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

(Logg inn for å se skjult innhold)

Vis rapporten i Turkartet

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Sorry Alexander!! Selv jeg forstår ikke vitsen med slike turer i slikt vær lenger! ;) Skjønner Arne som "MÅ" for å klare prosjektet sitt. Det er en vanvittig stor prestasjon det han har gjennomført i år. Ikke mange gjør dette etter han! MEN, -det er da ikke turvær dette her for å dra på 2000m topper. Jeg skal vel på en vintertur eller to selv, men det går da an å finne en dag da værutsiktene er bedre! :) Nils har vel bare godværsturer på 2ooom toppene og har vel flotte bilder fra alle toppene....Kanskje jeg har blitt for gammel og for fornuftig... :lol: Et bra tema å diskutere dette! Uvær og det å utfordre naturkreftene kan man også gjøre i lavereliggende fjellområder dersom det er det som er tingen, men på de høye tinder...der vil jeg ha bra turvær/fotoforhold. Hva er bra turvær forresten??

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dette var min andrebestigning av toppen der første gangen jeg besteg toppen var med blå himmel og pent vær ;) .. Er nok andre drivkrefter bak dette som lokker meg ut av sofaen på dager når været ikke er helt optimalt.

Det er selvsagt forlokkende å sitte foran tv'n med vafler og kaffe når det blåser og snør på utsiden av verandadøren, men det er opp til den enkelte om hva man vil gjøre ut av dagen..

Alex

Lenke til innlegg
Del på andre sider
500fjell: Var det noe snø på Vegglifjell, og var veien over fjellet fortsatt åpen?

Hei Synken!!!

I østhellingene var det lett snødryss, men det var ikke verre enn at det gikk fint å gå i. Mere snø var det bortover mot Imingfjell. På søndag smeltet en del av den snøen som falt lørdag. Men, det er fine forhold for fotturer og veien er åpen over Killingskardet ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det var nok Skredahøin som var den toppen jeg hadde som andrebestigning, den Sørvestre Smørstabbtinden som var førstebestigning.

Er et par ordtak som av og til snurrer rundt i hodet på meg både når det er fint vær og dårlig vær i fjellet og det høres nesten ut som en klisje. Men "den som intet våger inte vinner", og "no pain, no gain".

Hvilke drivkrefter som drar meg ut i fjellet holder jeg tett til brystet, men jeg tror det er viktig at hver enkelt finner sin personlige grunn til å gå i fjellet, og ikke legge begrensninger på andre på bakgrunn av egen motivasjon og egne grenser..

Alex ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Man må ihvertfall ut i uværet eller ruskeværet før man kan sitte foran TVen med vafler og kaffe med god samvittighet. Helst ei brukbar runde på ski vinterstid eller ei joggerunde. Men best av alt er ei overnatting under pressenning. Når man føler at man har klart å innrette seg etter forholda, da er det fantastisk å sitte eller ligge forholdsvis tørt mens det laver ned rundt omkring. Helst sammen med et varmende bål. Sånn hadde jeg og noen kompiser det under tregrensa ved Blefjell i helga. Herlig! Da er det også godt å komme hjem til en varm dusj, god mat og fotball på TV.

Herlig var det også å sitte på Bletoppen i sterk vind med haglbyger og kjenne at klærne varmet bra :)

Men Jotunheimen orker jeg ikke å reise til ei helg for å oppleve dårlig vær, der er motivasjonen min for dårlig. Jeg vil ha knallvær der så jotnene kommer til sin rett, ellers blir jeg deppa. Blir litt imponert over dere som orker å dra dit i dårlig vær. Og jeg vet hva dårlig jotunvær vil si, har opplevd det i mars et par ganger med folkehøyskolen. Surt som bare det. Perioden fra nå og til og med februar må jo være enda verre 8)

Men nå vil jeg på Jotuntur snart :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nils har vel bare godværsturer på 2ooom toppene og har vel flotte bilder fra alle toppene....Kanskje jeg har blitt for gammel og for fornuftig... :) Et bra tema å diskutere dette! Uvær og det å utfordre naturkreftene kan man også gjøre i lavereliggende fjellområder dersom det er det som er tingen, men på de høye tinder...der vil jeg ha bra turvær/fotoforhold. Hva er bra turvær forresten??

Godværsturer har det blitt på hvert fall nesten alle toppene ”Atomsilda”. :) Kan vel omtrent telle på 2 hender det antall topper hvor jeg har hatt tåke og null utsikt fra toppen. Tror det dreier seg om 6-7 topper av ca 350… :)

Har vært kresen på værvarslene ja. Å reise 30-40 mil én vei for å ikke se noenting fra toppen har jeg ikke klart å motivere meg for. Vi har reist på halvdårlig varsler noen ganger, men oftest har det blitt noe bedre enn forventet. Det er de gangene hvor det slo andre veien at vi har fått tåke på toppen. Nedbør har vi ennå mer sjelden hatt på toppene. Kanskje 3-4 ganger. :? Husker et par topper nå, de andre har jeg sikkert fortrengt. Ved 2-3 tilfeller droppet vi toppene vi hadde planlagt grunnet møkkavær.

Så min innstilling til turvær har nok vært (og er fremdeles) temmelig lik den du har nå ”Atomsilda”. :)

Skikkelig uvær har jeg også opplevd i fjellet, men da har vi altså som regel skrinlagt topplanene og i stedet snudd. F.eks første gang på Glittertind måtte vi nesten klore oss fast på toppskavlen i tykk tåke, kraftig vind og vannrett hagl. Var kjekt med kompass da for å forsikre oss om at vi ikke gikk mot nord… 8)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hehe Alex, du sitter vel og venter på "Vendela" du nå? Ble jo friske seinhøstturer av dette da.

Hyggelig du ble med A på tur syns jeg.

Har vært kresen på værvarslene ja. Å reise 30-40 mil én vei for å ikke se noenting fra toppen har jeg ikke klart å motivere meg for.

Forsåvidt enig Nils. Drittvær vil det bli en gang iblant, selv med bra varsler, så å oppsøke det syns jeg bør ha noen grunner:

- Litt kjapp "herding" før vinteren.

- Trene til ett eller annet hvor dårlig vær garantert vil oppleves.*

- Finne sin egen begrensning.... for det er kun det man finner i dårlig vær. Er været dårlig nok, føler alle seg liten og slettes ikke såkalt Tøff!

Personlig syns jeg det er greit Èn gang i året å få bekreftet min egen begrensning. Jeg kjenner den veldig godt, men alikevel.....

Èn faktor er jeg dog rimelig sikker på; skal man lære seg selv skikkelig å kjenne (finne egen begrensning), ja da må man være ute i noen dager i strekk i skitvèr.

Alle kan tåle ett døgns lite "helvete", når man vet bilen eller hytta er i nærheten. Ergo burde vi kanskje gjennomføre fjorårets februartur på nytt, denne gang med telt og helst gjennomføre denne gang....

Mayhassen, Askogvoll, Atomsilda og Kurt: Tar dere utfordringen :wink:

Måtte det bli 365 solskinnsdager neste år :?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • Heriks featured this emne

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Lignende innhold

    • Av AlieH
      Har noen av dere gått alternativet øst fra Rauddalsbandet fra Leirvassbu til Olabsbu? I Til Fots i Norge står det at det finnes bratt snøfonn ved Rauddalsbandet, og at det finnes et slakere vei øst fra bandet. Vi syntes det var veldig skummelt å måtte gå over den bratte delen, og vil gjøre samme tur neste år men unngå dette. Vet noen om alternativet følger den blåmerkete vinterstien på kartene, eller har noen kanskje en gpx fil som viser alternativet? Alternativet er ikke merket, og vi vil gjerne vete presist hvor stien er.

    • Av Dr. Engelvoorn
      Vi skal gå Store Knutsholstinden, og hadde egentlig tenkt oss en travers over Knutseggen eller Nørdre/Nestnørdre, mot Store og muligens videre og ned ved Vestre Leirungstind, der vi omgår all teknisk klatring, da vi ikke tar med tau eller annet utstyr. Men kan man komme seg trygt fra Midtre til Store å sikre med tau? Jeg ser flere rapporter her inne fra folk som har klatret forsiktig, alene, uten tau. Men min turkamerat er ikke overbevist.    
    • Av naturogfoto
      For an lang tid tilbake la jeg inn en bildeserie av en tur jeg hadde høsten 2016. Nå er den gjort om til en sammensetning av bilder og video med musikk til.
      Enjoy!
       
       
    • Av LarsNæss
      Hei.
      Er det noen som har noen bemerkninger i forhold til denne ruten - eventuelt et alternativ på en eller flere av strekkene som gjør turen bedre? Planlagt rute er Fondsbu - Olavsbu via Skogadalen - Skogadalsbøen via Sløtafjellet - Fondsbu.
      Den må gås på tre dager og er planlagt fra førstkommende lørdag. Kjøring hjemmefra (Fredrikstad) kl. 06 og start fra Fondsbu ca. kl. 13. Kjøring hjem fra Fondsbu etter retur fra Skogadalsbøen mandag ettermiddag/kveld.
      Den eneste av de tre hyttene jeg har vært på før er Skogadalsbøen, men da kom jeg fra Fannaråkhytta og gikk videre til Sognefjellshytta.
    • Av Fjellskald
      Ja hvor burde vi gå.. Ikke kan den være for krevende og ei heller vare alt for lenge. Etter å ha tenkt meg nøye om så jeg det som en berikende tur å først dra til Eidsbugarden og la henne oppleve Utsikten. Det er en flott tur som ikke krever for mye. Viste seg dog at den ikke burde vart lenger. Det var en sliten skjønt fornøyd dame som nøt utsikten der oppe. Så gikk bilturen neste dag til bessheim hvor planen var at hun skulle oppleve litt av den utsikten man får ved å gå opp fjellene ved gjendesheim.. Og Gjendehøe er en passende tur, og denne nøt hun veldig. Utsikten innover gjendevannet ble en suksess og vi satt lenge og nøt det før man så gikk ryggen til ende.. 
      Påfølgende dag var planen å gå over Mefjellet og ende opp på Kongsliknuppen (som har en fantastisk utsikt innover bygdinvannet og fjellene i den retning). Men regnet kom og varte hele dagen. Det ble til at jeg gikk en liten dagstur alene hvorpå en joggetur, mens hun slappet av inne. Å ha med joggesko angret jeg ikke på. Var deilig å jogge seg sliten dagene som inneholdt biltur eller fjelltur som ble avlyst grunnet været. Og så fant jeg fine steder å jogge som jeg senere vil ha nytte av. 
      Om noen skulle ha med en eldre på tur i jotuneheimen, eller en uttrent venn du skal introdusere fjelltur for, så kanskje dette var til inspirasjon:-) Det ble nå ihvertfall akkurat slik jeg håpet på, en overkommelig og berikende tur for en dame på 80
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.