Søk i nettsamfunnet

Du får gå over det og vurdere selv er det mye rust og sånt så kan man pusse det med 1200 papir med våpenolje har Selv en IJ27E Star Baikal 1970 modell O/U god hagle i grunn

Hei, fikk dere reist på DNT hytte med hund? Jeg reiser ofte med hund på DNT hytter og det fungerer veldig fint. DNT har mange små sikringshytter som er forbeholdt de med hund. Jeg liker veldig godt disse hyttene, for en har ofte den lille hytta for seg selv, mens de andre sover i hovedhytta. Jeg er opptatt av at hunden skal sove inne når vi er på tur. Derfor er bestiller jeg alltid bur og seng så tidlig som mulig. Om jeg ser at det ene buret er opptatt eller sengene ved burene er opptatt, vurderer jeg om vi bør reise til andre hytter. Jeg har en regler for meg selv som jeg alltid følger når hunden er med. Alltid beregne god tid slik at jeg aldri kommer seinere enn 17:15 til en hytte. Da slipper en diskusjon om bur og sengeplass ved burene. Kommer du etter klokka 19.00 mister du retten til buret og senga du har bestilt. Hunder som ikke har bur, skal sove ute. Angående båndtvang, selv om jeg har en veldig lydig Border Collie som jeg kan gjete på sau med. Så har jeg alltid på langline som henger etter hunden eller et bånd som ligger oppå kløven når vi er på fjelltur. Holder alltid hunden i bånd/langlina når jeg møter andre. Mange syns det er ubehagelig å møte en hund som ikke er i bånd uansett hvor snill og lydig den ser ut. Det samme når jeg kommer til en hytte. Da binder jeg hunden fram til jeg har skrevet meg inn og har den kun løs dersom så lenge den ikke forstyrrer andre.

Takk for tips. Har forstått at enkelte mener begge disse modellene er litt myke, derfor jeg ble litt i tvil. Med "kombisko" regner du mener sko ment for både klassisk og skøyting? Dette for bedre støtte tenker du da eller? Hadde tenkt å teste Madshus' egen Fjelltech-støvel, og selv om de ikke beskriver den som en kombistøvel ser den vel ut til være noe i nærheten likevel: https://madshus.com/en-no/p/fjelltech-ski-boots-2024

Hei, familien har Åsnes Mountain Race 48 som brukes med NNN kombi- og skøytesko, både i og utenfor oppkjørte spor, samt i løssnø og det ser ut til å fungere bra. Den finnes også med integrert fell som det kan brukes kortfell utenpå for enda bedre feste: https://www.asnes.com/produkt/mountain-race-48-skin/ Madshus har også et alternativ: https://madshus.com/en-no/p/fjelltech-m50-skin-skis-2024 Slike ski er mer for raskere turer på fast underlag og spor, men ser også ut til å fungere greit i løs snø. Så kan man eventuelt kjøpe en bredere ski som Sverdrup, Ingstad eller Nato (eller tilsvarende fra andre produsenter) for å dekke turer i løsere snø og med mer svinger. Sko som passer og ikke gnager er viktig, og da virker NNN-BC og Xplore som bedre alternativer enn 75mm, spesielt på litt smalere fjellski. Jeg vil hevde at Xplore et bedre system, men spesielt bindingen, men også sko koster en god del mer. På MR48 og M50 så hadde jeg valgt NNN med kombisko, så lenge jeg også hadde løypeski i tillegg og ikke bare skulle brukt dem med andre fjellski.

Bittet er ofte dårlig de to første ukene etter isløsning. Men etter det kan det være helt fantastisk. Så igjen, Oslomarka, for der pleier isen å gå i slutten av April. Legger med et utsnitt av ssamme område på 3 forskjellige datoer i 2023. 22 April, fremdeles is på alle vann. 5. Mai, nesten full isløsning. 20. Mai, all is har vert borte i et par uker. Så hadde du vert der 15-20 Mai 2023 så hadde fiskemulighetene vert helt topp.

Stålkanten på min 15 år gamle Nansen har knekt og løsnet. Jeg har tenkt p kjøpe nye ski, og overfører BC Magnun bindingene, slik at jeg kan fortsette med Alpina Alaska BC støvlene. Jeg har lenge tenkt på Åsnes Waxless fjellski, det virker greit å kunne dra av fellen på vei nedover og fortsatt ha litt feste til flatene. Waxless feltet er kort på Åsnes, fungerer det greit? Bruksområdet mitt er en og annen tur på Hardangervidda/Skarvheimen, men mest i Bergsdalen/Voss/Kvamskogen og generelt kupert og bratt terreng på vestlandet. Har også vurdert Gamme skien, men vet ikke om dette er en bra ski til dette bruksområdet? Den kommer dessverre ikke som Waxless. Så spørsmålet: Burde jeg gå for Nansen Waxless eller Gamme? Eller har Fischer bedre smørefrie modeller med kortfellfeste?

I fjor sommer vandret jeg og min samboer fra Jotka (innenfor Alta) østover og nordover langsmed Stabbursvassdraget, helt til parkeringen ved porten til nasjonalparken nederst mot Stabbursnes. Dette brukte vi 10 døgn på. Vi hadde i alt seks leirplasser i løpet av turen, og holdt noen av dem i over to døgn. Marsjetappene varierte fra 6-7 kilometer og opp i drøyt 15 kilometer. Deler av turen benyttet vi reindriftens ATV-veier, men også betydelige deler av turen gikk utenfor vei og sti. Det er i all hovedsak lett terreng å forflytte seg i, om en er nøye på å lese kart og terreng. Vi opplevde intet forflytningsstress på de 10 døgn. Samtidig hadde vi også forflytning som et fokus, da vi ønsket å se mest mulig terreng og landskap. Men det ble også rikelig tid til fiske, leirliv og bålfyring underveis. Du kan besøke min side veidemannsblod.no og lese/se bilder fra turen her (2 deler): https://veidemannsblod.no/2023/09/17/vandring-gjennom-ovre-stabbursdal-del-1/ https://veidemannsblod.no/2023/10/02/vandring-gjennom-ovre-stabbursdal-del-2/

Hei, jeg vurderer å bestille et par Madshus Fjelltech M50 felleski. Men Madshus ser ikke ut til å ha publisert noen størrelsesguide for disse skiene, og jeg har ikke funnet noen fysisk butikk i nærheten (bor i Oslo) som selger dem. Lurer derfor på om noen her har erfaringer med disse skiene og kan si noe om spenn osv? For en mann på 179cm / 75kg på strømpelesten, ikke veldig øvet, som primært kommer til å stå i spor mens også noe utenfor, og uten tung oppakning, hvilken lengde vil dere anbefale for disse skiene? Valget står mellom lengde på 192 cm eller 202 cm. Lenke til modellen på nettsidene til Madshus: https://madshus.com/en-no/p/fjelltech-m50-skin-skis-2024 Takknemlig for alle tips eller råd!

I can understand your concerns, as I’ve been in this situation many times after landing at an airport. Phone the petrol station first, to make sure they have what you’re looking for, and ask them to put the gas aside for you, with your name on the bag/box. Circle K Økern: 0047 22 72 00 05 If you’re not familiar with Oslo’s T-Bane (subway/métro), you have to be careful with line number 5. From Jernbanetorget (which is the métro station below Oslo S – the main railway station) you have to take an Eastbound train, but DO NOT take number 5 in the direction of “Ringen via Storo”. Take instead the number 5 in the direction of Vestli. This is because line number 5 splits after Carl Berners Plass. If you find yourself in Sinsen after Carl Berners Plass, then you are on the wrong branch.

Hei Jeg så ikke denne før nå og vet ikke om det er interessant for deg lenger, men det er en del utfordringer med hensyn til merking hvis man tenker å gå helt uten kart (jeg vil på ingen måte anbefale å gå uten noen form for kart bare så det er sagt). Det er noen strekninger der merkingen er (var i 2019) gammel og falmet og enkelte steder (ikke mange) der hogstfelt hadde ødelagt deler av stien og merkingen helt. Det var også steder der skilt var falt ned og der noen var forsøkt satt opp igjen, men pekte feil vei, så man må følge med. Men har du kart (GPS eller 1:50k papir+kompass) er det vel egentlig ingen steder du ikke lett finner tilbake til stien lenger framme om du skulle miste merkingen. Går du for papirkart har DNT en egen kartpakke. Selv hadde jeg lagt inne hele ruta på forhånd på GPS-en (papirkartene lå som reserve i ryggsekken). En del av DNT-hyttene har mulighet for lading. Jeg husker ikke i farta hvilke, men det vet vel DNT tenker jeg. Antakelig finner du ut en del på ut.no også. Der pleier det å stå om den enkelte hytta har lademulighet. Jeg opplevde ikke dette som noe problem, men jeg hadde da tatt med nok batterikapasitet til at jeg kunne klare meg til de stedene der jeg visste at det skulle være lademulighet. Jeg synes det gikk veldig greit. En ting man bør studere litt nærmere er hvor man får tak i vann underveis på strekningene etter Lygna til før man nærmer seg fjellet, særlig over Kvitingen/Glåmhaugen, men også på strekningene etter dette. Ved Kjerringfred finner du vann (kokte det for sikkerhets skyld, alternativt rensetabeletter). Ut over dette med vann er det ingen særskilte vanskeligheter. Et sted det kan være krøkkete å finne overnatting hvis man som jeg satset på hytter og annet er ved Skyberg (jeg hadde ikke med annet enn en fjellduk som nødovernatting og overnattet for det meste i hytter og noen få gapahuker). Det er foreslått en gapahuk like ved kraftlinja, men det lønner seg å gå ørlite lenger (noen hundre meter) og ta av til høyre opp mot Venholhøgda. Et stykke oppe i lia er (var i 2019) en gapahuk (Tusseplassen, bilde på peakbook) med bedre ly mot vær og vind og også mye koseligere enn nede ved kraftlinja. Det er ikke mange meterne fra stien og opp, kanskje 3-400 meter. Jeg var innom og så på gapahuken, så jeg vet hvordan den ser ut og jeg ville opplagt valgt denne framfor den foreslåtte. Selv ordnet jeg meg imidlertid med ei slags campinghytte jeg leide på det som kalte seg "Drømmegården" på AirBnB. På kartet heter gården Heggerusta (Skybergvegen 469) og ligger noe øst for Venholdhøgda, ca. en km østover fra Jotunheimstien. Veldig koselig sted hos veldig hyggelige folk. Vær obs på at både Liomseterhytta og Fehytta (selvbetjeningsalternativet like ved) er stengt begge to i perioden fra og med 16. mai til og med 20. juni. Jeg leide Liumseterhytta 100 meter unna av Gausdal fjellstyre via iNatur.no siden jeg var der i akkurat denne perioden.

@Paul Baggen I see that its planed a group trip both from the south and the north of Nordlandsruta from 27.juli this year as a part of Bodø 2024 (the cultural capital of Europe), where the plan is to meet up in Sulitjelma 17.august. There will be a 13 cultural arrangements along the way. Good to know if you either want to join some of the arengements or try to avoid them.

Som jeg skrev i utgangspunktet så blir det ganske så irrelevant å diskutere det. Og grunnen til det er blant annet at vi ikke kan sammenligne norske dammer med dammer i Kina eller Afrika. Men det blir akkurat det samme som at vi ikke kan sammenlignet Atomkraftverk bygd på 60 tallet med moderne atomkraftverk med tanke på sikkerhet. Og spesielt ikke atomkraftverk som eventuelt hadde blitt satt opp i Norge, ettersom de ville ha holdt en høy sikkerhetsstandard. Det sagt så er jeg sikker på at du ikke har sett over listen over ulykker med opprydningskostnader over 1 milliard eller som involverte dødsfall finner du her: https://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_and_radiation_accidents_and_incidents Det totale antallet dødsfall direkte relatert til atomkraftverk utenom Chernobyl-ulykken, er 17. Teller man med Chernobyl ulykken er man oppe i 64, og teller man med estimatene for kreftdødsfall som resultat av atomulykker kan man legge til 4500. TU skrev en artikkel om temaet i etterkant av Fukushima ulykken, som du kan lese her: https://www.tu.no/artikler/fossil-energi-tar-flest-liv/248695 Det jeg skrev var at det var tryggere og mer miljøvennelig enn alternativene, jeg siktet altså til et helhetsperspektiv. Og hvis man ser på tryggheten i seg selv så er det som sagt kun 17 dødsfall utenom Chernobyl ulykken og jeg er helt sikker på at Chernobyl-ulykken er lite representativ for hvordan vi i Norge ville ha drevet et atomkraftverk. Miljøvenneligheten kan selvfølgelig diskuteres, og det finnes store utfordringer med tanke på lagring av atomkraftavfall. Men samtidig ser vi mer og mer potensiale til gjenbruk som vil redusere hvor mye atomavfall som vil skapes i fremtiden. Og med global oppvarming i tankene mener jeg det er riktig å anse atomkraft som svært miljøvennelig per dags dato ettersom atomkraft innebærer en betydelig reduksjon i Co2 utslipp. Så ja, vannkraft er veldig trygt, norske dammer er veldig trygge. Men jeg er helt sikker på at eventuelle norske atomkraftverk hadde holdt en så høy sikkerhetsstandard at de hadde vert enda tryggere enn dammene.

Det kan lett gå godt. Etter et par dager med kjappe og grei turer, var jeg egentlig klar for en litt lengre tur. Yr mente at søndagsværet ville bli greit for tur. Det skulle bli overskyet, ikke regn, og bare sånn passe vind, men best av alt ganske bra temperatur. Etter en lang vinter med temperaturer rundt null, var det endelig snakk om 10-11 grader. Jeg mener det har bare vært et par dager denne vinteren med så høy temperatur. Selv om det bare var noen få dager siden jeg hadde gått tur fra Gramstad, var det der jeg tenkte meg. Den gang ble det Mattirudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. En kort tur, der jeg var litt sur etterpå, for ikke å ha tatt med Dalsnuten. Selv om det så mørkt ut over Sandnes, så kunne det ha tatt litt tid før regnet kom inn over Dalsnuten. Siste dag av vinterferien, og det var andre som ville på tur. Mange andre. Jeg hadde problemer med å finne parkeringsplass, og jeg var der før elleve. Det ble antakelig ikke mindre biler etter hvert. Jeg var usikker på hvor lang tur jeg virkelig var klar for. Egentlig var planen å gå om Fjogstadnuten og ikke ta turen om Mattirudlå og Bjørndalsfjellet. Da jeg kom opp til gjerdeklyveren og stien mot Bjørndalsfjellet, ble det likevel til at jeg tok oppover. Ved Stavstol, ble det også til at jeg gikk innover Bjørndalsmyra. Som denne dagen var litt tørrere enn forrige gang jeg gikk her. Som vanlig var det ingen andre på tur innover myra, og jeg så ikke folk før opp mot Mattirudlå. Fra Mattirudlå og videre var det folk omtrent hele veien. Noen som gikk samme vei som meg og en del som var på vei mot Paradisskaret. På Bjørndalsfjellet var det fullt av folk, og jeg ble ikke ensom på tur resten av den dagen. På vei forbi Fjogstadnuten og videre bortover flyene, lurte jeg på hvor jeg burde gå. Da jeg kom til stidelet mot Resasteinen og Kvitemyr, ble det til at jeg tok oppover mot Resasteinen og Løemyr. Oppe på Sørdalsleitet kunne jeg se tilbake over myra, og det var folk på alle stier, også noen som meg, på vei mot Resasteinen. Fra Resasteinen tok jeg veien direkte mot flyvraket og videre mot stien nedover dalsiden mot Skaret og Skjørestad. Jeg traff noen andre turgåere, men ingen viste hvem som hadde bygget denne flotte stien, og hvorfor. Den gjør det uansett enkelt å komme ned fra toppen til Skaret der jeg skulle. Jeg skulle mot Gramstad og Dalsnuten, og da passet det å gå under Skeppetonå tilbake til Sørdalsleitet og stidelet der. Der fortsatte jeg «rett fram» i stede for å ta en av de merkede stiene og endte ut i enden av Løemyr på den gamle stien mot Dalsnuten. Nå hadde det egentlig vært greit å bare gått til bilene, men med alle folkene som jeg kunne se på toppen av Dalsnuten, ble det til at jeg tok oppover. Også her et lite stykke på umerket sti opp til stien mellom Dale og Dalsnutene. Det var virkelig mange på tur denne dagen, selv om det egentlig ikke var det beste været. Da jeg kunne se nedover mot Gramstad, var det et helt 17. mai tog på vei til og fra toppen. Øverst satt de fleste i le for vinden, som var kald, mens jeg bare tok den vanlige runden rundt varden før jeg fortsatte nedover. Parkeringsplassen på Gramstad var fortsatt full og det sto biler på alle mulige og noen umulige plasser. Klokka viste at jeg hadde vært ute på tur i nesten fire timer. Det ble en skikkelig langtur denne dagen. Den første denne våren. Jeg var godt fornøyd med dagens innsats.

Muligens at gummierte potesokker kan gi bedre grep på holka: https://troll-hundefor.no/produkt/potesokker-v-i-p-gummiert-barmark/

Dette tilbudet er i alle fall verdt å vurdere https://www.xxl.no/haglofs-spire-gtx-jacket-w-skijakke-dame-mork-bla/p/1196702_1_Style

I had my partner send the depot boxes when I walked the Nordlandsruta as part of an NPL in 2019. Is it possible for your wife to do the same? I sent one to Coop in Sulitjelma. I think that you could try and call them to extend the time the package lies with them, if you go that route. You could try the hotell in Lönsdal. Otherwise, you could also have the package sent to Rognan and take the train back and forth from Lönsdal. I think the terrain is "normal" mountain terrain, while Kungsleden is very easy. There are some climbs of 3-450 meters along the route. It depends on your shape and how heavy your backpack is. My feeling is that it should be no problem for you with 20-25 km per day.

Ser at xxl.no opererer med annen vekt på stengene til dette teltet enn det gjøres på hjemmesiden til Barents. Noen som vet om dette er skrivefeil eller eldre modell? Hvilke stenger er det i så fall? Xxl: Barents 640g Barents: Yunan 710g https://www.xxl.no/barents-outdoor-trollheimen-4-ultralight-telt-bla/p/1207729_1_Style https://barentsoutdoor.no/product/trollheimen-4-ultralight/

Alternativ til kvistbrenner: https://www.ikea.com/no/no/p/ordning-bestikkstativ-rustfritt-stal-30011832/

Flasker, 100ml. IKEA Vagn Artikkelnummer 505.188.92 Pris: 39kr for 4 stk. Flasker for rødsprit, solkrem, såpe, håndsprit, sukker, kanel, kaffepulver, krydder, ketchup, sennep, matolje etc. Disse har skrulokk, med flikklokk. Personlig synes jeg flikklokk kan være en risiko for at det åpnes i sekken, og man bør sjekke om de er tette. Man kan teipe/lime igjen flikklokket, og bruke skrulokket, om det er mest hensiktsmessig. Men flikklokk fungerer vanligvis helt fint. Link: https://www.ikea.com/no/no/p/vagn-flaske-50518892/

Transportbag til bruk på kajakktur (pakkes lett ned i lasterommet). Fungerer også fint som pulkbag. IKEA Frakta Artikkelnummer 172.283.40 Helt topp til alt mulig. Særlig på kajakkturer brukes disse til å frakte bagasjen når man tømmer skottene. De er tilnærmet vektløs. https://www.ikea.com/no/no/p/frakta-bag-stor-bla-17228340/

Pakkbare dagstursekker. Med skulderstropper. IKEA Fagning Artikkelnummer 305.545.22 Pris: 39kr Lett som en fjær, pakkes sammen til en tennisball. Ingen utvendige lommer eller polstring. Link: https://www.ikea.com/no/no/p/fagning-bag-sekk-bla-30554522/ IKEA Blåvingad Artikkelnummer 805.340.70 Pris: 129kr Denne er også veldig lett, og pakkes ned til en appelsinstørrelse. 3 utvendige meshlommer. Ingen polstringer. Link: https://www.ikea.com/no/no/p/blavingad-ryggsekk-bla-gronn-80534070/

Vanntett gjennomsiktig pakkpose. IKEA Rensare Artikkelnummer 104.820.36 Pris: 39kr stk. Bare kjent på i butikk. Minner mer om de litt kraftigere pakkposene fra ortlieb. Men de er gjennomsiktige og armerte. Myke nok til å kunne pakkes bra sammen, men stivere enn tynne ultralette poser - med de fordeler og ulemper det medfører. Link: https://www.ikea.com/no/no/p/rensare-vanntett-veske-10482036/

Pakkposer, firkantede. IKEA Rensare Artikkelnummer 304.325.02 Pris: 69kr for 3 stk. Dette er typen som er laget av tynt nylonstoff, så de er helt myke. Tilsvarer egentlig Exped sine «Mesh organiser», men står littegrann bedre av seg selv. De er lett i vekt, så man trenger ikke å bekymre seg for det. Helt geniale til å organisere ting i teltet, pulken og sekken. Men de er ikke vanntette. Link: https://www.ikea.com/no/no/p/rensare-klespose-3-stk-rutemonster-gra-svart-30432502/

Plastkopper. IKEA Kalas. Artikkelnummer 004.613.79. Pris: 19kr for 6 stk. Fin størrelse. Tåler «alt», veier lite. Stables fint slik at man lett får med seg kopper til hele turfølget. Link: https://www.ikea.com/no/no/p/kalas-krus-flere-farger-00461379/

Plastfat. IKEA Kalas. Artikkelnummer 804.613.80. Pris: 19kr for 6stk. Passer perfekt oppi trangia gourmert stekepannen på tur. Tåler «alt», veier lite, har passe høye kanter, stables fint. Link: https://www.ikea.com/no/no/p/kalas-tallerken-flere-farger-80461380/