Søk i nettsamfunnet

Halo fjellfanter Vurderer å kjøpe et Helsport Rondane Superlight 3 camp til vinterbruk.. Er det noen som har erfaringer med dette teltet? Også på vår/sommer/høst-bruk. Man kan vel klare seg uten stommatter dersom man bardunerer med solide fester, snøplugger, ski og staver, etc. ? Den lave vekten på 1,65 kg samt mulighet til å fyre i forteltet er forlokkende

Vet noen om noen hytter - DNT eller private - som legger opp til en skikkelig 17.mai-feiring? Gjerne litt tog og musikk og festivitas , utgangspunkt Oslo. Årets 17.mai-helg er jo som skapt for tur, men skal jeg overtale poden på 7 1/2 om dette må jeg ha et ordentlig alternativ til barnetoget ned Karl Johan. Han er nok litt for liten ennå til å bli med toget opp på Hardangerjøkulen, i tilfelle været skulle bli sub-optimalt. Har kikket på DNTs sider, men finner f*** ikke fram der *grumle*.

Etter en liten oppvarmings og rekognosering på breen fredag, satte seks glade vandrere kursen mot Svellnosbreen lørdag morgen. Vi nådde brefallet som første gruppe ca kl 10.45. Klesskift, og det bar ut i breen. Vi tok oss lett bort til "stuegulvet" som er et flatt parti rett inder der formasjonene i Eventyrisen starter. Her ble det en liten stopp i sola, med litt mat og sjokolade. Med friskt mot la vi avgårde innover i isen. Planen ble til litt etter hvert. Vi hadde fablet om å ta oss gjennom eventyrisen og opp på flata. Den ideen fikk raskt skudd for baugen da vi ikke fant noen løsning fra der vi startet. Vel inne i en stor sprekk var det stopp. Da hadde vi allerede forsert et noe vanskelig punkt. Eneste mulighet var å ta seg videre mot høyere. Etter litt klyving over noen kanter og gjennom noen fantastiske passejer åpnet isen seg og det var forholdsvis enkelt å ta seg ut av isformasjonene og helt til høyre på breen. Derfra gikk turen oppover på oversiden av selve brefallet. Etter et mislykket forsøk på å ta seg tilbake rett over selve eventyrisen (brefallet), ble vi nødt til å gå helt opp på flaten av breen. Sola skinte og det var helt fantastisk utsikt innover breen. Tverråtindene reiste seg majestetisk i vest, rett frem lå Svellnosbrehesten badet i solskinn. Bakenfor skimtet vi Ymelstind. Vi fortsatte mot Tverråtindene da vi fikk merke hvor fort været endrer seg i Jotunheimen i september. i løpet av 10 minutter skiftet været radikalt. Fra sol og vindstille vær til tåke, snø og kuling i kastene. Kompasskurs ble raskt tatt ut mot Solskinnstoppen på vestsiden av brefallet. Snøfokket gjorde at det var vanskelig å se sprekkformasjonene på flaten. Dette førte til et gjennomtråkk, men med strmme tau gikk det fint. Vi nådde solskinnstoppen og tok oss ned snøbakken langs denne. Tok så videre mot høyre etter toppen og ned på fast fjell. Noen skumle langsgående sprekker var det under Solskinnstoppen. Ikke fallsprekker, men brede nok til å trå foten fast i. Vel nede var det av med utstyr og koste ned mot Spiterstulen etter en fantastisk septemberdag på breen. Nedover dalen var det nesten julestemning, med snøfall. Vi nådde teltet ca 18.30. Da ventet en velfortjent øl på Spiterstulen. Stian Skal få lagt ut noen bilder senere...

Hei. Er på leting etter noen topper/vidder etc. ikke så altfor langt unna Bergen. Hardangervidda ser jeg for meg blir for mye styr/for lite tid... Voss kan være et alternativ. Noen som har et godt tips til hvor jeg bør legge ruten? En fordel om det ikke er et ferdigtråkket turområde. Har dere en henvisning til kart er det kjempebra. Det trenger ikke være det mest spektakulære stedet. Trenger noen kalde netter i telt nå, det er alt. Takker for alle bidrag

Jeg var i helga like øst for sentral Trollheimen - på Trollhytta 1371 moh (Oppdal). Her i øst er fjella i praksis snøfri og det er supre fottur forhold. Bildet viser Blåhø og Svarthetta i vårvinter drakt - ingen av disse toppene - det samme gjelder også Blåhø og Snota kan begås uten annet enn ski (?) Er det noen som har vært helt inntil/ oppå disse fjella i helga - kom med rapport ! Bilde 2 viser generelt blomstringsnivå i reinrose heiane i Trollheimen nå.

På veg til opninga av Fuglesteg på søndag, vart det ein liten kveldstur til Ringsdalen laurdag. Hadde tenkt å ta ein tur på stien innover dalen, men pga mykje overvatten på demninga gjekk vi heller opp på første høgda på sørsida av dalen. Det er fortsatt mykje snø med skiføre i Ringsbotten, men det er veldig stor forskjell frå sørvendte og nordvendte hellingar. Bart det meste av Dyrhaugsryggen, men veldig mykje snø oppover Fanaråken. På søndag bar det så opp til det nyrestaurerte steinhuset på Fuglesteg, 630 moh. Eit imponerande arbeid har vorte gjort på vel eit år, for å sette huset i stand. Utruleg kvar folk fann på å busette seg for nokre hundre år sidan, og her budde det folk fram til 1968. 7 av 8 søsken av den siste familien hadde teke turen, i lag med mellom 5- og 600 andre. Så det var reine folkevandringa oppover frå Fortun. Frå Fuglesteg går det sti opp til Berdalsbandet, og i løpet av sommaren skal det merkast rute over til Turtagrø. Huset har 23 sengeplassar og vert ei vanleg ubetjent hytte.

Ser at Sportshuset har dette på salg til kr. 488. Jeg trenger bare et enkelt telt til finværsdager på sommeren. Gjør jeg noen feil ved å handle dette?

Under emnet "hvor har du vært på tur i dag" dro jeg kjensel på et sted @Dag G - Evje hadde lagt dagsturen. I april hadde jeg selv passert broen han nå sto i blitzregnet og dokumenterte sin tilstedevæerlse i form av en selfie. Etter at jeg kommenterte dette etterspurte han en turrapport. Her kommer den.... Turrapport: Så var altså påskeuken kommet. Som så mange andre hadde jeg planlagt å tilbringe tiden høyt til fjells med puddersnø, kaffe på termos og kanskje en velfortjent appelsin mens påskesola stekte både nese og kinn røde. Neida, jeg hadde ikke det, men jeg hadde fri. Problemet var bare at jeg ikke hadde klart å bestemme meg for hvordan denne uken skulle tilbringes. Først stod det mellom fjell og snø eller lavlandet på sørlandet med håp om våryr ørret som gikk amok på mine egne tørrfluer jeg hadde strevd meg gjennom vinteren med. Da fridagene plutselig gjorde sin ankomst og kalenderen sa bruk dagene som du vil ble både fjell, snø, hjemmelagde tørrfluer og våryr ørret forkastet. Jeg hoppet rett og slett i bilen, satte kursen mot Indre Agder og visste ikke hvor jeg skulle starte ferden, men fant ut av at jeg skulle gå til Vennesla hvor nå familien bor. Det endte med at jeg parkerte øst for Sveindal og vest for Bjørndalsvatnet. Hvor lang tid det ville ta og nøyaktig rute tok jeg som det kom. Jeg ser meg tilbake etter at jeg har begynt på første stigning Det var allerede blitt ettermiddag når jeg satte kursen sørover gjennom skogen. Jeg tenkte derfor at første natt ville være fin å tilbringe i sørenden av Kosvatnet. På vei over heia var det strålende sol med en ganske sur vind. Det var allikevel en fantastisk flott start på turen med tidvis også flott utsikt. På vei over heia støkte vi også opp et par orrfugler. Midt inne på heia kom vi over restene til det som må være etter en gammel løe Snødekte fjell i nord Veien videre over heia Utløpet av Kosvatnet Etter å ha unnagjort en flott start over heia kom vi ned til utløpet av Kosvatnet og fikk opp duken. Det blåste friskt fra nord så duken fungerte utmerket som skydd for vinden. Etter å ha servert Lopi middagen, fått i meg en pose med Real Turmat og falt for fristelsen av en kopp kaffe hoppet jeg ganske raskt i posen. Kvelden kunne ikke blitt finere der hvor jeg lå i posen mens fullmånen steg over trekronene. Det er ikke alltid like lett å lese kart God natt Neste dag begynner like fint som gårsdagen. Strålende sol, men fremdeles noe vind som suser rundt ørene. Starten på dagen begynner i et særdeles rolig tempo med sløving og kaffe hvor fremdeles horisontalen i posen er gjeldende. Klokken er nesten elleve før sekken igjen er på skuldrene og kursen fortsetter sørover. Utløpet av Kosvatnet krysses Vi krysser elva og går en kilometer eller noe slikt langs grusveien forbi Abusland. På det ene jordet langs grusveien blir vi også var en rådyrbukk som beiter mens den lengter etter grønt grass. Rådyrbukken lengter etter grønt grass Etter å ha passert Abusland legges kursen mer eller mindre mot Hissteinen. Hissteinen er toppen som danner grensen mellom Evje og Hornes, Marnardal og Vennesla kommune. Dette er altså min treriksrøys på turen. Om jeg ikke gikk med nesa i sky gikk jeg heller ikke med den i kartet. Dette resulterte i at marsjen mot Hissteinen tok noe lengre tid enn hva den egentlig skulle gjøre, men hva gjør vel det når man storkoser seg på dyretråkk langs furuleggene helt alene til skogs. Etter litt roting med orienteringen måtte tørsten slukkes Børre bever hadde satt sine spor langt til skogs En myrdal mot Hissteinen Etter å ha kommet frem til Hissteinen tar vi en timestid pause. Nyter stunden og ser skogkledde åser så langt øyet kan se. Jeg må vel også innrømme at mens Lopi sov sin dypeste søvn der i lyngen fant to hundre gram med ren melkesjokolade veien gjennom svelget til undertegnede uten at jeg haddde nevneverdig dårlig samvittighet av den grunn. Hissteinen. Min treriksrøys på turen Skog så langt øye kan se, og jeg er så heldig at jeg skal samme veien Etter en times rast så surrer vi oss frem til Risvannet hvor duken igjen blir spent opp. Vi støkker også opp flere fugl denne dagen. Som vanlig blir det middag før posen og kartet venter. Det er lenge siden jeg har fått så mye søvn som disse dagene. Jeg både sovner og våkner til at orrfuglen spiller for oss. Vi er et takknmelig publikum der vi ligger i lyngen. Tilfeldighetene vil det denne gangen slik at jeg våkner når solen står opp. Jeg får nok en gang et fantastisk øyeblikk, foreviger dette med et par knips før jeg deretter snorker videre. Ruten videre må spikres Takk for i dag Atter dag Et par timer senere er det på tide å begynne å virke Kaffe sørger for morgenstund med gull i munn. Vakkert ikke sant? Når vi har stablet oss på bena legger vi i vei mot RV 9 hvor det planlegges å krysse denne mellom Kile og Hægeland. Vi krysser som planlagt og tar oss igjen opp på heia. Vi har lenge gått på stier hvor det har vært helt tydelig at skogens konge også vandrer. Det har vært mye ferske elgspor å se. Vel oppe på heia igjen skal vi også få en liten titt av denne flotte skapningen. På ca femti meter knaker det i kvist og jeg blir var elgen bak noen tre. Slik står den en stund før den med stor ro traver skrått bort fra oss. Vi ender til slutt opp med å slå leir ved Hudetjønn. Bakparten på elgen kan skimtes Takk for visitten Siste solnedgangen I dag våknet jeg tidlig, men solen glitret i dag med sitt fravær. Når jeg åpnet øynene så jeg at noen drypp effektivt hadde blitt stoppet av duken som var spent over hodet mitt. Jeg var klar over at i dag så det ut til at meterologene var skjønt enige om at det skulle regne så jeg bestemte meg for å droppe sløvingen med kaffe fra soveposen. Pakk pikk-pakket og kom deg avgårde før regnet virkelig tar til var tanken som dominerte i dag. Som tenkt så gjort, sekken ble pakket og vi la i vei før klokken var åtte. Det hele endte med at vi gikk gjennom våt skog frem til Vennesla. Solen var erstattet av disse dråpene Spor etter Hakke hakkespett Harepus har kost seg med veltede trær Regntung skog Det ble altså ikke påskefjellet i år. Bortsett fra i trange daler og i enkelte nordhellinger så jeg heller ikke særlig til snøen. Appelsinen ble erstattet med Real turmat. Allikevel i overkant av syv mil senere, hvorav mange av de kilometerne har gått langs dyretråkk angrer jeg ikke.Vi har hilst på mange orrfugler, røy og tiur. Vi har sett rådyrbukk og elg. Ender og gjess har besøkt oss med vannet hver kveld. De senere årene har det blitt mer fjell en hva det var tidligere. Enkelte hevder også at skogen er kjedelig sammenlignet med store vidder og høye fjelltopper. Det var i skogen jeg lærte mitt friluftsliv og det var i skogen barndommen fant sted. Om skogen er kjedelig lever jeg godt som kjedelig. Både fjell og vidder venter også i fremtiden, men skogen vil jeg aldri gi slipp på.

Dette har blitt et årlig arrangement i Haugesund i januar med foredragsholdere innen naturfoto og villmarksliv (villmannsliv?). 16. og 17. januar så er det igjen klart for dette arrangementet på Hotel Rica Maritim i Haugesund. Undertegnede skal igjen i ilden, denne gang med Vätsärirundturen i ord og bilder. Dette på samme arrangement som Pål Hermansen og Tom Schandy, naturfotografer av høy, europeisk klasse. Snakk om å hoppe etter Wirkola! Info om Villmarksdager i Haugesund finnes på nettsiden til arrangementet. Også Facebooksiden kan gi kjapp info.

Det har blitt lenge siden november og forrige tur med ungene. Les om den HER. Vinteren har ikke vært spesielt lang eller kald og det har vært mange tanker om tur siden sist. En 1.åring i hus med et noe utfordrende søvnmønster, jobbhelger, enda flere jobbhelger og økende trass på de nå 3 år gamle tvillingene hadde gjort dørstokkmila utrolig lang. Det å ta med 1.åringen på tur vinterstid føltes ikke aktuelt slik som han sov om natta og tur alene med tvillingene i kulda føltes tungt. Jeg var redd for at påkledning og bleieskift ville ta alt for lang tid i kulda. Våren var godt i gang når kong vinter atter slo tilbake og lagde "snøkaos" på østlandet. Dette tok nesten motet fra meg med tanke på når jeg skulle få til tur. Ikke det at jeg eller madammen har noe i mot tur i snø og kulde, men tvillingene har vist seg ikke å være de ivrigste på ski og med snø enda. Da ble det ekstra deilig når godværet virkelig slo til å påsken! Svigermor kunne passe minsten og et vennepar villle være med på tur! Planen hadde jeg tenkt på lenge. Parkere langs en grusvei ikke langt hjemmefra, gå litt innover veien for så å ta av veien inn på en god sti/traktorvei. Denne gikk inn til en hytte jeg brukte å dra til med speider`n i mine yngre dager. Gutta har ikke vist spesielt gode takter når det gjelder gangdistanse så målet mitt nå var at de skulle klare å gå selv og det gikk kjempefint! Tvillingene bar sekken sin med sovepose og kosedyr hele veien og eneste hjelp var en hånd og holde i fra tid til annen. Mange spennende dammer som vi kunne "fiske" i på veien! Vi fant en fin teltplass og vi fikk satt opp teltet, vårt nyinnkjøpte Bergans Wiglo. Kjempetelt!! Ungene syntes det var superstas å sette opp teltet. Mye inn og ut, alle innganger skulle testes. Var så gøy med nytt telt at det måtte prøvesoves med en gang Videre ble det bål og middag. I 19 tiden påsto småtrollene at de ville sove, noe som selvfølgelig ikke var tilfellet. Ville bare turne i teltet. Ble litt jobb med klær som skulle av og på osv. Godt vi var to voksene om jobben. Først etter en god stund til forran bålet var de klare for soveposen og sovnet greit i 2030 tiden. Vi voksene kunne nyte ett par timer ute rundt bålet med den gode samtale før vi krøp inn i teltet vi også. Natten gikk nokså uproblematisk. Emil våknet og ville ned i posen vår i løp av natten. Ble jo litt trangt, men gikk helt fint. Jeg våknet og så på Vetle i løp av natten og han hadde krøpet ut av posen og lå utenfor... Så litt kaldt ut siden det var minusgrader, men han sov godt. Fikk pakket han tilbake igjen uten problemer. Sto ikke opp før 0830 noe de fleste småbarnsforeldre må være enig i at er høyst akseptabelt! Sol og friskt morgenvær. Kunne det vært bedre. Siden det var litt kaldt ble det kokt havregrøt i teltet til frokost før vi trakk ut til morrabålet for en liten kaffekopp før vi sakte pakket sammen og trasket hjem. Turen var en veldig positiv opplevelse for liten og stor. Nå gleder vi oss masse til sommerferien og nye turplaner. Noen som har tips?? Sykkel med sykkelvogn, rallarvegen og nordmarka er noen tanker jeg har. Kano? basecamp på fjellet med mulighet for fine småturer (opp mot 2-3km?) Noen flere bilder

Jeg er på jakt etter et prisgunstig telt til meg selv, pluss min datter på 3 år. Jeg er forholdsvis lang Dvs 204 cm, så lengde og sittehøyde verdsettes. Ønsker selvfølgelig ett lett og kompakt telt. Har vurdert Helsport Nordmarka, men er åpen for forslag. Noen som har noen tips?

Lørdag 22 juni: I dag tok vi Nesoddbåten til Oslo og gikk nordover opp Groruddalen. Alt går bra så langt. Vi overnatter i nærheten Hellerudsletta. Nedover Karl Johan... Starten på Pilegrimsleden (som vi følger på den første delen av turen). Pilegrimsleden er godt merket. Les også i bloggen vår

Ut fra produktbildene til Bergans synes jeg det er håpløst å se om jeg har siste modell. Jeg kjøpte nytt telt av XXL i mai, men på hjemmesiden til Bergans er fargene helt annerledes enn hva mitt telt er. På mitt telt er stangkoppene sorte, mens oransje på hjemmesiden til Bergans. Jeg ser i hvertfall at en modell er oppgitt med feil vekt, og mål som ikke er korrekte på www.bergans.no For Compact og Compact Winter er stangkopper sorte, samt at fargene er mer korrekte. Teltet jeg kjøpte er så absolutt nytt og uåpnet, men forsatt usikker på om det er siste modell. Noen som vet?

Sport1 reklamerer for Bergans Beitostølen 3 for 999,- denne uka. Finner ingen info om dette teltet på Bergans sine internettsider, men ser av bildene at det ligner veldig på Compact. Noen som vet om det er forskjell på disse, ev. hva?

Noen som har erfaring med å ha med seg flere hunder på langtur? Hvordan sover de? I teltet eller utenfor? Ellers noen gode tips? Vi gikk Trondheim-Lillehammer med to hunder i 2011, og skal gå samme turen i år med fire hunder. http://missmckill.blogspot.no/

Heii.. trenger tips til et 3-4 personers telt .. Vi er 2 pers + 2 hunder og vil ha et kuppeltet som er stort nok til oss ..bruken er til sommerstid.......... feks langtur på hardangervidda ..6-7000kr klassen.... alt av innteresse , men selfølgelig så ønsker man seg så lett som mulig... men er ikke " nazi" på vekta i utgangspunktet Liker kuppel pga det praktiske med 2 innganger...utluftingen og enkeltheten ved det (pisse om morgenen uten å måtte rulle over sidemann/dama) og kunne ligge å se ut (",)

Jeg og samboeren er ute etter et ålreit 3-manns telt. Hovedsaklig til vår-sommer-høst, men vi skal ikke se bort i fra at det kan bli en vintertur eller to også. Teltene jeg har sett på er Hilleberg sitt Nammatj 3GT (eventuelt Nallo 3GT) og Helsport Fjellheimen. Angående Helsport er det nok den vanlige versjonen jeg vurderer (ikke superligt eller x-trem... x-trem kan være interessant, men tror ikke jeg har bruk for stormmatter). Slik jeg ser det er fordelen med Hilleberg teltet at det ikke skrår så mye, noe som gir god sittehøyde i store deler av teltet. Dessuten har jeg hørt veldig mye bra om Hilleberg iht kvalitet. Men: Jeg leser at mange sliter med kondensering i disse teltene... Dette er jo ikke uvanlig i telt, men er det spesielt ille på Hilleberg telt? Og hvordan stiller Helsport i forhold? Helsport teltet er nesten 1kg lettere. Det frister jo selvsagt, men jeg er ingen gramjager. Så dersom det er verdt å bære en kilo ekstra, så gjør jeg gjerne det. Selv er jeg veldig usikker på hvilket jeg skal kjøpe, så noen råd eller erfaringer hadde jeg satt veldig pris på. Kom gjerne med forslag til andre tilsvarende telt.

Med Sir Lunchalot på tur i Børgefjell nasjonalpark 22-26 juli 2013. Mandag morgen er her og jeg er oppe for å gjøre siste rest på aluminiumskanoen som etter å ha ligget med ødelagt kjøl i mange år endelig har fått sin etterlengtede overhaling. Vi krysser alle fingre for at kanoen er sjødyktig, og at den vil holde noen harde dager i fjellet. Vi får pakket siste rest av pakningene, maten kommer på plass og ellers det vi tror vi har behov for. Ikke overraskende pakkes også ned diverse ‘kjekt å ha’- ting, som vi helt sikker kunne lagt igjen hjemme, i hvert fall i min sekk.. Etter frokost laster vi opp på bil, får kanoen på taket og kommer oss i veg mot Børgefjell nasjonalpark, kun med en kort stopp på Steinkjer for å kjøpe litt smør og padleårer til kanoen. Det får vi nok sikkert bruk for! Etter litt om og men falt valget for turområde til Børgefjell. Selv har jeg ikke vært i området før men min bror, Martin som er min makker på turen, har vært i Børgefjell og kunne på forhånd bekrefte at det var et fantastisk område. Været har til nå vært av typen elendig sommervær, og vi har avventet med tur til godværet var på vei inn. Nå sies det i alle fall at vi skal få godt vær i uka som kommer, men det gjenstår å se. I dag har vi i hvert fall været på vår side. Sola steiker, og vi har fire timer i bil foran oss. Det går fint, vi vet jo hva vi har i vente. Turen er planlagt relativt godt, samtidig som vi er forberedt på å måtte gjøre vesentlige endringer om kanoen skulle finne på å ta inn for mye vann. Det vil si… Vi har vel ingen plan B, men det finner vi ut av. Vi er i fjellet, vi er på tur, vi gir ganske blankt i hva klokka viser, og vi har all verdens med tid. Vi tar det som det faller seg, Hakuna Matata! Siste klargjøring før vi sjøsetter! Vi ankommer innfallsporten til nasjonalparken i Naustervika ved Namsvatnet i sør litt utpå ettermiddagen. Selve Namsvatnet er ikke en del av nasjonalparken, men veldig mange tar denne veien inn. Det går båttransport inn til enden av vannet, noe vi naturligvis ikke benytter da vi har vår eminente kano med oss. Vi får kanoen ut, laster opp, og starter på første etappe. En drøy mil med padling venter før vi går i land rett vest for Reirtangen. Herfra spenner vi oss foran kanoen og traver oppover lia retning det nederste vannet i Storelva, lokalt kjent som Kamelen. Vi finner teknikken raskt, og får en riktig så effektiv forflytning med storsekk på ryggen og kanoen festet i sekkens magebelte. Det er slitsomt, men det går. Og ingen av oss forventet at det skulle bli noen lett tur, noe som heller ikke var intensjonen, overhode. Vi nærmer oss vannet, og ser vannoverflaten der nede. Det er noen gode høydemeter ned dit. Meget gode. Vi forsøker å bære kanoen ned en steinete sti som følger skrålia bortover, men innser at det blir tungvint. Etter noen vurderinger på hvordan vi skal få kanoen helberget ned, får vi øye på et lite åpent felt rett ned mot vannet, og vi tenker umiddelbart det samme. Hvorfor ikke.. Det er meget bratt. Jeg overdriver i hvert fall ikke om jeg sier omtrent 45 grader helling fra vannet. Vi kjører på, bremser kanoen med tøylene, og i løpet av et øyeblikk er vi på vannet igjen. Effektivt! Vi padler på ut fra land for å rømme bort fra mygg og andre ulumskheter, før vi roer ned og ser oss om etter en fin camp for natta. Etter å ha funnet et godt sted, kort fra den strålende vakre fossen i nordenden, slår vi leir. Vi fisker litt, uten hell, spiser litt tørrfòr, og kryper godt ned i soveposene. Camp første natt Fra elvekanten ved første camp Dag to våkner vi til strålende vær, og et stk alt for varmt telt. Vi har et godt stykke foran oss i dag, så vi pakker sammen relativt tidlig. Før vi setter i gang etappen for fullt, tar vi en liten joggetur ned til en kirke vi fikk øye på i går. Det er merket på kartet som Kristi Krybbe, og viser seg å være et lite kapell, som er privat eid, påbegynt bygging i 1952 og ferdigstilt i 1959. Vi får noen historier ifra en meget hyggelig eldre herremann som tilbringer det meste av sine somre i den tilhørende hytten, og rekker også å få et godt fisketips, som for øvrig ikke hjalp oss så mye, før vi returnerer til kanoen og fortsetter på dagsetappen; ‘’det gjelder å vite hvor fisken står, og når den står der’’. Vi vandrer med kanoen på slep opp til Djupvatnet, hvor vi på nytt nyter det fantastiske landskapet før vi sjøsetter. Vi nyter vær og natur mens vi padler nordover, og etter en lunsj på en idyllisk liten øy i den nordre delen av vannet begynner vi på videre stigning og forflytning både til lands og til vanns nordover langs elv og vann opp mot Blyvatnet og Jengelvatnet, som er vårt mål for dagen. Vi har stadig fiskestanga ute så lenge kanoen er på vannet, og etter en god del timer med kroken i vannet begynner vi å synes at fisket i Børgefjell er noe oppskrytt. Vel oppe på Jengelvatnet finner vi et fint sted ved utløpet til elva som går videre inn i nasjonalparken hvor vi slår opp teltet, og gjentar rutinene fra gårsdagen med fiske og mat før vi tar kvelden rundt midnatt. Særdeles lite fisk å få fortsatt. Det som så vidt er nevneverdig er vel en liiiten stekeklar ørret. Morgenfiske like ved camp! Nydelig utpå den lille øya midt i fossen! Kristi Krybbe, Kapellet vi besøkte dag 2. Før sjøsetting ved Djupvatnet. Vakkert. Onsdag! I dag er det vi velger å kalle hviledag. Vi satser på å bli her hele dagen, uten flytting av camp. Med hviledag menes i denne sammenheng litt i underkant av 8 km fottur med fiskestang før lunsj og omtrent 9 km topptur til en av 1000meterstoppene i nærheten, nærmere bestemt 1096m, før middag. Etter frokost og et morgenbad går fisketuren fra camp ved innløpet til Jengelvatnet, opp til Kyllingen på ca 770m, østover over ryggen mot Store Kjukkelfjellet i sør hvor vi passerer på omtrent 940m, og ned lia mot neste vann på 716m med et navn så enkelt som Jabpenjaavretjh. Her får jeg turens første nevneverdige ørret! Iveren stiger i to allerede ivrige nordtrøndere, og etter en liten stund trekker vi nedover elva og stopper ved neste vann. Martin stopper ved elvemunningen, mens jeg går noen ekstra meter. Vi kaster, jeg får napp. Drar den opp, og vi har enda en finfin ørret. Vi kaster igjen, og jeg får fisk på ny. Uheldigvis glipper den en halvmeter før den er på land. Martin kommer forbi meg, og vi står på omtrent samme sted. På fire nye kast har vi fire til. Endelig! Nå har det løsnet! Det var det han mente med riktig tid og sted! Det stilner litt, og vi bestemmer oss for å trekke videre ned mot camp. Klokka har blitt godt utpå ettermiddagen, og vi har fortsatt et stykke igjen ned dit. Da blir det noe annet enn havregryn eller frysetørket til mat i dag! God stemning! Etter en bedre ørretmiddag, godt krydret med chili og lime, roer vinden seg på nytt, og vi oppnår det som viser seg å bli den verste myggperioden i løpet av hele turen. Vi hadde planlagt en middagshvil nå, men når myggen klikker utenfor, og varmen fra sola klikker inne i teltet, bestemmer vi oss for å foreta oss noe. Greit, da ble det topptur! Vi ser litt på kart, litt rundt oss, peker, og legger i vei. ‘’jeg tror vi må ta det litt rolig i starten’’ hører jeg brodern si. ‘’sånn at vi har litt å gå på mot toppen og på tilbaketuren!’’. Her kan det vel passe seg å nevne at han er toppidrettsutøver, og driver med langrenn på høyt nasjonalt nivå. Det gjør ikke jeg. Jeg nikker, smiler og sier meg helt enig, og har en viss anelse i bakhodet om at begrepet ‘rolig’ gjerne har forskjellig betydning i hans og mitt vokabular. Dette viser seg for øvrig raskt å stemme. Han legger i veg i sitt tempo, og jeg ligger bak i mitt eget. Han venter på meg innimellom, men jeg vet at jeg ikke kan pushe tempoet mitt ytterligere uten å gå på en skikkelig smell. Det gjør jeg for så vidt uansett. Tempoet opp er relativt høyt, og jeg er ganske ferdig når jeg når toppen. Turen tilbake, med bratt nedoverbakke blir ikke noe bedre for min del, og vegen tilbake til teltet føles noe lengre enn turen opp. Men det var en utrolig fin tur! Det blir enda et forfriskende bad i elva, før vi tak kveldsmat og kryper inn i teltet. Fra camp tirsdag til torsdag Fra fisketuren, passeringen ved Store Kjukkelfjellet Rett sted til rett tid! Dette fikk vi på 5 små minutter! Minste på ca 200g+, største på ca 700g. Vi står opp tidligere i dag. Klokka er vel 6-7 eller noe i den dur. Varmen blir så intens at det er uutholdelig temperatur inne i teltet. Vi har kommet til torsdag, og i dag skal vi starte på tilbaketuren. Målet for dagen er Namsvatnet, og vi velger omtrent samme rute som på turen inn. Vi drangler ved frokosten, og nyter siste morgen inne i nasjonalparken. Utpå formiddagen, etter å ha snudd for å hente den avglemte fisken som lå til kjøling i elva, er vi på tur nedover i landskapet. Vi har en ny dag med padling, bæring, padling og bæring, igjen og igjen. Det går mye raskere i dag enn det gjorde på tur opp. For det første har vi tyngdekraften med oss og har mye mer nedoverbakker, samtidig som vi vet hvor vi skal gå. Vi slipper å ha mange korte stopper for å vurdere veivalg. Vi får også tatt kanoen litt mer etter elva enn vi kunne på tur opp, så også her henter vi litt. Et par steder bærer vi sekkene over stryket først, for så å padle kanoen ned etterpå. Vi havner på siden et sted, der vi blir hengende på en stein. Det er ikke langt unna at elva kommer opp i kanoen men vi kommer oss videre. Vi tar en liten matpause ved sørenden av Djupvatnet, før vi starter på nest lengste og nest siste bæreetappe. Vi rangler oss ned med Sir Lunchalot, som er kanoen vår, ned den siste krattfylte kneika mot Kamelen, får konoen på vannet og padler i veg. Vi begynner å bli såpass rutinerte nå, at vi bruker utrolig lite tid på vekslingen mellom bæring og padling. I det vi setter kanoen på vannet ser vi to andre folk rett på andre siden. Lurer på hva de tenker, når de ser to galninger komme ut fra tetteste krattet med en kano, kaster den på vannet, også er de borte. Vi padler et stykke langs vannet, og det er klart for aller siste etappe med bæring! Det begynner å kjennes i beina. Siste etappe begynner der første sluttet på tur inn. Vi gambler på samme vei, men motsatt, altså opp den 45graders bakken. Vi bærer sekkene, årene og annen vekt opp først. Det er baktungt, og padleåra er god støtte opp bakken. Vi bærer det til vi er helt oppe på flata, før vi snur og henter Sir Lunchalot. Han ligger å dupper i vannet, og vi vurderer om vi må ta han opp et annet sted, men vi velger å gi det et forsøk. Lett!! Det går jo som smurt! Kanoen er raskt oppe ved sekkene men på grunn av mengder med mygg og klegg, som det har blitt mye mer av etter vi kom litt lavere i terrenget igjen, tillater vi oss heller ikke nå all verdens med tid til å hente pusten før vi begir oss videre med pakning og kano. Siste etappe går også kjempefint, og vi bruker totalt ca 1 time og 20 min fra Djupvatnet, via Kamelen og ned til Namsvatnet. Da har vi en drøy mil inn til parkeringen. Vi padler litt over halvvegs, og tar en liten stopp ved Rekarvasselva. Planen var å ta en natt til ikke langt fra bilen, og kjøre tilbake fredag morgen for å rekke et familiearrangement. Da været fortsatt er nydelig, og alt ligger til rette for en gloheit morgendag også, vurderer vi det slik at vi heller vil bruke fire timer med kjølig senkveldsvær i bil, enn å ta bilturen i formiddagssola i morgen. Selv om naturen fortsatt er fin, føler vi heller ikke at vi lengre er ute i villmarka. Det er hytter overalt, og båtmotorene bråker tilnærmet kontinuerlig. Vi kaster oss i kanoen og legger i vei. Vi har selvfølgelig motvind, men vi holder et rimelig høyt tempo. Når vi nå først har bestemt oss, vil vi komme oss raskest mulig tilbake til bilen slik at vi kommer oss hjem før midnatt. Etter et par øyeblikk er vi framme. Før vi laster opp i bilen tar vi en dukkert i vannet, som de sier skal være omtrent 13 grader. Det føles varmt, for vi har bare vannet i elva lengre oppe i fjellet til å sammenligne med. Eventyret er over, og snuten er vendt hjemover i bil. Vi er skjønt enige om at det har vært en tur! En bra tur! Fra vår ferd langs den flotte Storelva! Tre kvarter før midnatt er vi vel hjemme, etter fire lange dager i fjellet. Modern venter med spekemat og eggerøre, og det smaker like godt som alltid. Oppskværet kan vente til i morgen.

Heisann forum, Jeg er en 21 års gammel gutt fra Moss (Norge ) og jeg har tenkt lenge på å planlegge en 3 måneders tur aleine i norsk natur på sitt beste. Formen min er ikke på topp for øyblikket men jeg skal få trent meg opp før turen. Jeg er en smule usikker hvor reisen skal starte, så jeg spørr en rekke spørsmål her med håp om at noen kan hjelpe meg! Hvis jeg skal bytte camp sånn ca hver annenhver dag, og da bevege meg bortimot 5 timer til en ny camp, hvor langt burde jeg regne ut at jeg kan reise over 3 måneder? Dette kommer jo selfølgelig ann på omstendighetene, vær, hvor jeg er, osv, så jeg lurer også på: Hvor er de beste stedene i Norge og reise med telt i April - Juni når målet mitt er å fiske masse og leve mest på fisk, og få spektakulær natur og ha en maks 2 dagers tur til nermeste "sivilasjon"? Jeg skal prøve å være lengst mulig vekk fra mennesker, men vil gjerne ha muligheten til å reise tilbake hvis noe går galt. Jeg har også et annet spørsmål angående utstyr: Hvordan mat er den beste å leve på lenge med tanke på vekt og størrelse? Har tenkt på havre, nøtter, rosiner, potetmos, tørrmat til stormkjøkken, og diverse sukkerbaserte goder for de tidene jeg trenger det. Jeg har tenkt til å gå opp litt kiloer før jeg drar så jeg kan leve litt på det uten å bli veldig spinkel når turen er ferdig. I forhold til utstyr lurer jeg også på om noen her vet om ca hvor mye en tur som dette vil koste? Har ikke kjøpt tursko, tursekk (bortimot 90-100 liter tenker jeg holder for meg aleine) og diverse annet utstyr. I forhold til klær tenker jeg og ha 2 par av det meste, og ha flis\varmende klær med 1 set regntett utstyr, men tar gjerne tips for hva som er lurt å ta med, med tanke på at det kan bli veldig kaldt til tider. Telt har jeg ikke kjøpt, trenger et singelmanns telt, men vil gjerne ha 2 lag med tanke på at det kan bli mye regn og fukt. Noen som har noen tips for telt under 3000 kroner som kan holde denne reisen? Desto billigere desto bedre, men kvalitet er også veldig viktig. Fiskeutstyr er selfølgelig også da en faktor, hvor alt av fisketips er høyt ønsket! Alt i alt så trenger jeg alt av tips i forhold til reisemål, utstyr, mat, camp plassering, dyreliv og alt som er nødvendig i forhold til en såpass lang tur alene. > Jeg håper på en vakker opplevelse av overlevning, isolat fra sivilasjonen, og en indre reise hvor jeg finner meg selv på et sted helt uavhengig av nåtidens sosiale medier og materialisme. Fred, kjærlighet og forståelse til dere alle.

Er det noen her som har erfaringer med Helsport Svalbard 6 og/eller Helsport Gimle family 4+2? Jeg vurderer å kjøpe enten Svalbard'n eller Gimle'n, men er litt usikker på hvordan disse takler sterk vind. Har tenkt å bruke teltet på høyfjellet året rundt med hele familien (med små barn). Hvor bra takler Gimle (som jo er ganske mye høyere enn Svalbard) sterk vind i fht. Svalbard, som jeg regner med står stødig i veldig kraftig vind?!

Hei! tenkte og ta en tur i morgen med sykkel vogn og junior på 3 år. Tenkte og ta med fiske stang og telt,han har bare slik "sparke sykkel" så ville vært kjekt hvis det ikke var så bratt,helst veldig flatt. kan gjerne ta togg eller andre kollektiv mulighet får og finne noe bra Tenkte kanskje og ta T-bannen med linje 1 opp til "skogen" (artig navn på en stopp) sykle så til østernvann og fiske og telte her. fra lørdag til sønda har vi leid hytt på sætern gård,så tenkte og sykle dit på lørdag. er denn hytta her http://www.turistforeningen.no/seterengard/index.php?fo_id=7465 samme med dama (vil ikke ligge i telt pga høy gravid kan vel ikke klage på det) Noen som har erfaring med fisk på østernvann? har lest lit ser jo bra ut?

Noen som har syklet rallarveien med små barn i henger? Jeg har planer om å gjøre det i sommer. Har tenkt å ta med telt slik at vi har fleksibilitet ved overnatting. Ser for meg at vi legger inn Finse og Halligskeid som stopp om det ikke er altfor fult der da. På Finse tenker jeg at vi kanskje like greit kan campe ute og heller bare gå inn for å spise, kommer an på været.... Hvordan er det ellers med den bratteste delen ned fra Myrdal? Mye løs grus der?

Noen som vet hvordan føret er i trollheimen nå? Fortsatt bra skiføre, eller?

Hei. Jeg er på leting etter ny 3-sesongspose. Har søkt så godt jeg klarte på forumet, uten å finne tilfredstillende svar på det jeg lurer på. Maks vekt på soveposen er 1,1-1,2 kg og gjerne et lite pakkvolum. Den vil bli brukt mye både i skog og på vidde. Jeg bor i Nord-Norge og farter rundt både i kystnære strøk og på innlandet hvor det kan bli minusgrader i august. Ligger stort sett i telt, men om været og mygga tillater det sover jeg under åpen himmel. Posen trenger ikke å være vanntett. Siden budsjettet mitt er som det er, blir de beste dunposene naturligvis ikke aktuelle. Har sett på ME Titan 450 og Ajungilak Sphere Spring. Noen erfaringer med disse to, eventuelt andre som passer kravene? En ting jeg vurderer er også å kjøpe en innerpose av silke. Derfor kan komforttempen gjerne være litt høy på selve soveposen om vekta og prisen gjør opp for dette. Silkeposene veier rundt 200 gram og koster vel fra ca. 500,- og oppover. Kan det dannes kondens ved bruk av silkeposene, eller skjer det kun ved bruk av vanlige poser inni termoposer? Jeg har aldri prøvd lakenposer av noe slag, så om noen har erfaringer å dele rundt dette setter jeg pris på det. På forhånd takk for svar!

Hei, Vurdere å kjøpe meg en pose i dun. Hørte med de i butikken på huldreheimen dun, men fikk heller anbefalt sphere 3sesongs til mitt bruk. Da jeg skal i hovedsak bruke den som ekstrapose inne i en vinterpose om ikke tåler mange blå i dag, men også på turer i fjellet i sommer halvåret. Fikk beskjed om at jeg kunne få en god pris på denne da de skulle bytte til en nyere modell eller noe. Så egentlig virker posen helt perfekt, innenfor mitt prisområde også men minuset er at den vist nok var kun 64 sm rundt knærne. Er ikke dette veldig smalt? har tatt et målebånd å lålt rundt knærne mine og endte opp på 63/64 når målebåndet lå helt inntil. Dette virker for meg som om den kommer til å kunne bli veldig smal. Har noen noen erfaring på dette? blir den smal?